Hva synes japanere om ******?

Hei alle sammen! Jeg sitter midt oppe i eksamener og innleveringer, men jeg klør i fingrene etter å begynne på mitt nye bloggprosjekt. Til dette trenger jeg deres hjelp. Jeg vet at mange av dere som er interessert i japansk kultur og språk (og Japan generelt) ikke har så mange muligheter til å snakke direkte med japanere. Derfor tenkte jeg å la dere stille japanske ungdommer spørmål gjennom meg. Jeg vil gjerne lage et lengre innlegg med deres spørsmål og noen japaneres svar på disse. Dere kan se på dette som en litt annerledes spørsmålsrunde - i stedet for å stille meg spørsmål, stiller dere spørsmål til japanske ungdommer. Så nå har dere altså sjansen til å spørre om alt dere lurer på! Jeg kommer til å velge ut et antall spørsmål, og så kommer jeg til å sette sammen et intervju med noen universitetsstudenter herfra. 
Det er bare å komme med spørsmål dere gjerne vil ha svar på! 

 
Jaaaa, bildet er fra i går, men det tilgir dere meg vel for...

Pearl Drop





Jeg elsker denne neglelakken, fargen er helt utrolig pen. Første nail art i 2015!
Hva synes dere?

#Tokyo #nailart 

Vlog: DORM TOUR!

Den er endelig her! Videoen dere har ventet på i ti måneder, nemlig ny leilighet-video! Gang på gang har dere bedt meg om å lage denne videoen, men jeg har aldri fått meg til å gjøre det. Vel, i dag tok jeg meg selv i nakkeskinnet og bare lagde den. Nå skal det sies at jeg ikke bor i leilighet, men i dormitory, så jeg vet ikke helt om dette blir som dere forventet dere, men jeg håper dere blir fornøyde. 

Jeg er forresten bare 3 abonnenter unna 300 abonnenter, så om du enda ikke har trykket på den "subsribe"-knappen, så forslår jeg at du gjør det nå! 

Jeg burde kanskje forklare litt hva jeg mener med at jeg ser flere negative enn positive sider ved å bo her jeg bor nå:
+ nærme skolen
+ sosialt - jeg bor sammen med mange av vennene mine
+ de har cleaning staff her som vasker alt utenom soverommet mitt, noe som vil si at jeg hverken trenger å skrubbe dusjen eller vaske toalettet.
+ relativt billig sammenliknet med hva man vanligvis må betale for en leilighet i Tokyo
+ eies og drives av Waseda
+ "gratis" treningsrom

- ikke noe privatliv (så dere vinduet fra stuen ut mot gangen, eller?)
- unødvendige regler:
*alkoholforbud 
*besøksforbud (besøkende kommer kun inn i førsteetasje)
*forbudt å være i motsatt kjønns' etasjer. Det vil si at selv om jeg bor sammen med mange venner, kan jeg kun være med halvparten av dem.
*ikke lov å åpne vinduet mer enn 10 cm
- SI program. Dette er et program som jeg er tvunget til å betale 1300 kr for i året, og i tillegg delta på forelesninger én kveld i uken. Unødvendig med ekstra skole, sier nå jeg!
- bråkete - folk kan finne på å løpe rundt i gangene og skrike og le kl 2 på natta. Noen ganger lurer jeg på om jeg bor med studenter eller barneskoleunger.
- andre folks rot - dette er faktisk noe av det som plager meg mest, at den ene jenta jeg bor med ikke klarer å holde tingene sine inne på rommet sitt, og må spre det utover stuen og gangen. Jeg har vanskelig for å konsentrere meg og roe meg ned når det er så mye rot overalt.
- jeg tenker på skole hele tiden, for jeg bor praktisk talt på skolen

Disse negative sidene koker ned til én ting: stress. Jeg føler ikke at jeg kommer hjem om kvelden og kan slappe av, for det er for mye folk og for mye skole-atmosfære. Det er rett og slett slitsomt. Forhåpentligvis finner jeg en leilighet i løpet av dette året, og hvis ikke så blir jeg bare boende her til kontrakten går ut. Det er jo behagelig å slippe å vaske...*haha*



#vlog #Japan #Tokyo


Gratulerer med dagen til Gard, som blir 22 år i dag! Savner deg<3

Prinsessehår

Hei alle sammen! Jeg ble litt lei av skolearbeidet i stad, så jeg flettet håret. Til tross for at jeg ikke hadde noe speil tilgjengelig, synes jeg resultatet ble ganske bra, derfor tenkte jeg at jeg skulle dele noen bilder med dere. Det er som om jeg har en krone på hodet. *Princess Mode Initiated*
Om jeg hadde nok tid hver morgen skulle jeg gjerne fikset det som dette hver morgen...
Hva synes dere om hårfrisyren?  








#Japan #hår

Godt for sjela

Hei alle sammen! Det er ingen nyhet at ungdommen nå til dags stresser seg syke som følge av for høye forventninger fra skole, jobb, fritidsaktiviteter, etc. etc. Jeg merker det på kroppen selv hver eneste dag. Å studere i utlandet er ikke akkurat noe letter enn å studere i hjemlandet. Jeg har derimot funnet noe som hjelper ekstremt mye på hverdagsstresset - kattekafé! Jeg som har vokst opp med katter syntes det var utrolig trist å komme til Japan og ikke ha en kattepus jeg kunne mose og kose med. Ingen til å sove på magen min i senga, eller til å møte meg nedi veien når jeg kom hjem fra skolen, eller til å vekke meg om morgenen med klør i både øyne og hår (akkurat dèt savner jeg kanskje ikke så mye *haha*). Japan er et land med svært dårlig dyrevern, og jeg har fått høre at flere tusen katter blir avlivet hvert år, rett og slett fordi folk ikke klarer å ta vare på dem. Heldigvis finnes det dyrehjem, og det beste av alt: kattekaféer. På kattekaféer betaler man for antall minutter man er der inne, og så kan man kose og leke med kattene mens man tar en kaffe eller en te. Det er en flott ordning for kattehjemmene, for de får en liten inntekt, samtidig som kattene får nok oppmerksomhet og stell. De som driver kattekaféer sørger for at kattene får vaksinene de trenger, samt medisiner om de er syke, nok mat, og selvfølgelig kjærlighet.

En dag forrige uke fant jeg ut at det ligger en kattekafé 10 min unna der jeg bor, så i går tok jeg turen dit sammen med Tussan, som også savnet litt dyr i hverdagen. Den heter "Neko no Kanzume", som kan oversettes til "katter på boks", eller "boks fyllt med katter". Kaféen drives av en kvinne fra Nagano prefektur, og alle kattene kommer fra et kattehjem i Niigata prefektur. Da jeg var der var det 13 katter der, både gamle og unge. Mange av dem er litt redde for mennesker på grunn av bakgrunnen deres som løskatter. De har nok ikke bare møtt snille mennesker. Men allikevel elsker de å leke, og jeg merket at i løpet av de 2 timene jeg var der, ble de mer og mer trygge på Tussan og meg. Eieren driver kaféen helt alene, og jobber hver dag, unntatt noen timer på søndager, når en venninne jobber deltid. Jeg synes pågangsmotet hennes er helt fantastisk. Hun fortalte oss at Japan er langt i fra et dyrevennlig land, og at hun gjerne skulle hjulpet alle hjemløse dyr. 

Tilbake til stress - det å kose og leke med katter i et par timer hjalp virkelig! Det er umulig å tenke på skole når du har fem katter som jakter på en leke du holder i høyre hånd mens 3 andre prøver å stjele kattesnacksen du holder i venstre hånd, og en annen katt klatrer modig over bena dine. Det var så herlig å være omgitt av de små skapningene, dere aner ikke hvor godt jeg hadde av det. Planen var egentlig å være der i én time, men vi glemte tiden helt, og før vi visste ordet av det var det gått to timer, og vi måtte tvinge oss selv til å gå hjem. Vi bestemte oss for å gå dit regelmessig, både for vår egen avslapning, og for å støtte kattekaféen og den snille damen som driver det. 
Og til alle dere som reiser til Japan på ferie - det er absolutt verdt pengene å besøke en kattekafé!






Denne lille jenta heter Panda-chan, og er søsteren til den andre svarte katten dere ser på bildene (og han heter Kaviar!). Dessverre lider Panda-chan av en leversykdom, som har hindret henne fra i å vokse, så hun er mye mindre enn broren sin. Heldigvis er hun på bedringens vei, og hun spiser visst masse, ifølge matmor.


Er jeg den eneste som synes katter som sover sammen er det søteste som finnes??











 

Seijin-shiki

Hei alle sammen! I går var en viktig dag for alle japanere som fyllte 20 år i 2014, for det var nemlig 成人式 (sei-jin-shiki), eller Coming of Age Day som det heter på engelsk. Det er vel omtrent som norsk konfirmasjon, bare at det ikke har noe med religion å gjøre, og de har det i en litt mer passende alder enn oss (man er jo ærlig talt ikke voksen når man er 14). På denne dagen kler alle de som ble myndige i året som var seg opp i vakre kimono som kalles "furisode", som er litt annerledes fra en vanlig kimono. For jenter innebærer dette ar ermene er lange og rekker neste helt ned til bakken, og stoffene er fargerike og fulle av mønster. For gutter er det kimono med hakama som gjelder, eller dress. Dette er en av de få dagene i året man kan se jenter i furisode og menn i skikkelig kimono ute i Tokyos gater. 

Det er vanlig å dra tilbake til området der du gikk på videregående, altså ofte området der du vokste opp. Det er en slags event på skolen, og så samles man med venner og har det gøy ute i byen. Jeg ble faktisk invitert til dette i fjor av myndighetene i Kobe, men siden jeg gikk på videregående i Norge, hadde jeg egentlig ikke noe sted å feire, så jeg lot være. Har tross alt hatt både konfirmasjon og russefeiring tidligere, så føler jeg har blitt myndig nok ganger nå *haha*

Jeg lånte noen bilder fra TokyoFashion.com så dere kan få se noen vakre, unge japanere i furisode!











Når noen tar livet sitt i ditt nærvær

Jeg tror ingen av dere blir overrasket når jeg sier at folk tar selvmord i Japan hver eneste dag. Opptil flere ganger i uken kan det være tog som står stille fordi noen følte at livet var så ille at det ikke var verdt å leve lenger, og tok det drastiske steget fra perrongen og ut i togsporet. Det skjer ofte. Det er ikke noe nytt for meg. Jeg hører om det hele tiden. Ja, det er trist, men jeg har hardnet - som så mange japanere har før meg. Når jeg hører om slike tilfeller over høytallerne på togstasjonen nå, er min første tanke "huff da, det var trist", men min andre tanke er "så irriterende at toget er forsinket". 

