Mummi-kafé

Hei alle sammen! Hvis dere ikke allerede har skjønt at hva som helst finnes i Japan, så vet dere det nå, for i dag var jeg på en Mummi-kafé! Det var finske flagg overalt, Mummitrollet-episoder på storskjerm, musikken fra tegnefilmene på høytallerne, og det aller beste; svære Mummi-kosedyr som servitørene flytter rundt på de forskjellige bordene nå og da. Det var så utrolig søtt, og jeg kjente barndommen kom smygende tilbake sakte men sikkert *haha* I forhold til andre tema-kaféer jeg har vært på (f.eks. Hello Kitty, Pokémon, etc.), har denne kaféen definitivt den beste maten! Det var rugbrød (og masse annet brød), forskjellige typer supper, kjøttboller, laks, salat - med andre ord veldig nordisk. Det var en fin avslutning på en veldig lang dag, og jeg vil definitivt her igjen - om det så bare er for å spise rugbrød!! *haha*









Kaféen ligger i Tokyo Dome City, nærmeste stasjon er Korakuen (Namboku Line/Marunouchi Line)

Stradivarius

Hei alle sammen! Jeg må helt ærlig innrømme at jeg ikke har helt blogglyst i det siste. Jeg har vært veldig opptatt, men samtidig følt at jeg ikke gjorde noe som kunne være interessant å blogge om. Vel, det er på tide å ta meg selv i nakkeskinnet og få ut noen få ord i det minste *haha*

Det er tiden for midterm exams nå, men jeg har ingen midterms denne terminen, noe som på én side er fryktelig deilig (jeg kan nyte sola mens den ikke er altfor varm), men samtidig er det litt skummelt, for det betyr at 100 % av karakteren min kommer an på hvor jeg gjør det på den siste eksamenen i juli. Så ja, i går dro jeg på spontantur til LaLa Port Tokyo Bay, som er et digert kjøpesenter som ligger i Minami-Funabashi, 1 time fra universitetet og 3 togbytter. Det var absolutt verdt den lange togturen, for de hadde masse, masse fine butikker, bl.a. Stradivarius og en H&M som hadde undertøysavdeling! Det høres kanskje rart ut, men det er første gang jeg har sett en H&M her som har undertøysavdeling, det er faktisk veldig uvanlig. Så jeg har hamstret helt enkle BH'er og truser, for minimalisme når det gjelder undertøy er noe japanere ikke forstår. Selv synes jeg ikke det er så kult med sløyfer, tyll, silkebånd og alt mulig på undertøyet mitt til enhver tid *haha* Uansett, Stradivarius var like bra som jeg håpet, og den ligger nå på min liste over favorittbutikker. Så utrolig mye fint, og kjempebillig! Jeg tror ikke den finnes i Norge, men jeg er ganske sikker på at den finnes andre steder i Europa, så hvis dere har sjansen - ta en tur innom! 



High waisted shorts - Stradivarius // t-skjorte - Stradivarius // sandaler - Forever21

Yasukuni-helligdommen (jeg er litt forvirret)

Hei alle sammen! Jeg vet ikke helt hva jeg driver med på skolen for tiden. De to første semestrene valgte jeg bare fag jeg hadde lyst på, fag som hørtes interessante ut, med andre ord. Dette semesteret bestemte jeg meg for å ta ekstra mange japansktimer, for å få det unnagjort. Fordi jeg er "international student" må jeg nemlig ta 24 studiepoeng med japansktimer. Dette tilsvarer 24 90-minuttersøkter med japansk. Første semester tok jeg 6 timer, og andre semester tok jeg 5. Dette semesteret tar jeg 7 stykker, noe som gir mindre plass til det jeg vil kalle "ordentlige" forelesninger. Jeg tar dermed bare 3 forelesninger på engelsk, men ingen av disse er forelesninger jeg egentlig har så stor interesse for, rett og slett fordi de forelesningene jeg ville ha, ble fulle. Så her sitter jeg da, med to 3-timers forelesninger om internasjonal jus og "moderne japansk politisk historie", som viste seg å være svært lite politikk (det jeg ville lære om) og veldig mye historie (ja, det er interessant, men ikke helt det jeg forventet). Og til slutt et seminar om japansk økonomi, som ikke er en leksjon i det hele tatt, men en 90-minuttersøkt der to elever holder foredrag hver gang, og så forklarer professoren litt terminologi og greier. Jeg savner forelesningene mine om russisk politisk historie, konfliktløsing, internasjonale relasjoner, og kinesisk politikk.

Uansett, det jeg egentlig skulle skrive om var japansktimene jeg har dette semesteret. Med unntak av det vi kaller "comprehensive japanese" (en "vanlig" japansktime der vi øver på å skrive artikler og bruke akademisk vokabular etc.), så tar jeg kun leksjoner jeg vil kalle bullshit-kurser. Nivået på japansktimene går fra 1 til 8, der 8 er det vanskeligste. Jeg ligger på nivå 6. På mandager har jeg en time der vi snakker i grupper om våre opplevelser i Japan - den er nivå 4-6, men det er så mange level 2 og 3-elever der at det blir ikke mye til diskusjon. På fredager har jeg en time der vi leser og skriver bildebøker. Nivå 3-4. Det er en hyggelig avslutning på uken, men jeg lærer ingenting - med unntak av onomatopoetika og ord-rytme. På onsdager har jeg en time som heter "lær japansk gjennom blogging". Perfekt for meg, eller hva? Joda, men jeg får ikke skrive om det jeg vil, og det jeg må skrive om er nesten fornærmende enkelt. Til slutt tar jeg et kurs som heter "utforsk Tokyo på japansk", level 5-6. Den eneste grunnen til at jeg tok dette faget var fordi annenhver uke drar vi på ekskursjon til et sted i Tokyo, og er vi heldige så kanskje vi lærer noe også. Jeg syntes det hørtes flott ut, helt til jeg fant ut at halvparten av stedene vi skal til er steder jeg har vært på før *haha* Heldigvis skal vi til to steder jeg gleder meg masse til; Ghibli-muséet og det japanske parliamentet! Jeg som ikke engang har vært inne på Stortinget i Oslo synes det er utrolig kult å få lov til å besøke det japanske parliamentet. 

I "utforsk Tokyo på japansk" denne uken dro vi til Yasukuni-helligdommen. Til tross for at alle kinesere og koreanere hater at japanske politikere besøker dette stedet, hadde de veldig lyst til å besøke det. Jeg forsto ikke egentlig grunnen, og det tror jeg ikke læreren gjorde heller, for hun sa til meg at det var første gang noen hadde villet dra dit, og spesielt koreanere/kinesere. Vel, vi dro dit, gikk litt rundt, og gikk så til den store kampsport-hallen som ligger i nærheten, men den var stengt pga. ett eller annet arrangement, så læreren bestemte at vi skulle gå til keiserpalass-hagen i stedet. Eneste problemet var at læreren ikke kunne veien dit, og gikk rundt med et kart som hun ikke forsto *facepalm* Heldigvis har jeg gått fra Iidabashi til Yasukuni til keiserpalasset flere ganger, så jeg tok ledelsen et lite øyeblikk. Hun læreren er veldig søt da, hun hadde nok bare en dårlig dag. Som jeg og vennene mine påpekte - "jeg går heller rundt og surrer i Tokyos gater i sola enn å sitte inne i et mørkt klasserom og høre på framføringer" *haha*

Bottom line; jeg er ikke helt sikker på hvor dette går hen, men jeg skal kjempe meg gjennom jus, historie og meningsløse japansktimer fram til sommeren, og så får jeg forhåpentligvis ta litt mer meningsfyllte og lærerike forelesninger og japanskfag neste semester! 













I'm a looooser

Hei alle sammen! Jeg er (som alle andre fangirls) i ekstase fordi BIGBANG endelig har gjort et comeback. Det er helt sykt lenge siden de sist ga ut en sang - jeg husker at jeg så på musikkvideoen til Monster for første gang hjemme på rommet mitt i Oslo sammen med Hanna og Elfi, og vi var nettopp ferdig med videregående. Vel, nå har de gitt ut to nye sanger, og jeg er besatt, selvfølgelig. Jeg klarer nesten ikke vente til de neste sangene de skal gi ut fram til sommeren - dette semesteret kommer BIGBANG til å være på repeat mens jeg skriver stiler og lager presentasjoner (ja, jeg går på universitetet, men må fortsatt gjøre presentasjoner á la videregående...). 

Nå håper jeg bare at de skal gi ut japanske versjoner av de nye sangene så jeg kan dra bort på nærmeste karaoke og synge dem! *haha* 

Er jeg en hane?

Hei alle sammen! Jeg tror egentlig ikke på horoskoper, og syntes alltid jeg hadde det teiteste stjernetegnet - jomfruen. Jeg leste overalt at "den typiske jomfru er ryddig", noe som var så langt fra min egen personlighet at jeg tenkte at dette her må da bare være tull. Det er egentlig ganske interessant hvordan en eller annen person fant på å tilegne forskjellige stjernetegn spesielle egenskaper, og tildelte ett stjernetegn til hver måned.
Her i Japan vet de ikke hva våre stjernetegn er. I stedet følger de den kinesiske kalenderen, som har tilegnet hvert år et eget dyr, og har tilsvarende egenskaper knyttet til disse dyrene. De går i en syklus på 12 år, og består av rotten, hunden, oksen, slangen, dragen, hanen, tigeren, grisen (noen ganger bare kallt svinet), hesten, sauen (væren), haren og apen. Her i Japan selger alle templene spesielle amuletter og andre ting med årets dyr på. Da jeg kom til Japan i 2013 var det slanger overalt, og i fjor var det hester. I år er det værens år, og neste år er det apens år.
Okay, tilbake til det jeg skrev om jomfruen, og at jeg alltid syntes det var det kjipeste stjernetegnet? Vel, gjett hva - jeg fikk det kjipeste kinesiske tegnet også, nemlig hanen. Iallefall syntes jeg det i begynnelsen. "Tigeren, dragen eller hesten er jo mye kulere!" tenkte jeg. Men så tenkte jeg som så - slike gamle ting er jo alltid åpent for tolkning, og en hane er en fugl, og de fleste fugler kan fly (ikke haner, men andre fugler *haha*). Hver gang noen spør meg hva slags superkraft jeg kunne tenke meg å ha (for det spørsmålet får jeg jo kjempeofte *sarkastisk latter*), så svarer jeg at jeg skulle gjerne kunnet fly. Det hadde jo vært kjempekult! Så når jeg tenkte gjennom det, så er det kanskje ikke så ille å være hanen allikevel.

Så hvilke egenskaper har hanen gitt meg? I følge diverse nettsider (og alt som står på nettet er jo sant), så er jeg ærlig, ambisiøs, lett å snakke med, varm og smart. Jeg er også lite avhengig av andre, og har stor respekt for meg selv. Dessverre har jeg også lett for å bli kjempeentusastisk fort, for så å miste interessen ganske fort igjen. I tillegg kan jeg være litt eksentrisk, og jeg er visst positiv, men også ganske egoistisk. Jeg vil mest sannsynlig avslå forslag fra andre, og kan være litt av en besserwisser noen ganger. Okay, la meg bare si en ting; når jeg leser gjennom denne listen, så synes jeg faktisk den beskriver meg skremmende godt *haha* Kanskje mitt kinesiske tegn beskriver meg bedre enn mitt europeiske stjernetegn. Jeg sier ikke at jeg tror på horoskoper og slikt, for det gjør jeg absolutt ikke, men jeg synes det var morsomt at jeg fant såppass mange likheter ved meg selv og hanen. 

Hvilket tegn er du? 

  • Rotte: 2008, 1996, 1984, 1972, 1960
  • Okse: 2009, 1997, 1985, 1973, 1961
  • Tiger: 2010, 1998, 1986, 1974, 1962
  • Hare: 2011, 1999, 1987, 1975, 1963
  • Drage: 2012, 2000, 1988, 1976, 1964 (Farmor, du er født i dragens år)
  • Slange: 2013, 2001, 1989, 1977, 1965 (Moste, du er født i slangens år)
  • Hest: 2014, 2002, 1990, 1978, 1966
  • Vær: 2015, 2003, 1991, 1979, 1967
  • Ape: 2004, 1992, 1980, 1968
  • Hane: 2005, 1993, 1981, 1969
  • Hund: 2006, 1994, 1982, 1979
  • Gris: 2007, 1995, 1983, 1971

17. mai i Tokyo

17. mai i utlandet er faktisk ikke så verst. I går møtte jeg opp på ambassaden her i Tokyo, der de hadde stelt i stand en real hagefest. Med 170 gjester er jeg ganske sikker på at jeg aldri har sett så mange nordmenn på samme sted i utlandet før. Jeg ble nesten litt nærvøs - hvordan forholder man seg til nordmenn igjen?! *haha* Det ble en del kleine "hei hei!" og stive håndhilsninger, men jeg kom meg gjennom festen uten større problemer. Vi fikk servert deilig mat; røkelaks, fløtegratinerte poteter, grillede grønnsaker, sushi (er man i Japan så er man i Japan), og de hadde til og med fårikål. Til kaffen var det både marsipankake og seigmenn, og i tillegg til alt dette hadde de både pølsebod og vaffelservering. 

