Hanami #1

Japanskleksjon #1: "hanami" - betyr bokstavelig talt "å se på blomster". Det kalles hanami når folk holder store, lange pikniker under sakuratrærne om våren.

I dag var jeg på en minihanami, og her kommer en liten hilsen fra parken: 

Leserspørsmål: japanske nettbutikker

Jeg fikk denne anonyme kommentaren her om dagen:

For dere som nå er litt forvirret og ikke er helt sikre på hva Takeshita dori er, så skal jeg forklare det kort; Takeshita dori er en av de mest kjente handlegatene for ungdom i Tokyo. Gaten er kjent for å være "alle jenters drøm", da butikkene der har et bredt sortiment av klær for jenter som liker å ikle seg skjørt, kjoler, blonder, knestrømper, blomsterkranser, etc. Gaten er også et sentrum for folk med interesse for lolita-fashion. Det finnes kun noen få butikker her for menn, dessverre for dere gutter.
Jeg har tidligere laget en video der jeg viser hvordan Takeshita dori ser ut: 


Så, tilbake til spørsmålet: finnes det nettbutikker for butikkene i Takeshita dori? Først må jeg bare si at det er et veldig bredt spørsmål. Det er sikkert over 100 butikker i den gaten, store og små, kjente og ukjente. Jeg kan umulig vite om de har nettbutikker - jeg husker ikke hva majoriteten av dem heter engang *haha* Men jeg prøver alltid å gi så gode svar som mulig på spørsmålene deres, så jeg satte meg ned og googlet, som man alltid gjør når man lurer på noe, og jeg fant noen nettbutikker som jeg vil dele med dere. Jeg vil påpeke at noen av disse butikkene er absolutt ikke eksklusive for Takeshita dori, men finnes andre steder i Tokyo (og i Japan) også. 

WEGO // ACDC RAG // PARIS KID'S // DAISO // BODYLINE // CLOSET CHILD // TUTUANNA // AMO'S STYLE // MOMO by WONDER ROCKET // ANCOCO // ANAP // REPIPI ARMARIO // WOMB // CONOMI 

Jeg vil minne om at jeg kan fungere som personlig shopper for dere om dere skulle ønske å kjøpe ting fra Japan. Dere kan trykke HER for å lese et mer utdypende innlegg om det. 

Rosemaling i Japan?

Hei alle sammen! Jeg synes det er veldig interessant å se hvordan arkitekturen og utsmykningen på templer i Japan er forskjellige fra hverandre. Det er ikke sikkert dere har lagt merke til det, men i Japan finnes det to typer templer: buddhistiske templer og shintoistiske helligdommer. På japansk kalles de お寺 (otera) og 神社 (jinja), eller "temple" og "shrine" på engelsk. Japanere er ikke spesielt religiøse av seg, men om du står ved inngangen til en shinto-helligdom en liten stund, vil du nok se noen folk gå inn for å be til gudene. Det er mer en kulturell ting - en vane. Mange går inn og ber hver gang de går forbi en helligdom, bare for å gjøre det.

Uansett, her om dagen da jeg besøkte Kichijouji, besøkte jeg Musashihachimangu, en shinto-helligdom. Jeg la merke til at utsmykningen på selve helligdommen minnet meg veldig om norsk rosemaling. Jeg synes det var kjempefint, og det passer jo veldig godt til arkitekturen. Jeg aner ikke om dette er vanlig i flere helligdommer i Japan, men jeg er ganske sikker på at det er første gang jeg har sett det. Vi kan jo late som det er inspirert av norsk rosemaling, selv om det mest sannsynlig ikke er det *haha* Pent er det iallefall!




#Japan #kunst #arkitektur

Paradis på jord

Å sette pris på det man har - det er det mange nordmenn som ikke får til. Det er mye klaging i nord-Europa, og det gjelder alt fra dårlig vær og en ripe i skjermen på den nye iPhonen, til dyre bussbilletter og at skolen begynner for tidlig om morgenen. Det er kanskje vanskelig å se nøyaktig hvor bra vi har det i Norge før man har bodd i utlandet og møtt mennesker som hverken har de samme godene eller mulighetene som den fattigste personen i Norge har. 

Det finnes mange triste skjebner i verden, og flesteparten av dem får vi aldri høre om. Vi hører om krig og elendighet, men vet at dette er ekstreme tilfeller, så vi synes det er greit å klage litt. Vel, gjett hva, jeg får helt vondt om jeg presterer å klage over at jeg ikke har råd til ny Mac i år, fordi studielånet ikke strekker til foran venner som er avhengig av foreldrenes inntekt for å i det hele tatt kunne gå på universitetet, og som kanskje har flere deltidsjobber for at endene skal møtes. Og Japan er et relativt rikt land sammenliknet med resten av verden. 

Folk her spør meg ofte om jeg har lyst til å bli boende i Japan resten av livet. Så langt har jeg ikke tenkt enda, så jeg gir dem ofte et veldig vagt svar, som ikke utelukker muligheten, men som heller ikke bekrefter den. Jeg får ofte som svar at "hvorfor vil du bo her, når du kan bo i Norge?". I begynnelsen tenkte jeg at "pfft, Norge - det er jo så kjedelig sammenliknet med Japan", men etterhvert som jeg bodde her lengre, så har jeg skjønt at egentlig, når man tenker over det, er det jo faktisk ganske sykt om man skulle byttet ut sikkerheten, mulighetene, velferden og økonomien i Norge, med jordskjelv, vulkanutbrudd, tsunamier, krig med Kina (hallo, det kan skje i fremtiden), lave lønninger og dyr skolegang i Japan. Ja, det er flott å bo i Japan. Ja, jeg har det som plummen i egget, har aldri vært lykkeligere. Jeg bekymrer meg ikke for penger, for jeg er oppvokst med at "alt ordner seg", og jeg bekymrer meg ikke for utdanning, for "det blir folk av alle". Noen av vennene mine vurderer å hoppe av studiene fordi foreldrene ikke har råd til å betale alle fire årene - noe á la Lånekassen finnes ikke her. Noen av vennene mine kommer til å bo hjemme hos foreldrene til de er godt over 25 - noe som i Norge ville blitt sett på som latskap og udugelighet, men som her er helt nødvendig fordi det er for dyrt å bo alene. Noen av vennene mine har aldri vært på ferie i utlandet, og noen av de voksne jeg kjenner har ikke hatt en eneste ferie i løpet av det siste året. 

Ja, japanere klager også over været. Men de klager ikke over togforsinkelser, korte ferier, lange arbeidsdager, små leiligheter eller en 4 år gammel Macbook Pro. Jeg klager over at jeg bor i et dormitory der det ikke er lov å ha med venner hjem eller drikke alkohol - mange av de andre som bor her er overlykkelige over å få bo i et helt nytt bygg midt i Tokyo sammen med andre studenter, og ikke familien. Selv klager jeg altfor mye. Åh, jeg kan ikke bli med ut og drikke i kveld, for jeg må på jobb. Åh, jeg er så lei av min rotete romkamerat. Åh, det blåser så mye i Tokyo - det ødelegger panneluggen. Åh, jeg har en gigantisk kvise på haka. Livet er så hardt. Den memen om "first world problems" er så sann, og jeg håper folk skjønner nøyaktig hvor bra vi har det når vi bruker mesteparten av tiden vår på å finne noe å klage over. Mange mennesker har ikke noen tid de kan kaste bort på å lete etter noe å klage over - de har nok av ekte bekymringer fra før av. 

Til slutt vil jeg si at klaging er ikke alltid dårlig. Klaging er hva som gjør at samfunnet forbedres, nettopp fordi man stiller spørsmål ved ting man ikke mener er riktig, eller fordi man er ute etter å forbedre noe. Demokrati hadde ikke fungert dersom folk ikke klaget og la press på regjeringen. Men i et samfunn som Norge, som faktisk blir sett på som paradis på jord av veldig mange mennesker i andre land, synes jeg mengden klaging er latterlig høy. Det er faktisk ganske utrolig at folk fortsatt sniker på trikken, når et månedskort i Oslo ikke koster en dagslønn engang. 

Fun fact: noen av vietnameserne jeg gikk i klasse med i Kobe var fullstendig overbevist om at Didrik og jeg bodde på hotell mens vi var der, ikke i leilighet som vi egentlig gjorde. Så rike og priviligerte ser vi ut for dem. 

Dear Darling Tint (beste lip tint)

Hei alle sammen! Jeg vet ikke med dere, men jeg elsker leppefarge. Før pleide jeg å bruke mye leppestift, men det sitter så dårlig på at det er jo nesten ikke vits å ta seg bryet med å ta det på. Lip tint, derimot, er jo det mest geniale produktet for leppene. Jeg har tre farger jeg ofte bruker, og de er fra Skin Food, Etude House og Peripera. Sistnevnte bruker liknende illustrasjoner som 2NE1s musikkvideo for "I Hate You", for dere som er interessert i den lille detaljen *haha* Uansett, i det siste bruker jeg den fra Etude House mest, da jeg har fått helt dilla på oransje lepper. Det er liksom litt friskt, litt annerledes.

Etude House er koreansk, og er kjent for å være et av de beste kosmetikkmerkene i Sør-Korea til en rimelig pris. Fargen heter 03 Orange Red (オレンジレッド på japansk, 오렌지레드 på koreansk), og det finnes tre farger i samme serie. De to andre er mørk rosa og rød. De koster ikke mer enn 520 yen (før merverdiavgift) per stykk, noe som tilsvarer ca. 30-35 norske kroner. Den sitter utrolig lenge, og farger ikke av på glass, flasker og kopper, noe som er et stort pluss. Om jeg ikke bruker leppepomade først, kan leppene bli litt tørre, så jeg passer alltid på å ta på litt leppepomade før jeg tar på lip tint. Jeg kan absolutt anbefale Dear Darling Tint! 
Hva synes dere om oransje lepper? 



Inokashira-parken

Hei alle sammen! I dag tok jeg meg en tur til et av mine favorittsteder i Tokyo, Kichijouji. Jeg bestemte meg første gang jeg var der - én dag skal jeg bo der! Det var deilig vær i dag, ca 18 grader og vindstille (sjeldent i Tokyo!). Jeg nøt været i Inokashira-parken, og hilste sikkert på 20 hunder, 30 ender og to katter - én som trasket bortover veien og var totalt uinteressert i meg, og én som satt i en kurv på en benk sammen med eieren sin. Utrolig festlig syn, og den tiltrakk seg mange av folka som også var ute og gikk. Jeg tok en kaffepause ved vannet i parken, og det var utrolig fredlig. 

Kichijouji er et sted som kanskje ikke så mange turister vet om, men det er absolutt et sted jeg ville tatt med venner og familie om de kom og besøkte meg i Tokyo. Kichijouji har alt! Kaféer, Inokashira-parken, Ghibli-museumet, shopping, gamle templer, restauranter, izakaya, karaoke, arkader, og hyggelige mennesker. Jeg snakket med fler fremmede der i dag enn jeg gjør i sentrum av Tokyo på en måned. Vanligvis dreier det seg om å jage vekk menn som prøver seg *haha* I Kichijouji derimot, snakket jeg med hundeeiere (og katteeiere), turgåere og veiarbeidere. Det har rett og slett vært en fin dag. 