Jeg husker at jeg for noen måneder siden fortalte noen at det aldri skjer sånne ting på "min" stasjon, her i Nakano. Men i dag skjedde det faktisk. Jeg kom til stasjonen litt før klokken 18, og det er brannmenn over alt. Og en jente som gråter. Og en annen en som nesten ikke klarer å stå oppreist - sikkert på grunn av sjokket. Deler av perrongen er sperret av, brannmenn og togpersonale snakker lavt og alvorlig med hverandre. Min første tanke er "noen har hoppet foran toget". Er det ikke litt ille at det så vanlig at folk tar selvmord på den måten at det er den første muligheten jeg vurderer? Jeg sjekker internett og Twitter. Tweets på tweets om ulykken, bilder fra stasjonen, reaksjoner, diverse nyhetsartikler. 


"Dødsulykke på spor seks på Nakano stasjon rett foran øynene mine"



"Toget har stoppet begge veier på grunn av dødsulykke på Chuo-linjen på Nakano stasjon"



"Dødsulykke i Nakano. Det er merker på togvognen. Det blir vanskelig å vaske bort."

Jeg tok toget dit jeg skulle (riktignok fra et annet spor), og da jeg kom tilbake til stasjonen etter omtrent 40 min, hadde togene kjørt, og de spylte sporene med vann - for å få bort blodflekkene. Det var makabert. Jeg er så glad for at jeg ikke var på stasjonen akkurat da det skjedde, for jeg ville mest sannsynlig stått på perrongen personen hoppet fra, for det er der toget mitt vanligvis går. Jeg er så glad for at jeg slapp å se det. Jeg håper jeg aldri trenger å se noe sånt. 
Jeg beklager det deprimerende innlegget, men dette er faktisk en del av hverdagen i Tokyo.  

PikaPikaShop

Hei alle sammen! For nøyaktig ett år siden laget jeg en nettbutikk dedikert til alle som er interesserte i å kjøpe varer fra Japan - PikaPikaShop. Navnet kommer fra det japanske onomatopoetikonet "pika-pika", som betyr at noe glitrer, eller skinner.
Alt fra klær og tilbehør til anime-goods og CDer - dere kan kjøpe alt fra PikaPikaShop. Jeg har nå også lagt til en side dedikert til personlig shopper-tilbudet jeg har hatt her på bloggen en stund, og jeg har oppdatert produktsiden med det største Japan har å by på i januar, nemlig "fukubukurou", eller "lykkeposer"! Jeg håper dere tar en tur innom, og jeg lover å oppdatere siden med enda fler japanske produkter i nær framtid, da det ikke ligger så veldig mye ute enda. 

Del gjerne siden med venner og bekjente dere vet er interesserte i japanske saker! Jeg tar alle slags bestilinger, uansett om det innebærer at jeg må dra gjennom hele Tokyo for å finne produktet du ønsker å kjøpe! 

Vlog: lillebror i Tokyo



Hei alle sammen! Jeg satte sammen noen av klippene jeg filmet mens lillebror var på besøk i Tokyo, så jeg kunne vise dere hva vi har holdt på med. Abonner gjerne på kanalen min på youtube.

Bedre sent enn aldri

Et sent 'godt nyttår' til alle dere!
Vi er fire dager ute i det nye året, og i forigårs sendte jeg lillebror av gårde til Norge og dro selv hjem til studenthuset. Det er kaldt og mørkt, og jeg savner allerede å ha broren min her - vi hadde en kjempefin juleferie sammen. Dagen han dro lå jeg i senga og trøstespiste brunost mens jeg så på the Walking Dead, som han fikk meg hekta på mens han var her. Og jeg som egentlig hater zombier!

I dag var jeg hos frisøren for å klippe luggen (den vokser altfor fort!), og etterpå tok jeg turen innom en kafé jeg fant her om dagen, som jeg tenkte jeg ville gå til en dag. Vel, 'en dag' ble i dag. Og gjett om jeg ble imponert! Ikke nok med at de hadde kjempegod kaffe og større utvalg av salater enn de fleste japanske spisesteder til sammen, men de hadde også hummus og rødbeter! Dette er to varer som er svært vanskelige å få tak i her i Japan. Når jeg tenker etter, så har jeg faktisk aldri sett rødbeter i matbutikken, så hvor har de kjøpt dem?! 




Det var den perfekte lunsjen.



#Japan

Drømmeland/Disneyland

Hei alle sammen! Dette er første gangen jeg har vært i en fornøyelsespark om vinteren tror jeg. Det er iallefall absolutt første gangen jeg har stått og hutret i en 100 minutters lang kø for å ta en berg-og-dal-bane, med kairo (en selv-varmende pad som holder seg varm i 20 timer, og kan bli opptil 60 grader - gull verdt!) stappet i både votter og sko. Det høres kanskje veldig ille ut, men jeg har faktisk hatt en fin dag sammen med lillebror i landet der barndommen lever evig. Jeg elsker Disneyland! Det er så god stemning der. Jeg tok meg selv i å tenke på 'hvor morsomt det må være å jobbe i Disneyland', men min store drøm om å bli en Disneyprinsesse ble fort knust da jeg fant ut at man kan ikke være høyere enn 172cm for å være Disneyprinsesse. Gledesdrepere. Uansett, jeg har en venninne som pleide å jobbe der, og hun sa det var ganske grusomt; "man må smile og være glad hele tiden, arbeidsdagene er kjempelange, og det er altfor mange folk". Hm. Minner om en viss jobb jeg hadde før jeg dro til Japan...*hehe*
Har du vært i Disneyland før?  














Angrepet av en ape

Hei alle sammen! I dag tok Magnus og jeg turen helt opp til Nikko, som ligger omtrent 3 timer med tog nord for Tokyo. Nikko er en liten landsby ved inngangen til Nikko Nasjonalpark. Nikko er et veldig historisk område, og huser mausoleet til Tokugawa Ieyasu, grunnleggeren av Tokugawa-shogunatet. Sammen med mausoleet ligger også Toshogu-tempelet, som er det mest overdådige tempelet i hele Japan. Vanligvis er tradisjonell (og moderne) japansk arkitektur relativt minimalistisk, men dette tempelet minnet meg nesten litt om Kina, med alle fargene og utskjæringene og gullet. 

Nikko-området er fullt av fjell (man kan tydelig se spor fra da de var vulkaner), skog, onsen (varme kilder), ville aper, innsjøer og fosser. Det er rett og slett et veldig vakkert område. Etter å ha sett Toshogu og Tokugawa Ieyasus mausoleum, tok vi bussen opp til Chuzenji-innsjøen, som ligger på over 1200 meter over havet. Her var det snø og minusgrader, vakker utsikt, frisk luft, og lite folk. Vi gikk for å se Kegon-fossen, som er den mest berømte fossen i Nikko, men på veien dit hadde vi et dramatisk møte med en ape. Vi visste det var aper i området (de liker også varme kilder), men jeg trodde ærlig talt vi ikke skulle se noen. Allikevel, på vei bort til fossen ser Magnus en ape inne i skogen, som kommer gående mot oss. Vi knipset selvfølgelig bilder som bare det - tenk, en vaskeekte ape 5 meter fra oss! Vi fulgte litt etter den langs veien, men til slutt ble den lei oss, flekket tenner, og hoppet ned på veien. Den løp først mot Magnus, men så kom den etter meg, og jeg løp min vei, skrikende *haha* 

Etter litt research på nettet kom jeg fram til at apen vi så var en Japanmakak (nært beslektet til bavianer), som er den ape-arten som bor nordligst i verden, og den er kjent for å bade i varme kilder om vinteren *haha* Et lite google-søk på aper og japan vil garantert gi deg masse bilder av aper som bader i varme kilder *haha* De er veldig intelligente, og det har blitt observert at de vasker maten sin, og lager snøballer for moro skyld. 

Tilbake til selve Nikko - det var en utrolig fin tur, og jeg har veldig lyst til å dra dit igjen - gjerne om sommeren, for det er sikkert helt fantastisk deilig å reise opp på fjellet når det er 40 grader i Tokyo. Kanskje man til og med kan bade i Chuzenji-innsjøen. Jeg er overlykkelig for at jeg fikk et skikkelig kamera før jeg hadde mitt skjebnesvangre møte med Japanmakak-apen *haha*
Tommel opp for nytt kamera og fine bilder? 






"Hear no evil, speak no evil, see no evil"










Kegon-fossen








Jeg liker dette bilder skikkelig godt. Det var så fint lys, og apen ser utover juvet og Kegon-fossen. Dette var foresten rett før den bestemte seg for at jeg skulle bli dens neste måltid...












Ordforklaring:
Shogunat - føydalt regime
Tokugawa-shogunatet - fra 1603 til 1868

Cupnoodle-museum

Hei alle sammen! Jeg har tilbrakt 1. juledag i Minato Mirai i Yokohama. For første gang var jeg på cupnoodle-museumet, noe som var en interessant opplevelse. Magnus sa det ganske godt da vi var på vei opp den gigantiske trappen og så utover alle som sto i kø for å komme inn på et museum om cupnoodlenes historie; "dette er sykt rart". Det er nesten så man kan si at cupnoodles er Japans nasjonalrett altså, de spiser så mye av det. Japans Grandiosa. Men vi ville mest sannsynlig ikke laget noe museum for Grandiosa... Uansett, vi fikk også lage vår egen cupnoodle! Dette var absolutt den morsomste delen av museet *haha* Vi fikk tegne på koppen vår, velge smak på suppen, og fikk velge fire forskjellige ekstra ingredienser. Siden en av mine favorittcupnoodles er karri med ost (altså, det høres rart ut, men det er sykt godt *haha*), så jeg lagde selvfølgelig en variant av det. Lurer på når jeg skal spise den...

