Ses om et år

Hei alle sammen! I morgen flytter Hanna til Roma, noe som er sykt kult, så jeg møtte henne i dag for en liten avskjedsprat og en is. Jeg håper hun får det kjempebra med masse pasta, espresso, gelato og panino - og selvfølgelig de pene italienerne. Dessverre kan jeg ikke besøke henne i Roma som jeg gjorde i Edinburgh, men jeg skulle ønske jeg kunne. Jeg har aldri vært i Roma, kun i nord-Italia, men det ser ut som en utrolig pen by på alle bilder jeg har sett. God tur, Hanna! Gleder meg til neste sommer.

Hey all! Tomorrow Hanna moves to Rome, which is awesome, so I met up with her today for a bye bye-talk and an ice-cream. I hope she'll have a great time with lots of pasta, espresso, gelato and panino - and of course the pretty Italians. Sadly, I can't visit her in Rome as I visited her in Edinburgh, but I wish I could. I've never been to Rome, only to northern Italy, but Rome looks like a really pretty city in all the pictures I've seen. Have a safe trip, Hanna! I'm looking forward to next summer.


#Roma #Italia #polaroid #Japan

Bedre enn forventet

Hei alle sammen! Jeg vet ikke om dere husker det, men for en stund siden skrev jeg at jeg trodde jeg kom til å stryke i statistikk og koreansk. I dag fikk jeg karakter-rapporten, og det ser ut til at jeg ikke trengte å bekymre meg, for jeg besto begge to. Riktignok med laveste karakter i koreansk, men det er greit. Når gjennomsnittet mitt er A, så bekymrer jeg meg ikke så veldig for den éne B'en og den éne C'en. Fikk også tre A+, i internasjonale relasjoner, Kinesisk politikk (yndlingsfaget) og journalistikk. Jeg er strålende fornøyd, og gleder meg til å begynne på skolen igjen. Nå kan jeg snart velge nye fag. 

Hey all! A while ago I wrote that I thought I was gonna fail statistics and Korean. Today I got my grade report, and turns out, I didn't have to worry, because I passed both. Albeit with the lowest grade in Korean, but that's okay. When my average is A, I don't worry too much about that one B and that one C. I also got three A+, in International Relations, Chinese Politics (my favorite course) and Journalism. I'm very pleased, and it's almost like I can't wait to go back to school again. I'll soon be able to choose my next courses.



Siste dag i august

Jahaha alle sammen, da var endelig internettet tilbake etter at det plutselig forsvant (igjen) for et par dager siden. Det ble selvfølgelig krisetilstand (igjen), og jeg rømte til kusinen min for å henge der i stedet. Nå er det bare en uke igjen til jeg reiser tilbake til Japan, og egentlig føles det litt rart. Jeg gleder meg masse, og samtidig er det veldig avslappende og deilig å være hjemme hos familien med det kjente og kjære her i Oslo. Men, jeg må vel bare hive meg utpå igjen - håper ikke jeg har glemt all japansk på én måned!

Finally there's internet in my house after it suddenly disappeared (again) a couple of days ago. Of course my family went into crisis mode (again), and I ran away to my cousin's apartment to stay there instead. There's only one week left until I go back to Japan, and it actually feels a bit strange. I'm looking forward to it SO much, and at the same time it's really relaxing and nice to be home with my family and everything I know and love here in Oslo. But I have to get back to my life there - I hope I haven't forgotten all my Japanese in one month!



Basilikumfrø...?

Hei alle sammen! I dag har prøvd noe rart. I det siste ser jeg mange helsefriker rope rundt seg om det "nye store", nemlig chiafrø og basilikumfrø. De er ganske like, så vidt jeg har forstått, og jeg har lest mange steder at dette er populært i øst-Asia. Nå må jeg innrømme at jeg hørte ikke om dette før jeg kom til Norge. Det er iallefall ikke noe som blir reklamert masse for i Japan, så hvor stor denne "trenden" er, vet jeg ikke. Uansett, jeg kjøpte noen basilikumfrø på en Scan Asia i Brugata i Oslo, for jeg tenkte at dette måtte jeg jo prøve (som alt det andre rare jeg tester ut til daglig *haha*). Det eneste man gjør er egentlig å helle vann over frøene, la dem svelle, og så kan man tilsette nesten hva man vil. Noen sier juice er best, andre sier lønnesirup og sitron er godt - det finnes mye forskjellig. Siden det ikke var noe juice i kjøleskapet, tenkte jeg å gå for lønnesirup/sitron-versjonen.