Jeg merker at luftfuktigheten har begynt å stige - jeg merker det på håret! Det blir frizzy og uregjerlig. Heldigvis er det ikke  ille enda, men om noen måneder kommer jeg til å ville glattbarbere hodet...







#Japan

Jiyuugaoka

Hei alle sammen! I dag dro jeg til Jiyuugaoka sammen med Yorito, fordi han hadde lyst til å reise dit. Vi fant fort ut at i Jiyuugaoka er det ingenting interessant. Vi fant dog et bakeri med en fryktelig lang kø foran, og som alle andre oppegående mennesker i Japan, stillte vi oss selvfølgelig i kø. For om det er kø, betyr jo det at det er populært, ikke sant? Og om det er populært, må det jo smake godt, ikke sant? Dette er japansk mentalitet altså, jeg tuller ikke. Folk står i kø for alt mulig, og om det er kø, er det mer attraktivt, og sånn blir køene bare lengre og lengre *haha* Vel, denne butikken solgte ostekake-terter. Det vil si, bunnen minnet litt om norske sandkaker, men var fyllt med ostekake. Vi kjøpte noen så klart (etter å ha stått i kø), og de var faktisk veldig gode! De smakte faktisk ordentlig ostekake. Om du noen gang har spist ostekake i Japan, så vet du at den ikke er som ostekake i Norge. Ostekaken her er faktisk en kake, med samme tekstur som en sjokoladekake, bare at det smaker ostekake. Veldig forvirrende, men det er vanskelig å forklare *haha* Vi måtte selvfølgelig også ta purikura for å forevige denne dagen. Den gjorde øynene våre unaturlig store selv om vi trykket på "naturlig" på instillingene. Ja ja, store øyne er vel flott, det!
In short, kaken var god, Jiyuugaoka er ikke et sted jeg vil dra til for å leke, og purikura får deg til å se ut som et romvesen uansett hvor "naturlig" den sier den skal gjøre øynene dine *haha*







#Japan #purikura

Tips, plis

Hei alle sammen! Jeg har funnet ut at jeg har unormale mengder med spaghetti i skapet. Aner ikke hvordan det kom dit, men nå blir det spaghetti til middag de neste to ukene. Uansett, siden det er mars, har flere av folka i dormet flyttet ut (en fjerdedel omtrent), og snart kommer det nye folk. Ferskt kjøtt. Neida. *haha* Dessverre for meg flyttet den ene jenta som ikke rotet til stua i min unit, så jeg sitter igjen med de to som gjør hverdagen min kjip. Eller, det er vel bare én av dem som er virkelig ille. Plis la august komme fort, så jeg også kan flytte! Har dere noen tips mot irriterende roommates eller?? Det hadde jeg virkelig satt pris på. Jeg trodde jeg var rotete, men det var før jeg møtte denne jenta. Hun er helt utrolig, tingene hennes er overalt, det er ikke flere stoler igjen i stua å sitte på, for alt er fullt av hennes ting og hennes søppel. Kanskje jeg bare skal samle alle tingene hennes i en stor søppelsekk og sette det foran døra hennes. Problemet med dèt, er at om jeg sperrer for hennes dør, så kommer jeg ikke bort gangen til mitt eget rom heller *haha* Igjen, alle tips mottas med stor takk!



Jeg satte opp håret slik i går. Tupperte dritten ut av håret for å få det lille håret jeg har til å se ut som normal mengde hår. Det er jo ikke så pent når 'the bun' er mindre enn en bruskork. Vel, problemet mitt nå er at jeg gikk og la meg uten å ta ut alle strikkene og gre gjennom håret. Og siden jeg uansett bare var hjemme i dag, gadd jeg ikke å fikse det da jeg sto opp heller, så nå sitter jeg her og vurderer om jeg skal ta meg av håret nå, eller drepe det litt mer, og fikse det i morgen tidlig i stedet... Stakkars hår. 

I <3 KANSAI

Hei alle sammen! Jeg er tilbake i Tokyo, og har tilbrakt mesteparten av dagen i senga. Nattbussen var framme senere enn planlagt (på grunn av kø mellom Kyoto og Nagoya), og da jeg endelig kom inn døra hjemme i dag tidlig bar det rett til sengs *haha* De siste dagene har vært kjempefine, jeg er  glad for at jeg dro til Kansai. For meg er Kobe min "hjemby" i Japan. Det var der jeg opplevde Japan ordentlig for første gang, og jeg har så utrolig mange gode minner derfra. Det var derfor utrolig fint å reise tilbake dit. 

Tussan, Joakim og jeg bodde i en leilighet i Osaka via Airbnb, og dette var andre gang jeg booket en leilighet via Airbnb. Denne gangen var det utrolig billig, og leiligheten lå veldig sentralt - vi kunne se Osaka Slott fra inngangsdøra. Når det gjelder han som eide den, så var han en interessant type. Han hadde det med å bare plutselig komme inn uten å banke på, til de rareste tider av døgnet, og han var litt for glad i å snakke med oss. Første morgenen kom han inn før vi hadde stått opp, og bare "neimen, sover dere enda?". og så skulle han absolutt lage "frokost" til oss, med te og hele greia. Når jeg sier "frokost", så mener jeg toast av tykke loffskiver med smør på. Ikke akkurat en næringsrik og god start på en lang dag *haha* Men uansett, det var kjempebillig, så vi brydde oss ikke noe videre med hverken han eller loffskivene hans, og oppholdet var egentlig veldig komfortabelt. 

Mens vi var i Kansai besøkte vi både Nara, Kobe og Arima. Dessverre hadde vi utrolig uflaks med været, og det høljet ned i bøttevis for det meste, og når det ikke regnet, så snødde det. Vi hadde litt fint vær i Nara da, så det var iallefall bra *haha* Nara var som alltid kjempefint, med freidigere dådyr enn noensinne, og denne gangen ble ikke bare kjolen min spist på, men også jakken min, flere ganger. Tussan ble bitt i låret *haha* 

I Kobe var vi innom "lokalområdet" mitt (det bor visst ingen i leiligheten "min" nå, etter hva jeg kunne se gjennom vinduet...hehe), spiste lunsj på Mikage Coffee Labo, gikk gjennom Sannomiya til Nankinmachi (China Town), ned til Harborland og jordskjelv-minnesmerket, og så opp til Kitano for en kaffe. Vi avsluttet det hele med middag på den beste izakayaen i Kobe, nemlig Hanbey. Hanbey finnes riktignok i Tokyo også, men prisene er litt forskjellige, så de i Tokyo slår ikke den i Kobe. Min kjære venn Endo ble med på rundturen, og det var kjempekjempekjempekoselig å se han igjen, etter et helt år. 

Jeg vet ikke om dere husker at jeg skrev om Arima for halvannet år siden, men det er iallefall en liten landsby inne blant fjellene nord for Kobe, som er kjent for sine mange varme kilder. Vi gledet oss til et besøk i et av kildene, men vi hadde gjort for lite research, og det viste seg at de stedene vi hadde sett oss ut enten var stengt for sesongen, eller var stengt akkurat den dagen. Snakk om uflaks. Vi fikk iallefall sett landsbyen og brønnene, samt fjellområdene rundt, så noen bomtur var det ikke. 

Når vi ikke dro på disse utfluktene, tilbrakte vi tid i Osaka. Osaka Slott, Namba, Shinsaibashi, Dotonbori (GLICO man!), Umeda, akvariumet, Tennoji, Shin-Sekai, Nipponbashi - vi var all over the place *haha* Jeg kjenner det i kroppen at jeg har tilbrakt to netter på en nattbuss, de resterende nettene på en steinhard futon, og at jeg har gått i x antall timer på hard asfalt i 5 dager, for å si det sånn! 

Nå er det tilbake til jobb og fagvalg, men denne turen til Kansai ga meg litt mer energi og glede, og jeg er i topphumør! Nå skal jeg spamme dere med masse bilder fra turen!


Første dagen utenfor Osaka Akvarium Kaiyukan, rett fra nattbussen. Poser under øynene, anyone? *haha*


Var og hilste på den 12 meter lange hvalhaien som er hovedattraksjonen i dette akvariumet. Under er en video fra forrige gang jeg besøkte akvariumet i Osaka. Det er digert, altså!



Joakims beundrere i Nara.








Endo og meg på Hanbey i Kobe.


Osaka slott


Obligatorisk selfie.


En av de største steinene i muren rundt Osaka Slott. Man lurer litt på hvordan de fikk den dit...


I parken rundt Osaka Slott er det en hage som er full av plummetrær, og vi timet turen vår ganske bra, for vi kom midt i plummeblomstringen. Disse likner på sakura (kirsebærblomster), men plummetrærne blomstrer før sakuratrærne, og finnes i mange forskjellige rosafarger, hvitt og tilogmed brungult. Vakre er de, iallefall!




Denne blomsten er faktisk både hvit og rosa! Treet hadde grener med hvite blomster, og grener med rosa blomster, men akkurat denne blomsten hadde to farger. Jeg syntes det var ganske kult. 


Elven som renner gjennom Arima.


En av brønnene der de henter ut vann fra mer enn 200 meters dyp, som har en gjennomsnittstemperatur på 97 grader.






Shinsaibashi, folksomt som alltid.


GLICO Man ved Dotonbori. De hadde endret den siden sist gang jeg var der, så nå er bakgrunnen mye mer fancy. 

Byebye Tokyo, hello Osaka!

Hei alle sammen! I kveld reiser jeg med nattbussen til Osaka, og kommer tilbake til Tokyo den 12. mars. Jeg kommer ikke til å ha med Mac'en, så det kommer ikke til å komme noe på bloggen før jeg kommer hjem igjen, men jeg skal selvfølgelig poste bilder på Instagram og Facebooksiden min. Jeg gleder meg til å vise dere masse bilder når jeg kommer tilbake til Tokyo igjen!

I'm going back

Hei alle sammen! I dag har jeg noen store nyheter. På fredag drar jeg til Osaka!! Det stemmer, jeg skal tilbake til Osaka og "hjembyen" min Kobe! Jeg gleder meg helt villt, det blir utrolig gøy å reise tilbake etter et helt år i Tokyo (Ææææh jeg har bodd et helt år i Tokyo!). Dessverre skal ikke Didrik reise tilbake sammen med meg, men i stedet har jeg med meg mitt svenske crew bestående av Tussan og Joakim, og jeg gleder meg til å introdusere dem til vennene mine i Kobe, og vise dem det beste Kansai har å by på. Er vi heldige får vi se litt sakura-trær også. 