Ellers gikk vi rundt i Minato Mirai, og var selvfølgelig innom Akarenga og spiste karribrød (jeg har nevnt det før - det er det beste karribrødet i Japan), vi spiste litt sushi på en kaitensushi, og til slutt tok vi turen til Chuukagai aka. Chinatown. Men dere - på veien dit fant jeg noe skikkelig kult: en norsk bar! Vi så plutselig det norske flagget, og så så vi at det sto NORGE på døra, og før vi visste ordet av det satt vi inne i baren og drakk linie akvavit og snakket om Norge med bartenderne. En utrolig hyggelig overraskelse, å finne en norsk bar i Chinatown i Yokohama! Den ble åpnet i 1972 av en nordmann, og da han gikk bort, fortsatte hans japanske kone. Nå eies den av en gammel stamkunde, etter at kona også gikk bort. Det var absolutt en bra avslutning på dagen.

Åh, foresten - jeg har fått nytt kamera! Det var årets julegave, og Magnus tok det med helt fra Norge til meg. Elsker det!




Cupnoodle-kunst


Hundrevis av ivrige japaners igang med å designe sin egen cupnoodle!


Tydeligvis vet jeg ikke hvordan jeg skal fokusere på det nye kameraet mitt... Vær tålmodige, jeg skal sette meg ned og lære meg alt jeg kan en vakker dag.


Minato Mirai by night






En kort ordforklaring:
Minato Mirai - moderne havneområde i Yokohama. Nærmeste stasjon er JR Sakuragicho eller Minato Mirai.
Kaitensushi - sushibar med sånn bånd som kjører rundt med tallerkener med sushi på.
Cupnoodle - instant-nudler man bare kan helle vann på (som Mr. Lee i Norge), i en kopp.
Karribrød - frityrstekt brød fyllt med japansk curry.
#Japan

God jul!

Jeg ønsker dere en riktig god jul, alle sammen! 

Tokyo Skytree

Hei alle sammen! Jeg håper dere har en kjempefin lille julaften! Her i Tokyo har jeg tilbrakt dagen i Asakusa-området, og har besøkt både Tokyo Skytree og Senso-ji (buddhistisk tempel). Vi dro først til Tokyo Skytree, ventet i omtrent en time for å kjøpe billetter (stor forskjell fra forrige gang jeg var der, da jeg ventet i godt over tre timer!), og så bar det opp til det første utkikksdekket på 350 meter, og siden helt opp til 450 meter. Tokyo i fugleperspektiv er ganske utrolig. Vi var veldig heldige med været (det har vært kjempefint siden lillebror kom!), og vi kunne til og med se Mt. Fuji! Det var litt av et syn.

Rundt Skytree er det et stort kjøpesenter med masse festlige butikker, men vi brukte ikke så mye tid her. Vi gikk heller rett til restaurantområdet og spiste tonkatsu (frityrstekt svin servert med kål og en saus med masse deilig sesamfrø), før vi dro videre til Asakusa. Jeg skal legge ut masse bilder senere, men jeg er redd alt kommer til å bli litt forsinket. Nå skal jeg tross alt feire jul! *haha*




Utsikt over Sumida-elven og Asakusa.



#Tokyo #Japan

Pokémon Center Mega Tokyo

Hei alle sammen! Det gamle Pokémon Center'et i Tokyo har stengt, men til gjengjeld har de åpnet en helt ny butikk i Sunshine City i Ikebukuro! Jeg har selvfølgelig vært der med lillebror, og det var syke tilstander - kø for å komme inn, 14 kasser åpne, og det satt horder av folk på benkene utenfor og spilte på ds'ene sine *haha* Jeg filmet litt så dere også kan få se, så under er en kort video.
Har du lyst til å dra til et Pokémon Center? 

Lillebror

Hei alle sammen! De siste dagene har virkelig gått i ett, derfor har det ikke vært noe tid for blogging.


Denne dagen har jeg gledet meg til lenge, for i dag kom endelig lillebror på besøk! Han har skikkelig jet-lag, men vi klarte å gå gjennom halve Tokyo (føltes det som), og nå er vi godt på plass i leiligheten vi har leid i jula. Dette blir to bra uker! 


Vi fant dette tempelet i nabolaget. 

Alt som hører til



Hei alle sammen! I dag måtte jeg rett og slett ta en spontantur til IKEA og kjøpe gløgg og pepperkaker. Nå er det jo snart jul! Jeg er veldig spent på min første jul i Japan, men jeg en jul uten pepperkaker og gløgg er ikke jul - jeg nekter å leve på frityrstekt kylling hele julen! *haha* Tre dager igjen på skolen, så har jeg ferie!
Er det noe du ikke kan feire jul uten?  


Hi everyone! Today I just had to go to IKEA and buy mulled wine and ginger bread. After all it's almost Christmas! I'm really excited for my first Christmas in Japan, but a Christmas without ginger bread and mulled wine isn't Christmas - I refuse to eat fried chicken the whole Christmas! *haha* Three more days and I can finally take a break from school.

Døden nær

Iallefall føles det sånn noen ganger, her jeg sitter bokstavelig talt begravet i handouts og bøker og kilder og stiler. Litt jobb har jeg også. Og litt sosialt liv, selv om det har blitt kraftig redusert de siste ukene *haha* Denne uken her føler jeg at jeg har prøvd å presse inn litt for mye, og jeg gleder meg så sykt til ferie nå. I disse situasjonene blir selvfølgelig alt annet enn skolearbeid mer interessant, og jeg merker min kreative hjernehalvdel er på topp *haha* Prosjekt "tegn alle Disneyprinsessene" er snart halvveis gjennomført, på bekostning av en japanskstil om forskjellige typer former for giftemål, og en engelsk stil om hvordan man kan løse en konflikt på en inne-voldelig måte. De neste dagene kommer til å gå i ett, og jeg tror jeg er heldig om jeg får sove mer enn 5-6 timer hver natt. Døgnet skulle hatt flere timer. 

Og hvorfor er det så kaldt?!


Her ser dere - jeg har juleånden klar, så kan ikke ferien bare komme med én gang??


I'm about to die. At least it feels like that sometimes. Here I am, literally buried in handouts and books and sources and essays. A little bit of part-time job too. And a little bit of social life - although that last one has been drastically reduced in the past few weeks *haha* This week I feel like I tried to mash too much into one week, and I'm really looking forward to the holiday now. Of course, in these situations anything but school seems interesting, and the creative part of my brain has become very active. The next few days are going to seem like one very long day, I'm sure. I'm lucky if I get to sleep more than 5-6 hours every night. The day should have more hours.

And why is it so cold?!

Hello Kitty Café

Hei alle sammen! I dag var jeg på et lite eventyr. Noen ganger dukker det opp midlertidig kaféer her i Tokyo. I sommer var det en Pikachu-kafé i Roppongi, og nå i høst har det vært en Hello Kitty-kafé i Shibuya. Som den fanen jeg er, så hadde jeg selvfølgelig lyst til å ta en tur. Jeg vet hvordan Shibuya er i helger - fullt av folk - så jeg visste det ville vært bedre å dra i en hverdag, men med skole og alt så har jeg ikke hatt tid. Men i dag dro jeg dit, sammen med noen venninner som jeg klarte å dra med. Fordi jeg var 100 % sikker på at det kom til å være fullt av folk der, kom vi nesten en time før kaféen åpnet. Vel, gjett hva? Kaféen var i syvende etasje, og det var kø, så vi stilte oss bakerst i køen - i femte etasje. Ja. Det var to etasjer med kø *haha* Etter nesten en time fikk vi trekke en lapp og registrer mobilnummeret vårt, og så ringte de oss når det var vår tur. Fordi det er så mange mennesker som vil dit, har man kun lov til å bestille mat én gang, og man får kun sitte der i én time. Gudskjelov for det, hvis ikke så hadde vi nok stått i kø enda *haha* Uansett, etter to timer fikk vi en telefon som ba oss komme og stille oss i kø igjen, så da gjorde vi det, og fikk endelig kommet inn i kaféen. 

Menyen besto av noen matretter, noen desserter, og noe drikke. De hadde faktisk vin, noe som overrasket meg litt, men det er Japan vi snakker om her, så det burde ikke egentlig forbause meg *haha* Jeg valgte en sandwish-rett og en "juledrikk", som de kallte den. Jeg kaller den "melk med litt kaffesmak og stiv krem på toppen". Smaken på alt var så-som-så, men det var greit, for det var en Hello Kitty-kafé, tross alt. Jeg kan krysse av et punkt på min kawaii bucket list (som jeg nettopp fant på *haha*).


Disse flotte jentene er Steigve fra Litauen, Helga fra Island og Karin fra Japan (ja, Karin er et navn i Japan også, men det uttales ikke som Karin i Norge)







 #Japan


Hi everyone! Today I went on a little adventure. There's a temporary Hello Kitty café in Shibuya at the moment, so I dragged my friends along to go there. The café was on the 7th floor, but the end of the line was on the 5th floor when we got there - an hour before the café opened. We had to wait for almost three hours to get in, but it was worth it. I mean - Hello Kitty food and drinks? Yes, please. Now I can check a point on my kawaii bucket list (that I just invented *haha*). They're only doing the café until Christmas, so if you're in Tokyo and want to check it out, you better go soon!

Farlig billig

Hei alle sammen! Disse spennende er fra en smykke- og hårpynt-butikk her i Japan som heter Lattice, der alt koster 300 yen, altså ca. 20 kr. Alt. Det er farlig, det. Og de har så utrolig mye fint! Nå har jeg faktisk ikke kjøpt noe der siden jeg bodde i Kobe, så i dag klarte jeg ikke motstå fristelsen. Er de ikke fine?

Hi everyone! These hair pins are from a accessory shop here in Japan called Lattice, where everything is 300 yen. Everything. That's dangerous. And they have so much pretty stuff! Actually, I hadn't bought anything from them since I lived in Kobe, but today I gave in to the temptation. Aren't they pretty?

10 ting du (kanskje) ikke visste om meg

✿ Jeg hadde et stort crush på Christian Ingebrigtsen da jeg var liten. Og alle de andre i A1 også.
I had a huge crush on Christian Ingebrigtsen when I was a kid. And the other guys in A1 too.

✿ Jeg har en utrolig merkelig vane med å spille spill på mobilen mens jeg ser på tv-serier. Jeg aner ikke hvorfor jeg gjør det, og jeg misser sikkert halve episoden mens jeg ser på mobilen *haha*
I have a very strange habit of playing games on my phone while watching tv series. I have no idea why. 

✿ Jeg har spist mer sushi i Norge enn jeg har spist i Japan. Det er jo egentlig helt sykt.
I've had more sushi in Norway, than I've had in Japan. 