Med én gang man heller vann i, begynner frøene å utvide seg. De kan bli opptil ti ganger sin opprinnelig størrelse, ifølge disse helse-nettsidene.
The moment you start pouring water over the seeds, they will start to expand. According to several health blogs, they can expand to ten times their original size.


Slik ser frøene ut når de har ligget i noen minutter. De minner meg litt om froskeegg... 
This is what the seeds looks like after a few minutes. They remind me of frog eggs... 



Det ligger en slags gelé-hinne rundt frøene når de er ferdig svellet. Som dere ser er det noen få frø som ikke svellet, men det er vel som en pose popcorn - det er alltid noen få som ikke popper *haha* Jeg har en mistanke om at basilikumfrø er bedre med juice enn med lønnesirup. Det kan ha noe med at jeg egentlig ikke er så glad i lønnesirup, men jeg synes egentlig ikke dette var noen høydearé. Jeg har nå drukket/spist halve glasset, men jeg synes det er litt småekkelt. Kanskje det er en tilvenningssak. Kanskje det er godt med juice. Jeg har iallefall kjøpt 50 gram med frø, så jeg må nesten bruke dem til noe *haha* Det de fleste iallefall er enige om, er at det er veldig sunt, først og fremst fordi det ikke blir særlig mer naturlig og organisk enn å drikke en blanding av frø og vann, og fordi det er lite kalorier, men mye masse. Vi får se om dette slår an hos meg etter å ha drukket litt forskjellige versjoner. Jeg er litt skeptisk..
Har dere prøvd noe liknende? 


Hey all! Today I tried something weird. Lately I've been seeing a lot of health bloggers and such writing and talking about chia and basil seeds. As far as I understand, they're pretty much the same, and I've read that it's very popular in East Asia. I must confess that I hadn't really heard much about this until I came to Norway this summer. It's certainly not something that is being advertised in Japan, as far as I know, so how big this "trend" is, I don't know. Anyway, I bought some basil seeds from Scan Asia in Brugata in Oslo, because I thought I ought to try it. The only thing you do to prepare the seeds, is to pour some water over the seeds, and let them swell for a few minutes, and then you can add pretty much anything you like. Some people say juice is the best, some say maple syrup and lemon - there's a lot of different ways to drink it. Since there was no juice in the fridge, I went for the maple syrup/lemon version. 

The seeds produce some sort of gel around them. As you can see, not all the seeds swelled, but I guess it's like a bag of microwave popcorn - there're always some that doesn't pop *haha* 
I have a feeling basil seeds are better with juice than with maple syrup. This might have something to do with the fact that I'm not particularly fond of maple syrup in the first place. I didn't really find this super tasty. I've drunk half the glass now, but I kind of think it's rather disgusting. Maybe it's a flavor and texture I need to get used to. Maybe it's better with juice. I did buy 50 grams of seeds, so I have to use them for something *haha* What most people agree on, is that this is very healthy, mostly because it doesn't get very much more natural and organic than a mix of seeds and water, and because they are low on calories, but they fill you up. Whether or not this is something I will consume more often than this once, I don't know. I'm skeptical...
Have you tried anything like this before? 

Tilbake til fortiden

Hei alle sammen! Jeg er superforvirret over det nye oppsettet på blogg.no, men vi mennesker er jo svært tilpassningsdyktige, så det tar vel ikke så lang tid før jeg venner meg til det nye *haha* I dag møtte jeg Lena, som var i Oslo i én dag, for å få visumet sitt til Japan. Hun reiser tilbake til Japan dagen før meg. Vi besøkte Folkemuseet, som jeg personlig hadde veldig lyst til å dra til, fordi det er så lenge siden jeg har vært der. Det er så pent der, og så fredlig. Det er kuer, griser, høner, sauer, og til og med en kjempesøt hund som satt og fulgte med på sauene *haha* Jeg håper alle turister tar en tur innom Folkemuseet på Bygdøy når de er i Oslo. Sentrum er liksom ikke like..innbydende *haha* Jeg vurderer faktisk å høre om de har ledig plass som guide der neste sommer, så kanskje jeg har funnet neste års sommerjobb. 