Jeg fikk gjøre noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge, og som var mye av grunnen til at jeg dro på ambassaden i går, nemlig hilse på ambassadøren! Han var veldig hyggelig, og jeg er glad jeg fikk prate litt med han. Den norske ambassaden er relativt stor (ikke det at jeg har vært inne i så mange ambassader før, men den er iallefall større enn den gamle japanske ambassaden i Oslo *hehe*), og de har til og med svømmebasseng! Hva hadde jeg vel ikke gjort for å kunne stikke bort på ambassaden og ta en dukkert når det blir 40 grader her i Tokyo? Jeg ble bare enda sikrere på at ambassaden skal bli min framtidige arbeidsplass *haha*

Det var 170 gjester, og det var visstnok det høyeste antallet gjester noensinne. Vi spiste ikke bare god mat og minglet, vi gikk også i tog. Ja. Jeg knakk nesten sammen av latter da jeg så "korpset" - en mann i dress med en CD-spiller på skulderen som løp fram og tilbake i toget sånn at alle skulle få høre litt korpsmusikk *haha* Jeg skal ikke klage på kreativiteten - man må jo nesten bare ta det man har. Og det var nok av gjester i bunad og med norske flagg som ropte "hipp hipp hurra!" mens vi gikk en runde rundt kvartalet - som også tilfeldigvis var den sveitsiske ambassaden.

Etter festen på ambassaden dro mange bort til Fuglen, der festen fortsatte. Didrik og Tussan kom også dit. Jeg møtte i tillegg noen veldig hyggelige mennesker i løpet av dagen, og endte opp med å gå ut og spise med noen folk senere. Avsluttet det hele med en liten tur på karaoke, og med det var min 17. mai komplett. Jeg hadde kanskje ikke ordentlig korps eller bunad på meg, men jeg hadde en veldig fin feiring her i Tokyo. Det var litt rart å snakke norsk hele dagen, så i dag er det rett tilbake til japansk *haha*





















 

Skolebrød og kransekake i Tokyo

Hei alle sammen! Denne uken har gått utrolig fort. Det har vært en skikkelig norsk uke, faktisk. Idun, min tantes søsters datter (haha) var på besøk i Tokyo, så jeg møtte henne noen ganger for å prate og spise og slikt. Det var kjempehyggelig, spesielt siden jeg ikke har sett henne på mange år. Vi har jo alltid bare møttes på familiefester og slikt da vi var mindre. Jeg møtte også Rinako en dag, en kjempesøt videregåendeelev som skal på utveksling til Norge til høsten. Jeg lærer henne om Norge og lærer henne litt norsk samtidig. Vi dro på Fuglen, som tilfeldigvis hadde 3 årsjubileum den dagen, og de hadde kransekake! Jeg kan ikke engang huske sistgang jeg spiste det. Det er på langt nær min favorittkake, men kransekake hører liksom med når det er en stor feiring i Norge, så det var litt nostalgisk. Vi måtte dessverre dra før de begynte feiringen, men da vi var på vei ut kom sjefen bort og bare "vil du ha litt kransekake før du går?", for han husket meg fra alle gangene jeg har vært der - inkludert julaften *haha* Så da fikk jeg med meg en bit kransekake som Rinako og jeg delte på vei til togstasjonen. Den var skikkelig tørr, men det smakte kransekake, og jeg var fornøyd. 

I morgen er det 17. mai, og jeg skal feire 17. mai for første gang siden jeg kom til Japan. I 2013 feiret Didrik og jeg med kake i elva i Kobe, og i fjor hadde jeg skole og gjorde egentlig ingenting som hadde noe med 17. mai å gjøre. Men i år skal jeg til ambassaden! Jeg vet ikke hvordan det blir, men håper på litt pølser og is *haha* Jeg lurer på om noen kommer til å gå i bunad... Jeg har nynnet på "Norge i rødt, hvitt og blått" hele uken, og merker jeg gleder meg skikkelig til morgendagen. Det blir fest på Fuglen etter ambassaden, og så får vi se hva som skjer etter det. Inntil videre ønsker jeg dere en riktig god 17. mai i morgen!


De hadde SKOLEBRØD! Det er første gangen jeg har sett i Japan, og det smakte himmelsk.






Tre-dagers berg-og-dalbane

Hei alle sammen! Det er jammen knusktørt her inne for tiden. Det er det derimot ikke i utenfor vinduet mitt. I dag kom årets første tyfon, helt uanmeldt, og jeg sto plutselig på gata i for lite klær og en lånt paraply *haha* La meg spole litt tilbake:
Helt ærlig har de siste tre dagene vært en eneste stor berg-og-dalbane av humørsvingninger for min del. Jeg har bestemt meg nesten helt for å bli boende i dormet til februar neste år, både pga. økonomien min og hva som er praktisk med tanke på at jeg vil reise hjem til Norge i sommer. Det gjorde meg sint og lei da jeg bestemte meg, noe som er litt latterlig, med tanke på at det at jeg gjorde en endelig beslutning burde gjøre med enten lettet eller glad - det er iallefall slik det pleier å føles når jeg tar sånne store beslutninger. Men nei, jeg var i så dårlig humør søndag kveld at jeg fortsatt var sur da jeg våknet, og ikke gadd å gå ut av sengen for japansktimen jeg hadde den morgenen. Hadde et skikklig pubertetsøyeblikk, for å si det på den måten *haha* Jeg tok meg selv i nakken og gikk til aerobicstimen jeg går på hver mandag, i håp om at jeg skulle komme i litt bedre humør med litt hjelp fra endorfinene, og det hjalp ganske mye. Da jeg kom hjem var jeg faktisk i så godt humør at jeg bestemte meg for å lage hummus og pitabrød fra bunnen av, og før jeg visste ord av det sto jeg og mikset sesamfrø og olivenolje for å lage tahini. Nå har jeg altfor mye tahini *haha* Pitabrødene ble perfekte, og det hadde hummusen blitt også, om ikke blenderen min hadde streiket da hummusen var 80 % ferdig. Men men, mer kan man vel ikke forvente av en blender til 100 kr som egentlig bare skal brukes til smoothies og supper - ikke kikærter og tahini. Utrolig nok var jeg fortsatt i like godt humør.

I dag tidlig sto jeg opp med et smil rundt munnen og dro til skolen i god tid, til tross for at jeg bare hadde fått 5 timers søvn. Jeg lærte hvordan man gjør skuldrene mer bevegelige (jeg skal teste det på hele familien i sommer så klart), og møtte så Idun, min kusines kusine (min tantes søsters datter *haha*) som er på besøk i Tokyo for sushi, kaffe og litt sightseeing, før jeg til slutt dro på jobb, fikk en donut av eleven min (jeg spiste den selv om jeg ikke er spesielt glad i donut, bare fordi han var så omtenksom), og lånte en paraply fra jobben før jeg bega meg ut i tyfonen på vei hjem. Og nå sitter jeg her og er fortsatt litt uggen etter den donuten, men ganske fornøyd også, fordi jeg har fått sett femte episoden av Game of Thrones sesong 5. 

Søndag/mandag var litt uvant for meg - jeg er så vant til å være glad hele tiden, eller iallefall i godt humør hele tiden. Det er faktisk veldig sjeldent at jeg blir sint eller lei meg. Det høres ut som en løgn, men jeg tenker som regel positivt, til tross for all klagingen som kommer ut av munnen på meg *haha* Men akkurat på søndag traff jeg en vegg av skuffelse, og det tok meg nesten et helt døgn å hente meg inn igjen. Det er godt jeg ikke er av den langsinte typen. Nå blir det rett i loppekassa for min del, men jeg håper dere har en fortsatt fin tirsdag!

End of Golden Week







Kjole - Bershka

End of Golden Week

8 ting jeg elsker med Japan

Siden jeg skrev om 8 ting jeg ikke forstår med Japan, så tenkte jeg å skrive et positivt innlegg om 8 ting jeg absolutt elsker med Japan! Disse tingene er ting jeg ikke finner i Norge, som jeg setter fryktelig pris på. 

1. Tilgjengelighet
Dette gjelder spesielt her i Tokyo - alt finnes innen en viss avstand. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har manglet noe (en tannbørste, sminkefjerner, frokost), og bare kan løpe 20 meter bort til nærmeste convenience store. I 5 min gangavstand fra dormet mitt ligger det fem convenience stores, en McDonalds, fire kaféer, to matbutikker, en bar og en sportsbutikk.

2. Omotenashi (gjestfrihet)
Det er så herlig å bli tatt imot med åpne armer av folk som mer enn gjerne forteller meg historier og fakta, eller om tradisjoner og skikker. Som utlending blir jeg tatt veldig godt imot av de fleste, og jeg opplever for det meste det jeg kaller "positiv rasisme" - jeg er alltid en outsider, men i det minste en interessant og godtatt outsider. Spesielt utenfor storbyene er folk ordentlig gjestfrie, og i Kobe ble jeg tilsnakket av en dame som var redd for at det var for varmt for meg, og rådet meg til å ta på en hatt. I Norge hadde ingen brydd seg. 

3. Mat
Det eneste jeg gruer meg til hver gang jeg reiser til Norge er mangelen på japansk mat. Det er rett og slett ikke mulig for meg å gå tilbake til kokte poteter og brun saus daglig. En gang iblandt kan det smake med slik mat da - i så fall drar jeg på IKEA *haha*

4. Barnslighet
Her er det greit å være litt barnslig. Det er greit å ikke være voksen og seriøs hele tiden. Japanerne omfavner barnsligheten sin, og dyrker den nesten. Enten det gjelder diverse spill på arkadene, eller ekstrem innlevelse (på godt og vondt) på karaoke, eller rett og slett barnslig tull mellom venner - japanere er ikke redd for å vise fram sin lekne side, og det er så herlig! Mens jeg i Norge føler meg nesten pliktig til å være politisk engasjert og ha en mening om alt, føler jeg at det er greit å oppføre seg som en 16-årig fangirl her om jeg føler for det. Jeg liker å være moden og voksen (om jeg kan kalle meg det), men jeg liker at jeg kan være barnslig noen ganger uten at folk tenker at jeg oppfører meg som en unge.

5. Kollektivtransport
Ja, togene er stappfulle, men åh, de er effektive! Jeg kommer meg fra A til B uten noen komplikasjoner, og togene og tbanene er sjeldent forsinket - og er de det så synes jeg det er helt greit, for i Oslo var toget mitt forsinket hver eneste dag, hvis det ikke var innstilt *haha* Billettsystemet her er også enkelt og lett å bruke. 

6. Frisører
De gangene jeg klippet meg hos frisører i Norge, ble jeg aldri 100 % fornøyd. Her i Japan blir jeg fornøyd hver eneste gang. Jeg vet ikke om det er fordi de har en annen approach enn frisører i Norge, eller om teknikken deres er annerledes - aner ikke hva det er, men det er iallefall mye bedre her! Både selve klippen og servicen er i toppklasse. Dyrt er det heller ikke.  

7. Helsa kommer først
Det høres kanskje ikke sannsynlig ut, med tanke på hvor mange som jobber seg syke her, men japanerne setter for det meste helsa først. Det var noe jeg lærte meg med én gang jeg kom hit. Er du syk, blir du hjemme og blir frisk før du drar på skolen. Èn grunn er så klart at de ikke vil du skal smitte alle andre, men de viser ekstremt mye omtanke om du er syk, og virker genuint interesserte i å hjelpe deg å bli bedre, i form av råd og tilbud om å bli med til lege eller kjøpe medisiner til deg. Jeg husker den gangen i Kobe jeg hadde så høy feber at jeg besvimte om jeg reiste meg opp og faktisk begynte å lure på om enden var nær, og en av de som jobbet på skolen min plutselig banket på døra og tok meg med til legen - da hadde jeg sovet i 24 timer, var dehydrert, og kunne såvidt stå oppreist. Da syntes jeg det var ganske fint å bli tatt vare på av noen.

8. Galskap og kreativitet
Alt kan skje. Jeg tror japanere er veldig kreative - iallefall er det noen som er helt gale og finner på ting som "tear bag tape" (laget video om det for to år siden), ansiktsmasker med dyrefjes på, robotkaféer og virtuelle artister. Alt går liksom an i Japan. Det gir en følelse av at alt er mulig, og det liker jeg.  

8 ting jeg (fortsatt) ikke forstår med Japan

Selv etter over 2 år i Solens Rike er det fortsatt noen ting som jeg ikke forstår, eller som jeg ikke kan "godta".

1. For store sko
For store skoleuniformer kan jeg forstå - de er svindyre, og så lenge barna vokser kan det fort bli fryktelig dyrt med skoleuniformer. Men når voksne kvinner går med så store sko at de må subbe føttene langs bakken for å ikke tråkke ut av skoene mens de går bortover gata, blir jeg litt skeptisk. Er det virkelig så vanskelig å kjøpe sko i riktig størrelse? Hadde du så lyst på akkurat de skoene, men så hadde de ikke størrelsen din? Har du lånt skoene av noen? Er dette en eller annen syk "trend" ingen har fortalt meg om?