Vi reiser med nattbuss, noe jeg gruer meg forferdelig til, for jeg har ikke hatt noen gode opplevelser med det før. Første gangen jeg tok nattbuss var sommeren 2013, fra Kobe til Tokyo, og jeg sov i maks én time. Andre gangen var fra Osaka til Sendai sammen med en haug andre studenter fra Kansai, og noen av dem syntes det var en flott idé å synge Don Quijote-sangen hele veien. Med andre ord, jeg sov ikke så mye den gangen heller. Jeg regner med at det samme skjer denne gangen også, men samtidig så er det liksom ikke så farlig, for jeg er jo ung og sprek - litt søvnmangel går vel bra! Eller...?

Uansett, blir flott å reise tilbake etter så lang tid, og jeg gleder meg masse. Er helt vill etter å reise etter å bare ha jobbet i en hel måned. 


Dette bildet er nesten to år gammelt, fra første gang jeg besøkte Nara. Gleder meg til å se disse gutta igjen! (minus Didrik *sad face*)

Årets første sakura

Det er noen vaner jeg har lagt meg til de siste to årene. Eller, jeg kan vel heller si det slik at noen ting som føltes rare og fremmede før, gjør jeg nå uten å stille spørsmål. For eksempel synes jeg det er helt greit å stå 40 min i kø for å få spise på en restaurant som har spennende eller uvanlig mat. I dag er et annet godt eksempel. Jeg tok toget til andre siden av Tokyo, til Ueno, for å se på et tre. Men for all del, det var ikke et hvilket som helst tre, det var et sakuratre (kirsebærtre) i full blomstring. Japanere setter stor pris på naturen, og de elsker vårens sakuratrær og høstens røde lønneblader. De gjør omtrent hva som helst for å få se disse trærne før det er for sent. Men at jeg, som nordmann, er så gira over årets første sakura at jeg reiser 30 min med toget for å se det? Det hadde jeg aldri trodd *haha* Fint var det iallefall, og det ble en fin gåtur gjennom Ueno Park, med en kaffe og en kake på Starbucks (som ligger veldig praktisk til, midt i parken *haha*). Tussan kom hjem i dag, så vi hadde vår første kaffedate på en hel måned. De fleste kaféer i Tokyo har "limited edition"-produkter, og nå som sakurasesongen begynner, er alt rosa. Det passer meg selvfølgelig helt perfekt *haha* Caramelly Sakura Chocolate Latte (årets sakura-drikk på Starbucks) var ingen høydearé da jeg prøvde den for en uke siden, så i dag ble det kun en vanlig kaffe i dag, men jeg prøvde den rosa sakura-kaken deres da. Kan ikke si at den var så fantastisk - tenk dere en bløtkake uten fyllet, bare kremen *haha*
Men da kan jeg si at sakurasesongen er igang, og jeg skal selvfølgelig prøve å ta masse bilder i år også. Husk å følge meg på Instagram (heddainjapan) for masse bilder som ikke kommer på bloggen!





#Japan #Tokyo #sakura

Helt tilfeldig

Hei alle sammen! I dag skjedde det noe sykt random. Jeg var på vei hjem, ante fred og ingen fare, går ned trappen fra togsporene, svinger til venstre, og BAM! der står en av jentene fra skolen min. Og nei, ikke skolen min her i Tokyo - skolen min i Kobe. Der sto hun med en rosa koffert og hele ansiktet hennes bare ropte "hæ?!" da hun så meg *haha* Hun er i Tokyo for å besøke en venninne som bor her, og hun bor tilfeldigvis rett ved meg. Utrolig morsomt at av de flere titalls millioner mennesker det bor i Tokyo-området, og de tusenvis av togstasjonene som finnes her, så møter jeg henne på "min" stasjon når jeg er på vei hjem. Hva er sjansen for det? *haha* Utrolig hyggelig å se henne igjen da. Hun lovte meg at hun selvfølgelig skulle fortelle alle hjemme i Kobe at hun hadde møtt meg *haha* Det at jeg møtte henne gjorde en allerede bra dag enda litt bedre.

Sjokolade med wasabi-smak

Hvordan japanske jenter poserer

Hei alle sammen! Når nordmenn etterligner japanere, så gjør de ofte V-tegnet/peace-tegnet, fordi japanere er kjent for å posere slik på bilder. Nå for tiden tror jeg ikke unge mennesker tenker så mye over betydningen av tegnet, men V'en står for "victory" ("seier" på norsk), og ble brukt av de Allierte under 2. Verdenskrig. Det ble senere brukt i USA under hippie-perioden/Vietnamkrigen. Siden "adopterte" japanerne tegnet, men jeg vet ærlig talt ikke hvordan det skjedde *haha* Uansett, selv om det kanskje er vanskelig å tro, så finnes det andre populære poseringer her. På bilder i Norge er det kanskje vanlig å bare stå eller sitte og smile, men her i Japan skjer det sjeldent. Man skal liksom alltid posere for bilder. Så her kommer noen eksempler på vanlige poseringer jenter gjør her i Japan. Kanskje dere finner en dere liker *haha*


THE 'V' POSE
Den mest vanlige poseringen. Det er nesten så hånda spretter opp med én gang de ser et kamera. Mange lager V-tegnet med begge hender, ikke bare én hånd. Som dere kanskje har skjønt, så liker jeg denne poseringen. Den krever ingenting annet enn et smil og en hånd - enkelt og greit *haha*


 


THE V-LINE POSE
Denne er det mer tanke bak enn dere kanskje tror. De holder hendene slik for at ansiktet skal se smalere ut, som en V. 




THE DRUNK POSE
Denne er en klassiker. Du vet du er full, så du prøver å skjule ansiktet ditt så godt du kan (fordi japanere blir røde i ansiktet når de drikker), men du vil fortsatt ha med peacetegnet, selvfølgelig. Har sett altfor mange bilder av denne typen på Facebook... 




THE UNINTENTIONAL SEXUAL POSE 
Denne poseringen er det mange japanere som ikke vet betydningen av. I veldig mange land betyr denne gesten at man utfører oralsex på en jente, men de fleste japanerne ser vel på det som enda en pose som skal få ansiktet til å se smalere ut *haha* Om du tar bort tungen så betyr dette "fuck you" i England. Så vet dere det, om dere ikke visste det fra før av! Jeg har sett drøssevis av jenter på forsiden av magasiner for unge jenter gjøre denne gesten, og til og med venner av meg. Det betyr definitivt ikke samme greia her, men det er fortsatt rart for meg å se *haha*




THE V-LINE POSE 2
Som nesten alle poseringer på denne listen er denne posen også til for at ansiktet ditt skal se smalere ut, men denne er litt mer subtil enn om man bruker begge hender.   




Det var alt jeg hadde, men om du synes jeg glemte noen, får du legge igjen en kommentar! Fortell meg også gjerne hvilken pose som er din favoritt, enten det er en av disse, eller noe helt annet!
 


ØNSKE OM RASESKILLE

Noen ganger møter jeg mennesker som har helt motsatte meninger enn meg. Det skjedde i dag, og jeg tenkte jeg skulle skrive om det. Først, la meg forklare bakgrunnen for situasjonen jeg skal skrive om. Jeg jobber deltid i en "English café", som egentlig ikke er en kafé (navnet er misledende), men et læringssenter for japanere som lærer seg engelsk. De har vanlige timer, og så har de "chat tables", der det sitter én "chat host" (prate-vert), altså meg, og opptil 5 japanere, i alle aldre, yrker og kjønn. Det er min jobb å holde igang en samtale, og involvere alle. Kundene kan komme og gå som de vil, og betaler for tiden de har sittet - litt som en kattekafé, når jeg tenker over det, bare at jeg er katten...eh...

Uansett, i dag begynte jeg dagen med tre kunder, én mann og to kvinner. Det var denne mannen jeg ikke klarte å være enig med. Han begynte nemlig å snakke om en uttalelse av forfatteren Sono Ayako, som også er rådgiver for regjeringen og tidligere medlem av utdanningsstyret. Hun er med andre ord en sentral person i Japans politiske landskap. The Japan Times skrev en artikkel om dette på engelsk, så trykk HER om dere vil lese den. Kort fortalt sa Sono Ayako at hun mener det er viktig at Japan tar inn flere arbeidsimmigranter, men at immigranter og japanere ikke bør bo sammen. "Jeg mener hvite, asiatere og svarte bør bo separat". Jeg husker jeg leste denne artikkelen tidligere i februar, og jeg trodde nesten øynene mine skulle dette ut. Unnskyld? Har ikke denne dama lært noenting av historien? USA før borgerrettsbevegelsen på 60-tallet? Apartheid i Sør-Afrika? Hun vil ha utlendinger inn i landet for å ta vare på eldrebølgen, men de skal ikke få bo hvor de vil? Jeg var, og er, rett og slett sjokkert over hva hun fikk seg til å si. 

Hvordan henger dette sammen med mannen jeg møtte på jobben i dag? Jo, han nevnte denne dama - og han var enig med henne. Han mente at det er stressende å bo med folk fra andre land og kulturer, og mente at det er en menneskerett å kunne bo fredlig, uten stress. Nå som jeg vet at menneskerettighetene ikke direkte gjelder for utlendinger i Japan, kan ikke akkurat si at det er min rett som menneske å kunne bosette meg hvor jeg vil i Japan, men det er da helt sinnsykt å mene at man skal ha raseskiller fordi han synes det er stressende å møte utlendinger i inngangen til boligblokka si! Han presterte å si at det ville være bedre for meg om jeg bodde sammen med andre norske i Tokyo. Jeg har aldri opplevd rasisme mot meg så tydelig før. De to andre damene ved bordet var like sjokkerte som meg.

Så hva backet han opp dette med? Han jobber med å lære bort datakunnskaper til folk fra hele verden. De kommer fra alle mulige land fra bedrifter som ønsker at de ansatte skal få opplæring i IT. Det krever selvfølgelig at de som kommer har en viss grad av engelskkunnskaper. Han mente at Sør-Amerikanerne var flinke til å teste kandidatene i engelsk før de sendte dem til Japan, men at kineserne og (wait for it) muslimene (ja, han sa muslimene!) som ble sendt ofte ble sendt fordi de hadde en viktig posisjon, eller foreldre med en viktig posisjon, som gjorde at de kunne reise selv om de var for dårlige i engelsk, og ikke klarte å følge undervisningen. Dette var hans argument, altså. Han var helt irrasjonell, i mine øyne.
Han uttrykte et stort hat mot kinesere, og sa masse stygt om dem, noe jeg syntes var helt unødvendig og nesten litt ekkelt. Jeg kjenner så mange kinesere - de er smarte, hardtarbeidende og snille mennesker, og jeg håper de slipper å møte folk som han her. Over til den andre gruppen han angrep - muslimer. Mens han snakket om muslimer klarte han faktisk å lire av seg noe om terrorangrepene i Frankrike og Danmark, og da måtte jeg nesten avbryte han, for sånn prat kan jeg ikke sitte pent og høre på. Jeg nekter å la en voksen mann sitte og fortelle meg at alle muslimer er like, og framstille ekstremisme som normalt i Islam. Det var nesten så jeg tenkte at "jeg driter i om jeg er på jobb, nå skal han få høre!", men i stedet måtte jeg ta et dypt pust å si, helt rolig, at jeg ikke var enig med han, men at det er greit at vi har forskjellig mening. En av de andre damene ved bordet, derimot, diskuterte med han så busta føyk, og sa alle tingene jeg tenkte. You go, girl!
Jeg skjønner bare ikke hvordan han klarte å koble en gruppe muslimske personer (han spesifiserte ikke land engang, bare muslimer. Kunne vært fra Saudi Arabia eller Malaysia, eller et helt annet sted) som kom for å lære om IT av han, men kanskje ikke hadde den beste engelsken, og ekstremisme i Europa. Jeg skjønner ikke. Forklar meg, plis. 