Hey all! Today I met Lena, who's in Oslo for one day to get her visa. She's going back to Japan the day before me. We went to the Folk Museum, a place I've been wanting to go for a while, since it's been ages since I was there last. It's such a pretty place, and so peaceful. There're cows, pigs, chickens, sheep, and even a super cute dog. I hope all tourists make sure to make the trip out to Bygdøy and the Folk Museum whilst they're in Oslo. The city center just isn't that nice *haha*

 









#Oslo

Purple Reign

Åh, som jeg har savnet neglelakkene fra IsaDora! Jeg la igjen alle neglelakkene mine i Norge da jeg flyttet til Japan, fordi "i Japan har de sikkert  mange fine farger!", og fordi jeg trengte litt ekstra plass i kofferten til ting som anses å være viktigere enn neglelakk (hallo, hva er viktigere enn neglelakk?!). For å gjøre en lang historie kort - de har masse billig neglelakk i Japan, men dessverre er kvaliteten like lav som prisen. Og børstene er helt forferdelige. Jeg har aldri vært en som kjøper dyre neglelakker (den ene Chanel-lakken jeg eier er min største skatt *haha*), så de dyre merkene fristet meg ikke. Men nå, når jeg er i Norge, oppdaget jeg at nå har jeg jo faktisk sjansen til å kjøpe med meg noen gode lakker til Japan, så mens jeg var i Bergen kjøpte jeg to nydelige IsaDora-lakker. Disse lakkene har de beste kostene jeg noen gang har vært borti.

Oh, how I missed the nail polishes from IsaDora! I left all my nail polish in Norway when I moved to Japan, because "in Japan they probably have a lot of pretty colours!", and because I needed the extra space in my suitcase for stuff that is considered more important than nail polish (hello, what is more important than nail polish?!). Long story short - they have lots of cheap nail polish in Japan, but unfortunately the quality is really bad. And the brushes are horrible. I've never been one of those who buys super expensive nail polish (the one Chanel polish I own is my dearest treasure *haha*), so the expensive brands didn't tempt me. But now, while I'm in Norway, I realized I have the opportunity to buy some nice nail polish and actually bring them to Japan, so while I was in Bergen, I bought to lovely IsaDora polishes. These nail polishes have the best brushes I've ever encountered.


772 Purple Reign og 764 Knock Out Pink.



Japansk intervju med Didrik og meg

Hei alle sammen! Jeg lovte dere at jeg skulle poste intervjuet mitt forrige universitet filmet av meg i fjor, men jeg glemte det helt bort, og så klippet først i går. Det ble lagt ut i juli, så det er bare én måned gammelt. Jeg grøsser nesten når jeg ser dette her. For det første er det jo latterlig nittitallsstil over hele produksjonen, og japansken min har blitt så utrolig mye bedre siden den gang *haha* Men, nok prat, dere kan se på klippet under. Intervjuet mitt begynner rundt 4:40, og etter meg kommer Didrik. Len dere godt tilbake, og forbered dere på å bli helt amazed over vårt fantastiske skuespiller-talent. 

Hey all! I promised I would post the interview my previous university did with Didrik and me last year, but I completely forgot, and saw the clip only last night. It was posted in July though, so it's just one month old. The video is made in a ridiculous 90's style , and my Japanese has gotten so much better since we filmed this *haha* Enough talk, you may watch the movie underneath. My interview starts around 4:40, and after me comes Didrik. Lean back and prepare to be amazed over our awesome acting skills.

Watch out, Bergen!