2. Manerer på toget
Japanere er generelt svært rolige og disiplinerte, og tar (som regel) alltid hensyn til andre. Det vil si, med mindre de står på et stappfullt tog, og skal av. Har dere noen gang hørt historier om folk som blir klemt ihjel på konserter og sånn? Jeg føler meg som den personen hver gang jeg står på et stappfullt rushtog, og alle rundt meg skal bevege på seg og dytte folk rundt. Det spiller ingen rolle om neste stasjon er Shinjuku (der alle går av - det er Oslos Oslo S og Nationaltheateret i én), de som står lengst unna døra skal først ut. Da er alle manerer glemt, og det er en kamp for tilværelsen.

3. Dietter
"Jeg er på diett, derfor spiser jeg bare ett måltid om dagen" sier Anonym (18), mens hun spiser kake. Folk her vet ekstremt lite om helse, og ser på mengde i stedet for innhold når de velger måltid. Ifølge de fleste så er kake greit, og hvit ris er sunt, så "det man jo spise". 

4. Japanere er trege
Alt går tregt her, spesielt japanerne selv. Jeg, den tregeste personen jeg visste om i Norge, er rene sprinteren her når det gjelder å gå fra A til B. Jeg må gå i kø på fortauet, og det er ikke bare fordi det er så mye folk i Tokyo, det er også fordi folk går så ekstremt sakte at det er helt sykt. For ikke å snakke om hvor late folk er - folk går de lengste omveier for å slippe å gå opp en trapp. Heis er det beste, men folk flest tar til takke med rulletrapper - som de for all del ikke går opp, men heller står i en 50 meter kø for å få stå i. Det er syke tilstander her, dere. Neste gang jeg ser en rulletrapp skal jeg ta bilde så dere får se. 

5. Ineffektivitet
Dette har nok en sammenheng med punktet over - japanerne er så langt fra effektive som man kan komme! Ja, det bildet media maler av Japan er at alt er så effektivt og digitalt og high-tech, men la meg fortelle dere en ting; folk her sitter på jobben og gjør ingenting, fordi de ikke får lov til å dra hjem eller begynne på andre arbeidsoppgaver dersom de er ferdig med dagens oppgaver. Alt her er mer analogt enn Norge noen gang har vært. Det finnes skjemaer for alt mulig, og alt spares selvfølgelig på i gigantiske arkiver. Skal du til legen? Forbered deg for å fylle ut endeløse skjemaer for hånd, og håp på at det ikke begynner å brenne så journalen din forsvinner. Vil du vite hvor mye du har på kontoen? Dra fram bankboken og ta en tur innom banken. Jeg tuller ikke, de har fortsatt bankbøker her. Jeg hadde ikke sett en bankbok før jeg kom til Japan engang. 

Om du noen gang blir med i en klubb/sirkel (studentgruppe) på et universitet, må du forvente å bruke mesteparten av tiden på å vente på de andre medlemmene, for de kommer ikke til å være presise. I tillegg vil det holdes møter og aktiviteter som tar tre ganger så lang tid som de ville tatt om du hadde tatt ledelsen selv. Jeg husker den gangen Fairtrade-klubben min i Kobe brukte 5 timer på å lage japansk curry... Det er 4 ingredienser: løk, poteter, gulrøtter og currybuljong - alt går i gryta og kokes i ca 20-30 min.

6. Det store utland
I diverse sammenhenger brukes ordet "海外" (kaigai), som rett og slett betyr "utenfor havet", eller rettere sagt "på andre siden av havet". Siden Japan er en øy, er alle andre land på andre siden av havet. Men det som forbauser (og irriterer) meg er at ofte brukes ordet slik: "på andre siden av havet gjør man kanskje [noe] slik, men her i Japan gjør vi det sånn her". Som om hele verden har akkurat samme kultur og måter å gjøre ting på, og bare Japan er spesielt. Jeg vegrer meg for å bruke ordet "kaigai" i noen annen sammenheng enn reise og ferie, for for meg er det ordet fullstendig misvisende.

7. 日本語難しいよね?(nihongo muzukashii yo ne?) - japansk er vanskelig, sant?
Japanere flest er overbevist om at japansk er det vanskeligste språket i verden. Mye pga kanji. Ja, kanji er noe dritt, men jeg har aldri studert noe språk som har en enklere gramatikk og enklere uttale enn japansk. Det viser bare hvor liten kunnskap de fleste folka her har om andre land og andre språk. I det siste har jeg merket en økning i antall folk som vil lære språk som tysk og spansk, men det er fortsatt ikke mange.

8. Kysser man, er man kjærester
Ja, dette er helt sant! Om du kysser en japansk jente eller gutt, så kommer han/hun til å tro at dere er kjærester. Jeg har fortalt noen av vennene mine som skal på utveksling til Norge og Sverige at der kan man godt kysse noen, men fortsatt bare "holde på", uten at man nødvendigvis er kjærester. De syntes det var  rart *haha* Jeg, for min del, synes det er like rart at man automatisk blir kjærester bare man kysser. 



Har egentlig bare godtatt at det er ingenting som kan overraske meg med Japan lenger. Allikevel er det mye jeg enda ikke forstår, og mye jeg irriterer meg grønn over *haha*

Blomsterkranser

Hei alle sammen! Det er så deilig med ferie! Jeg er skikkelig positiv for tiden, går rundt og smiler hele tiden. I dag møtte jeg en venninne fra Taiwan som jeg ikke har møtt på et helt år, og det var kjempehyggelig. Jeg føler meg veldig heldig som har venner fra så mange steder i verden. En dag vil jeg reise til Taiwan og besøke alle de taiwanesiske vennene mine. I tillegg møtte jeg en annen nordmann som også kjente henne, så det ble en hyggelig kveld ute i Shinjuku.

Ellers besøkte jeg en kattekafé med Tussan og Kim i dag, før Tussan og jeg tok en tur til Harajuku og kjørte ekte Harajuku-stil med blomsterkranser og whatnot *haha* Det har vært kjempedeilig vær den siste uken, og jeg bare nyter å kunne gå ute i så lite klær som mulig, men samtidig ikke svette ihjel. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen - dette er den beste tiden å være i Japan på! Siden det er Golden Week er det altfor mange folk overalt, men så lenge man ikke er sulten eller dehydrert, så klarer man å komme seg gjennom mengdene uten å bli forbannet *haha* 

Har også snakket litt med Tussan om at vi gjerne vil reise til et sted der man kan ligge på stranden og late seg, og bade i sjøen, og hittil har vi tenkt på enten Guam, Saipan eller Filippinene. En slik tur ligger i så fall langt inn i fremtiden, men vi håper at vi kan dra en dag. Er det ikke ganske sykt at jeg tok med meg bikinier til Japan for to år siden, men jeg har enda ikke brukt de! Det er rett og slett ingen badekultur her i det hele tatt. 







BBQ

Hei alle sammen! Jeg har hatt en bra start på Golden Week. Om du ikke vet hva Golden Week er, så er det noen japanske helligdager som er stappet sammen i én uke, og for veldig mange er dette den eneste ferien de har i løpet av hele året, så nå er absolutt alle på ferie. Tokyo er fullt av både utenlandske og japanske turister, og det er umulig å få bord på restauranter eller ta en togtur uten å bli skvist mellom folk og tråkket på tærne *haha* Jeg startet Golden Week med grilling på stranden med noen venner, og det var kjempegøy! Japanere elsker grilling, og om du ikke har grill selv (noe ingen av mine venner har), kan man bestille grill og utstyr og mat av en grill-utleie-bedrift, som fikser alt sammen for deg, og til og med leverer alt dit du skal ha grillfest. Du bare sier hvor mange dere er, og så fikser de mat tilsvarende antall personer. Enda en grunn til å elske Japan.

Selv om vi var på stranden, holdt jeg meg unna vannet. Vannet i Tokyo Bay er ikke akkurat kjent for å være rent og krystallklart *haha*

















 

Cuteness overload (kattekafé)

#PURI-OUTFIT







Åhåhåhåhå, jeg har nok engang gått gjennom purikura-maskinen og kommet ut som en alienliknende barbiedukke. Har fått bena strekt ut, og min grønne jakke farget brun også *haha* 

Samurai-Hedda

Hei alle sammen! I dag har vært en utrolig innholdsrik dag. Den begynte med ekskursjon til en kampsport- og våpen-butikk i Ikebukuro med en av japanskklassene mine. Eller, det vil si; jeg våknet 30 minutter før vi skulle møtes i Ikebukuro, så jeg måtte bare kle på meg i en fart og dra uten å hverken dusje eller spise frokost. Hadde det vært en vanlig skoletime hadde jeg garantert blitt hjemme, men jeg ville ikke gå glipp av denne turen! Selv om jeg aldri har hatt noen særlig interesse for våpen eller kampsport, så var det utrolig kult å høre om det fra folk som virkelig vet hva de snakker om. Og for ikke å glemme det aller beste; jeg fikk holde et ordentlig katana! Et katana er et japansk sverd av den typen samuraier brukte for et par hundre år siden. Det var utrolig kult, og en kjemperar følelse å holde et så dødelig våpen i hendene mine. Det var tyngre enn jeg hadde forestilt meg, men samtidig enkelt å håndtere. 



Siden bar det hjem igjen for å dusje og spise, før jeg dro på skolen igjen. Hadde en lang diskusjon med noen venner om menneskehandel og prostitusjon (les forrige innlegg), og det ble ganske hett *haha* Etter skolen dro jeg tilbake til Ikebukuro igjen for å møte Kathryn, og vi dro på en ny kattekafé som sjefen min anbefalte meg å besøke. Den åpnet i februar, og alle kattene er under to år gamle. Ja, alle kattene er kattunger. Bittesmå pelsballer som løper rundt, og jeg var hele tiden redd for å tråkke på eller sette meg på noen av dem *haha* Jeg filmet maaaasse, sånn at dere kan få se på alle de søte, små kattepusene, derfor vil jeg ikke poste så mange bilder, men her er en smakebit:



Åh herregud, jeg begynner nesten å grine av å se på dette bildet. Jeg må tilbake dit!

Nåtidens slaver

Hei alle sammen. Jeg har nevnt det før, men jeg jobber deltid som engelsklærer og engelsk samtalepartner. Forrige uke fikk jeg en ny elev som jeg har privattime med hver uke, og han har inspirert meg til å skrive dette innlegget. 

Menneskehandel. Noe som bare skjer i u-land og som ikke har noe med meg å gjøre, tenker du kanskje. Der tar du grundig feil. Mennesker selges og kjøpes hver eneste dag. Hvert år smugles 800 000 mennesker over grenser, kidnappet fra familiene sine eller blitt lovet både det ene og det andre av en mann som har fått dem til å tro at han elsker dem. Det smugles mennesker fra hele verden, og hver dag blir både kvinner, menn og barn misbrukt seksuellt, mishandlet og drept. Det er en grusom realitet som de fleste ikke vier en eneste tanke til. Ordet "menneskehandel" sier deg kanskje ikke så mye, men la meg si dette: menneskehandel er moderne slaveri. Så vidt jeg vet har vi aldri hatt noen kultur for å holde slaver i Norge, men tenk på USA, som forbød slavehold i 1865; i dag er USA et av de største markedene i verden for menneskehandel. Det er flere mennesker fanget i slaveri i dag, enn det noen gang har vært i menneskets historie. Det er ufyselig, skrekkelig, og rett og slett ekkelt. Etter salg og kjøp av dop er menneskehandel den største kriminelle industrien i verden, og genererer ca. 247 milliarder kroner i året. Kan du i det hele tatt se for deg den enorme summen? 

Japan har det største menneskehandel-problemet av alle industrialiserte demokratier i verden. Det sies at mafiaen er sterkt involvert i handelen, og de tjener nok gode penger. Japan er både et "stopp på veien" for menneskesmuglere som smugler mennesker fra hele Asia til USA, men Japan er også et siste stoppested for mange asiatere, spesielt sør- og sør-øst-asiatere. Markedet for sex er helt ekstremt her. Du trodde Red Light District i Amsterdam var fælt? Her finnes det bordeller, "snack bars", "hostess clubs", strippeklubber, gateprostituering, "modeller" og eskortetjenester. I tillegg er pornoindustrien i Japan mye større enn du tror. Jeg har klart å forville meg inn i "voksenseksjonen" i videoutleiebutikkene, Donki Quijote og liknende butikker altfor mange ganger - det er ikke noe skille mellom denne delen av butikkene og resten. I tillegg finnes det egne porno-butikker, der man kan kjøpe endeløse mengder med DVDer, inkludert barneporno. For noen måneder siden gikk det japanske politiet inn i Amazons lagre her i Japan og konfiskerte et stort antall barnepornofilmer, som ble solgt på Amazon. På Amazon. Er ikke det sykt? Vi snakker om barn som har blitt solgt av foreldrene sine, eller kidnappet på gaten, som blir tvunget til å ha sex med gamle menn. Det gjelder både små jenter og små gutter.
Noe av det mer ekstreme er kanskje det man kaller "JK business". JK står for 女子高生 (joshikousei), eller "kvinnelig videregående-elev". Det betales gode penger for en time med en 16-åring i skoleuniform. I det siste har det vært mange nyhetssaker om jenter som blir kastet ut hjemmefra, og som forviller seg inn i "JK business" og eskortetjenester. Det er forferdelig grusomt, og de klarer ikke å komme seg ut av industrien på egen hånd. Og ikke tro at de får noen av pengene selv, de går rett til "eieren". 