✿ Jeg spilte i fløyte i korpset på skolen i 5 år, helt til det ikke var kult lenger, og jeg sluttet. Noen ganger angrer jeg på at jeg sluttet, og jeg skulle ønske jeg kunne spille et instrument igjen. Jeg kan fortsatt lese noter da, så alt håp er ikke ute. 
I played the flute in the school band for five years, until it wasn't cool anymore, and I quit. I sometimes regret quitting. 

✿ Bunad er noe av det vakreste jeg vet om. Og enda bedre - menn i bunad!
Among other things, Bunad (Norwegian traditional costume) is the most beautiful thing I know. And even better - men in bunad!

✿ Løvenes Konge er min absolutte yndlingsfilm, og også den første filmen jeg så, ifølge foreldrene mine. Da jeg var liten så jeg visst på den med sokker på hendene, for da var jeg en løve. Haha...
The Lion King is my absolute favourite movie of all times, and according to my parents, it was the first movie I ever watched. When I was a kid, I used to put socks on my hands, because obviously that made me a lion... 



✿ Jeg har vært i 17 land; Japan, Kina, Italia, Frankrike, Kroatia, Hellas, Østerrike, Belgia, Tyskland, Polen, Sverige, Danmark, England, Skottland, Wales, USA og Finland.
I've been to 17 countries; Japan, China, Italy, France, Croatia, Greece, Austria, Belgium, Germany, Poland, Sweden, Denmark, England, Scotland, Wales, USA and Finland. 

✿ Jeg har en sterk fobi for små, trange hull. For eksempel sånne som er i lotus seed pods, eller når jord fryser. Jeg begynner å klø over hele kroppen bare jeg tenker over det (jeg begynte å klø nå bare fordi jeg skrev dette), og jeg har en helt irrasjonell frykt for at det skal dukke opp slike hull på huden min. Jeg drømte om det en gang, og jeg klarer ikke å glemme det. Det er jo en helt sykt teit fobi å ha, men et kjapt søk på internett viste meg at det faktisk er flere her i verden som føler det på samme måte, så jeg er iallefall ikke alene.
I have a strong phobia for holes. For example those in lotus seed pods, or when dirt freezes. I start itching all over my body only by thinking about it. It's an incredibly lame phobia to have, I know, but a quick search on the internet tells me I'm not the only one with this kind of phobia.

✿ Jeg har alltid elsket berg-og-dalbaner, og synes det er det morsomste med fornøyelsesparker. 
I've always loved roller coasters. 

✿ Jeg pleide å se på That's So Raven hver kveld mens det gikk på Disney Channel. Det var sånn jeg lærte å bruke ironi og sarkasme.
I used to watch That's So Raven every night while it aired on Disney Channel in Norway. That's how I learned to use irony and sarcasm. 

 

Instaweekly

Hei alle sammen! Her kommer noen bilder jeg har postet på insta den siste uken. 


Disse har vært i masse butikker de siste månedene, og jeg husker jeg lo av dem da jeg så de i sommer. Vel, nå er de på halv pris, og om jeg kan kjøpe vann for 3 kr i stedet for 6kr, så kjøper jeg det, uansett hvordan flaskene ser ut *haha* Faktisk tror jeg at jeg vil spare på disse...


Enda en Frozen-referanse, men denne gangen en reklameplakat på togstasjonen - "let's it go". Syntes det var fascinerende hvordan de klarte å skrive feil når den sangen har vært superpopulær her i et helt år. Den spilles fortsatt i alle butikker, og til og med som bakgrunnsmusikk i reportasjer på TV.




Begge bildene over er fra Laforet Christmas Party, som jeg var på på fredag.


Dette bildet tok jeg i går, for nå synger høstbladene på siste vers. Regner med at alt er borte neste uke, så jeg ville spare dette lille øyeblikket. 

Vlog: jul i Japan



*Norske undertekster for de som ønsker det*
*English subtitles*
#Japan #jul 

JLPT

Hei alle sammen! I dag var det "endelig" tid for JLPT (=Japanese Language Proficiency Test/日本語能力試験). For nøyaktig to år siden dro jeg fra Oslo helt til København for å ta N5 og sikre meg visum til Japan, men i dag kunne jeg ta toget i 10 minutter til Kichijouji for å ta den igjen. Jeg tok N2 i dag, som tilsvarer det nest vanskeligste nivået (N5 er det laveste). Etter 4 timer med en mann som konstant ga de samme beskjedene om alt som ikke var lov til å gjøre under prøven, og altfor mye kanji, var hodet mitt helt ferdig, og jeg har bare sett på serier etter at jeg kom hjem *haha* Jeg får ikke vite om jeg besto eller ikke før i januar, så inntil da legger jeg JLPT på hylla lengst inn i den mørkeste delen av hjernen min, og tenker ikke noe mer på det før jeg må. 

Det var foresten første gangen jeg var i Kichijouji, og det var et utrolig fint sted! Jeg har lyst til å dra dit igjen, kanskje ta litt bilder så jeg kan vise dere. Og så har de Loft, så nå kan jeg dra til Kichijouji i stedet for Ikebukuro eller Shibuya neste gang jeg vil på Loft!


#Japan

Laforet Christmas Party Haul

Hei alle sammen! Jeg kan ikke få sagt nok ganger hvor mye jeg elsker koreansk kosmetikk. Etter å ha prøvd både Tony Moly og Skin Food og vært superfornøyd, har jeg nå hoppet videre til Etude House, som liksom skal være the makeup brand, skal jeg tro internett. Men ikke tro jeg kjøpte det bare for å kjøpe - jeg har gått uten CC cream de siste ukene fordi jeg var tom. Jeg trengte en ny, men Skin Food i Harajuku har stengt, så da tenkte jeg at jeg kunne prøve Etude House sin i stedet, i stedet for å dra over halve Tokyo for å kjøpe Skin Food sin *haha* Uansett, on with the show, jeg kjøpte hårmasker, matt topcoat, pudderbørste, BB cream og en base. Hårmasken har jeg skrevet om før en gang, og den er helt fantastisk. Basen er interessant for den er ikke den samme fargen som huden min; den er grønn. Den skal liksom jevne ut rosatonen jeg har i huden. BB creamen blir interessant å prøve, da jeg har sverget til CC cream det siste året. Jeg har aldri likt flytende foundation, og da BB cream kom på markedet var det det beste som hadde skjedd meg - helt til CC cream kom! Om dere ikke har prøvd CC cream før, må dere nesten prøve det altså. Ja, det dekker mindre enn en foundation, men det ser mye finere og naturlig ut. Jeg bare elsker forpakningen på Etude House-produktene - de er så søte! Jeg fikk også noen samples, blant annet den kjempepopulære fuktighetskremen deres 'Collagen Moistful First Essence', som jeg nå elsker.
Hva synes dere om produktene?
Og hva synes dere foresten om Pusheen-bamsen min? Er den ikke søøøt?


Hi everyone! I can't say how much I love Korean cosmetics too many times. After trying both Tony Moly and Skin Food (with great experiences!), I have now moved on to Etude House, which, according to the Internet, is the makeup brand. I ran out of CC cream a couple of weeks ago, but Skin Food in Harajuku has closed down, so while I was at Laforet yesterday, I thought why not just buy one from Etude House? So what did I get? I got hair masks, matte topcoat, a powder brush, aa BB cream and a base. The base is interesting, because it's green, and is supposed to even out my skin color (which is kind of pink). I've been loyal to CC cream the past year, so it'll be interesting to see how it turns out. I just love the packaging of Etude House's products, they're so cute. I also received some free samples when I bought this, so I'm happy.
What do you think of the products?
And what do you think about my Pusheed plush??

 

Laforet Christmas Party

Hei alle sammen! Som jeg nevnte forrige uke, ble jeg invitert til julefest på Laforet, et kjøpesenter i Harajuku. Invitasjonen holdt for to personer, så jeg tok med meg Tussan og vi tok turen til Harajuku tidligere i dag. Definisjonen 'party' er tydeligvis svært vid, for jeg ville heller kallt dette en event *haha* Det hele gikk ut på at senteret stengte for vanlige kunder, mens kundene med invitasjon fikk komme inn og ta bilder med julenisser (som alle var utlendinger!), drikke gratis alkohol og spise gratis is, samt benytte seg av diverse tilbud butikkene hadde. Det er faktisk første gang jeg har gått gjennom hele Laforet, og det var en gledelig overraskelse å finne Lowry's Farm, Earth Music and Ecology og Etude House der. Sistnevnte gikk jeg ikke tomhendt ut fra, og jeg skal vise dere hva jeg kjøpte senere. 

Når det gjelder folka som kom dit, var det ikke overraskende at det var mye street fashion, for eksempel lolita-fashion. Mye rysjer og underskjørt som var ute og gikk i kveld, for å si det sånn. Laforet er et ganske interessant kjøpesenter, for alle butikkene er så unike. Èn butikk selger hvite capser med ører og sløyfe på (Hello Kitty style), en annen selger mainstream midi-skjørt og strikkegensere, mens en det også finnes dyre, eksklusive butikker der, som for eksempel Vivienne Westwood. Det er et kjøpesenter som har noe for alle, på en måte. Utrolig mye fint, og utrolig mye ikke-min-stil *haha* Jeg hadde det gøy i alle fall, og da "festen" var over bar det til Hub, som er en britisk pub som finnes overalt i Tokyo. En bra dag, med andre ord!
Kommer dere på festen neste år, eller?:) 


I køen utenfor.




Vi møtte julenissen! ...og han har en katt.


Etude House aka. makeup heaven.


 

Her er også noen bilder av hva jeg hadde på meg i dag! Lenge siden jeg har gått med noe så blått som denne kjolen - og jeg elsker fargen!







kjole - Forever 21 // belte - H&M // smykke - Forever 21 // veske - H&M // sko - Newlook
#Japan

Instaweekly

Store nyheter, dere! Jeg skal begynne å poste bildene jeg poster på Instagram her på bloggen igjen. Etter et helt års pause. Jeg skal prøve å poste hver onsdag, vi får se hvordan det går! Følg heddainjapan på Instagram, så får du se bildene med én gang, og ikke bare hver onsdag *hehe*

Big news, guys! I'm gonna start posting the pictures I post on Instagram here on the blog again. After a whole year on hiatus. I'm gonna try to post every Wednesday, we'll see how it goes! Follow heddainjapan on Instagram to see all pictures right away, instead of waiting until Wednesday every week *haha*











#instagram #japan

Blodrødt og gullfarget

Hei alle sammen! La meg fortelle dere noe fascinerende om Japan. Japanere er veldig stolte av Japans fire årstider. Noen ganger når jeg treffer nye mennesker, spør de meg ivrig om Norge er så heldig å ha fire årstider, hvorpå jeg ofte ser på dem litt rart og sier "såklart", for for meg er det ganske ordinært. Men når jeg så tenker etter, så finnes det jo land som kun har to årstider - sommer, og litt-mindre-varmt-årstid. Så da er kanskje fire årstider ganske utrolig allikevel.