Hei alle sammen! Jeg har ikke hatt internett de siste dagene, noe som førte til unntakstilstand hjemme hos familien ("ja...hva skal vi gjøre nå da?"), og uten tv eller internett, måtte vi ty til den gode, gamle dvd-spilleren i de sene kveldstimene. Dette resulterte i at jeg så en fantastisk morsom film som heter The Adventures of Priscilla, Queen of the Desert, som basically handler om to drag queens og en transseksuell mann som reiser gjennom ørkenen i Australia med en buss de har kjøpt av noen svenske turister, for å opptre på et hotell midt i ørkenen. Det er lenge siden jeg nøt en film så mye som denne, den er hysterisk morsom, og helt absurd.
I dag reiser jeg til Bergen for å besøke Elfi og Gard, som begynner på skolen nå (hehe nå kan jeg endelig gni det inn at jeg fortsatt har ferie), og jeg blir der til søndag. Om det ikke dukker opp noe her på bloggen, så kanskje det dukker opp noe på instagram. 
Til alle dere som begynte på skolen denne uken - lykke til med det nye skoleåret!

Hey all! I haven't had any wifi the last few days, which resulted in a state of emergency at home ("so...what do we do now?"), and without tv or internet, we had to watch our good, old dvd's as the hour became late. This resulted in me watching a hysterically fun movie called The Adventures of Priscilla, Queen of the Desert, which basically is about two drag queens and a transsexual man who travels through the desert in Australia in a bus they bought from some Swedish tourists, to hold a show in a hotel in the middle of the desert. It's been a long time since I laughed so much at a movie as I did when I watched this. It's absurdly fun. 
Today I travel to Bergen to visit Elfi and Gard, whos semesters start around this time, and I'll stay there until Sunday. 

 

Sommerprosjekt

Hei alle sammen! I dag har jeg begynt på et lite prosjekt jeg hadde planlagt å gjøre mens jeg var i Norge. Dessverre har det regnet så og si hver eneste dag, og jeg har vært opptatt med å sosialisere, men i dag hadde jeg litt tid til å begynne på dette prosjektet. Hva det skal jeg avsløre når det er klart. Ellers tror jeg at jeg har klart å pådra meg en forkjølelse, og den kommer vel ikke til å slippe taket før jeg er "trygt" tilbake i varmen i Japan.
Jeg tok meg foresten tid til å flette håret i dag, for jeg er så lei av at det bare henger der *haha* Hva synes dere?

Hey all! Today I started on a little project I was planning on doing while I'm in Norway. Unfortunately it's been raining literally every day since I got here, and I've also been busy socializing, but today I had some time to get started. I'll reveal what it is when I'm done with it. 





My happy place

Hei alle sammen! I dag har jeg vært ordentlig ute i ødemarka, ved et vann der jeg har tilbrakt tid hver eneste sommer siden jeg var liten. Ingen mennesker, bare skog, fjell, vann, og the occasional sau eller ku. Det er så fredlig der, og jeg tror det er et av mine absolutt favorittsteder i verden. Ingenting slår sommerdager tilbrakt der. Det er kanskje ikke innlagt vann, ingen strøm, og utedo, men jeg elsker det. Jeg kan glemme sivilisasjonen en kort stund.
Med mamma og pappa, to bestemødre, en onkel, en tante, fire søskenbarn og en kjæreste (ikke min *haha*) tilbrakte jeg hele dagen ute i frisk luft, og kom hjem med blåbærfingre og en lettere forkjølelse *haha* Utlandet er eksotisk og spennende og vakkert, men samtidig er det ingenting som slår norsk natur. 
Har dere et favorittsted i Norge? 

Hey all! Today I've gone wild. As in, I went to a lake in the middle of nowhere, where I've spent time every summer since I was little. No people, only forest, mountains, lakes, rivers, and the occasional sheep or cow. It's such a peaceful place, and I actually think it's one of my favorite places on this earth. Nothing beats late summer nights in this place. There may not be running water or electricity, and it also has an outhouse, but I love it. I can forget civilization for just a little while. 
Together with my parents, my two grandmothers, an uncle, an aunt, four cousins and a boyfriend (not mine *haha*), I spent the whole day outside in the fresh air. I came back home to Oslo with fingers blue from blueberries and a slight cold. Foreign countries are exotic and exciting, but at the same time, nothing beats Norwegian nature. 















Norsk elektronikk i Japan?