Og ikke tro at menneskehandel ikke skjer i Norge. "Nordmenn gjør ikke sånt, vi er skikkelige mennesker". Vel, om du har fulgt med i norske aviser de siste årene, vet du at det skjer fler voldtekter enn det finnes folk som snyter på skatten. Det har blitt så vanlig at "alle" kjenner en som har blitt voldtatt. Så "skikkelige" er nordmenn. Så ja, det er absolutt trolig at menneskehandel skjer i Norge. Jenter blir lovet både penger og kjærlighet, og ender opp i en kjeller ett eller annet sted i Oslo hos en mann som påstår hun står i gjeld til han etter at han fikk henne til Norge, og nå må hun jobbe for det. Hun jobber hver dag helt til kroppen hennes ikke klarer mer. Kan dere tenke dere noe mer grusomt enn å bli tvunget inn i prostitusjon i et land der man ikke kjenner en eneste person, ikke kan språket, og ikke ser noen mulighet for å unnslippe? 

De fleste japanere aner ikke at det foregår menneskehandel i Japan. Myndighetene vil helst at ingen skal vite om det. Det ser jo ikke bra ut internasjonalt. Dessuten tør jeg påstå at myndighetene vegrer seg for å ta opp kampen mot mafiaen.
Det er ulovlig i Japan å kjøpe og selge mennesker, men i 2010 ble kun 14 av 24 personer som var tiltalt for menneskehandel dømt, og straffene var alt fra en bot til 4 og et halvt år i fengsel. Vi snakker om et land som fortsatt har dødsstraff for alvorlige handlinger som mord her - er det ikke ganske sykt for kort tid disse menneskehandlerne fikk i fengselsstraff? 

Menneskehandel eksisterer på grunn av vår uvitenhet. Om bare flere fikk opp øyenene for denne grusomme industrien, så kanskje det ville blitt lettere å kjempe mot den. 



Videre lesing: 

www.humantrafficking.org
www.globalpeaceconvention.org
 

2000 yen

Hei alle sammen! I dag vil jeg snakke litt om japanske penger, nærmere bestemt den japanske 2000-seddelen! Aldri sett den før, sier du? Det er fordi den er svært sjelden. La meg begynne med å forklare dere litt om japanske penger. Japan bruker japanske yen, og har 1-, 5-, 10-, 50-, 100- og 500-yensmynter, i tillegg til 1000-, 5000- og 10 000-yensedler. Da vi gikk fra år 1999 til 2000 ble det laget en ny type seddel, nemlig 2000-yenseddelen, for å feire det nye millenniet, i tillegg til å feire det 26. G8-møtet. Det ble kun laget et mindre antall 2000-yensedler, og etter to år hadde jeg enda ikke vært i besittelse av en, før en kunde på jobben min betalte med den på søndag. Jeg spurte sjefen pent om jeg pliiiiiis kunne få den da jeg fikk lønn, og det fikk jeg, så nå har jeg en 2000-lapp jeg aldri kommer til å bruke *haha* 

Ingen billettautomater eller vending machines tar 2000-yenlapper, så med andre ord er den ikke særlig praktisk. Men om noen år (eller 50) så kanskje den er verdt en god del mer enn den er i dag. I tillegg er den morsom å ha, med tanke på hvor sjelden den er. 




#Japan

Godzilla i Shinjuku!

Hei alle sammen! Tidligere denne måneden åpnet det nye hotellet Hotel Gracery, som ligger midt i Shinjuku, rett ved Kabuki-cho. Kabuki-cho kan jeg skrive mer om en annen gang - det er et interessant sted -, men i dag får det holde å snakke om Hotel Gracery. Bygget huser også et helt nytt Toho Cinemas-lokale, et av Japans størse kinoer. I Oslo var jeg vant til at alle kinoer var Oslo Kino, men her i Japan finnes det flere forskjellige kino-grupper, og én av disse er Toho Cinemas. For å feire åpningen har de plassert selveste Godzilla på taket. Godzilla er selve symbolet på japansk film, og er en karakter alle vet om, både unge og gamle. Jeg syntes det var festlig, da dette bygget er veldig høyt, så man kan se Godzilla på lang avstand.

Om jeg skulle på ferie til Tokyo i nær fremtid, ville jeg sjekket ut om det var noen ledige rom i Hotel Gracery, spesielt et av rommene der man ser rett bort på Godzilla. Tenk så kult!




Er han ikke flott?

Lash extension

Hei alle sammen! I dag gjorde jeg noe jeg aldri har gjort før, jeg gikk nemlig og fikk vippe-extensions! Dette er noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge, spesielt nå som det snart er sommer og jeg blir altfor lat og varm til å sminke meg *haha* Dette var en ny opplevelse for meg, da jeg egentlig aldri har vært i en salong og fått fikset på vipper, bryn, negler eller liknende. Fikk alt forklart av en kjempesøt jente med rosa øyevipper ytterst i kanten av øynene, og det var så mange alternativer å velge mellom at jeg ble helt forvirret *haha* Så mange forskjellige curves og lengder. Jeg gikk til slutt for 120 mink-hår med en "C curve". Det er altså 60 vipper på hvert øye, og alle er 12 mm lange. Man kan selvfølgelig ta lengre vipper ytterst og kortere innerst for å få en mer "sexy, cat eye"-look, eller man kan ta lengre vipper midt på, og kortere i kantene for å få øynene til å se større ut (søt look, i følge salongen). Jeg lot alle vippene være like lange, da jeg synes det er fint. Det tok omtrent en time, og det var så behagelig og stille mens jeg lå der at jeg sovnet og våknet sikkert ti ganger *haha*

Jeg bestilte timen gjennom en app som heter Hot Pepper Beauty. Den er fantastisk om man skal bestille frisørtimer eller time hos negle- og vippesalonger. Man kan søke etter salonger nærme spesifikke togstasjoner, etter navn, eller bare random. Man avtaler ikke bare time, men man velger hva man vil gjøre (f.eks. klipp+kur, eller mink-øyevipper), hvilken frisør/stylist man vil ha, og selvfølgelig når. Det registreres automatisk i systemet til salongen, og du trenger ikke gjøre noe mer enn å si navnet ditt når du kommer dit. I tillegg samler du poeng hver gang du booker en time. Poengene kan du bruke for å få en time billigere senere. Siden jeg har vært hos frisøren en del ganger siden jeg kom til Tokyo, hadde jeg samlet opp nok poeng til å få 1200 yen avslag på øyevippene. Prisen var originalt 5000 yen (ca 300 kr), men jeg fikk dem for 3800 yen, noe som gjør stor forskjell her. Hot Pepper Beauty er en app jeg  ha - og det må du også, om du skal bo her!

Men nok om det, her er noen før- og etterbilder, så dere kan se forskjellen! Jeg synes de er flotte, og selv om de er lange, så ser de ikke altfor unaturlige ut. Neste gang kanskje jeg tar noen rosa vipper ytterst, for å matche håret? *haha*







Dagens gloser:
まつげ (matsuge) = øyevipper
エクステ (ekusute) / egentlig エクステンション (ekustenshon) = extensions 
まつげエクステ (matsuge-ekusute) = øyevipp-extensions
付けまつげ (tsuke-matsuge) = falske øyevipper 

Så hvit du er

Hei alle sammen! Tredje uken av skoleåret er over, og jeg synes faktisk det har gått fryktelig fort. Om det fortsetter som dette er det sommerferie før jeg vet ordet av det *haha* Etter skolen i dag satte jeg meg i Okuma Garden, en liten park som ligger inne på universitetsområdet. Det er så deilig å ligge i gresset og bare suge inn solstrålene. Har ikke fått nok sol i vinter (jeg får fler komplimenter enn vanlig på hvor "vakker, hvit hud" jeg har), så jeg har bestemt meg for å bo der resten av våren, nå som det faktisk er deilig å være ute. Våren er den beste årstiden å være i Japan på. 

Jeg har faktisk snart ferie igjen. Bare én uke denne gangen da, men det er kanskje like greit. Første uken i mai er Golden Week, noe som betyr masse festivaler, og turister overalt. Alle reiser rundt i Golden Week, derfor har jeg bestemt meg for at det er bedre å ikke reise noe sted den uken. Dere skal bare se hvor mye prisene på flybilletter og hoteller stiger akkurat den uken - dobbel til trippel pris på det meste! Nei, blir her med Okuma Garden og kattekaféer jeg.

Håper dere har en flott dag - min er dessverre over, og jeg skal gå og legge meg nå. Natta!



Jeg går barbent, noe som er helt uhørt i Japan *haha* Men når jeg sitter i gresset og det er 22 grader og sol, så kan jeg ikke noe for at jeg vil kjenne litt gress mellom tærne. 

Hedda på farten



T-skjorte - Forever 21 // shorts - H&M // skjorte - H&M // sandaler - Forever 21

Alt jeg eier er enten Forever 21 eller H&M *haha*

Svart-hvit vår

Hei alle sammen! I går var en helt forferdelig dag. Etter å ha gått hjem i regnet uten paraply på mandag, våknet jeg opp med en fæl forkjølelse tirsdag morgen, hadde en presentasjon på skolen, og rett etter skolen måtte jeg løpe til jobben, der jeg var i 7 timer. Da jeg kom hjem i 11-tiden om kvelden var jeg helt død *haha* Jeg foretrekker å ikke ha jobb etter skolen, men dessverre jobber jeg tre dager i uken, og to av dem er alltid etter skolen... 

Uansett, i dag var den første dagen på to uker uten regn! Alle hadde funnet fram sommerkjolene og parasollene (må jo beholde blekheten, vet dere!*haha*), og det var kjempedeilig temperatur ute. Akkurat nå er det som norsk sommer her, så det er veldig behagelig. I riktig sommerlig ånd gikk jeg med blomsterkrans i dag, da jeg endelig fikk en sjanse til å bruke den!
Hvordan har deres onsdag vært? 



Blomsterkrans - WEGO // kjole - Uniqlo // cardigan - Forever21

Jeg har en fake tatovering på ankelen, men den ser litt rar ut på dette bildet *haha*

 

Prioriteringer

Hei alle sammen! Søndagen min ble ikke helt som planlagt *haha* Skulle sove lenge, på jobb, og så hjem og jobbe med et prosjekt til skolen, men dessverre måtte jeg komme på jobb halvannen time tidligere for å hjelpe til, samt bli igjen etter at jeg egentlig var ferdig. Fikk ingen pause, så jeg var døden nær av sult da jeg var ferdig kl 19, og ikke hadde spist siden frokosten kl 10. Noen ganger føler jeg min japanske sjef ikke helt skjønner at jeg også har menneskelige behov, sånn som f.eks. mat *haha* Selv tok han seg 30 minutters lunsjpause mens jeg måtte jobbe... 

Da jeg endelig kom meg hjem ble jeg påminnet om at det var etasje-møte i dormet (min etasje har møte én søndag i måneden), men jeg sitter her og debatterer med meg selv om jeg skal gidde å gå eller ikke. Det frister mer å plante rumpa i senga og se på serier til jeg sovner. Ja, det frister mye mer.
Jeg håper dere alle har en fin søndag!  



Travel Bucket List

Den er kanskje litt lang, men her er min Japan Travel Bucket List! Mitt ønske er å få besøke alle disse stedene i løpet av livet mitt. Jeg har heldigvis vært så heldig å få besøke en del av dem allerede, men det er maaange igjen. Hvilket prefektur stedene ligger i står i parentes. Om dere vet om flere flotte steder jeg burde skrive på listen, så er det bare å komme med forslag. Ellers så håper jeg dere også kanskje får noen reisetips fra denne listen, da den inneholder noen fantastisk vakre og helt unike steder.


[  ] Shirakawa-go (Gifu)
Dersom noen av dere har sett animen Higurashi no Naku Koro Ni, så skjønner dere hvorfor jeg vil hit. 


Dette er ikke mitt bilde.


[X] Izu (Shizuoka)
Jeg besøkte Izu i 2013. Dere kan se video fra turen her.


 [  ] Zao kitsune-mura (Miyagi)
Fordi jeg mener at jeg burde ha klappet en rev i løpet av livet mitt. Les mer om revelandsbyen her.


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Okinawa
Jeg vil ligge på hvite strender og sole meg, bade i krystallklart vann, og prøve å kommunisere med befolkningen på Okinawa - de snakker visstnok en helt absurd dialekt av japansk som egentlig er så annerledes fra "standarden" at det ikke kan kalles samme språk *haha* 


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Mt. Fuji (Shizuoka)
Én dag skal jeg bestige Japans høyeste fjell.


Dette er ikke mitt bilde.


[X] Nikko (Tochigi)


[X] Kamakura (Kanagawa)


[X] Miyajima/Itsukushima (Hiroshima)
Et av de vakreste stedene jeg har besøkt, og jeg har vært så heldig å få reise hit to ganger!


[  ] Hakodate (Hokkaido)


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Kawachi Fujien (Fukuoka)


Dette er ikke mitt bilde.


[X] Kyoto (Kyoto)


[X] Nara (Nara)


[X] Arima (Hyogo)


[  ] Happo-ike (Nagano)


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Nachi-fossen (Wakayama)
Japans høyeste foss. 