Det som gjør Japans fire årstider så flotte, er at naturen forandrer seg så drastisk. Vinteren er hvit av snø (iallefall i nord), våren er farget rosa av alle kirsebærtrærne som blomstrer, og alt blir grønnere og grønnere fram til sommeren, som er varm og tropisk, og det finnes blomster i alle mulige farger. Til slutt kommer høsten, som er like rød og gul som våren er rosa. Alle trærne skifter farge igjen, og vi snakker ikke noen vasne, halvrøde lønneblader som vi har i Norge, vi snakker blodrøde japanske lønnetrær og gullfargede tempeltrær ('gingko' på engelsk, 'ichou' på japansk), gult gress og røde blader i vannet. Høsten i Japan er nydelig.  


Japansk lønnetre. Bladene er mye mindre enn de norske lønnetrærne.

Alle bildene er tatt på campus. Vi har en kjempefin hage, complett med statuer, japanske lykter, og en liten 'elv' med koi (karpefisker). Like fin ved alle årstider, så klart!
#Japan


Hi everyone! Let me tell you something fascinating about Japan. Japanese people are very proud of Japan's four seasons. Sometimes, when I meet new people, they will ask me if Norway also has four seasons. Usually I will give them a strange look, and answer "of course", because to me, that's ordinary. But when I think about it, there are countries that only has two seasons - summer, and a-little-bit-less-hot season. So in that sense, I guess having four seasons is quite extraordinary. 

What makes Japan's four seasons so amazing, is that the nature completely changes. The winter turns white with snow (at least in the north), the spring is colored pink from all the cherry blossom trees, and everything turns greener and greener until summer is here, and it's warm and tropical with flowers in every color. Lastly, we have autumn, which is just as red and yellow as spring is pink. All the trees change color again, and we're not talking watery, almost-red maple leaves like we have in Norway, we're talking Japanese maple trees red as blood and golden ginkgo trees, yellow grass and red leaves in the water. Autumn in Japan is beautiful.

1. søndag i advent

Hei alle sammen! Jeg fikk ikke med meg at det var 1. søndag i advent i dag før jeg sjekket facebook i dag tidlig. For meg var dette søndagen det var 'international food party' på dormet *haha* Nå er det bare tre uker til min kjære lillebror kommer på besøk! Det blir første jul hjemmefra for oss begge, så jeg er litt spent. Jeg har prøvd å planlegge littegranne, hva jeg vil vise han og hvor vi skal dra og sånt. Skal definitivt til Disneyland og Pokémon Center! Når det er sagt, så må jeg si at det er én ting jeg liker bedre med jul i Japan enn med jul i Norge, og det er at det ikke er noe julegavehysteri. Ingen forpliktelser, ingen "skal vi gi gaver til hverandre i år?", ingen stressing med å løpe rundt i søndagsåpne kjøpesentere to dager før julaften (for jeg er alltid sent ute med gavene...), og ingen "gavepakker" som butikkene prøver å prakke på deg. Når det er sagt, så kom jeg nettopp på at det er superviktig å gi nyttårskort her...shit.




Hi everyone! I didn't really catch that it was the first Sunday in advent today until I checked Facebook this morning. For me, this was the Sunday we had 'international food party' in my dorm *haha* Now it's only three weeks until my dear baby brother comes visiting! It'll be the first Christmas away from home for the both of us, so I'm a little excited. I've been trying to plan a little bit, like what I want to show him and where I want to take him. We're definitely paying a visit to both Disneyland and Pokémon Center! That being said, I have to say that there is one little thing I like better about Christmas in Japan than in Norway, and that is that there is no Christmas present hysteria. No obligations, no "are we giving each other presents this year?", no stressful running in shopping centers two days before Christmas eve (because I'm always late...), and no "great offers" that the shops try to coax you into buying. However, I just remembered that it's very important to give New Years cards to everyone here in Japan...shit.

LIGHT is TIME

Hei alle sammen! Som jeg så vidt nevnte i går, var jeg i Omotesando på oppdrag fra Marta. Det har nemlig foregått en CITIZEN-utstilling i noen uker der, kallt "LIGHT is TIME" ("LYS er TID"). Det er en slags kunstutstilling, men samtidig en utstilling av CITIZENs klokker og en slags tidslinje fra 'the big bang' til idag. Alt handler om forholdet mellom tid og lys. Utstillingen ble først vist på Milano Design Week i april. Selve utstillingen består av hoveddelen i et armbåndsur - metallplaten som er inni alle klokker - tredd på tynne tråder som henger mellom taket og gulvet. Lamper i tak og gulv får det til å se ut som om metallplatene lyser av seg selv.
Tsuyoshi Tane, ansvarlig for utstillingen, uttalte at "tid er lys. Om det ikke fantes lys, ville det ikke vært noen tid. I det 20. århundret digitaliserte menneskeheten tiden, vi målte den, og fortsatte å gjøre tiden vår mer økonomisk, helt til vi til slutt glemte forholdet mellom tid og lys. Uten lys ville vi aldri hatt universets underverker, vår planets rikdom, eller gleden i livet vårt." 

Jeg er utrolig glad for at jeg dro og så på utstillingen (selv om ingen kunne bli med meg, så jeg måtte dra alene:( ), så takk til Marta som tipset meg! Det var utrolig vakkert, og nesten litt surrealistisk å gå mellom metallplatene som lyste opp i mørket. 









 

 


Hi everyone! As I briefly mentioned yesterday, I went to Omotesando on request from Marta. There has been a CITIZEN exhibition there for a few weeks, called "LIGHT is TIME". It's kind of an art exhibition, but at the same time a showroom for CITIZEN watches and a timeline from the Big Bang until today's generation of watches. Everything is about the relationship between time and light. The exhibition was first shown at Milano Design Week in April. The exhibition mainly consists of the main part of a watch - the base plates - strung on cords that go from the ceiling to the floor. Lights in the ceiling and the floor makes it seem as if the metal plates glimmer by themselves.
Tsuyoshi Tane, the person responsible for the installation, stated that "time is light. If there were no light, then there would be no time. In the 20th century, mankind digitized time, measured it and continued to economize our time, until eventually we forgot about its relationship with the essence of light. Without light we never would have had the wonders of the universe, the richness of our planet or the joy and pleasure of our lives. 

I'm really happy I went to see the exhibition (even though no one could go with me, so I had to go alone:( ), so thanks to Marta who told me about it! It was so beautiful, and almost surrealistic to walk through the metal plates that glowed in the dark.

Nisseland

Hei alle sammen! I dag var jeg i Omotesando på oppdrag fra Marta - jeg skal fortelle dere alt om det senere -, og da jeg var på vei hjem igjen gikk jeg plutselig rett forbi dette:

Hi everyone! Today I went to Omotesando because Marta requested something - I'll tell you all about it later -, and when I was on my way back home again, I suddenly found myself walking right past this:



Jeg trodde ikke mine egne øyne først, men så så jeg at det var det danske bakeriet Andersen jeg sto foran. De har avdelinger flere steder i Tokyo, blant annet Shinagawa og Shinjuku, men tydeligvis også i Omotesando. Jeg gikk selvfølgelig inn for å se, for jeg tror ikke jeg har vært i et Andersen-bakeri på over et år (de hadde ingen i Kobe). Og dere - det var ikke bare nisser og "god jul" der, det var pepperkaker og peppernøtter og til og med hele grovbrød! Okay, jeg tror kanskje jeg må forklare den siste der. For et par måneder siden åpnet en ny matbutikk i nærheten av der jeg bor, og jeg var overlykkelig over at de solgte brød med rug i, men dessverre selger de kun skiver, og kun 2-3 skiver i hver pakke (for over 20 kr!). Men på Andersen hadde de hele brød, og selv om prisene var litt stive, ville det vært billigere å kjøpe et helt grovbrød der, enn å holde på med de skivene jeg kjøper i hytt og vær *haha* Som om ikke det var nok, ta en titt på navnene på brødene:

At first I didn't believe my own eyes, but then I saw that it was the Danish bakery Andersen I was standing right in front of. They have branches several places in Tokyo, like Shinagawa and Shinjuku, but apparently also in Omotesando. Of course I had to enter, because I don't think I've been to an Andersen bakery in over a year (they didn't have any in Kobe). And you guys - they didn't only have "nisser" and "god jul" ("merry christmas" in Danish/Norwegian), they also had ginger bread and something we call "peppernøtter" in Norwegian (google it), and best of all - they had dark bread loaves too! Okay, maybe I have to explain that last one. A couple of months back, a new supermarket opened close to where I live, and I was really happy to discover that they sell rye bread, but unfortunately only in slices, and only 2-3 slices per package (for more than NOK20!). But at Andersen they sold the whole loaf of bread, and even though they seem a bit expensive, they're actually much cheaper than buying the slices from the supermarket. 

Det er liten skrift, men over det japanske "kurafutokoon burooto" står det "kraftkort brot". Kraftkorn. 



"Torekonbrooto" = trekornbrød

Et lite øyeblikk føltes det som om jeg var tilbake i Oslo igjen, ikke midt i Tokyo *haha* Nå angrer jeg litt på at jeg ikke kjøpte et brød...

For a second it felt like I was back in Oslo again, not in the middle of Tokyo *haha* Now I'm kinda regretting not buying a bread...










"Nisse-cookie" *haha*

Jeg vet iallefall hvor jeg skal gå om jeg plutselig får cravings etter hele brød.

At least now I know where to go if I suddenly start craving a whole bread.

Leather skirt

Jeg trodde aldri jeg skulle ikle meg et skinnskjørt, men nå har jeg altså kjøpt meg nettopp det. Hva synes dere?

I never thought I would wear a leather skirt, but that's exactly what I'm wearing today. What do you think?