Hei Lisa! Dette har jo med type strøm forskjellige land bruker, og andre ting jeg ikke helt forstår, men det jeg vet, er at min rettetang fungerte helt greit i Japan. Den var noe svakere enn den var i Norge, men den fungerte helt greit. Hårføneren til vennen min var også svakere enn i Norge. Jeg kjøpte meg riktignok en rettetang i Japan etter et halvt år, fordi jeg ikke helt så poenget med å sloss med den fem år gamle rettetangen min lenger, når jeg bodde i elektronikkens land *haha* Fordi det er lavere spenning i Japan enn i Norge, kan man helt fint bruke norsk elektronikk i Japan, men ikke omvendt. Min norske mobil ladet saktere i Japan enn i Norge, men den ladet helt okay. Om man skal bo i Japan over lengre tid tenker jeg som så at det er like greit å kjøpe seg elektronikk som er helt nødvendig i hverdagen, f.eks. hårføner, rettetang, etc. (om man bruker slikt) i Japan, i stedet for å slite med norsk elektronikk som kun virker på halv effekt. I videoen du la ved, så sier hun heller ikke at den ikke virket i det hele tatt, hun sier bare at den ikke fungerte riktig, altså ikke bra nok for henne. Men det er ikke sånn at rettetenger fra Norge ikke fungerer i det hele tatt i Japan. 



Sashimi, polaroid og vaksiner

Har fått noen spørsmål de siste ukene som jeg ikke har svart på, så da samlet jeg dem i dette innlegget. 



Hei meme! Ja, været her hjemme er absolutt som normalt - heldigvis! Angående kameraet, så er det ikke et sånt insant camera som man knipser et x antall bilder, og siden går for å få alle bildene fremkallt. Et instax-kamera er et polaroid-kamera, altså printer den bildene direkte, der og da, og har den kjente hvite rammen, med plass til å skrive noe på. Derfor er dette to helt forskjellige ting, og jeg har ikke kjøpt meg et vanlig instant camera. Når det gjelder å kjøpe et "ordentlig" kamera, så er ikke det noe jeg har planer om å kjøpe med det første. Om jeg har noen tusenlapper liggende å slenge, så kanskje, men slik det er nå, er ikke dette en mulighet. Og jeg klarer meg veldig fint med mobilen min *haha*






Hei Line! Jeg skjønner godt at du ikke er så glad i sashimi - det tror jeg det er mange som ikke er. Jeg skal være helt ærlig - jeg syntes sushi og sashimi var helt ufyselig første gang jeg smakte det. Hvem i alle dager kom på idéen å spise rå fisk, liksom *haha* Det tok derfor ganske lang tid mellom mitt første og andre sushimåltid. Flere av vennene mine likte sushi veldig godt, og fordi jeg var den som "elsket Japan", så forventet liksom alle at jeg likte sushi. Idiostisk spør du meg - liker alle som liker Sør-Korea kimchi? Liker alle som liker England marmite? Det er jo ikke sånn det fungerer. Uansett, gammel frustrasjon satt til side - jeg prøvde meg på maki, fordi det virket litt tryggere, og jeg fant ut at det faktisk var ganske godt. Siden prøvde jeg meg på sushi med scampi, som også var ganske godt. Deretter våget jeg meg mer og mer utpå, og spiste snart alle typer sushi som man får tak i i Norge. Sashimi tok det derimot litt lenger tid med - jeg begynte ikke å like sashimi før en god stund etter at jeg flyttet til Japan. Der har de nemlig så utrolig mange flere typer fisk som de spiser rå, ikke bare laks, kveite etc., som vi spiser i Norge. Makrell, tunfisk, og liknende. Nå liker jeg nesten sashimi bedre enn sushi, fordi man kan spise mye mer før man blir mett, siden risen ikke fyller opp magen *haha* 

Det er jo sånn at alle kan ikke like alt. Om man ikke liker sashimi, så er det ikke sånn at man  lære seg å like det. Sushi er en trend i Norge for tiden - det dukker jo opp nye sushi-steder hver eneste uke virker det som. Det betyr ikke at man  like det. Selv om de fleste spiser fårikål om høsten eller typisk julemat i julen, så betyr ikke det at man må lære seg å like det. Selv synes jeg lutefisk er det værste som noen gang kunne rørt ved tungen min, og helt ærlig synes jeg tilbehøret i en ribbemiddag er bedre en selve ribba. Sånn er det bare. Så ikke fortvil om du ikke liker sashimi, Line. Du trenger ikke tvinge deg selv til å like rå fisk.