Det er tydelig at han har noen store vrangforestillinger om verden, og det som er litt skummelt er at han er ikke den eneste som mener disse tingene. Det finnes flere nasjonalistiske grupper her i Japan som mener alle utlendinger burde kastes ut av Japan, for eksempel. Noen ganger står de foran togstasjonen der jeg bor og sprer "budskapet" sitt. Da er det bare å gå fort forbi mens jeg gir dem det styggeste blikket jeg kan. Det verste er at jeg, som hvit, blir minst diskriminert mot. Mange japanere har mer fordommer mot afrikanere, for ikke å snakke om arabere, spesielt nå etter at de japanske gislene ble henrettet av IS. Det er trist, og jeg er faktisk redd for at denne fremmedfrykten og dette hatet skal få fotfeste, og at flere japanere skal begynne å tenke slikt. Det er så lett å påvirke noens meninger med de rette ordene.

Heldigvis kan jeg melde at Sono Ayakos uttalelse tidligere i februar fikk sterk motstand i annen media og på sosiale medier. Twitter tok helt av med folk som kallte uttalelsen skammelig, smakløs og rasistisk.  


Sono Ayako

Tegning: kinesisk nyttår

Hei alle sammen! Jeg ble så utrolig inspirert da jeg så Emis kinesisk nyttår-inspirerte tegning(er) her om dagen, at jeg måtte sette meg ned og tegne min egen. Jeg har dessverre ikke Emis tegne-på-dataen-egenskaper, så det er en god gammeldags papirtegning *haha* For dere som ikke følger med på de forskjellige nyttårsfeiringene i verden (skjønner hvis dere ikke gjør det...haha), så var det kinesisk nyttår den 19. februar, og dette året er sauens/værens år. Jeg er fortsatt litt gretten for at selv om det finnes så mange kule dyr man kan være (tiger, drage, hest, etc.), så er jeg født i hanens år *haha* Jeg husker da jeg kom til Japan, var alt dekorert med slanger, for det var slangens år. I fjor var hestens år, så alt hadde hester på seg. Nå er det sauer overalt. Uansett, hva synes dere om tegningen? Ja, jeg prøvde å tegne et lam...*haha*


Jeg ser nå at bildet er litt mørkt og utydelig noen steder, så jeg må bare beklage over mine manglende foto-skills *haha*

Leserspørsmål: koreansk kosmetikk



Hei Mari! Og alle dere andre som kanskje lurer på noe av det samme. Før jeg svarer må jeg bare si at jeg på ingen måte er noen ekspert på kosmetikk, men dette er bare mine personlige erfaringer og meninger. Etter hva jeg har erfart, er koreansk kosmetikk absolutt noe av det beste som finnes der ute. Så klart finnes det dårlig koreansk kosmetikk også, men om man går for de kjente, store merkene (Etude House, Skin Food, Missha, Tony Moly, The Face Shop, etc.) så er det ganske safe. Selv er jeg en stor fan av Skin Food og Etude House. Jeg har akkurat samme "småkviseproblem" som deg, og det er ganske vanskelig å skjule *haha* Etter at jeg kom til Japan og endret kosmetikkmerker fra norske/vestlige til japanske/koreanske, har jeg sett stor forskjell. For det første - fargene passer endelig huden min! *haha* De fleste BB creams og foundations jeg prøvde i Norge var alltid for mørke for meg. 

Først og fremst må en god fuktighetskrem til for å fikse problemet med tørr hud. Akkurat der kan norske/vestlige kremer være vel så gode som koreanske, fordi de norske/vestlige kanskje er mer myntet på folk som lever i kaldt klima og får tørr og oppsprukken hud om vinteren. Her i Japan (og i Sør-Korea) er det fuktig, og jeg har skjeldent problemer med tørr hud her, hverken i ansiktet eller på knokene.
Når det gjelder hudsminke, så er det viktig å bruke et produkt som ikke dekker over huden og tetter igjen porene. Jeg snakket med ei dame som jobber i en av de koreanske kosmetikkbutikkene her i Tokyo, og hun fortalte meg at om man har uren hud, kan det være bedre å ikke bruke pudder, fordi det lett kan bli veldig tett. Hun anbefalte å kun bruke CC cream. Nå kan jeg ikke akkurat backe opp dette her med forskningsresultater elelr noe, men jeg kan fortelle at det funket veldig bra for meg. Jeg har "alltid" hatt et problem med fet/oljete hud, så først hørtes dette veldig rart ut for meg (for pudder gjør jo at huden min ser matt ut), men jeg fant ut at om jeg bruker en god fuktighetskrem, CC cream og 'blotting paper' nå og da, så klarer jeg meg veldig bra. Og nesa bruker jeg aldri noe sminke på uansett, enda det er der jeg har størst porer og flest hudormer (det ordet høres  ekkelt ut at jeg grøsset da jeg skrev det).
Og bare for å ha nevnt kremene jeg selv bruker, så er det Shiseido Aqua Label White Up Emulsion S. Den er ikke spesielt fet, så den er kanskje ikke ideell om du har veldig tørr hud. Kanskje dere stusser over "White Up", og mange asiatiske hudprodukter vil ha ordet "whitening" skrevet på flasken. Det betyr ikke at den gjør huden din hvitere, men det betyr at den skal jobbe med å gjevne ut huden din, f.eks. om du har rosa/røde områder, sånn som meg. I tillegg bruker jeg Etude House Collagen Moistfull First Essence (Etude House sitt pilot-produkt), fordi jeg liker å variere litt. Jeg har faktisk ikke kjøpt denne, men jeg får med så mange tester-flasker hver gang jeg er innom Etude House at jeg sikkert har en hel flaske i småflasker *haha* 

Jeg har veldig lys og "gjennomsiktig" hud, så jeg er ofte rosa i ansiktet, noe som irriterer meg fryktelig noen ganger. Derfor bruker jeg en base (Any Cushion fra Etude House) som er mint-grønn, fordi det gjør huden min mindre rosa. Den er veldig lett, og tetter ikke porene.
Mari nevner BB cream, og jeg vil si at om man sammenlikner foundation og BB cream, så er BB cream bedre - men CC cream er enda bedre. CC cream dekker absolutt ikke like godt som en foundation, og mindre enn en BB cream, men om man har problemer med uren hud vil man som sagt unngå å dekke over det. Det blir bare verre om man legger på tjukke lag med sminke (skulle ønske jeg skjønte det da jeg var 16 *haha*). Jeg har prøvd BB creamen fra Garniér som du nevner, og den er ikke som BB og CC cream her i Asia, det kan jeg love deg. Den er ikke god i det hele tatt! Jeg har prøvd diverse CC cream, fra blandt annet Tony Moly og Etude House, men min favoritt er fra Skin Food. Den er så lett at det er nesten umulig å se at du har noe på huden i det hele tatt, og heter Vita Water Drop CC Cream

Ellers kan jeg anbefale en god rens, da mye hudproblemer kommer av at man ikke vasker av sminken godt nok om kvelden. Selvfølgelig er det viktig å la huden hvile, og jeg bruker ikke rens hver eneste dag, et par ganger i uken bruker jeg kun vann. Jeg er veldig svak for Skin Food, og favorittrensen min hittil er Black Sugar Bubble Foam, en rens i skumform. Skin Food har en hel serie med produkter med 'svart sukker' (har aldri hørt om svart sukker, bare brunt, men...?), og jeg kan også anbefale skrubben deres. De andre har jeg dessverre ikke hatt sjansen til å prøve (enda). 

En siste fin ting om koreansk kosmetikk, er at absolutt alt inneholder SPF! Det er så utrolig viktig å beskytte huden mot sola, og dette gjelder ikke bare om sommeren (selv om det ikke er så mye sol i Norge om vinteren, hehe). Det er kanskje ikke så bra å bruke en vanlig solkrem i ansiktet, men fuktighetskrem og hudsminke med SPF er gull verdt. Jeg synes nordmenn ofte undervurderer hvor stor skade solen faktisk gjør på huden vår. Beskyttelse av huden betyr for det første lavere sjanse for hudkreft (dette burde være grunn nok i seg selv!), for det andre færre rynker (iallefall i relativt ung alder - rynker kan jo ikke akkurat unngås), og for det tredje, penere hud. Hud som har blitt utsatt for for mye sol, og kanskje blitt solbrent år etter år er faktisk ikke så veldig pent. Jeg gikk kanskje litt bort fra temaet, men dette er bare mine tanker rundt kosmetikk. Det er sjeldent jeg skriver innlegg som dette her, men jeg håper dere synes det var litt interessant iallefall - i det minste for dere som bruker sminke. Under er bilder av min favoritt-CC-cream og basen jeg bruker. 


Innholdet i disse to er det samme, det er bare designet på pumpeflasken som er forskjellig. 
 
Any Cushion kommer i tre farger, avhengig av hvilken hudtone du har. Jeg bruker altså den mint-grønne. 

Pokémon Café

Ja, det finnes en Pokémon-kafé, og der var jeg i dag. Om dere husker jeg var på en Hello Kitty-kafé tidligere, så er det samme lokale som den, men de bytter tema hver andre eller tredje måned. Denne gangen var det ikke rosa og fullt av Hello Kitty, nei, nå var det masse farger, og masse Pikachuer *haha* Som forrige gang, møtte vi opp kl 10, og kaféen åpnet 11, så vi ventet en time (i kø) på å trekke kølapp, og så gikk vi på en liten handletur, før vi kom tilbake i 12-tiden, og ventet litt til. Med andre ord gikk det mye fortere denne gangen enn forrige gang (vi gikk rundt og surret i 3 timer...), så det var jo positivt *haha* Det er alltid lange køer på steder som dette, men jeg synes køsystemet er bra - man slipper å faktisk stå i køen i flere timer.

Dere har kanskje skjønt det allerede, men jeg elsker tema-kaféer. Den norske kafékulturen sitter dypt i meg fra før, så når jeg kan mikse kaffe og søte figurer så er det jo midt i blinken *haha*





Over ser dere caffe latten, som de har kallt "Pikachu-latte".



Dette er faktisk noe som kalles for "hanbaagu" (må ikke forveksles med "hanbaaga", som betyr "hamburger"), som er en slags kjøttkake/karbonade, med potetmos oppå, som er pakket inn i et tynt lag med egg. Jeg er litt imponert over kreativiteten da *haha*





Dette er safranris med noe de kallte "magmasaus", som var curry med farge. Man kunne velge mellom aquasaus og magmasaus, men jeg syntes blå curry ble litt i meste laget...