Cardigan - H&M // Topp - Bershka // Skjørt - H&M // Sko - Bershka // Ring - Topshop // Hårstrikk - Topshop

Vlog: skoleveien min

OOTD

Hei alle sammen! Jeg sitter og ser på klesvasken min som henger til tørk på rommet mitt - alt er enten hvitt eller svart *haha* Dette skjer hver eneste høst, alle fargerike klær jeg har går i glemmeboken, og jeg ender opp med å kun gå i svart og hvitt og kanskje litt grått nå og da. Var flink og gikk med rosa i går da. Og så har jeg rosa hår, så kanskje det er farge nok *haha*
Noen som har samme tendens til å 'turn black' om høsten? 

*Didrik, nå må du snart komme til Tokyo så du kan ta bilder av meg, jeg begynner å bli lei speilbildene... Jeg skal betale deg med en kopp kaffe, som vanlig!*


Jakke - Only // Veske - H&M // Genser - Acne // Bukser - BikBok // Sko - Bershka // Lue - Fall Winter Spring Summer 

Innkjøp fra Harajuku + julefest på Laforet

Hei alle sammen! I dag dro jeg en liten tur til Omotesando og Harajuku. I Omotesando ligger det nemlig en Flying Tiger Copenhagen (samme Tiger som er på Arkaden i Oslo), og siden den er dansk, håpet jeg på å finne litt hjemmekoslige jule-ting, og gjett om jeg ble fornøyd - de hadde pepperkaker! Jeg må også bare nevne at jeg måtte stå i kø utenfor butikken for å komme inn, så populære er skandinaviske butikker her i Tokyo. Jeg kom hjem med stearinlys, pepperkaker og litt annet småtteri, så jeg er storfornøyd. Jeg var innom Omohara (et kjøpesenter i Harajuku), og det var faktisk første gang. Jeg har hatt lyst til å gå inn der lenge, for inngangen ser så kul ut *haha* Jeg var også innom Topshop i Laforet (et annet kjøpesenter i Harajuku *haha*), og der ble jeg invitert til julefesten til Laforet! Dit vil jeg selvfølgelig. Jeg satser på gratis vin og masse fancy folk *haha*

Hi everyone! Today I went to Omotesando and Harajuku. There's a Flying Tiger Copenhagen in Omotesando, and since it's Danish, I was hoping to find some Christmas stuff that remind me of home, and I was very pleased - they had real ginger bread! I also have to mention that I actually queued to get into the store, that's how popular Scandinavian shops are in Tokyo. I went home with candles, gingerbread, and some other stuff, so I'm happy. I stopped by Omohara (a shopping center in Harajuku), since I've wanted to go there in a long time. The entrance is so cool! I also stopped by Topshop in Laforet (another shopping center in Harajuku), and I was invited to the Laforet Christmas Party! Of course I want to go. I'm hoping for free wine and lots of fancy people *haha*


Inngangen til Omohara. Som dere ser er trappene fri for folk. Dette er nemlig Japan, og her unngår vi trapper om vi kan. Finnes det en rulletrapp så står vi heller i en 20 meter lang kø enn å ta trappene ved siden av. 

The entrance to Omohara. As you can see, the stairs are vacant. This is Japan, and here we stay away from stairs as much as possible. If there's an escalator, we will rather join a 20 meter long queue than take the stairs. 


Jeg lurer på hvor mange ganger jeg må presse meg gjennom folkemengdene i Harajuku før jeg lærer meg at jeg ikke skal dra dit i helgene... Det er rett og slett for mye folk. Jeg måtte stå i for å komme inn på Tiger, det sier litt. Dette bildet tok jeg foresten fra terassen på Omohara. 

I wonder how many times I have to squeeze through the masses of people in Harajuku before I learn to not go there in the weekends... There are too many people, simple as that. I had to queue to get into Tiger. I rest my case. I took this picture from the terrace at Omohara, by the way. 




Disse håndvarmerne/vantene passer utrolig godt med en lue jeg fikk i Norge i sommer, så nå kan minusgradene bare komme! (De kommer vel ikke før i januar, men...)


Jeg skal være ærlig - jeg ante ikke at pepperkaker het "brunkager" på dansk. De smaker akkurat som norske pepperkaker, og som dere ser er det hull i dem, så jeg har allerede hengt opp noen i vinduet. 

Ingen kino på meg

Vil dere høre noe sykt? The Hunger Games: Mockingjay kommer ikke på kino i Japan før i mai. I mai! Det er etter både Honduras, Uruguay, Israel og alle andre land i verden. Japan er det eneste landet som ikke slipper filmen i november. Eller i 2014. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen - Japan er ikke landet å dra til om man vil se de nyeste filmene på kino. De har rukket å komme på dvd, bluray og Netflix i Norge før de kommer på kino her. Og jeg som hadde gledet meg til Mockingjay *sad face*


Do you wanna hear something crazy? The Hunger Games: Mockingjay won't be released in Japan until May. May! That's after both Honduras, Uruguay, Israel and every other country in the world. Japan is the only country where it is not shown in November. Or in 2014. I've said it before, and I'll say it again - Japan is not the place to go if you want to see the newest movies. They've already come out on dvd, blue ray and Netflix in Norway before I'm able to watch them here. And I was really looking forward to seeing Mockingjay *sad face*

Glorete, men koselig

Okay, så jeg er egentlig ganske motstander av å starte julen for tidlig, og irriterer meg like mye hvert år når julepynten kommer opp 2 måneder før juleferien. Allikevel har jeg nå kjøpt meg et juletre! Et skikkelig glorete, harry falskt tre som jeg kjøpte på Don Quijote her om dagen. Familien min pleier ikke å sette opp juletreet (et ekte et altså!) før 23. desember (edit: jeg skrev 1. desember først, men jeg tok feil *haha* Ånei, det betyr at jeg allerede begynner å glemme juletradisjoner!!), men siden jeg hverken skal hjem til Norge eller være i studenthuset denne julen, så ville jeg skaffe et juletre litt før tiden *haha*

Lyspærene er i alle regnbuens farger, og det blinker. Det blir med andre ord ikke koselig å ha i rommet når det er mørkt, for det bare forstyrrer. Det er røde sløyfer på, noe jeg ikke helt forstår, og det fulgte ikke med noen stjerne (resten av pynten fulgte med). Jeg ville helst ikke sette på "Merry Christmas"-skiltet, for jeg synes ikke det er noe fint, men room mates'ene mine syntes den skulle være på. Noe jeg fikk fjernet, derimot, var de helt tilfeldig plasserte bomullsdottene som liksom skulle ligne på snø...de måtte bort.

Med andre ord, julen har kommet til Nakano også, og om en måned kommer min kjære lillebror hit for å holde meg med selskap i julen. Vi har store planer om å dra til Disneyland på juleaften. Tidenes jul!


Okay, so I don't like it when people start Christmas too early, and I'm just as annoyed every year, when the Christmas decorations are put up two whole months before Christmas. Nevertheless, I have now acquired a Christmas tree! A really tacky, fake tree that I bought at Don Quijote the other day. My family usually wait until December 23rd to put up our (real!) Christmas tree, but since I'm neither going to Norway nor am I going to stay in the dorm, I wanted to get a Christmas tree a little bit earlier - so that I can look at it for more than three weeks *haha* 

The light bulbs came in every color, it seems, and they're blinking. In other words, it's not the kind of tree that's cozy and nice to look at while the lights are turned off. It's just disturbing. There are red bows, which I really don't get (is that normal in other parts of the world? Certainly not in Norway!), and there was no star to put on the top. All of the decorations came with the tree. I really didn't want to put the 'Merry Christmas' sign on the tree, but my roomies thought it looked nice, so I had to give in. What I did manage to remove though, was the white, fluffy dots that was supposed to look like snow...they had to go.

 

In other words, Christmas has finally come to Nakano too, and in a month my dear brother is coming here to keep me company over the holidays. We have great plans to go to Disneyland on Christmas Eve. It's gonna be a great Christmas!

Stillbilder

Hei alle sammen! Jeg holder på å lage stillbilder til alle YouTube-videoene mine. Da jeg oppdaget at jeg har 72 opplastede videoer skjønte jeg at dette er et prosjekt som ikke er ferdig i en fei... Men sakte men sikkert blir kanalen min mer ryddig! Jeg lager også undertekster på engelsk, og noen på japansk. Det tar mye lengre tid enn stillbildene, og jeg har fått økt respekt for dem som jobber med å tekste filmer og tv *haha* Trykk på bildet for å komme rett til kanalen min og gi meg litt skryt for innsatsen min, takk *haha*


Hi everyone! I'm in the process of making snapshots for all my YouTube videos. When I saw that I have uploaded 72 videos, I realized this project is not gonna be done in the blink of an eye... But eventually my channel will be more tidy! I'm also making subtitles in English, and some in Japanese. That takes much more time than creating snapshots, and I've gained respect for those people whose work is making subtitles for movies and tv *haha* Click on the picture to get straight to my channel and praise me for my effort, please *haha*

Syk - Japanese-style

Hei alle sammen! Som mange av dere sikkert er klar over, bruker japanere masker for å dekke nese og munn når de er syke (og hele tiden om de er clean freaks), så da må jo jeg også følge normen og bruke det! Jeg må bare si at disse maskene ikke er laget for vestlige neser *haha* Det er bare noe som er feil, og jeg er ikke den eneste som sier det altså *haha* Men hva gjør man vel ikke for å ikke stoppe smitten (f.eks. om jeg nyser på t-banen eller noe...). Jeg er utrolig glad for at studenthuset mitt har plassert antibac i alle rom, så det er alltid litt desinfiserende alkohol tilgjengelig, helt gratis.  


Hi everyone! As many of you probably know, Japanese people use face masks to cover their nose and mouth when they're ill (and all the time if they're clean freaks), so of course I have to follow the norm and use it too! I just have to say that these masks are not made for Western noses like mine *haha* I can't put my finger on it, but there's just something wrong. And I'm not the only one who says this *haha* But of course I'll do anything to stop my contagiousness. I'm so happy my dorm put antibac in every room, so I always have some disinfecting alcohol at hand, completely free.