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Shiratani Unsuikyo (Kagoshima)
Visstnok er naturen i Prinsesse Mononoke inspirert av denne skogen.

 
Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Sagano bambus-skog (Kyoto)


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Mt. Daisen (Tottori)


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Tottori-sanddynene (Tottori)
Ja, dette er faktisk i Japan. Tottori-sanddynene er det eneste store sanddyne-området i Japan, og de er dermed ganske spesielle. Jeg ble fryktelig overrasket da jeg fant ut om disse, med tanke på hvor ekstremt fuktig klimaet i Japan er. 


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Aokigahara (Shizuoka)
Også kallt "selvmordsskogen", da flere japanere tar livet sitt der inne hver uke. Grufullt, trist, og ekkelt - men det er også visstnok en utrolig vakker urskog. 


Dette er ikke mitt bilde.


 

Coffee and rum

Hei alle sammen! I kveld møtte jeg ei jente som jeg har villet møte lenge; Kathryn. Om dere har instagram, sjekk ut profilen hennes @kitsunekun. Hun og mannen hennes tar utrolig flotte bilder, så om dere vil se vakre bilder fra Japan anbefaler jeg dere virkelig å følge henne. Hun tok meg med til en fantastisk kafé i Iidabashi, som spesialiserer seg i manju. En manju er som en bolle fyllt med enten azuki (søte, røde bønner), søtpotet el.l., og det er forskjellige smaker i deigen, f.eks. en slags type gress (det er bedre enn det høres ut!), sesamfrø eller matcha. Menyen var utrolig spennende, det var masse greier jeg aldri har smakt før. Jeg endte opp med å bestille en "sakura manju", som er en manju med gress-deig, fyllt med azuki, og med en syltet sakurablomst på toppen. Jeg drakk også en "Haiti coffee with rum", noe som viste seg å være et bra valg, for den var kjempegod! Ikke vet jeg hva som er spesielt med kaffe fra Haiti, men det var overraskende godt med rom i kaffen.

Denne kaféen er i et bittelite, gammelt hus, og går over to etasjer. Kjøkkenet er i første etasje, og i andre etasje er det kun to bord og én kotatsu. En kotatsu er et bord med varmeovn under, og et teppe som henger fra bordplaten. Dette er utrolig deilig på kalde dager, og det passet perfekt i dag som det har regnet så mye. Men dere, det beste med denne kaféen er at det bor en katt der! Han er en skikkelig godklump! Han liker seg best i nærheten av kotatsuen, helst inntil noens lår *haha* Alle kundene elsker han, inkludert meg!

Kaféen er rett og slett bare en vanlig stue, med en vanlig huskatt, og møbler og kopper som ikke passer sammen. Jeg elsker det! Jeg skal definitivt dra dit igjen, for så mye sjarm og personlighet skal man lete lenge etter. 












Nytt stort jordskjelv i Japan!

Hei alle sammen! For to dager siden strandet ca 150 delfiner på en strand litt nord for Tokyo, og snart begynte konspirasjonsteoriene. Det har seg nemlig sånn at for fire år siden strandet 50 delfiner på en strand i Japan, kun seks dager før det store jordskjelvet som resulterte i smeltingen av reaktorene i atomkraftverket i Fukushima, og tsunamien som tok med seg store deler av Sendai-området. Dermed mente noen at dette var et forvarsel om et nytt monster-skjelv. Twitter har vært fullt av spådommer om at det kommer et nytt skjelv, og mange mente det kom til å skje i dag. Myndighetene og diverse forskere og eksperter har presisert at det finnes ingenting som indikerer at delfinene strandet fordi det kommer et jordskjelv. Faktisk vet ingen hvorfor delfinene strandet, men det sirkulerer teorier som f.eks. at havet har vært kaldere enn vanlig, slik at delfinene lette etter mat i varmere vann, som vil si grunnere vann (altså nærmere land) og strandet på den måten. En annen teori er at delfinenes navigering ble forstyrret av signaler/bølger fra (amerikanske) militære ubåter i området.

 Når jeg skriver inn "delfin" på japansk i Google, kommer "delfin jordskjelv" og "delfin stranding" opp med én gang.

Veldig mange japanere er av den oppfatningen at om noe er på TV, så er det sant. Så når det blir sendt nyhetsinnslag om 150 strandede delfiner, og en tilfeldig lokalperson blir intervjuet og spekulerer i om det kan ha noe med jordskjelv å gjøre, så blir det plantet en viss grad av frykt hos mange. Man skal ikke le av denne frykten, for alle er ekstremt engstelige for at det skal komme et nytt 9.0-skjelv, spesielt i en så stor by som Tokyo. Det ville tatt flere tiår å bygge opp igjen, og Japans allerede vaklende økonomi og minskende befolkning ville ikke akkurat dra nytte av en så stor naturkatastrofe en gang til. Jeg skjønte det ikke før jeg ble ordentlig kjent med japanere i flere aldersgrupper; folk her er kjemperedde for at det skal skje igjen. Jeg vil gå så langt som å si at mange lever i konstant frykt for når det neste jordskjelvet skal ødelegge hjemmet deres og ta fra dem familiene deres.
Heldigvis trodde ikke folk flest på teorien om at strandede delfiner betyr kraftig jordskjelv, og mange syntes det var latterlig at folk trodde på konspirasjonsteoriene. Er det noe man ikke vil ha i et lite land med 130 millioner innbyggere, så er det panikk.



Under er noen tilfeldige tweets jeg leste gjennom i løpet av de siste to dagene. Noen tror på konspirasjonsteoriene, mens andre tar det hele med en klype salt, eller ler av hvor latterlig det er at noen tror strandede delfiner og jordskjelv har noen som helst sammenheng. 


"Åh, strandede delfiner...kommer det jordskjelv?"


"Etterfølgene av de strandede delfinene:
Feil: Det kommer jordskjelv
Riktig: Yamanote-linjen og Toyoko Tohoku-linjen får problemer"

Jeg føler jeg må forklare tweeten ovenfor litt nærmere. I dag tidlig kl 6:30 veltet en strøm-mast over noen togspor og skapte store forsinkelser på Yamanote- og Toyoko-linjene, og de brukte hele dagen på å fjerne masten. Jeg sto selv og ventet på toget til og fra jobb, og sto som sild i tønne da det endelig kom. Dermed er denne personen litt sarkastisk, og mener at de strandede delfinene ikke forårsaker jordskjelv, men at de forårsaket problemene med togene i Tokyo i dag *haha*




"Jeg vil vite hvor mange ganger store grupper delfiner har strandet og det ikke har kommet jordskjelv."


"Jeg er interessert i delfin-strandingen. Etter å ha lest tidligere nyhetsartikler ser jeg at en uke før 11. mars-skjelvet strandet det 52 hvaler ved kysten i Ibaraki prefektur. Denne gangen er det 100 strykker, og jeg får en skikkelig dårlig følelse."


"Det var på nyhetene at de strandede delfinene og jordskjelv visstnok ikke har noen sammenheng. Kanskje de strandet på grunn av temperaturforskjeller. I tillegg strandet de i et område der det ofte strander delfiner."

 

Selv tviler jeg på at det er noen sammenheng, og jeg tror delfinene bare var fryktelig uheldige. Kanskje var det temperaturforskjeller eller amerikanske ubåter, men et forvarsel om et stort jordskjelv er det siste jeg tror det er. Om det kommer et stort jordskjelv i løpet av de neste dagene som forårsaker en tsunami som oversvømmer Tokyo, kan dere le av meg og si at jeg tok feil, men inntil det skjer står jeg på mitt.
Hva tror dere? Sammenheng eller bare tilfeldig? 

Jeg liker bare ting hvis de er rosa

Jeg elsker disse søte spennene, de gjør noe ekstra med den vanlige fletten.
Det ser nesten ut som om håret mitt er lilla...men det er rosa! Og det er snart på tide å farge det igjen, merker jeg.

Revelandsbyen i Miyagi



Ja, dette er to rever. Lyst til å besøke dem?

Hei alle sammen! Det finnes mye rart i Japan, det kan man ikke stikke under en stol. Med "mye rart" mener jeg ikke bare rare produkter og rare folk, men også rare steder. Fantastiske steder. Jeg har nå satt meg ned og laget en liten bucket list med steder jeg ønsker å besøke i Japan, og jeg tenkte jeg skulle introdusere et av stedene, nemlig 蔵王キツネ村 ("Zao kitsune-mura"), eller Revelandsbyen i Zao, som det ville hett på norsk. Hvor kult høres ikke det ut? Landsbyen ligger ved Shiroishi, i nærheten av Mt. Zao i Miyagi prefektur, og om dere vil høre noe latterlig trist, så var jeg faktisk rett ved denne revelandsbyen i sommer da jeg besøkte Miyagi sammen med eks-kjæresten min i fjor sommer. Latterlig nære. Den gangen visste jeg ikke om revelandsbyen, men om jeg hadde det, hadde jeg ikke dratt tilbake til Tokyo uten å besøke den *haha* Jeg vet at ikke alle dere som leser bloggen min er så kjente med de forskjellige prefekturene i Japan, så her er et kart som viser hvor dette ligger i forhold til Tokyo:



Google Maps <3

Så hva er egentlig denne revelandsbyen? Det er som en slik dyrehage der man kan klappe dyrene. De har et område med tamme rever, kaniner, hester og geiter, og så har de et større område ("landsbyen") der det lever ville rever. Man kan altså gå rundt og mate revene, eller bare se på dem. Jeg har kun sett rev to ganger - én gang bak et gitter i Langedrag, og én gang i hagen hjemme i Norge. Den gangen var jeg mer engstelig for kattepusene mine, så jeg kunne ikke helt sette pris på at det var en rev i hagen *haha* 

Jeg har utrolig lyst til å reise til dette stedet, det virker jo helt fantastisk! Jeg sjekket litt rundt på nettet, og det ser ut til at denne landsbyen er helt unik - det finnes ikke noe liknende noe annet sted i verden! Tenk for en fantastisk opplevelse å få klappe en rev. De er riktignok ville dyr, så man skal være forsiktig, men allikevel. 
Fordi denne landsbyen ligger midt i fjellene i Miyagi, må man ha bil for å komme seg dit. Det er visst ca 30 min med bil fra nærmeste togstasjon. Så...hvem blir med på roadtrip i Miyagi?:)











Alle bildene er tatt av briedis. En dag kanskje jeg får tatt noen bilder selv av disse søte revene!

@ FREEMAN

Hei alle sammen! Jeg som trodde jeg skulle få en relativt avslappet skolehverdag i mitt andre år tok dessverre grundig feil. Timeplanen min er ikke så hyggelig som jeg så for meg, og det er mest fordi tre av kursene jeg ville ta ble fulle, så jeg måtte velge noe annet. Jeg får dermed ikke studert Russlands politikk fra Stalins tid til Putins tid, men må ta til takke med internasjonal jus og japanske eventyr... Onsdagene mine har i tillegg blitt fulle av japansktimer - kun japansktimer, noe jeg heller ikke er så veldig begeistret over. Jeg merker at jeg gleder meg mer og mer til jeg har tatt nok studiepoeng fra japanskkurs, så jeg endelig kan slippe det styret. 

Uansett, i dag dro jeg ut og spiste sammen med to av romkameratene mine, og Tussan og hennes romkamerater. Vi var på Freeman Café, mitt favorittsted i Tokyo. Vi satt der i flere timer og spiste altfor mye, drakk mojito og hadde det veldig hyggelig. Ble samtidig bedre kjent med en av servitørene, som har for vane å si "Jeg hedder Takizawa. Takk" til meg, fordi han av en eller annen merkelig grunn snakker litt dansk *haha* Han er ganske søt da, sier alltid "takk" på dansk i stedet for japansk når han takker - og servitører i Japan takker ekstremt mye for den minste ting. 

Nå er det altfor sent, så jeg skal hoppe til køys. I morgen har jeg en "helvetesdag", med skoletimer fra kl 9 til kl 18. Av en eller annen grunn klarer jeg alltid å ende opp med å få en slik dag hvert semester! *haha*







Hva er klokka?

Hei alle sammen! Jeg har ikke eid et armbåndsur (wow, det hørtes gammeldags ut...) på sikkert 10 år, men så fikk jeg det plutselig for meg at nå har jeg lyst på et. Så jeg sjekket den beste siden for billig, kinesisk juggel (eBay), og fant disse to klokkene for en slikk og ingenting. Det var en liten miss at begge er gullfargede, da jeg helst skulle hatt én sølvfarget og én gullfarget, men slik ble det altså ikke. Allikevel er jeg fornøyd, og hittil har de vært veldig praktiske. Jeg vet egentlig ikke om en eneste person under 40 bruker armbåndsur lenger, men jeg synes det kan være fint.
Så, til alle dere lesere - bruker dere armbåndsur?  


Hi everyone! I haven't own a wristwatch in 10 years or so, but I suddenly started wanting one. So I found these cute ones on eBay, basically for free, and I bought them. I kind of made a mistake and ordered both in gold color, although I actually wanted one in silver and one in gold. However, I'm pleased, and this far they've been very practical. I don't really know if anyone under 40 actually uses wristwatches, but I think it can look pretty nice.
To all of you readers - do you use a wristwatch? 