#Japan


Yes, there is a Pokémon Café, and I visited it today! If you remember, I went to a Hello Kitty café earlier, and this café was in the same place. They change the theme every two or three months. This time it wasn't pink and full of Hello Kitty, but colorful and full of Pikachus *haha* Like last time, we went there at 10 am, and the café opened at 11, so we waited in line for an hour to get a number, and then we went shopping for an hour or so, and then back for some more waiting. In other words, this time was a lot faster than last time (we had to walk around for 3 hours...), so that was a good thing at least *haha* There are always long queues in places like this.

You might have guessed it already, but I love themed cafes. The Norwegian café culture sits deep in me, so when I can mix coffee and cute characters, I'm in heaven *haha*

Chain Reaction

Kan jeg bare få si at jeg elsker denne neglelakken? Fargen er  fin! Det er første gang jeg har prøvd en Morgan Taylor-lakk, og jeg ble absolutt ikke skuffet. Fargen heter Chain Reaction.
Hva synes dere?






Can I just say I love this nail polish? The color is so pretty! It's the first time I tried a Morgan Taylor polish, and I was definitely not disappointed. The color is called 'Chain Reaction'. What do you think? 

Løsningen på hvordan man søker jobb i Japan

Hei alle sammen! I dag har jeg vært på et seminar, eller mer en gruppekonsultering (om det er et ord?) om jobbsøkingsprosessen i Japan. Det holdes av en bedrift som spesialiserer seg i rådgiving og konsultering for folk som skal søke jobber, det vil si alle tredje- og fjerdeårselever ved universitetene i Japan. I dag var det spesifikt for utlenlandske studenter som kan tenke seg å søke jobb i Japan etter endt utdanning. Jeg lærte litt om tidsskjemaet (det tar nesten et helt år å søke jobber!), men hovedtemaet var gruppediskusjon. I løpet av de fleste søknadsprosesser vil man være med på en diskusjon der man som gruppe skal løse et problem. F. eks. hvordan man kan doble salget fra trallene på Shinkansen (det var vår oppgave). Som regel er det 5-6 personer med, men vi var 4. Én kineser, én filippiner, én islending, og meg. Etter 20 minutter diskusjon mens en av rådgiverne hørte på, presenterte en av oss det vi var kommet fram til, og så fikk vi tilbakemelding av rådgiveren. Det viste seg at vi hadde gjort alt feil *haha* Vi var visst altfor snille mot hverandre (vi lot andre prate før oss, var ikke pågående nok), nevnte ikke engang hvordan samme business drives i utlandet, og vi hadde ingen struktur. Her er nemlig det første man velger en ordstyrer, en som passer tiden, og en som skal presentere. Alt dette skal bestemmes før diskusjonen begynner, og det er positivt om man melder seg frivillig, så klart. Vi valgte hvem som skulle presentere i løpet av de siste fem minuttene, hadde ingen ordstyrer og ingen som passet tiden *haha* Men det hele var en veldig interessant opplevelse, og jeg var litt klokere da jeg gikk ut enn da jeg gikk inn.

Etter eventen dro Helga og jeg på Freeman Café, der jeg møtte en av servitrisene (i sivil, eller, hun var ikke jobb *haha*), som er det søteste mennesket jeg har møtt. Hun kommer alltid bort og snakker med meg når jeg er der, og er alltid i godt humør. Hun er også universitetsstudent, og skal snart på utveksling til New York, så får dessverre ikke møtt henne så mye lenger, men det har vært hyggelig å bli litt kjent med henne. I dag ville hun gjerne ta bilde med Helga og meg, som et minne fra tiden hennes på Freeman *haha* 




Jeg blir aldri lei av salatene på Freeman Café - de har rødbeter!!! Det finnes ikke i noen matbutikker, jeg skjønner ikke hvor de får tak i dem.

#Japan

Jeg overlevde

Hei alle sammen! Jeg overlevde valentinsdagen! *applaus* Temaet "kjærlighet" kom ikke opp på jobben engang, så det var heldigvis en helt vanlig dag. Jeg fikk muffins av sjefen min da, og det var jo hyggelig. Spiste den alene på rommet mitt med rumpa godt plantet mellom kosedyrene i sengen min *haha* Jeg tuller ikke, det var nesten ingen hjemme da jeg kom hjem fra jobben i går kveld - alle var vel på den obligatoriske "valentinsdaten"...eller lå i mørket på rommet sitt og gråt. Hyggelig at så mange av dere var enige med meg om mine tanker rundt valentinsdagen foresten! 

I dag møtte jeg Didrik for litt vindusshopping etter at jeg hadde vært på jobb. Egentlig var planen å filme noen intervjuer med deres spørsmål, men siden Didrik *kremt* kom en hel time for sent, ble det dessverre mørkt ute, så det får utsettes til en annen dag. 

Så vidt jeg vet så er det mange som har vinterferie i Norge nå, så jeg håper dere koser dere med fri, sånn som meg! 

Hvorfor jeg misliker valentinsdagen

Jeg er ingen fan av valentinsdagen. Nå er jo jeg singel, noe som vil si at jeg fritt kunne joinet "vi som hater valentinsdagen fordi vi ikke har kjæreste"-klubben, men det at jeg er singel har ingenting å gjøre med hvorfor jeg misliker denne dagen. Det beste jeg kunne gjort for å ignorere valentinsdagen ville vært å ikke nevne den i det hele tatt, men jeg blir bare i dårlig humør hver gang jeg blar gjennom feeden på blogg.no og halvparten av innleggene handler om "gavetips til Valentine's Day", YouTube er full av "Valentine's Day makeup tutorials", og alle kiosker og butikker selger "spesielle" valentinssjokolader til trippel pris av vanlig sjokolade.

Valentinsdagen er en unødvendig dag å feire. "Jamen Hedda, det er jo en dag man kan vise ekstra mye kjærlighet?" - men man kan da vise kjærlighet hver eneste dag? Her i Japan er det jo enda verre enn i Norge. I Norge slipper man kanskje unna med litt blomster eller en flaske rødvin og et "glad i deg" eller liknende, men her i Japan begynte de å selge "valentinssjokolade" to dager etter nyttår! Du skal gi sjokolade til mannen i ditt liv, og den skal helst være hjemmelaget og pakket inn i 100 lag med papir i fine mønstre. Men det er ikke alt, du skal nemlig gi sjokolade til alle dine mannlige kolleger på jobben, og dine mannlige venner. Disse kan riktignok være kjøpt i butikken, men det forventes fortsatt at du skal gi det. Jeg skrev et langt innlegg om valentinsdagen i fjor også, som du kan lese om du trykker HER, men hva har endret seg siden i fjor? 

I fjor på denne tiden hadde jeg kjæreste. Og han bestemte seg for å komme på besøk til meg den 14. februar. Jeg er ikke en jente som bøyer meg i støvet for en fyr som kanskje noen japanske kvinner gjør, og min første tanke i fjor var at "ikke søren om jeg lager sjokolade til han". Min andre tanke var "men det er jo på en måte en del av japansk kultur, og når jeg er her, så burde jeg jo gjøre som japanere". Integrering, vet dere. Så jeg endte opp med å lage sjokoladekake, for det kan jo kamufleres som en helt vanlig dessert (så jeg fortsatt kunne beholde stoltheten min *haha*). Kaken var god nok den, men det som overrasket meg sånn, var at eks-kjæresten min ble absolutt ikke overrasket over at jeg hadde laget en kake til han. Det var som om han bare hadde gått og ventet på det hele dagen, liksom. Jeg som var så redd for å gjøre noe feil, skulle bare gitt faen i hele valentinsdag-greia, og kjørt min vanlige, uromantiske greie *haha* 

La meg bare si en ting; det er ikke noe galt i å være romantisk. Problemet mitt er det at det blir så påprakket. Jeg sto på kjøkkenet her om dagen og en av venninnene mine kom bort til meg og spurte "Hedda, hva skal du på valentinsdagen?" Jeg skal ingenting! Eller, jeg skal jobbe da, for det er en helt vanlig dag. Og siden jeg jobber med å lære japanere engelsk, så kommer vel temaet til å dukke opp før eller siden. Æsj. 

Hva mener dere om valentinsdagen?



 #Japan #valentine

Svart blomsterkrans

Hei alle sammen! I fjor sommer var blomsterkranser det best populære tilbehøret her i Tokyo. Alle hadde det, og det ble til og med kåret til Harajukus must-have accessory. Nå som det er vinter er det ikke mye rom for blomster og sommerklær, men de har allerede begynt å selge "vårmoten" i butikkene, og gjett hva hyllene er fulle av? Nettopp, blomsterkranser. Men jeg fant en variant jeg ikke har sett før på WEGO, nemlig en svart blomsterkrans. Jeg syntes den var veldig fin, så jeg kjøpte den. 
Hva synes dere? 



#Japan

Videointervju for Waseda

Åh herregud dere, jeg sitter og ler så jeg rister her altså. Før ferien begynte fikk jeg en henvendelse fra en i SILS-kontoret (altså administrasjonen i fakultetet mitt) som gjerne ville lage et videointervju med Tussan og meg, for å legge ut på hjemmesidene sine, og for å vise til norske og svenske videregående-elever når de reiser til Norden for å "reklamere" for seg nå i februar/mars. Så det ble vi jo selvsagt med på, og nå fikk jeg nettopp vite at de hadde lastet opp videoen. Så jeg skal selvfølgelig dele den med dere, så kanskje dere får dere en god latter. Vi hadde ikke noe manus, alt ble improvisert der og da. Nå fikk dere vel lyst til å gå på SILS, hæ?? *haha* 

Fuglekafé i Omotesando

Hei alle sammen! I går var jeg for første gang på en fuglekafé! Hva er det, spør du? Det er som en kattekafé, men i stedet for katter er det undulater, papegøyer og lovebirds! Selve kaféen var så sukkersøt som en kafé kan bli, med andre ord likte jeg den veldig godt *haha* Fuglene fløy ikke rundt i kaféen sånn som katter går rundt i kattekaféer, men de var enten i fuglebur eller i egne "rom" med glassvegger. Det er jo ingen som vil ha fuglebæsj i kaffen... Menyen besto av kaker og diverse drikker, og jeg gikk for en sjokoladekake med en mystisk grønn kjeks på toppen (som overraskende nok ikke var matcha!), og svart kaffe med vaniljesmak, som også var ganske mystisk. Prisene var litt stive, men det får man vel bare regne med når det er en kafé full av fugler. Kakene ble servert i fuglebur! Jeg døde nesten.

I det ene glassrommet kunne man betale litt ekstra for å gå inn og møte noen fugler - blant annet en svær, hvit papegøye, og en gul fugl med røde kinn som Kento og jeg døpte Pikachu. Pikachu fløy litt rundt, satt på hånden min en stund, men endte til slutt opp på hodet til Kento. Papegøyen var litt hyper, så han fikk ikke klatre på oss, men vi fikk ta på den, og den var såå myk!