Fra meg til deg

Jeg liker å tro at jeg kjenner meg selv ganske godt. Jeg vet at om jeg begynner å se på en tv-serie, så kommer jeg til å se alle episodene før jeg i det hele tatt kan begynne å tenke på å lese skolebøker. Jeg vet at om jeg trener litt en kveld, kommer jeg til å sove godt, og ha masse energi dagen etter. Jeg vet at jeg er en person som ikke gir opp, jeg er sta, og jeg lar ikke motgang stoppe meg. Jeg liker å tro at jeg kan være min egen psykolog, på en måte, om det gir noen mening *haha* Allikevel ser jeg på serier i stedet for å lese, jeg lar være å trene hver dag fordi jeg alltid har en eller annen unnskyldning, og jeg tar meg selv i å tenke hvor enkelt alt må være om man bare "gir opp livet" - å bare hoppe av denne konstante sirkelen av skole, nok søvn, trening, sosialt liv, dyrking av hobbyer, kommunikasjon med familien min, sunn og hjemmelaget mat, deltidsjobb og selvstudier. Så deilig det må være å ta en pause fra alt sammen, tenker jeg noen ganger. 

Noen ganger lurer jeg på hvor lite (eller mye) som skal til for at jeg skal tippe over stupet og falle ned i mørket. Hvor mye skal egentlig til for at et menneske gir opp og går inn i depresjon eller apati, eller hva det nå skulle være?

Det er ting som dette jeg tenker på når jeg ligger i senga i mitt lille, mørke rom og ser på serier mens jeg hoster og snyter nesa annethvert minutt, og har vært hjemme fra skolen enda en dag - enda jeg lovet dere i går at jeg skulle gå på skolen. Jeg ligger riktignok ikke hjemme fordi jeg er deprimert, men fordi alt stress og mas fra skolen gjør at jeg aldri bremser opp, og forkjølelse og hodepine har tatt helt overhånd. Jeg tror jeg har vært syk av og på i en måned. Men det som er så fint, er at selv om jeg lider av konstant stress og press fra skolen, så vet jeg hva løsningen er - litt trening et par-tre ganger i uken, venner jeg kan snakke med om alt, litt mer salat og litt mindre potetgull, og mest av alt; en positiv innstilling.

En positiv innstilling er alt som skal til for å gjøre en dårlig dag til en bra dag. Det gjør en dårlig hendelse om til en god opplevelse. Det har jeg lært av pappaen min. 

I morgen skal jeg stå opp med et smil. Jeg skal møte alle vennene og klassekameratene mine med et smil. Jeg skal spise min vanlige høst-lunsj bestående av ferdigsuppe som garantert inneholder for mye salt, og en salat. Jeg skal lære nye ting. Jeg skal legge meg med et smil om munnen og et hode fyllt med ny kunnskap og nye impulser. Jeg skal være glad, slik jeg vanligvis er, fordi jeg kan, med hånden på hjertet, si at jeg ville ikke gitt opp hverdagen min for noe som helst.

Nå er det din tur - er du klar til å finne fram den positive innstillingen din?:)


Ingefær-sitron-teen jeg har lagt min elsk på i disse dager. Forhåpentligvis hjelper den meg å bli frisk fort. Jeg har til og med tent stearinlys i kveld! La vinteren komme!

One of those days

Hei alle sammen! I dag har vært en av de dagene jeg ikke har lyst til å gjøre noe som helst, bare ligge hjemme i sengen og la timene gå. Det hjalp ikke så mye at jeg våknet opp tett i både nese, hals og hode. Så jeg gjorde akkurat det jeg følte for - jeg ble hjemme. Jeg har gjort nøyaktig tre produktive ting i dag; 1. jeg tok ned klesvasken som har hengt til tørk i en uke, 2. jeg gikk ut med søpla, og 3. jeg samlet sammen alle flaskene jeg har hatt liggende rundt overalt. Vel, om det var det at jeg skulket skolen eller det at jeg har ligget i senga 90% av tiden i dag vet jeg ikke, men latskapen min straffet seg. Etter at jeg hadde spist middag og la all maten i kjøleskapet, skled pakken med egg ut, og jeg knuste fem egg på gulvet. Åh, foresten, jeg har vegg-til-vegg-teppe. Senere hadde jeg lyst på litt is, så jeg tok ut boksen av fryseren og begynte å ta litt is oppi en skål. Jeg klarte selvfølgelig å søle/miste en is-bit på gulvet. Jeg følte meg som en karakter i en komedie eller noe. Gulvet foran kjøleskapet mitt er nå dynket i rått egg og vaniljeis. Jeg bare venter på at en melkekartong skal velte, eller at jeg skal miste en suppeskål utover neste gang jeg spiser suppe.

Jeg har lært leksen min. Jeg skal gå på skolen i morgen, jeg lover. 

Kudo World Championship 2

Hei alle sammen! Åååhh så sliten jeg er. Etter å ha oversatt japansk til engelsk og engelsk til japansk for folk som ikke forstår noen av de to språkene, er jeg ganske død. De som deltok i junior-klassen i Kudo var alle andre steder enn der de skulle være, så jeg måtte løpe rundt og finne barn og tenåringer som ikke var klare til riktig tid. Russerne didn't give a fuck (beklager språket) om noen av reglene eller ting vi sa til dem, og hadde tydeligvis på forhånd bestemt at de var den overlegne parten, og at reglene ikke var til for dem. Jeg er sikker på at jeg klatret over alle russernes bager og selve russerne 80 ganger i dag, i et forsøk på å komme meg fra den ene siden av tribunen til den andre. Og ikke nok med det, russerne var også den største og mest høylytte gruppen av alle (alle i en kilometers omkrets visste når en russer var på banen, for å si det sånn, så høyt som de andre skrek "Russland!! Russland!!"). Kampene mellom ukrainerne og russerne var svært intense... Ellers hjalp jeg til med å oversette for folk som hadde skadet seg, sånn at legene og pasientene kunne kommunisere. Følte jeg fikk et litt større ansvar enn jeg var kvalifisert til, men ingen døde mens jeg var der iallefall, og jeg ser på det som et positivt tegn.

Over til selve sporten - kudo er brutalt altså. Jeg ble faktisk litt overrasket over hvor hardt de går løs på hverandre. Jeg har rett og slett stått og sett på svære mannfolk fra hele verden prøve å drepe hverandre. De må ha hode- og ansiktsbeskyttelse så de ikke skal få hjernerystelse eller brekke nesen eller noe sånt. En fyr fra Luxemburg fikk hjernerystelse uansett da, men... 

Alt i alt var det en interessant dag. Riktignok veldig lang og slitsom, men det var ganske morsomt faktisk. I morgen har jeg fått en russisk venninne til å komme å hjelpe oss, så vi kanskje kan få litt orden på russerne *haha*








Kudo World Championship

Hei alle sammen! Det er vel fortsatt fredag kveld hos dere, men her hos meg er det lørdag morgen, og veldig, veldig tidlig. Denne helgen skal jeg nemlig være staff på Verdensmesterskapet i Kudo. Hva er kudo, spør du? Det er en ganske ny kampsport, og ligger i kategorien "budo", som rett og slett er en fellesbetegnelse på alle japanske kampsporter (blant annet karate, judo, aikido, sumo og kendo). Kudo er utviklet fra karate, så det går ut på å faktisk sloss med hverandre, og det legges stor vekt på slag og spark, samt selvforsvar. Jeg kan ikke egentlig reglene *hehe* Tussan, min svenske venninne, er med i kudo-klubben på skolen, og hun kommer ofte hjem med blåmerker både her og der *haha* Det skal også sies at hun er den andre jenta i klubben på 20 år... I går begynte verdensmesterskapet, og det er deltagere fra mange forskjellige land med, bl.a. Russland, Hellas, Tajikistan, Italia, etc. Min jobb blir vel mest å løpe rundt og hjelpe folk som ikke kan japansk (aka. alle). Jeg jobber fra kl. 8 til kl. 20, så dette skal nok bli en lang dag...



Hi everyone! This weekend I'm working as staff at the Kudo World Championship. What is kudo, you ask? It's a relatively new martial art, and goes under the category "budo", which is a common phrase when talking about Japanese martial arts, like karate, judo, aikido, sumo and kendo. Kudo was created from karate, and focuses on actual combat. A lot of punching and kicking, but also self defense. I don't really know the rules though *hehe* Tussan, my Swedish friend, is in the kudo club in my school, and she often comes home with bruises here and there *haha* The World Championship began yesterday, and the participants come from all over the world, like Russia, Greece, Tajikistan, Italy, etc. I guess my job will be to run around and assist people who don't speak Japanese (aka. everyone). I'm working from 8 am to 8 pm, so this is gonna be a long day...

Hvorfor fortalte ingen meg dette?

Dette innlegget skulle vært postet i går, men blogg.no ville ikke samarbeide, så det gikk ikke gjennom før i dag.


Hei alle sammen! Jeg gleder meg veldig til ferie. Da kan jeg vise dere mer av Tokyo. Å være student i Tokyo betyr 4 måneder med intensiv skole, 2 måneder med hundre prosent ferie, 4 måneder med intensiv skole, 2 måneder med hundre prosent ferie, og slik fortsetter det. Sleng inn 1 uke fri i Golden Week og 2 uker fri i julen - der har du året mitt. Akkurat nå er jeg i en av de veldig stressende periodene. November og desember er full av innleveringer og midterm exams. Etter to uker juleferie (eller vinterferie, som de kaller det her - jeg har lært at "jul" bare er én dag...) kommer januar, som er full av final exams. Jeg kommer til å være halvveis død da, kan jeg tenke meg *haha* Det jeg vil fram til, er at jeg vil gjerne vise dere mer av Tokyo, mer mat, mer steder, mer rare ting, men sannheten er at jeg har ikke tid til å farte rundt på den måten midt i semesteret. 

Akkurat nå sitter jeg på Starbucks i Nakano og leser Kremlin Rising, en bok om Russland under Putin. Den er utrolig spennende. Jeg synes det er rart vi ikke lærer mer om Russland på skolen i Norge. Skjønner at man ikke kan skvise inn hele verdenshistorien og -politikken i videregående heller da, men det er så utrolig mye jeg ikke visste om Russland før nå. Med tanke på hvor mye jeg lærte om USA og 11. september på videregående, synes jeg det er pussig at ingen fortalte meg om alle terrorangrepene Russland har opplevd i løpet av Putins regjeringstid, og krigen i Chechnya. Jeg hadde aldri hørt om Chechnya før i år. 