Hei Ella! Jeg måtte ta vaksiner mot heptatitt A og B før jeg flyttet til Japan. Det finnes enda en vaksine, mot det som kalles japansk encefalitt, men den trenger man kun dersom man skal oppholde seg over lengre tid ute i naturen, langt fra sivilisasjon, så jeg tok ikke den. Hepatitt A- og B-vaksinene går over flere shots, så jeg ville begynt å ta dem seks måneder før du drar til Japan.
Kjempespennende at du skal til Japan tredje året, det blir garantert kjempespennende! 

Late dager

Hei alle sammen! Jeg har noen skikkelig late dager hjemme akkurat nå - sove, spise, gå litt ute, leke med kattene, og være med familien. Det er faktisk ikke så værst, jeg koser meg veldig. Slapper 100 % av, noe som er litt uvant *haha* I dag blir det grilling, og så kommer mamma hjem senere i kveld, noe jeg gleder meg masse til! Noe mer har jeg ærlig talt ikke å fortelle akkurat nå, så da gjenstår det bare å ønske dere en fin søndag videre!

Hey all! I'm having some pretty lazy days at home these days - sleep, eat, go outside, play with the cats, and be with my family. It's actually not so bad, I'm having a great time. I'm relaxed 100 % of the time, which is a bit strange for me *haha* Today we're having a bbq, and then my mom finally comes back home tonight. I wish you all a great Sunday!




Sushi og sommer i Oslo

Hei alle sammen! Jeg er nå hjemme etter en strålende dag. Jeg dro for å møte Elfi da hun var ferdig på jobb klokken tre, utforsket Espresso House som har kommet mens jeg har vært borte, ble nok en gang sjokkert over norske priser og endte opp med å kjøpe en liten juice til 37 kroner, besøkte siden lillebror der han jobber, og møtte siden pappa og hadde tidenes middag på Alex Sushi på Aker Brygge. Det var så godt. Herregud, beste sushi jeg noen gang har spist i Norge, det er helt sikkert! Været har vært strålende i hele dag, og det var masse mennesker ute i gatene, både Oslofolk og turister. Jeg kan trygt si at dette var en fantastisk start på Norge-ferien min. Nå venter kaffe på verandaen mens solen går ned. 
Jeg håper dere har en kjempefin fredag! 

Hey all! I'm home after an awesome day. I went to meet Elfi as she had her last day at work for this summer, had quite an adventure going to Espresso House for the first time, and once again I was shocked at Norwegian prices. I also visited my little brother at his work, and finally met up with my dad and had the best dinner ever at Alex Sushi at Aker Brygge. It was so good. The best sushi I've ever had in Norway - even better than the sushi I've had in Japan, maybe! The weather was lovely today, and there were lots of people in the streets, although mostly tourists. I can truthfully say this has been a great start on my vacation in Norway. 




Sashimiiiiii!








Toalettet på Saga kino - min beste venn siden gamledager *haha*










#sommer #Oslo

Tadaima!

ただいま (tadaima) = jeg er hjemme!


Hei alle sammen! Jeg er tilbake i Norge!
Jeg våknet klokken seks i dag morges, klar for en herlig måned med gratis mat, kattekos, barbente turer ut i hagen, hyttetur, vennekos, og ferie, ferie, ferie! Jeg vet mange av dere begynner på skolen om kort tid, så nå kan jeg endelig ta igjen for alle "ferdig med eksamen - endelig ferie!"-statusene på facebook som fikk meg til å rive meg i håret i juni, fordi jeg visste jeg fortsatt hadde halvannen måned igjen på skolen før ferien *haha* 
Jeg skal selvfølgelig oppdatere bloggen mens jeg er hjemme, så stay tuned! Har lyst til å leke litt turist mens jeg er her også, siden jeg aldri egentlig gjør noe spesielt i Oslo. 