Kaféen jeg var på heter Kotori Café, og "kotori" betyr rett og slett "små fugler"/"liten fugl". I Tokyo finnes den i Omotesando, Kichijouji og Kita-senju, men jeg var i den i Omotesando. Anbefaler alle fugleelskere å ta turen hit!













 

 

Jeg filmet også litt, så her er en kort video fra besøket mitt:


#Japan #Tokyo 

Vannfarger

Hei alle sammen! Jeg merker at jeg er litt ute av trening når det gjelder vannfarger, men det er jo så morsomt å male med, så jeg skal gjøre mitt beste for å forbedre meg! Jeg synes ikke den siste ukens resultater er sååå dårlige da, så jeg tenkte jeg skulle dele en av tegningene med dere. 
I dag skal jeg til Didrik og spille Mario Kart, det beste spillet i verden. Håper dere har en kjempefin lørdag, alle sammen.
Hva synes dere om tegningen? 

Dorm i et halvt år til

Hei alle sammen...Det er en litt skuffet Hedda som skriver til dere nå. Den siste måneden har jeg vært veldig innstilt på å flytte fra studenthuset der jeg bor nå, rett og slett fordi dorm-livet er ikke helt for meg. Romkameratene mine roter så mye at jeg kvier meg for å gå inn i stua, og jeg er lei av å ikke kunne ha med venner hjem, lei av å bære alle kjøkkensaker til og fra kjøkkenet hver gang jeg skal lage mat, og jeg savner å spille av musikk på høyeste nivå og gaule ut alle favorittsangene mine, ta en øl eller et glass vin hjemme i sofaen en fredagskveld før jeg skal ut med venner (aka. vors!), og jeg savner rett og slett å kunne bestemme litt selv. Jeg er kanskje ikke den mest ryddige personen som finnes (tvert om), men jeg holder i det minste rotet innenfor rommet mitt, jeg sprer det ikke ut til fellesområder. Jeg var klar for å finne en leilighet, men til min store irritasjon har dormet bestemt seg for å være bitch, og jeg kan ikke flytte som jeg hadde håpet på. Neste sjanse blir derfor august, og jeg håper, håper, håper at jeg får flyttet til sommeren. 
Jeg hadde egentlig tenkt å poste dette innlegget på onsdag, for det var da jeg fikk vite at jeg ikke kunne flytte. Men så dro jeg på Løvenes Konge-musikalen, og jeg var i så godt humør resten av dagen at jeg ikke ville ødelegge humøret med å gå gjennom dette innlegget en gang til *haha* Med andre ord så har jeg nå godtatt at jeg ikke får flytte, og skal absolutt gjøre mitt beste for å gjøre det neste halvåret kjempebra. Selv om jeg ba romkameratene mine rydde i stua for 3 dager siden, og det ser nesten verre ut i dag enn i forigårs... 



Mitt fjes da jeg fant ut at jeg ikke fikk flytte...

Kan man dø av lykke?

Hei alle sammen! Åh, etter i dag kan jeg dø lykkelig. I dag var jeg nemlig og så Løvenes Konge-musikalen. Det er andre gangen jeg ser musikalen (første gang i Las Vegas), men første gang på japansk. Og dere - det var utrolig. Det var så nydelig, akkurat slik jeg husket det fra Las Vegas. Skuespillerne var flinke, og musikken og kulissene var fantastiske. Jeg har nesten ikke ord. Jeg dro sammen med Cathy og Tussan, og jeg tror det tok oss 2 sekunder å bli hodestups forelsket i skuespilleren som spilte voksne Simba. Jeg fangirler ikke så ofte, men Tanaka Akitaka fortjener det altså. Han var så vakker at det nesten gjorde vondt å se på, altså.  Kvelden var komplett da musikalen var over, og skuespillerne kom ut for å bukke (sånn 10 ganger...), og de skrudde på lyset i publikum. Jeg sverger, han så på meg og smilte og vinket! Som den eneste blonde i hele publikumet var jeg kanskje lett å legge merke til, jeg vet ikke...*haha* Så nå er det bestemt, jeg skal gifte meg med han :)





Jeg vet ikke om denne videoen er tilgjengelig for dere som leser bloggen min fra Norge, men det er en promo-video for musikalen. Håper dere kan se den, for jeg blir helt varm om hjertet bare av å tenke tilbake på hvor nydelig alt var tidligere i kveld.

3. februar

Hei alle sammen! I dag har jeg vært hos et par eiendomsmeglere, og dere - det å skaffe leilighet i Japan er omstendelig, altså. Det er ikke måte på hvor mange skjulte avgifter som finnes, og feller man helst ikke skal gå i. Det er bare å glede seg til "the complete apartment hunt guide" når jeg endelig har en leilighet *haha* Resten av kvelden skal tilbringes med Game of Thrones-boka, kokkosvann (jeg prøver å lære meg å like det) og ansiktsmaske. Foresten, er jeg veldig teit som hører på Game of Thrones-soundtracket mens jeg leser bøkene? Synes det blir så mye mer spennende om jeg hører musikken samtidig *haha* 

Endelig, endelig, endelig

Hei alle sammen! I dag tok jeg meg sammen og skrev den grusomme stilen jeg har grudd meg så til å skrive. Selvfølgelig utsatte jeg det til dagen før, det er så typisk meg. Men nå er den iallefall levert, hele 12 timer før deadline - nesten så jeg blir litt stolt *haha* I morgen skal jeg til eiendomsmegler og begynne å se etter leiligheter "på ordentlig". Hittil har jeg bare sett på nettet, men til tross for at Japan er et svært utviklet land, går det meste i manuelt papirarbeid her (jeg har bankbok i stedet for nettbank...), så det er alltid mer effektivt å gå dit i egen person, enn å sitte og søke på nettet. 

Det er vel nå jeg skulle sagt at jeg har vårferie, ikke forrige uke! *haha* Ja ja, deilig føles det, iallefall!


#Japan

1. februar 2015

Hei alle sammen! Det er februar allerede! Jeg synes januar gikk altfor fort. Som sagt så er jeg ferdig på skolen, men jeg har dessverre en stor innlevering om den japanske grunnloven som må inn i løpet av de neste dagene. Motivasjonen er selvsagt på 0, så hvordan dette går, vet ikke jeg *haha* I dag benket jeg meg til på Freeman Café () sammen med Tussan for å skrive, men jeg må ærlig innrømme at vi har skravlet mer enn skrevet noe. Jeg får ta meg selv i nakkeskinnet og skrive stilen i morgen!

Noe bra som har skjedd de siste dagene er riktignok at jeg har kommet nærmere det å finne en leilighet. Det hadde vært flott å kunne flytte i løpet av ferien, men jeg vet hvor omstendelig det er å flytte - såpass har Didrik kunnet fortelle meg etter å ha flyttet 3 ganger på ett år. Når prosessen er i gang for alvor skal jeg selvfølgelig fortelle dere om alt, for det kan jo kanske hjelpe noen som skal flytte til Japan. 
Håper dere har en flott søndag, alle sammen! 







#Japan

Tid for ferie

Hei alle sammen! Etter en siste hektisk uke på skolen kan jeg nå fortelle dere om tre flotte ting som har skjedd/skjer nå!

1. Jeg er ferdig med førsteklasse! Helt utrolig - jeg overlevde et helt skoleår i Tokyo, og jeg gleder meg til de neste tre! I april kan jeg offisielt kalle meg selv en sophomore.
2. Jeg besto JLPT N2! Husker dere jeg tok den i desember? Jeg fikk vite at jeg besto i går. Gjett om jeg ble lettet! Nå har selvtilliten fått en liten boost, kan man si, og jeg gleder meg nesten til å ta fatt på lesingen til N1. Neste test er i sommer. Selv om jeg er 99 % sikker på at jeg stryker på den (N1 er visstnok helt sinnsyk), så blir det god trening. Jeg skal ta den igjen og igjen til jeg består. 
3. Didrik flytter til Tokyo i helgen! Jeg har fått truffet han et par ganger i løpet av de siste ukene når han har vært her på leilighetsjakt, men annet enn det har jeg ikke sett han på nesten et år. Rart å tenke på når vi var sammen 24/7 hele året vi bodde i Kobe. Men nå til helgen kommer han hit for å bli, og jeg gleder meg til å få tilbake kameramannen min *haha*

I dag var siste skoledag, så med andre ord har jeg en ganske fin start på vårferien min. De neste ukene skal jeg leve livet fullt ut så lenge pengene rekker (hehe), og jeg vil lese, tegne og utforske - de tre tingene jeg har hatt altfor liten tid til de siste månedene. Skolen tar opp absolutt all tiden, det er ganske intenst.  


#Japan

Hva synes japanere om ******?

Hei alle sammen! Jeg sitter midt oppe i eksamener og innleveringer, men jeg klør i fingrene etter å begynne på mitt nye bloggprosjekt. Til dette trenger jeg deres hjelp. Jeg vet at mange av dere som er interessert i japansk kultur og språk (og Japan generelt) ikke har så mange muligheter til å snakke direkte med japanere. Derfor tenkte jeg å la dere stille japanske ungdommer spørmål gjennom meg. Jeg vil gjerne lage et lengre innlegg med deres spørsmål og noen japaneres svar på disse. Dere kan se på dette som en litt annerledes spørsmålsrunde - i stedet for å stille meg spørsmål, stiller dere spørsmål til japanske ungdommer. Så nå har dere altså sjansen til å spørre om alt dere lurer på! Jeg kommer til å velge ut et antall spørsmål, og så kommer jeg til å sette sammen et intervju med noen universitetsstudenter herfra. 
Det er bare å komme med spørsmål dere gjerne vil ha svar på! 

 
Jaaaa, bildet er fra i går, men det tilgir dere meg vel for...

Pearl Drop





Jeg elsker denne neglelakken, fargen er helt utrolig pen. Første nail art i 2015!
Hva synes dere?

#Tokyo #nailart 

Vlog: DORM TOUR!

Den er endelig her! Videoen dere har ventet på i ti måneder, nemlig ny leilighet-video! Gang på gang har dere bedt meg om å lage denne videoen, men jeg har aldri fått meg til å gjøre det. Vel, i dag tok jeg meg selv i nakkeskinnet og bare lagde den. Nå skal det sies at jeg ikke bor i leilighet, men i dormitory, så jeg vet ikke helt om dette blir som dere forventet dere, men jeg håper dere blir fornøyde. 

Jeg er forresten bare 3 abonnenter unna 300 abonnenter, så om du enda ikke har trykket på den "subsribe"-knappen, så forslår jeg at du gjør det nå! 