Dette ble et rart innlegg, jeg skylder på for mye koffein og for lite mat - det er på tide å komme seg hjem nå merker jeg *haha*



#Japan


Hi everyone! I'm really looking forward to vacation. Then I'll be able to show you more of Tokyo! Being a student in Tokyo means 4 months of intensive school, 2 months with one hundred percent vacation, 4 months with intensive school, 2 months with one hundred percent vacation, and that's my year, basically. Right now I'm entering one of the very stressful periods. November and December are full of essays and midterm exams. After two weeks of Christmas/Winter vacation, January is full of final exams. I'm probably half dead by then *haha* What I want to say, is that I'd love to show you more of Tokyo, more food, more places, more weird stuff, but the truth is, I don't have time to run around like that in the middle of the semester.

Right now I'm in Starbucks in Nakano reading Kremlin Rising, a book about Russia under Putin. It's really exciting. I think it's weird we don't learn more about Russia in high school in Norway. I understand we can't squeeze in the whole world's history and politics into high school, but there's just so much I didn't know about Russia until now. Thinking about how much I learned about USA and 9/11 in high school, I think it's weird how no one ever taught me about all the terror attacks Russia has suffered while Putin has been the leader, and about the war in Chechnya. I'd never heard of Chechnya until this year. 

This was a weird post, I'm blaming too much caffeine and too little food - it's time to get home *haha*

Det er lite som slår norsk komedie

Hei alle sammen! De siste to timene har jeg sittet og ledd meg skakk av et av Dagfinn Lyngbøs stand-up show. Er det noe jeg kan se på i timesvis, er det norsk komedie. Jeg så aldri spesielt mye på TV i Norge, men om jeg så på, var det komiedie 80 % av gangene. 10 % nyheter kanskje. Og 10 % pilot-episoder av serier jeg hadde store planer om å begynne å følge med på. Det varte som regel én episode, for jeg glemte det neste uken. Uansett, dette er altså det jeg har gjort for å unngå å skrive to stiler - en om amerikansk politikk og en om skolesystemet i Japan, på japansk -, lese gloser til japansken, øve til kanji-prøve, lese to kapitler i en bok om Russland under Putin og skrive tilbakemelding til Peace & Conflict-læreren min. Så nå er det vel bare å sette igang...

Pocky-dagen

"Pocky-dagen. 11. november"

Hei alle sammen! enHei alle sammen! veldig spesiell dag. Det er 11/11, med andre ord - Pocky-dagen! Dagen du kan spise så mye Pocky du vil med god samvittighet *haha* Jeg visste faktisk ikke om dette før jeg kom på skolen i dag. Det var Pocky overalt, og man fikk Pocky-ballonger på butikken om man kjøpte en pakke. For dere som ikke kjenner til Pocky, så er det en kjeksstang dekket av sjokolade. Det selges i diverse utenlandske matbutikker, og på NeoTokyo i Oslo, om jeg ikke tar helt feil. Jeg vil bare at dere skal vite at dere blir lurt om dere kjøper Pocky til mer enn 7-8 kr altså, for en pakke koster ikke mer enn det her. Unntatt de tjukke, de koster hele 12 kr - og de er de eneste jeg egentlig liker *haha* Uansett, selv om det er Pocky-dagen i dag, har jeg ikke spist Pocky. Jeg har spist salat i stedet. For jeg er jo så utrolig sunn. 
Så, blir det Pocky i dag? 

Hi everyone! Today is a very special day. It's the 11/11, in other words - the Pocky Day! The day you can eat as much Pocky as you want without feeling guilty *haha* Actually, I didn't know about this until I came to school this morning. There was Pocky everywhere, and people got Pocky balloons when buying Pocky at the convenience store. For those of you who aren't familiar with Pocky; it's a chocolate-coated biscuit stick. But even though it's the Pocky Day today, I haven't had Pocky. I had salad instead. Because I'm so healthy. 

Rosa hår

Hei alle sammen! I går kveld gjorde jeg noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge, men som jeg ikke har gjort fordi...tja, fordi. *haha* Dere som følger meg på instagram vet kanskje hva jeg snakker om - jeg har farget håret rosa! Nei nei, mamma og pappa, ikke hele håret, bare litt. Jeg tok sjansen på hjemmefarging, og det gikk overraskende bra. Det er første gangen jeg har farget mitt eget hår (har farget venners hår et par-tre ganger før), og det var vanskelig å få fargen jevnt fordelt bak, fordi jeg ikke kunne se noenting (duh). Det er ingen speil i dusjen eller dusjrommet, så det var ingen hjelp å få *haha* Men alt i alt synes jeg det gikk bra, og fargen er kjempefin, akkurat slik jeg ville ha det. Jeg brukte noe de kaller for "hårmanikyr" her, så det er altså ikke permanent farge. Den kommer til å gå ut litt etter litt. Fargen jeg brukte er fra Anna Donna, i fargen 'rose pink'. Vi får se hvor lenge fargen holder, men inntil videre er jeg veldig fornøyd.
Hva synes dere? 

Hi everyone! Yesterday I did something I've been wanting to do for a while, but never did, because...well, because. *haha* I colored my hair pink! I did it myself, and it went surprisingly well, I must say. It's the first time I've colored my own hair (I've done my friends' hair a couple of times), and it was hard getting the color even in the back, because I couldn't see anything (duh). There're no mirrors in the showers or the shower room. All in all, I think it went well, and the color is really nice, exactly like I was hoping for. I used something they call "hair manicure" here, so it's not permanent. It's gonna fade more and more. The color I used is from Anna Donna, in the color 'rose pink'. We'll see how long the color lasts, but until then, I'm very content.
What do you think? 




#Tokyo #Japan #rosa

Hvite menn kan gjøre som de vil i Japan?

Okay, så det er kanskje på tide for meg å skrive om det "alle" snakker om for tiden. Her i Japan, mener jeg. Julien Blanc, en amerikansk "pick-up artist", holder møter og seminarer for å lære menn å sjekke opp kvinner. De "metodene" han mener er riktig måte å sjekke opp kvinner på, involverer krenkende og voldelige handlinger, f.eks. å holde rundt halsen på kvinner og kvele dem, samt ta tak i hodet til kvinner og føre dem ned til skrittet hans. På et av seminarene hans snakket han om japanske kvinner. Han sa at om du drar til Tokyo som hvit mann, kan du gjøre som du vil. At man bare kan ta tak i en kvinne og gjøre som du vil med henne. Han sa også at alle hvite menn i Japan gjør dette. Det er så mye feil med denne mannens uttalelser og handlinger at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. For det første driver han med seksuell trakassering, ikke bare i Japan, men overalt hvor han drar. Han objektivifiserer kvinner, og oppfordrer andre menn til å gjøre det samme, til å seksuelt trakassere kvinner. Før jeg skriver noe mer, vil jeg gjerne at dere tar en titt på en video som han har lagt ut selv, og som har blitt lastet opp av en annen youtube-bruker, denne gangen med japansk undertekst. 

Det han sier og gjør er direkte frastøtende. Jeg skjønner ikke hvordan et menneske kan få seg til å gjøre og si ting som dette her, det vitner jo om en totalt forvridd virkelighetsoppfatning og ingen empati whatsoever. Ja, det er fakta at vestlige menn i Japan har lett for å finne seg et one-night-stand ute på byen i Tokyo, uansett hvor lite tiltrekkende de er til vestlige kvinner, men det betyr ikke at det er fritt frem for å oppføre seg som en idiot. Det er folk som Blanc som gir utlendinger i Tokyo som er ute på byen et dårlig rykte, og jeg har faktisk møtt noen slike selv. Senest forrige uke, da jeg var ute med noen venner. Han var en komplett idiot som mente at han kunne få seg en jente bare ved å gå opp til henne og si "value" ("verdi"). Jeg vet ikke hvorfor han kom for å prate med meg og vennene mine, kanskje fordi tre av oss var de eneste vestlige i baren utenom han, men han la iallefall ut om alle de såkallte "sjekketriksene" sine, og vi måtte jo nesten bare le av han alle sammen, for det var så ufattelig idiotisk. Jeg frydet meg da han dro fra baren alene - fordi alle kvinner, uansett hvor de er fra, fortjener bedre enn slike idioter. 

Uansett, tilbake til Julien Blanc. Flere av hans seminarer har blitt avlyst fordi stedene han booket saler hos, ikke vil ha noe med han å gjøre. Oppmerksomheten han har fått på nettet i det siste har til og med ført til at han har blitt utestengt fra Australia. Et lite søk på Google fortalte meg at han faktisk har holdt seminar i Oslo også. Jeg håper for all del at det ikke var så mange som dro dit for å høre på han plapre om hvordan man kan seksuellt trakassere en kvinne best mulig ute på byen. På Twitter har hashtaggen #TakeDownJulienBlanc blitt brukt effektivt, og det finnes en underskriftskampanje for å ta ned informasjonen hans fra nettet, og for å stoppe han fra å holde seminarer. Jeg har selv skrevet under, og jeg håper dere vil gjøre det samme. 
Hva er deres mening om dette? 

The 100

Hei alle sammen! I dag vil jeg gjerne anbefale dere en amerikansk serie. Ja, en amerikansk. Er dere sjokkerte det ikke er en japansk eller koreansk serie? *haha* Jeg også... Uansett, i går begynte jeg å se en serie som heter The 100. Jeg vet ikke om den går på TV i Norge, men jeg synes den er utrolig spennende. Skuespillet og reaksjonene til folk er kanskje ikke så veldig believable hele tiden, men jeg liker konseptet veldig godt. Okay, så her er handlingen: Det har gått 97 år etter at en atomkrig/apokalypse gjorde jorden umulig å leve på for mennesker, og de gjenlevende bor i et romskip som går i bane rundt jorden. Planen var å leve der oppe i 200 år før de returnerer til jorden (forskere mente tydeligvis at 200 år var nok til å gjøre jorden levbar igjen), men en systemfeil gjør at det ikke er nok oksygen til å leve der så lenge, og "regjeringen" sender 100 unge kriminelle ned til jorden for å sjekke om det er mulig å leve der, eller om den radioaktive strålingen fortsatt er for høy til at mennesker kan overleve. Det blir selvfølgelig litt drama og anarki og overlevelsesinstinkt som tar over og sånt, litt kjærlighet her og der, og litt besøk fra tidligere antatt utryddede arter... Jeg liker science fiction, så for meg er denne serien perfekt *haha* Noe som er litt trist er at jeg er halvveis i første sesongen allerede...og jeg begynte i går.
Har dere hørt om eller sett denne serien? 



















Facebook Bloglovin' Instagram Twitter Youtube
hits