Tilbake til hverdagen

Hei alle sammen! I dag var første skoledag av mitt andre år på universitetet. Jeg merket at jeg ikke var heeelt klar for å begynne på skolen igjen, men jeg kommer nok inn i rutinene før jeg vet ordet av det. De siste ukene har det skjedd så mye, og skole var det absolutt siste jeg tenkte på. Jeg føler meg fortsatt i feriemodus, noe som jeg håper forsvinner snart. Snart sitter jeg med nesa i bøkene og har krampe i hånda av hvor mye notering *haha*

I går tilbrakte jeg morgenen på den lokale kattekaféen, og dit kommer jeg nok til å gå mye de neste månedene *haha* Det føles litt rart å betale penger for å få kose med katter, men det er verdt det!


Hi everyone! Today was the first day of my second year in university. I'm still not completely ready for school, but I'm sure I'll get straight back into the old routines in no time. The past few weeks have been so eventful, and school has been the last I've been thinking about. I'm still in spring break mode, and I hope that will go away soon. Before I know it I'll be stuck with my nose in a book and cramps in my hand from too much note-taking *haha*

Yesterday I spent the morning at my local cat café, and I'm pretty sure I'm gonna be hanging around there a lot in the next few months *haha* It feels a bit strange to pay to cuddle with cats, but it's totally worth it!










2015 YOUTUBE TOKYO HANAMI

Hei alle sammen! I dag har vært en svært innholdsrik dag. Det var endelig tid for YouTube hanami! Hva er det, spør dere kanskje. Det er den ene dagen i året der (nesten) alle youtubere/jvloggere i Japan møtes til en kjempestor piknik midt i Yoyogi-parken. Det var utrolig morsomt å møte alle de flotte menneskene jeg vanligvis bare ser på dataskjermen. Det var flere hundre folk som kom innom, men jeg var så heldig å få snakke med Rachel og Jun, Grace og Ryosuke, Josh Hill, Sharla og Tomoko, i tillegg til mange flere. Utrolig hyggelig å høre at noen av dem kjente meg igjen fra i fjor! Jeg fangirlet kanskje litt for mye for mitt eget beste, men jeg hadde det veldig gøy *haha* 

Jeg dro med meg Tussan, Kento, og Kim (link til bloggen hennes), min nye venninne fra Nederland, som nettopp har kommet til Tokyo. Siden jeg ble kjent med henne gjennom YouTube, passet det jo perfekt å ta henne med på denne eventen. YouTube hanami arrangeres hvert år, så om dere skal til Tokyo neste påske, så kan dere jo ta en tur innom. Jeg snakket faktisk med flere som hadde reist til Japan på ferie denne uken bare så de kunne bli med på pikniken. Det er ganske utrolig *haha* 

Hvem vil være med neste gang?

Husk å skru på captions (trykk på CC) for å få norsk tekst. Videoen er for det meste på engelsk.


Hi everyone! Today was the YouTube hanami! What is that, you may ask. It's the one day of the year when (almost) all you tubers/jvloggers in Japan meet up for a huge picnic in the middle of Yoyogi Park. It was so much fun meeting all the wonderful people I usually only see on my computer screen. Several hundred people stopped by, but I was lucky enough to get to talk to Rachel and Jun, Grace and Ryosuke, Josh Hill, Sharla and Tomoko, and lots of other really nice people. I may have fangirled too much for my own good, but I had a great time *haha* 

I went there with Tussan, Kento and my new friend Kim from the Netherlands, who just moved to Tokyo. Since I got to know her through YouTube, I thought it would be great to bring her to this event. This hanami is arranged every year (as far as I know), so if you're planning on going to Tokyo next Easter/spring, you might as well stop by! I actually talked to several people who had traveled to Japan this week mainly to participate in the hanami. That is pretty unbelievable *haha*

Thank you so much to all the wonderful people I got to meet today! I'm so glad I got to talk to my favorite youtubers, and I look forward to next time!


Med Jun og Rachel. Jeg kan skrive under på at Rachel er like søt og sprudlende i virkeligheten som på video *haha* Hun er herlig. Og Jun er like rolig som på video, men mye høyere enn jeg forventet! Han er jo virkelig lang.


Med Sharla.


Med Tomoko fra Tomokodesu. Hun er kjempehyggelig, og virker som en herlig dame.


Med Grace og Ryosuke, og Kim. Grace og Ryosuke vlogger på 'Texan in Tokyo', mens Kim blogger på kimintokyo.blogspot.jp (eller .no, vet ikke om det spiller noen rolle).

Alt er rosa

Hei alle sammen! Nå har kirsebærtrærne snart blomstret ferdig, så i dag dro jeg med meg Tussan for en lunsj i Shinjuku Gyoen (igjen...*haha*), og det er tydelig at verden går imot meg, for det føltes som om en tyfon var på vei over Tokyo, så sterk som vinden var. Vanligvis blåser det veldig mye akkurat der hvor jeg bor (fint, ikke sant?), men i dag var det helt ekstremt. Det var vanskelig å gå rett framover. Så alle mine drømmer om det perfekte sakura-selfie ble fort knust da jeg skjønte at panneluggen kom ikke til å være pannelugg i dag *haha* 
Men vi tok det (for det meste) med et smil, og nøt både gyudon og en kaffe i parken, og gikk rundt og så på de fine trærne. Det blåste så mye i dag at mange av blomstene nå ligger på bakken i stedet for på grenene, og det er meldt regn hele helgen og neste uke, så det blir nok ikke mer piknik under kirsebærtrærne i år - med unntak av morgendagen, for da er det YouTube Hanami i Yoyogi-parken, og dit skal jeg selvfølgelig! 

Det er litt trist at sakura-sesongen snart er over, men det betyr jo bare at heretter blir det varmere og lengre dager, og det blir fantastisk, helt til vi kommer til juni (regntid) og juli (altfor varmt) *haha* 

Jeg hadde iallefall en kjempefin dag, og jeg håper dere hadde det også!


Hi everyone! The cherry blossom season will soon be over, so today I dragged Tussan along for a lunch in Shinjuku Gyoen (again...*haha*). However, it's clear that the world is against me, because the wind was so strong it felt like a typhoon was on its way through Tokyo. Where I live is the most windy place in Tokyo, but today was extreme. It was hard to walk straight forward. So all my dreams of the perfect selfie among the cherry blossoms was crushed immediately, when I realized my fringe wouldn't be a fringe today *haha*
We had a great time nevertheless, and enjoyed both gyudon and a coffee in the park, and walked among the trees. Because of the wind, most of the petals now lie on the ground, and it'll most likely rain a lot in the next few days, so this was probably the last picnic under the cherry blossoms this year - except for tomorrow, because tomorrow is the 2015 Tokyo YouTube Hanami in Yoyogi Park, and of course I'm going there!



 






Jeg vet ikke om det bare er jeg som har veldig følsomme øyne, men dersom det blåser for mye, begynner tårene å renne. Alle gjør narr av meg, og en av kompisene mine ble helt fra seg en gang det blåste så tårene trillet fra øynene mine, og han mente "alle" kom til å tro at han hadde sagt noe slemt til meg eller noe *haha*




Gyudon <3 Dette er ris toppet med strimlet oksekjøtt, løk, en slags sky, purreløk og et rått egg. Det røde er syltet ingefær. Dette er  godt, og hadde det ikke vært for at jeg blir så mett av dette at jeg ikke klarer å spise noe mer samme dagen, så hadde jeg spist det hver dag! Dette var kombinert frokost, lunsj og middag for meg i dag. 


For en måned siden var jeg på IKEA for å hjelpe Kento å kjøpe møbler til den nye leiligheten hans, og da så jeg at de solgte påskeegg. "Men da blir det påske i år allikevel!" tenkte jeg da, og i dag fikk Tussan et egg fyllt med godsaker. Det finnes kanskje ikke smågodt til en rimelig pris her, men jeg fant da fram til mye annet godt å fylle egget med. 


Jeg synes kontrasten er så flott mellom denne japanske hagen (en del av Shinjuku Gyoen) og storbyen bak. Det er Shinjuku dere kan se i bakgrunnen.




Det er så flott når blomstene faller av og dekker vannet med rosa kronblader. 







#Japan #vår #natur #sakura

Tatovering = mafia

Hei alle sammen! Om jeg skulle fulgt alle normer i dag, så hadde jeg prøvd å lure dere med at jeg hadde skaffet meg tatovering. Men jeg er ikke noe flink til å lure folk (bortsett fra den ene gangen jeg fikk dere til å tro at jeg farget håret brunt!), så det har jeg altså ikke *haha* Jeg kjøpte et ark med falske tatoveringer, sånne som man ofte fikk i KinderEgg før (i det minste da jeg var liten). Jeg syntes det var så fine farger, så jeg måtte nesten ha de. Dette er ikke noe som er populært i Japan, for her blir tatoveringer enda assosiert med yakuza (mafia), og de få japanere som har tatovering (men ingen tilknytning til yakuza) dekker over tatoveringene sine med plaster og bandasjer om de drar til onsen eller svømmehaller. ille er det å ha tatovering her. Vi får se hvordan folk reagerer på disse her da *haha*
Hva synes dere?


Hi everyone! If I were to follow all norms today, I would try to trick you into believing I actually got a tattoo. But I'm really bad at tricking people (except for that one time when I made you believe I colored my hair brown), so I'm not gonna to that *haha* I bought a sheet with fake tattoos, almost like those I used to get in KinderEggs when I was a kid. I thought the colors were so pretty, so I had to buy them. This is not popular i Japan, as tattoos still are associated with the yakuza (mafia), and the few Japanese people who do have tattoos (and no connections to the yakuza) have to cover their tattoos with bandaids and bandages if they're going to an onsen or such. That's how bad it is to have a tattoo in Japan. We'll see how people react to mine *haha*
What do you think? 






Det skjønneste i verden

Hei alle sammen! Husker dere jeg var og så Løvenes Konge på teater i begynnelsen av mars? I dag var jeg på teater igjen, denne gangen for å se Den Lille Havfruen. Nå sitter jeg nok en gang og har helt vondt i hjertet av hvor vakkert noen mennesker kan synge. Jeg er så glad for at jeg dro og så denne musikalen, for det var så utrolig vakkert. Cathy satt med tårer i øynene gjennom hele første akten, og jeg hadde gåsehud i tre timer i strekk *haha* Jeg har "bare" sett to forestillinger av Shiki (navnet på teateret), men etter det jeg har sett, må jeg si at skuespillerne som jobber der er utrolig talentfulle. Jeg trodde på at de følte alt på ekte, om dere skjønner hva jeg mener?
Akkurat som på teater i Norge, artikuleres ordene kjempetydelig, og det er ikke noe problem å følge med på replikkene. Det er uvant å høre japansk bli uttalt så tydelig, for de fleste japanere snakker ikke "pen" japansk - akkurat som at de fleste nordmenn ikke snakker slik det snakkes på Nationalteateret i Oslo. Kaho Sanpei var tidenes nydeligste Ariel, og Togo Kaminaga smeltet alles hjerter som Erik. 

Da jeg dro derfra så jeg at Shiki setter opp Aladdin og Skjønnheten & Udyret, og en liten stemme inni hodet mitt prøver å få meg til å kjøpe billetter. Dessverre er det fryktelig dyrt - jeg betalte 600 kr for Løvenes Konge og 400 kr for Den Lille Havfruen. Men jeg mener det er godt investerte penger, og jeg føler jeg har fått en opplevelse som er verdt hver eneste kroner jeg betalte. 

Åh, det var så vakkert! Jeg vil se den en gang til *haha* Hele veien hjem gikk Cathy og jeg og sukket over hvor nydelig det var. Da de spillte en av melodiene fra Den Lille Havfruen på togstasjonen før toget gikk (det spilles alltid en liten trudelutt på togstasjonen før dørene lukkes), besvimte vi nesten. Unnskyld meg mens jeg laster ned hele soundtracket og gråter av glede for at det finnes vakre ting som denne forestillingen.



Bildene under er fra programmet. Skuespillerne som spillte hovedrollene i dag er ikke de samme som er på bildene, men jeg kan love dere at de var like vakre og flotte som dem på bildene.







Under er en video med sangen "Part of Your World" fra musikalen, med noen klipp fra resten av forestillingen. Jeg vet ikke om den er tilgjengelig i Norge, men om dere får spillt den av, er det bare å lene seg tilbake og nyte musikken.

Didrik i Katteparken

Hei alle sammen! De siste dagene har vært fyllt med mye moro, venner, jobb, sakura og alkohol. Sakura-sesong betyr hanami, og hanami betyr piknik i parken fra morgen til kveld. Får nesten litt flashback til russetiden. Jeg har bare én uke igjen med ferie, og jeg er 100 % innstilt på å nyte denne uken til det fulleste! Jeg smiler til verden, og verden smiler tilbake. Solen skinner, jeg er så heldig å ha en fantastisk gjeng med venner rundt meg. I tillegg er det alltid så hyggelig å lese kommentarer og mailer fra dere - jeg vil dere skal vite at det gjør meg veldig glad!