Jeg burde kanskje forklare litt hva jeg mener med at jeg ser flere negative enn positive sider ved å bo her jeg bor nå:
+ nærme skolen
+ sosialt - jeg bor sammen med mange av vennene mine
+ de har cleaning staff her som vasker alt utenom soverommet mitt, noe som vil si at jeg hverken trenger å skrubbe dusjen eller vaske toalettet.
+ relativt billig sammenliknet med hva man vanligvis må betale for en leilighet i Tokyo
+ eies og drives av Waseda
+ "gratis" treningsrom

- ikke noe privatliv (så dere vinduet fra stuen ut mot gangen, eller?)
- unødvendige regler:
*alkoholforbud 
*besøksforbud (besøkende kommer kun inn i førsteetasje)
*forbudt å være i motsatt kjønns' etasjer. Det vil si at selv om jeg bor sammen med mange venner, kan jeg kun være med halvparten av dem.
*ikke lov å åpne vinduet mer enn 10 cm
- SI program. Dette er et program som jeg er tvunget til å betale 1300 kr for i året, og i tillegg delta på forelesninger én kveld i uken. Unødvendig med ekstra skole, sier nå jeg!
- bråkete - folk kan finne på å løpe rundt i gangene og skrike og le kl 2 på natta. Noen ganger lurer jeg på om jeg bor med studenter eller barneskoleunger.
- andre folks rot - dette er faktisk noe av det som plager meg mest, at den ene jenta jeg bor med ikke klarer å holde tingene sine inne på rommet sitt, og må spre det utover stuen og gangen. Jeg har vanskelig for å konsentrere meg og roe meg ned når det er så mye rot overalt.
- jeg tenker på skole hele tiden, for jeg bor praktisk talt på skolen

Disse negative sidene koker ned til én ting: stress. Jeg føler ikke at jeg kommer hjem om kvelden og kan slappe av, for det er for mye folk og for mye skole-atmosfære. Det er rett og slett slitsomt. Forhåpentligvis finner jeg en leilighet i løpet av dette året, og hvis ikke så blir jeg bare boende her til kontrakten går ut. Det er jo behagelig å slippe å vaske...*haha*



#vlog #Japan #Tokyo


Gratulerer med dagen til Gard, som blir 22 år i dag! Savner deg<3

Prinsessehår

Hei alle sammen! Jeg ble litt lei av skolearbeidet i stad, så jeg flettet håret. Til tross for at jeg ikke hadde noe speil tilgjengelig, synes jeg resultatet ble ganske bra, derfor tenkte jeg at jeg skulle dele noen bilder med dere. Det er som om jeg har en krone på hodet. *Princess Mode Initiated*
Om jeg hadde nok tid hver morgen skulle jeg gjerne fikset det som dette hver morgen...
Hva synes dere om hårfrisyren?  








#Japan #hår

Godt for sjela

Hei alle sammen! Det er ingen nyhet at ungdommen nå til dags stresser seg syke som følge av for høye forventninger fra skole, jobb, fritidsaktiviteter, etc. etc. Jeg merker det på kroppen selv hver eneste dag. Å studere i utlandet er ikke akkurat noe letter enn å studere i hjemlandet. Jeg har derimot funnet noe som hjelper ekstremt mye på hverdagsstresset - kattekafé! Jeg som har vokst opp med katter syntes det var utrolig trist å komme til Japan og ikke ha en kattepus jeg kunne mose og kose med. Ingen til å sove på magen min i senga, eller til å møte meg nedi veien når jeg kom hjem fra skolen, eller til å vekke meg om morgenen med klør i både øyne og hår (akkurat dèt savner jeg kanskje ikke så mye *haha*). Japan er et land med svært dårlig dyrevern, og jeg har fått høre at flere tusen katter blir avlivet hvert år, rett og slett fordi folk ikke klarer å ta vare på dem. Heldigvis finnes det dyrehjem, og det beste av alt: kattekaféer. På kattekaféer betaler man for antall minutter man er der inne, og så kan man kose og leke med kattene mens man tar en kaffe eller en te. Det er en flott ordning for kattehjemmene, for de får en liten inntekt, samtidig som kattene får nok oppmerksomhet og stell. De som driver kattekaféer sørger for at kattene får vaksinene de trenger, samt medisiner om de er syke, nok mat, og selvfølgelig kjærlighet.

En dag forrige uke fant jeg ut at det ligger en kattekafé 10 min unna der jeg bor, så i går tok jeg turen dit sammen med Tussan, som også savnet litt dyr i hverdagen. Den heter "Neko no Kanzume", som kan oversettes til "katter på boks", eller "boks fyllt med katter". Kaféen drives av en kvinne fra Nagano prefektur, og alle kattene kommer fra et kattehjem i Niigata prefektur. Da jeg var der var det 13 katter der, både gamle og unge. Mange av dem er litt redde for mennesker på grunn av bakgrunnen deres som løskatter. De har nok ikke bare møtt snille mennesker. Men allikevel elsker de å leke, og jeg merket at i løpet av de 2 timene jeg var der, ble de mer og mer trygge på Tussan og meg. Eieren driver kaféen helt alene, og jobber hver dag, unntatt noen timer på søndager, når en venninne jobber deltid. Jeg synes pågangsmotet hennes er helt fantastisk. Hun fortalte oss at Japan er langt i fra et dyrevennlig land, og at hun gjerne skulle hjulpet alle hjemløse dyr. 

Tilbake til stress - det å kose og leke med katter i et par timer hjalp virkelig! Det er umulig å tenke på skole når du har fem katter som jakter på en leke du holder i høyre hånd mens 3 andre prøver å stjele kattesnacksen du holder i venstre hånd, og en annen katt klatrer modig over bena dine. Det var så herlig å være omgitt av de små skapningene, dere aner ikke hvor godt jeg hadde av det. Planen var egentlig å være der i én time, men vi glemte tiden helt, og før vi visste ordet av det var det gått to timer, og vi måtte tvinge oss selv til å gå hjem. Vi bestemte oss for å gå dit regelmessig, både for vår egen avslapning, og for å støtte kattekaféen og den snille damen som driver det. 
Og til alle dere som reiser til Japan på ferie - det er absolutt verdt pengene å besøke en kattekafé!






Denne lille jenta heter Panda-chan, og er søsteren til den andre svarte katten dere ser på bildene (og han heter Kaviar!). Dessverre lider Panda-chan av en leversykdom, som har hindret henne fra i å vokse, så hun er mye mindre enn broren sin. Heldigvis er hun på bedringens vei, og hun spiser visst masse, ifølge matmor.


Er jeg den eneste som synes katter som sover sammen er det søteste som finnes??











 

Seijin-shiki

Hei alle sammen! I går var en viktig dag for alle japanere som fyllte 20 år i 2014, for det var nemlig 成人式 (sei-jin-shiki), eller Coming of Age Day som det heter på engelsk. Det er vel omtrent som norsk konfirmasjon, bare at det ikke har noe med religion å gjøre, og de har det i en litt mer passende alder enn oss (man er jo ærlig talt ikke voksen når man er 14). På denne dagen kler alle de som ble myndige i året som var seg opp i vakre kimono som kalles "furisode", som er litt annerledes fra en vanlig kimono. For jenter innebærer dette ar ermene er lange og rekker neste helt ned til bakken, og stoffene er fargerike og fulle av mønster. For gutter er det kimono med hakama som gjelder, eller dress. Dette er en av de få dagene i året man kan se jenter i furisode og menn i skikkelig kimono ute i Tokyos gater. 

Det er vanlig å dra tilbake til området der du gikk på videregående, altså ofte området der du vokste opp. Det er en slags event på skolen, og så samles man med venner og har det gøy ute i byen. Jeg ble faktisk invitert til dette i fjor av myndighetene i Kobe, men siden jeg gikk på videregående i Norge, hadde jeg egentlig ikke noe sted å feire, så jeg lot være. Har tross alt hatt både konfirmasjon og russefeiring tidligere, så føler jeg har blitt myndig nok ganger nå *haha*

Jeg lånte noen bilder fra TokyoFashion.com så dere kan få se noen vakre, unge japanere i furisode!











Når noen tar livet sitt i ditt nærvær

Jeg tror ingen av dere blir overrasket når jeg sier at folk tar selvmord i Japan hver eneste dag. Opptil flere ganger i uken kan det være tog som står stille fordi noen følte at livet var så ille at det ikke var verdt å leve lenger, og tok det drastiske steget fra perrongen og ut i togsporet. Det skjer ofte. Det er ikke noe nytt for meg. Jeg hører om det hele tiden. Ja, det er trist, men jeg har hardnet - som så mange japanere har før meg. Når jeg hører om slike tilfeller over høytallerne på togstasjonen nå, er min første tanke "huff da, det var trist", men min andre tanke er "så irriterende at toget er forsinket". 

Jeg husker at jeg for noen måneder siden fortalte noen at det aldri skjer sånne ting på "min" stasjon, her i Nakano. Men i dag skjedde det faktisk. Jeg kom til stasjonen litt før klokken 18, og det er brannmenn over alt. Og en jente som gråter. Og en annen en som nesten ikke klarer å stå oppreist - sikkert på grunn av sjokket. Deler av perrongen er sperret av, brannmenn og togpersonale snakker lavt og alvorlig med hverandre. Min første tanke er "noen har hoppet foran toget". Er det ikke litt ille at det så vanlig at folk tar selvmord på den måten at det er den første muligheten jeg vurderer? Jeg sjekker internett og Twitter. Tweets på tweets om ulykken, bilder fra stasjonen, reaksjoner, diverse nyhetsartikler. 


"Dødsulykke på spor seks på Nakano stasjon rett foran øynene mine"



"Toget har stoppet begge veier på grunn av dødsulykke på Chuo-linjen på Nakano stasjon"



"Dødsulykke i Nakano. Det er merker på togvognen. Det blir vanskelig å vaske bort."

Jeg tok toget dit jeg skulle (riktignok fra et annet spor), og da jeg kom tilbake til stasjonen etter omtrent 40 min, hadde togene kjørt, og de spylte sporene med vann - for å få bort blodflekkene. Det var makabert. Jeg er så glad for at jeg ikke var på stasjonen akkurat da det skjedde, for jeg ville mest sannsynlig stått på perrongen personen hoppet fra, for det er der toget mitt vanligvis går. Jeg er så glad for at jeg slapp å se det. Jeg håper jeg aldri trenger å se noe sånt. 
Jeg beklager det deprimerende innlegget, men dette er faktisk en del av hverdagen i Tokyo.  

PikaPikaShop

Hei alle sammen! For nøyaktig ett år siden laget jeg en nettbutikk dedikert til alle som er interesserte i å kjøpe varer fra Japan - PikaPikaShop. Navnet kommer fra det japanske onomatopoetikonet "pika-pika", som betyr at noe glitrer, eller skinner.
Alt fra klær og tilbehør til anime-goods og CDer - dere kan kjøpe alt fra PikaPikaShop. Jeg har nå også lagt til en side dedikert til personlig shopper-tilbudet jeg har hatt her på bloggen en stund, og jeg har oppdatert produktsiden med det største Japan har å by på i januar, nemlig "fukubukurou", eller "lykkeposer"! Jeg håper dere tar en tur innom, og jeg lover å oppdatere siden med enda fler japanske produkter i nær framtid, da det ikke ligger så veldig mye ute enda. 

Del gjerne siden med venner og bekjente dere vet er interesserte i japanske saker! Jeg tar alle slags bestilinger, uansett om det innebærer at jeg må dra gjennom hele Tokyo for å finne produktet du ønsker å kjøpe! 