I dag var jeg i Ikebukuro med Didrik, og vi tok en tur innom det jeg kaller "Katteparken", som er en liten park (uten gress, bare asfalt, så det er vel mer en plass) ved siden av Sunshine City der det alltid er masse katter hjemløse katter. Det er alltid noen der som mater og koser med dem. Jeg fikk dermed min daglige dose katt, som jeg vanligvis ikke får oppfyllt med mindre jeg drar på kattekafé *haha* Jeg elsker at jeg ikke trenger å ha på tykke jakker og skjerf lenger - dette er den aller beste årstiden i Japan! 


Jeg vet, jeg vet, bildet er ufokusert, men det var det eneste jeg tok *haha* Har dere savna fjeset til høyre eller?:)

Hanami #1

Japanskleksjon #1: "hanami" - betyr bokstavelig talt "å se på blomster". Det kalles hanami når folk holder store, lange pikniker under sakuratrærne om våren.

I dag var jeg på en minihanami, og her kommer en liten hilsen fra parken: 

Leserspørsmål: japanske nettbutikker

Jeg fikk denne anonyme kommentaren her om dagen:

For dere som nå er litt forvirret og ikke er helt sikre på hva Takeshita dori er, så skal jeg forklare det kort; Takeshita dori er en av de mest kjente handlegatene for ungdom i Tokyo. Gaten er kjent for å være "alle jenters drøm", da butikkene der har et bredt sortiment av klær for jenter som liker å ikle seg skjørt, kjoler, blonder, knestrømper, blomsterkranser, etc. Gaten er også et sentrum for folk med interesse for lolita-fashion. Det finnes kun noen få butikker her for menn, dessverre for dere gutter.
Jeg har tidligere laget en video der jeg viser hvordan Takeshita dori ser ut: 


Så, tilbake til spørsmålet: finnes det nettbutikker for butikkene i Takeshita dori? Først må jeg bare si at det er et veldig bredt spørsmål. Det er sikkert over 100 butikker i den gaten, store og små, kjente og ukjente. Jeg kan umulig vite om de har nettbutikker - jeg husker ikke hva majoriteten av dem heter engang *haha* Men jeg prøver alltid å gi så gode svar som mulig på spørsmålene deres, så jeg satte meg ned og googlet, som man alltid gjør når man lurer på noe, og jeg fant noen nettbutikker som jeg vil dele med dere. Jeg vil påpeke at noen av disse butikkene er absolutt ikke eksklusive for Takeshita dori, men finnes andre steder i Tokyo (og i Japan) også. 

WEGO // ACDC RAG // PARIS KID'S // DAISO // BODYLINE // CLOSET CHILD // TUTUANNA // AMO'S STYLE // MOMO by WONDER ROCKET // ANCOCO // ANAP // REPIPI ARMARIO // WOMB // CONOMI 

Jeg vil minne om at jeg kan fungere som personlig shopper for dere om dere skulle ønske å kjøpe ting fra Japan. Dere kan trykke HER for å lese et mer utdypende innlegg om det. 

Rosemaling i Japan?

Hei alle sammen! Jeg synes det er veldig interessant å se hvordan arkitekturen og utsmykningen på templer i Japan er forskjellige fra hverandre. Det er ikke sikkert dere har lagt merke til det, men i Japan finnes det to typer templer: buddhistiske templer og shintoistiske helligdommer. På japansk kalles de お寺 (otera) og 神社 (jinja), eller "temple" og "shrine" på engelsk. Japanere er ikke spesielt religiøse av seg, men om du står ved inngangen til en shinto-helligdom en liten stund, vil du nok se noen folk gå inn for å be til gudene. Det er mer en kulturell ting - en vane. Mange går inn og ber hver gang de går forbi en helligdom, bare for å gjøre det.

Uansett, her om dagen da jeg besøkte Kichijouji, besøkte jeg Musashihachimangu, en shinto-helligdom. Jeg la merke til at utsmykningen på selve helligdommen minnet meg veldig om norsk rosemaling. Jeg synes det var kjempefint, og det passer jo veldig godt til arkitekturen. Jeg aner ikke om dette er vanlig i flere helligdommer i Japan, men jeg er ganske sikker på at det er første gang jeg har sett det. Vi kan jo late som det er inspirert av norsk rosemaling, selv om det mest sannsynlig ikke er det *haha* Pent er det iallefall!




#Japan #kunst #arkitektur

Paradis på jord

Å sette pris på det man har - det er det mange nordmenn som ikke får til. Det er mye klaging i nord-Europa, og det gjelder alt fra dårlig vær og en ripe i skjermen på den nye iPhonen, til dyre bussbilletter og at skolen begynner for tidlig om morgenen. Det er kanskje vanskelig å se nøyaktig hvor bra vi har det i Norge før man har bodd i utlandet og møtt mennesker som hverken har de samme godene eller mulighetene som den fattigste personen i Norge har. 

Det finnes mange triste skjebner i verden, og flesteparten av dem får vi aldri høre om. Vi hører om krig og elendighet, men vet at dette er ekstreme tilfeller, så vi synes det er greit å klage litt. Vel, gjett hva, jeg får helt vondt om jeg presterer å klage over at jeg ikke har råd til ny Mac i år, fordi studielånet ikke strekker til foran venner som er avhengig av foreldrenes inntekt for å i det hele tatt kunne gå på universitetet, og som kanskje har flere deltidsjobber for at endene skal møtes. Og Japan er et relativt rikt land sammenliknet med resten av verden. 

Folk her spør meg ofte om jeg har lyst til å bli boende i Japan resten av livet. Så langt har jeg ikke tenkt enda, så jeg gir dem ofte et veldig vagt svar, som ikke utelukker muligheten, men som heller ikke bekrefter den. Jeg får ofte som svar at "hvorfor vil du bo her, når du kan bo i Norge?". I begynnelsen tenkte jeg at "pfft, Norge - det er jo så kjedelig sammenliknet med Japan", men etterhvert som jeg bodde her lengre, så har jeg skjønt at egentlig, når man tenker over det, er det jo faktisk ganske sykt om man skulle byttet ut sikkerheten, mulighetene, velferden og økonomien i Norge, med jordskjelv, vulkanutbrudd, tsunamier, krig med Kina (hallo, det kan skje i fremtiden), lave lønninger og dyr skolegang i Japan. Ja, det er flott å bo i Japan. Ja, jeg har det som plummen i egget, har aldri vært lykkeligere. Jeg bekymrer meg ikke for penger, for jeg er oppvokst med at "alt ordner seg", og jeg bekymrer meg ikke for utdanning, for "det blir folk av alle". Noen av vennene mine vurderer å hoppe av studiene fordi foreldrene ikke har råd til å betale alle fire årene - noe á la Lånekassen finnes ikke her. Noen av vennene mine kommer til å bo hjemme hos foreldrene til de er godt over 25 - noe som i Norge ville blitt sett på som latskap og udugelighet, men som her er helt nødvendig fordi det er for dyrt å bo alene. Noen av vennene mine har aldri vært på ferie i utlandet, og noen av de voksne jeg kjenner har ikke hatt en eneste ferie i løpet av det siste året. 

Ja, japanere klager også over været. Men de klager ikke over togforsinkelser, korte ferier, lange arbeidsdager, små leiligheter eller en 4 år gammel Macbook Pro. Jeg klager over at jeg bor i et dormitory der det ikke er lov å ha med venner hjem eller drikke alkohol - mange av de andre som bor her er overlykkelige over å få bo i et helt nytt bygg midt i Tokyo sammen med andre studenter, og ikke familien. Selv klager jeg altfor mye. Åh, jeg kan ikke bli med ut og drikke i kveld, for jeg må på jobb. Åh, jeg er så lei av min rotete romkamerat. Åh, det blåser så mye i Tokyo - det ødelegger panneluggen. Åh, jeg har en gigantisk kvise på haka. Livet er så hardt. Den memen om "first world problems" er så sann, og jeg håper folk skjønner nøyaktig hvor bra vi har det når vi bruker mesteparten av tiden vår på å finne noe å klage over. Mange mennesker har ikke noen tid de kan kaste bort på å lete etter noe å klage over - de har nok av ekte bekymringer fra før av. 

Til slutt vil jeg si at klaging er ikke alltid dårlig. Klaging er hva som gjør at samfunnet forbedres, nettopp fordi man stiller spørsmål ved ting man ikke mener er riktig, eller fordi man er ute etter å forbedre noe. Demokrati hadde ikke fungert dersom folk ikke klaget og la press på regjeringen. Men i et samfunn som Norge, som faktisk blir sett på som paradis på jord av veldig mange mennesker i andre land, synes jeg mengden klaging er latterlig høy. Det er faktisk ganske utrolig at folk fortsatt sniker på trikken, når et månedskort i Oslo ikke koster en dagslønn engang. 

Fun fact: noen av vietnameserne jeg gikk i klasse med i Kobe var fullstendig overbevist om at Didrik og jeg bodde på hotell mens vi var der, ikke i leilighet som vi egentlig gjorde. Så rike og priviligerte ser vi ut for dem. 

Dear Darling Tint (beste lip tint)

Hei alle sammen! Jeg vet ikke med dere, men jeg elsker leppefarge. Før pleide jeg å bruke mye leppestift, men det sitter så dårlig på at det er jo nesten ikke vits å ta seg bryet med å ta det på. Lip tint, derimot, er jo det mest geniale produktet for leppene. Jeg har tre farger jeg ofte bruker, og de er fra Skin Food, Etude House og Peripera. Sistnevnte bruker liknende illustrasjoner som 2NE1s musikkvideo for "I Hate You", for dere som er interessert i den lille detaljen *haha* Uansett, i det siste bruker jeg den fra Etude House mest, da jeg har fått helt dilla på oransje lepper. Det er liksom litt friskt, litt annerledes.

Etude House er koreansk, og er kjent for å være et av de beste kosmetikkmerkene i Sør-Korea til en rimelig pris. Fargen heter 03 Orange Red (オレンジレッド på japansk, 오렌지레드 på koreansk), og det finnes tre farger i samme serie. De to andre er mørk rosa og rød. De koster ikke mer enn 520 yen (før merverdiavgift) per stykk, noe som tilsvarer ca. 30-35 norske kroner. Den sitter utrolig lenge, og farger ikke av på glass, flasker og kopper, noe som er et stort pluss. Om jeg ikke bruker leppepomade først, kan leppene bli litt tørre, så jeg passer alltid på å ta på litt leppepomade før jeg tar på lip tint. Jeg kan absolutt anbefale Dear Darling Tint! 
Hva synes dere om oransje lepper? 



Inokashira-parken

Hei alle sammen! I dag tok jeg meg en tur til et av mine favorittsteder i Tokyo, Kichijouji. Jeg bestemte meg første gang jeg var der - én dag skal jeg bo der! Det var deilig vær i dag, ca 18 grader og vindstille (sjeldent i Tokyo!). Jeg nøt været i Inokashira-parken, og hilste sikkert på 20 hunder, 30 ender og to katter - én som trasket bortover veien og var totalt uinteressert i meg, og én som satt i en kurv på en benk sammen med eieren sin. Utrolig festlig syn, og den tiltrakk seg mange av folka som også var ute og gikk. Jeg tok en kaffepause ved vannet i parken, og det var utrolig fredlig. 

Kichijouji er et sted som kanskje ikke så mange turister vet om, men det er absolutt et sted jeg ville tatt med venner og familie om de kom og besøkte meg i Tokyo. Kichijouji har alt! Kaféer, Inokashira-parken, Ghibli-museumet, shopping, gamle templer, restauranter, izakaya, karaoke, arkader, og hyggelige mennesker. Jeg snakket med fler fremmede der i dag enn jeg gjør i sentrum av Tokyo på en måned. Vanligvis dreier det seg om å jage vekk menn som prøver seg *haha* I Kichijouji derimot, snakket jeg med hundeeiere (og katteeiere), turgåere og veiarbeidere. Det har rett og slett vært en fin dag. 






Jeg merker at luftfuktigheten har begynt å stige - jeg merker det på håret! Det blir frizzy og uregjerlig. Heldigvis er det ikke  ille enda, men om noen måneder kommer jeg til å ville glattbarbere hodet...







#Japan

Jiyuugaoka

Hei alle sammen! I dag dro jeg til Jiyuugaoka sammen med Yorito, fordi han hadde lyst til å reise dit. Vi fant fort ut at i Jiyuugaoka er det ingenting interessant. Vi fant dog et bakeri med en fryktelig lang kø foran, og som alle andre oppegående mennesker i Japan, stillte vi oss selvfølgelig i kø. For om det er kø, betyr jo det at det er populært, ikke sant? Og om det er populært, må det jo smake godt, ikke sant? Dette er japansk mentalitet altså, jeg tuller ikke. Folk står i kø for alt mulig, og om det er kø, er det mer attraktivt, og sånn blir køene bare lengre og lengre *haha* Vel, denne butikken solgte ostekake-terter. Det vil si, bunnen minnet litt om norske sandkaker, men var fyllt med ostekake. Vi kjøpte noen så klart (etter å ha stått i kø), og de var faktisk veldig gode! De smakte faktisk ordentlig ostekake. Om du noen gang har spist ostekake i Japan, så vet du at den ikke er som ostekake i Norge. Ostekaken her er faktisk en kake, med samme tekstur som en sjokoladekake, bare at det smaker ostekake. Veldig forvirrende, men det er vanskelig å forklare *haha* Vi måtte selvfølgelig også ta purikura for å forevige denne dagen. Den gjorde øynene våre unaturlig store selv om vi trykket på "naturlig" på instillingene. Ja ja, store øyne er vel flott, det!
In short, kaken var god, Jiyuugaoka er ikke et sted jeg vil dra til for å leke, og purikura får deg til å se ut som et romvesen uansett hvor "naturlig" den sier den skal gjøre øynene dine *haha*







#Japan #purikura

Tips, plis

Hei alle sammen! Jeg har funnet ut at jeg har unormale mengder med spaghetti i skapet. Aner ikke hvordan det kom dit, men nå blir det spaghetti til middag de neste to ukene. Uansett, siden det er mars, har flere av folka i dormet flyttet ut (en fjerdedel omtrent), og snart kommer det nye folk. Ferskt kjøtt. Neida. *haha* Dessverre for meg flyttet den ene jenta som ikke rotet til stua i min unit, så jeg sitter igjen med de to som gjør hverdagen min kjip. Eller, det er vel bare én av dem som er virkelig ille. Plis la august komme fort, så jeg også kan flytte! Har dere noen tips mot irriterende roommates eller?? Det hadde jeg virkelig satt pris på. Jeg trodde jeg var rotete, men det var før jeg møtte denne jenta. Hun er helt utrolig, tingene hennes er overalt, det er ikke flere stoler igjen i stua å sitte på, for alt er fullt av hennes ting og hennes søppel. Kanskje jeg bare skal samle alle tingene hennes i en stor søppelsekk og sette det foran døra hennes. Problemet med dèt, er at om jeg sperrer for hennes dør, så kommer jeg ikke bort gangen til mitt eget rom heller *haha* Igjen, alle tips mottas med stor takk!



Jeg satte opp håret slik i går. Tupperte dritten ut av håret for å få det lille håret jeg har til å se ut som normal mengde hår. Det er jo ikke så pent når 'the bun' er mindre enn en bruskork. Vel, problemet mitt nå er at jeg gikk og la meg uten å ta ut alle strikkene og gre gjennom håret. Og siden jeg uansett bare var hjemme i dag, gadd jeg ikke å fikse det da jeg sto opp heller, så nå sitter jeg her og vurderer om jeg skal ta meg av håret nå, eller drepe det litt mer, og fikse det i morgen tidlig i stedet... Stakkars hår. 

I <3 KANSAI

Hei alle sammen! Jeg er tilbake i Tokyo, og har tilbrakt mesteparten av dagen i senga. Nattbussen var framme senere enn planlagt (på grunn av kø mellom Kyoto og Nagoya), og da jeg endelig kom inn døra hjemme i dag tidlig bar det rett til sengs *haha* De siste dagene har vært kjempefine, jeg er  glad for at jeg dro til Kansai. For meg er Kobe min "hjemby" i Japan. Det var der jeg opplevde Japan ordentlig for første gang, og jeg har så utrolig mange gode minner derfra. Det var derfor utrolig fint å reise tilbake dit. 

Tussan, Joakim og jeg bodde i en leilighet i Osaka via Airbnb, og dette var andre gang jeg booket en leilighet via Airbnb. Denne gangen var det utrolig billig, og leiligheten lå veldig sentralt - vi kunne se Osaka Slott fra inngangsdøra. Når det gjelder han som eide den, så var han en interessant type. Han hadde det med å bare plutselig komme inn uten å banke på, til de rareste tider av døgnet, og han var litt for glad i å snakke med oss. Første morgenen kom han inn før vi hadde stått opp, og bare "neimen, sover dere enda?". og så skulle han absolutt lage "frokost" til oss, med te og hele greia. Når jeg sier "frokost", så mener jeg toast av tykke loffskiver med smør på. Ikke akkurat en næringsrik og god start på en lang dag *haha* Men uansett, det var kjempebillig, så vi brydde oss ikke noe videre med hverken han eller loffskivene hans, og oppholdet var egentlig veldig komfortabelt. 

Mens vi var i Kansai besøkte vi både Nara, Kobe og Arima. Dessverre hadde vi utrolig uflaks med været, og det høljet ned i bøttevis for det meste, og når det ikke regnet, så snødde det. Vi hadde litt fint vær i Nara da, så det var iallefall bra *haha* Nara var som alltid kjempefint, med freidigere dådyr enn noensinne, og denne gangen ble ikke bare kjolen min spist på, men også jakken min, flere ganger. Tussan ble bitt i låret *haha* 

I Kobe var vi innom "lokalområdet" mitt (det bor visst ingen i leiligheten "min" nå, etter hva jeg kunne se gjennom vinduet...hehe), spiste lunsj på Mikage Coffee Labo, gikk gjennom Sannomiya til Nankinmachi (China Town), ned til Harborland og jordskjelv-minnesmerket, og så opp til Kitano for en kaffe. Vi avsluttet det hele med middag på den beste izakayaen i Kobe, nemlig Hanbey. Hanbey finnes riktignok i Tokyo også, men prisene er litt forskjellige, så de i Tokyo slår ikke den i Kobe. Min kjære venn Endo ble med på rundturen, og det var kjempekjempekjempekoselig å se han igjen, etter et helt år. 

Jeg vet ikke om dere husker at jeg skrev om Arima for halvannet år siden, men det er iallefall en liten landsby inne blant fjellene nord for Kobe, som er kjent for sine mange varme kilder. Vi gledet oss til et besøk i et av kildene, men vi hadde gjort for lite research, og det viste seg at de stedene vi hadde sett oss ut enten var stengt for sesongen, eller var stengt akkurat den dagen. Snakk om uflaks. Vi fikk iallefall sett landsbyen og brønnene, samt fjellområdene rundt, så noen bomtur var det ikke. 

Når vi ikke dro på disse utfluktene, tilbrakte vi tid i Osaka. Osaka Slott, Namba, Shinsaibashi, Dotonbori (GLICO man!), Umeda, akvariumet, Tennoji, Shin-Sekai, Nipponbashi - vi var all over the place *haha* Jeg kjenner det i kroppen at jeg har tilbrakt to netter på en nattbuss, de resterende nettene på en steinhard futon, og at jeg har gått i x antall timer på hard asfalt i 5 dager, for å si det sånn! 

Nå er det tilbake til jobb og fagvalg, men denne turen til Kansai ga meg litt mer energi og glede, og jeg er i topphumør! Nå skal jeg spamme dere med masse bilder fra turen!


Første dagen utenfor Osaka Akvarium Kaiyukan, rett fra nattbussen. Poser under øynene, anyone? *haha*


Var og hilste på den 12 meter lange hvalhaien som er hovedattraksjonen i dette akvariumet. Under er en video fra forrige gang jeg besøkte akvariumet i Osaka. Det er digert, altså!



Joakims beundrere i Nara.








Endo og meg på Hanbey i Kobe.


Osaka slott


Obligatorisk selfie.


En av de største steinene i muren rundt Osaka Slott. Man lurer litt på hvordan de fikk den dit...


I parken rundt Osaka Slott er det en hage som er full av plummetrær, og vi timet turen vår ganske bra, for vi kom midt i plummeblomstringen. Disse likner på sakura (kirsebærblomster), men plummetrærne blomstrer før sakuratrærne, og finnes i mange forskjellige rosafarger, hvitt og tilogmed brungult. Vakre er de, iallefall!




Denne blomsten er faktisk både hvit og rosa! Treet hadde grener med hvite blomster, og grener med rosa blomster, men akkurat denne blomsten hadde to farger. Jeg syntes det var ganske kult. 


Elven som renner gjennom Arima.


En av brønnene der de henter ut vann fra mer enn 200 meters dyp, som har en gjennomsnittstemperatur på 97 grader.






Shinsaibashi, folksomt som alltid.


GLICO Man ved Dotonbori. De hadde endret den siden sist gang jeg var der, så nå er bakgrunnen mye mer fancy. 

Byebye Tokyo, hello Osaka!

Hei alle sammen! I kveld reiser jeg med nattbussen til Osaka, og kommer tilbake til Tokyo den 12. mars. Jeg kommer ikke til å ha med Mac'en, så det kommer ikke til å komme noe på bloggen før jeg kommer hjem igjen, men jeg skal selvfølgelig poste bilder på Instagram og Facebooksiden min. Jeg gleder meg til å vise dere masse bilder når jeg kommer tilbake til Tokyo igjen!

I'm going back

Hei alle sammen! I dag har jeg noen store nyheter. På fredag drar jeg til Osaka!! Det stemmer, jeg skal tilbake til Osaka og "hjembyen" min Kobe! Jeg gleder meg helt villt, det blir utrolig gøy å reise tilbake etter et helt år i Tokyo (Ææææh jeg har bodd et helt år i Tokyo!). Dessverre skal ikke Didrik reise tilbake sammen med meg, men i stedet har jeg med meg mitt svenske crew bestående av Tussan og Joakim, og jeg gleder meg til å introdusere dem til vennene mine i Kobe, og vise dem det beste Kansai har å by på. Er vi heldige får vi se litt sakura-trær også. 

Vi reiser med nattbuss, noe jeg gruer meg forferdelig til, for jeg har ikke hatt noen gode opplevelser med det før. Første gangen jeg tok nattbuss var sommeren 2013, fra Kobe til Tokyo, og jeg sov i maks én time. Andre gangen var fra Osaka til Sendai sammen med en haug andre studenter fra Kansai, og noen av dem syntes det var en flott idé å synge Don Quijote-sangen hele veien. Med andre ord, jeg sov ikke så mye den gangen heller. Jeg regner med at det samme skjer denne gangen også, men samtidig så er det liksom ikke så farlig, for jeg er jo ung og sprek - litt søvnmangel går vel bra! Eller...?

Uansett, blir flott å reise tilbake etter så lang tid, og jeg gleder meg masse. Er helt vill etter å reise etter å bare ha jobbet i en hel måned. 


Dette bildet er nesten to år gammelt, fra første gang jeg besøkte Nara. Gleder meg til å se disse gutta igjen! (minus Didrik *sad face*)

Årets første sakura

Det er noen vaner jeg har lagt meg til de siste to årene. Eller, jeg kan vel heller si det slik at noen ting som føltes rare og fremmede før, gjør jeg nå uten å stille spørsmål. For eksempel synes jeg det er helt greit å stå 40 min i kø for å få spise på en restaurant som har spennende eller uvanlig mat. I dag er et annet godt eksempel. Jeg tok toget til andre siden av Tokyo, til Ueno, for å se på et tre. Men for all del, det var ikke et hvilket som helst tre, det var et sakuratre (kirsebærtre) i full blomstring. Japanere setter stor pris på naturen, og de elsker vårens sakuratrær og høstens røde lønneblader. De gjør omtrent hva som helst for å få se disse trærne før det er for sent. Men at jeg, som nordmann, er så gira over årets første sakura at jeg reiser 30 min med toget for å se det? Det hadde jeg aldri trodd *haha* Fint var det iallefall, og det ble en fin gåtur gjennom Ueno Park, med en kaffe og en kake på Starbucks (som ligger veldig praktisk til, midt i parken *haha*). Tussan kom hjem i dag, så vi hadde vår første kaffedate på en hel måned. De fleste kaféer i Tokyo har "limited edition"-produkter, og nå som sakurasesongen begynner, er alt rosa. Det passer meg selvfølgelig helt perfekt *haha* Caramelly Sakura Chocolate Latte (årets sakura-drikk på Starbucks) var ingen høydearé da jeg prøvde den for en uke siden, så i dag ble det kun en vanlig kaffe i dag, men jeg prøvde den rosa sakura-kaken deres da. Kan ikke si at den var så fantastisk - tenk dere en bløtkake uten fyllet, bare kremen *haha*
Men da kan jeg si at sakurasesongen er igang, og jeg skal selvfølgelig prøve å ta masse bilder i år også. Husk å følge meg på Instagram (heddainjapan) for masse bilder som ikke kommer på bloggen!





#Japan #Tokyo #sakura

Helt tilfeldig

Hei alle sammen! I dag skjedde det noe sykt random. Jeg var på vei hjem, ante fred og ingen fare, går ned trappen fra togsporene, svinger til venstre, og BAM! der står en av jentene fra skolen min. Og nei, ikke skolen min her i Tokyo - skolen min i Kobe. Der sto hun med en rosa koffert og hele ansiktet hennes bare ropte "hæ?!" da hun så meg *haha* Hun er i Tokyo for å besøke en venninne som bor her, og hun bor tilfeldigvis rett ved meg. Utrolig morsomt at av de flere titalls millioner mennesker det bor i Tokyo-området, og de tusenvis av togstasjonene som finnes her, så møter jeg henne på "min" stasjon når jeg er på vei hjem. Hva er sjansen for det? *haha* Utrolig hyggelig å se henne igjen da. Hun lovte meg at hun selvfølgelig skulle fortelle alle hjemme i Kobe at hun hadde møtt meg *haha* Det at jeg møtte henne gjorde en allerede bra dag enda litt bedre.



















Facebook Bloglovin' Instagram Twitter Youtube
hits