Vlog: lillebror i Tokyo



Hei alle sammen! Jeg satte sammen noen av klippene jeg filmet mens lillebror var på besøk i Tokyo, så jeg kunne vise dere hva vi har holdt på med. Abonner gjerne på kanalen min på youtube.

Bedre sent enn aldri

Et sent 'godt nyttår' til alle dere!
Vi er fire dager ute i det nye året, og i forigårs sendte jeg lillebror av gårde til Norge og dro selv hjem til studenthuset. Det er kaldt og mørkt, og jeg savner allerede å ha broren min her - vi hadde en kjempefin juleferie sammen. Dagen han dro lå jeg i senga og trøstespiste brunost mens jeg så på the Walking Dead, som han fikk meg hekta på mens han var her. Og jeg som egentlig hater zombier!

I dag var jeg hos frisøren for å klippe luggen (den vokser altfor fort!), og etterpå tok jeg turen innom en kafé jeg fant her om dagen, som jeg tenkte jeg ville gå til en dag. Vel, 'en dag' ble i dag. Og gjett om jeg ble imponert! Ikke nok med at de hadde kjempegod kaffe og større utvalg av salater enn de fleste japanske spisesteder til sammen, men de hadde også hummus og rødbeter! Dette er to varer som er svært vanskelige å få tak i her i Japan. Når jeg tenker etter, så har jeg faktisk aldri sett rødbeter i matbutikken, så hvor har de kjøpt dem?! 




Det var den perfekte lunsjen.



#Japan

Drømmeland/Disneyland

Hei alle sammen! Dette er første gangen jeg har vært i en fornøyelsespark om vinteren tror jeg. Det er iallefall absolutt første gangen jeg har stått og hutret i en 100 minutters lang kø for å ta en berg-og-dal-bane, med kairo (en selv-varmende pad som holder seg varm i 20 timer, og kan bli opptil 60 grader - gull verdt!) stappet i både votter og sko. Det høres kanskje veldig ille ut, men jeg har faktisk hatt en fin dag sammen med lillebror i landet der barndommen lever evig. Jeg elsker Disneyland! Det er så god stemning der. Jeg tok meg selv i å tenke på 'hvor morsomt det må være å jobbe i Disneyland', men min store drøm om å bli en Disneyprinsesse ble fort knust da jeg fant ut at man kan ikke være høyere enn 172cm for å være Disneyprinsesse. Gledesdrepere. Uansett, jeg har en venninne som pleide å jobbe der, og hun sa det var ganske grusomt; "man må smile og være glad hele tiden, arbeidsdagene er kjempelange, og det er altfor mange folk". Hm. Minner om en viss jobb jeg hadde før jeg dro til Japan...*hehe*
Har du vært i Disneyland før?  














Angrepet av en ape

Hei alle sammen! I dag tok Magnus og jeg turen helt opp til Nikko, som ligger omtrent 3 timer med tog nord for Tokyo. Nikko er en liten landsby ved inngangen til Nikko Nasjonalpark. Nikko er et veldig historisk område, og huser mausoleet til Tokugawa Ieyasu, grunnleggeren av Tokugawa-shogunatet. Sammen med mausoleet ligger også Toshogu-tempelet, som er det mest overdådige tempelet i hele Japan. Vanligvis er tradisjonell (og moderne) japansk arkitektur relativt minimalistisk, men dette tempelet minnet meg nesten litt om Kina, med alle fargene og utskjæringene og gullet. 

Nikko-området er fullt av fjell (man kan tydelig se spor fra da de var vulkaner), skog, onsen (varme kilder), ville aper, innsjøer og fosser. Det er rett og slett et veldig vakkert område. Etter å ha sett Toshogu og Tokugawa Ieyasus mausoleum, tok vi bussen opp til Chuzenji-innsjøen, som ligger på over 1200 meter over havet. Her var det snø og minusgrader, vakker utsikt, frisk luft, og lite folk. Vi gikk for å se Kegon-fossen, som er den mest berømte fossen i Nikko, men på veien dit hadde vi et dramatisk møte med en ape. Vi visste det var aper i området (de liker også varme kilder), men jeg trodde ærlig talt vi ikke skulle se noen. Allikevel, på vei bort til fossen ser Magnus en ape inne i skogen, som kommer gående mot oss. Vi knipset selvfølgelig bilder som bare det - tenk, en vaskeekte ape 5 meter fra oss! Vi fulgte litt etter den langs veien, men til slutt ble den lei oss, flekket tenner, og hoppet ned på veien. Den løp først mot Magnus, men så kom den etter meg, og jeg løp min vei, skrikende *haha* 

Etter litt research på nettet kom jeg fram til at apen vi så var en Japanmakak (nært beslektet til bavianer), som er den ape-arten som bor nordligst i verden, og den er kjent for å bade i varme kilder om vinteren *haha* Et lite google-søk på aper og japan vil garantert gi deg masse bilder av aper som bader i varme kilder *haha* De er veldig intelligente, og det har blitt observert at de vasker maten sin, og lager snøballer for moro skyld. 

Tilbake til selve Nikko - det var en utrolig fin tur, og jeg har veldig lyst til å dra dit igjen - gjerne om sommeren, for det er sikkert helt fantastisk deilig å reise opp på fjellet når det er 40 grader i Tokyo. Kanskje man til og med kan bade i Chuzenji-innsjøen. Jeg er overlykkelig for at jeg fikk et skikkelig kamera før jeg hadde mitt skjebnesvangre møte med Japanmakak-apen *haha*
Tommel opp for nytt kamera og fine bilder? 






"Hear no evil, speak no evil, see no evil"










Kegon-fossen








Jeg liker dette bilder skikkelig godt. Det var så fint lys, og apen ser utover juvet og Kegon-fossen. Dette var foresten rett før den bestemte seg for at jeg skulle bli dens neste måltid...












Ordforklaring:
Shogunat - føydalt regime
Tokugawa-shogunatet - fra 1603 til 1868

Cupnoodle-museum

Hei alle sammen! Jeg har tilbrakt 1. juledag i Minato Mirai i Yokohama. For første gang var jeg på cupnoodle-museumet, noe som var en interessant opplevelse. Magnus sa det ganske godt da vi var på vei opp den gigantiske trappen og så utover alle som sto i kø for å komme inn på et museum om cupnoodlenes historie; "dette er sykt rart". Det er nesten så man kan si at cupnoodles er Japans nasjonalrett altså, de spiser så mye av det. Japans Grandiosa. Men vi ville mest sannsynlig ikke laget noe museum for Grandiosa... Uansett, vi fikk også lage vår egen cupnoodle! Dette var absolutt den morsomste delen av museet *haha* Vi fikk tegne på koppen vår, velge smak på suppen, og fikk velge fire forskjellige ekstra ingredienser. Siden en av mine favorittcupnoodles er karri med ost (altså, det høres rart ut, men det er sykt godt *haha*), så jeg lagde selvfølgelig en variant av det. Lurer på når jeg skal spise den...

Ellers gikk vi rundt i Minato Mirai, og var selvfølgelig innom Akarenga og spiste karribrød (jeg har nevnt det før - det er det beste karribrødet i Japan), vi spiste litt sushi på en kaitensushi, og til slutt tok vi turen til Chuukagai aka. Chinatown. Men dere - på veien dit fant jeg noe skikkelig kult: en norsk bar! Vi så plutselig det norske flagget, og så så vi at det sto NORGE på døra, og før vi visste ordet av det satt vi inne i baren og drakk linie akvavit og snakket om Norge med bartenderne. En utrolig hyggelig overraskelse, å finne en norsk bar i Chinatown i Yokohama! Den ble åpnet i 1972 av en nordmann, og da han gikk bort, fortsatte hans japanske kone. Nå eies den av en gammel stamkunde, etter at kona også gikk bort. Det var absolutt en bra avslutning på dagen.

Åh, foresten - jeg har fått nytt kamera! Det var årets julegave, og Magnus tok det med helt fra Norge til meg. Elsker det!




Cupnoodle-kunst


Hundrevis av ivrige japaners igang med å designe sin egen cupnoodle!


Tydeligvis vet jeg ikke hvordan jeg skal fokusere på det nye kameraet mitt... Vær tålmodige, jeg skal sette meg ned og lære meg alt jeg kan en vakker dag.


Minato Mirai by night






En kort ordforklaring:
Minato Mirai - moderne havneområde i Yokohama. Nærmeste stasjon er JR Sakuragicho eller Minato Mirai.
Kaitensushi - sushibar med sånn bånd som kjører rundt med tallerkener med sushi på.
Cupnoodle - instant-nudler man bare kan helle vann på (som Mr. Lee i Norge), i en kopp.
Karribrød - frityrstekt brød fyllt med japansk curry.
#Japan

God jul!

Jeg ønsker dere en riktig god jul, alle sammen! 

Tokyo Skytree

Hei alle sammen! Jeg håper dere har en kjempefin lille julaften! Her i Tokyo har jeg tilbrakt dagen i Asakusa-området, og har besøkt både Tokyo Skytree og Senso-ji (buddhistisk tempel). Vi dro først til Tokyo Skytree, ventet i omtrent en time for å kjøpe billetter (stor forskjell fra forrige gang jeg var der, da jeg ventet i godt over tre timer!), og så bar det opp til det første utkikksdekket på 350 meter, og siden helt opp til 450 meter. Tokyo i fugleperspektiv er ganske utrolig. Vi var veldig heldige med været (det har vært kjempefint siden lillebror kom!), og vi kunne til og med se Mt. Fuji! Det var litt av et syn.

Rundt Skytree er det et stort kjøpesenter med masse festlige butikker, men vi brukte ikke så mye tid her. Vi gikk heller rett til restaurantområdet og spiste tonkatsu (frityrstekt svin servert med kål og en saus med masse deilig sesamfrø), før vi dro videre til Asakusa. Jeg skal legge ut masse bilder senere, men jeg er redd alt kommer til å bli litt forsinket. Nå skal jeg tross alt feire jul! *haha*




Utsikt over Sumida-elven og Asakusa.



#Tokyo #Japan

Pokémon Center Mega Tokyo

Hei alle sammen! Det gamle Pokémon Center'et i Tokyo har stengt, men til gjengjeld har de åpnet en helt ny butikk i Sunshine City i Ikebukuro! Jeg har selvfølgelig vært der med lillebror, og det var syke tilstander - kø for å komme inn, 14 kasser åpne, og det satt horder av folk på benkene utenfor og spilte på ds'ene sine *haha* Jeg filmet litt så dere også kan få se, så under er en kort video.
Har du lyst til å dra til et Pokémon Center? 

Lillebror

Hei alle sammen! De siste dagene har virkelig gått i ett, derfor har det ikke vært noe tid for blogging.


Denne dagen har jeg gledet meg til lenge, for i dag kom endelig lillebror på besøk! Han har skikkelig jet-lag, men vi klarte å gå gjennom halve Tokyo (føltes det som), og nå er vi godt på plass i leiligheten vi har leid i jula. Dette blir to bra uker! 


Vi fant dette tempelet i nabolaget. 



















Facebook Bloglovin' Instagram Twitter Youtube
hits