Hey all! I'm back in Norway! I woke up around six this morning, ready for an awesome month with free food, cuddling with my cats, walking barefoot in the grass, meeting all my friends, and vacation, vacation, vacation! I now a lot of you soon have to kiss this year's summer vacation good-bye, and now I can finally take revenge for all your "done with my exams - finally summer!"-posts I was forced to read on Facebook while I was still struggling with school work in June and July *haha*
Of course I will update my blog while I'm in Norway, so stay tuned! I'm planning on playing tourist while I'm here too, since I never really do anything special in Oslo anyway. 











Fyrverkeri og ramen

Hei alle sammen! I morgen tar jeg sommerferien til nye høyder, og reiser helt til Norge. Jeg blir der en måned, og på den tiden skal jeg nyte kjølig vær og masse, masse bær. Samtidig skal jeg savne bf og vennene mine her, nomihoudai, karribrød, tog som går hvert femte minutt, og yakiniku *haha* Det blir en lang flytur, så jeg har selvsagt pakket sekken full av bøker, manga, ekstra batteri til mobilen og data - så da er jeg vel i Norge før jeg vet ord av det! De siste dagene har jeg sett fyrverkeri, spist okselunger og ramen, gledet meg til litt kjøligere vær, og rett og slett bare nytt at jeg har sommerferie. Siden dette innlegget kun er en liten oppdatering, slenger jeg med noen bilder fra den siste uken.

I morgen kveld er jeg tilbake i Oslo!

Hey all! Tomorrow I'm going all the way to Norway. I'm gonna stay there for a month, and I will make sure to enjoy the cool weather and lots and lots of berries. At the same time I will miss my bf and my friends here, nomihoudai, curry bread, trains that departs every five minutes, and yakiniku *haha* It's gonna be a long flight, so of course I've packed my backpack full of books, manga, extra batteries for my phone, and my macbook - so I guess I'll be in Norway long before I know it. The last few days I've watched the fireworks, eaten ox lungs and ramen, and just enjoyed my vacation. 


Fyrverkeri i Koutouku i går.


Min supersøte sminkefjerner!


Min seneste craving - tomat-ramen! Ja, det høres kanskje rart ut, men hva om jeg sier minestronesuppe med nudler? Hm? Njaaa da kanskje du får lyst til å prøve? Ikke vet jeg, men de er iallefall supergode! Dette kommer fra en som er veldig kresen når det gjelder ramen. 


Jeg har også selvfølgelig kjøpt ekstra film til polaroidkameraet mitt! Nordmenn, prepare!

Leserspørsmål: basics om det japanske skriftspråket



Det er klart jeg kan! Det japanske skriftspråket består av tre "alfabeter". Som mange av dere kanskje vet, er kanji kinesiske tegn, som japanerne "adopterte", og begynte å bruke selv. For veldig, veldig lenge siden brukte japanerne kun kanji, som kineserne (selv om selvfølgelig uttalen var forskjellig), men litt etter litt ble det utviklet forenklede tegn, som skulle egne seg bedre for kvinner å bruke. Det viste seg dog at menn likte disse forenklede tegnene også, og disse ble til slutt hiragana. Hiragana består av tegn som utgjør stavelser. For eksempel は er "ha", く er "ku", og ち er "chi". Du kan skrive japanske med kun hiragana, men det ville vært som å skrive norsk uten mellomrom. Slitsomtåleseogvanskeligåforståellerhva? Katakana er enda mer forenklede tegn, som brukes til å skrive fremmedord, navn, og ord som har veldig kompliserte kanji. For eksempel ordet "kirei", som betyr "vakker", skrives som regel med hiragana (きれい) eller katakana (キレイ), fordi kanjiene (綺麗) rett og slett er for kompliserte og slitsomme å skrive. 

Ord kan også bestå av både kanji og hiragana. Et godt eksempel er verb, som alltid ender på alle stavelser som slutter med "u". Eksempler er 行く ("iku" - å dra), 選ぶ ("erabu" - å velge), 買う ("kau" - å kjøpe) og 緊張する ("kinchousuru" - å være nervøs). Dette er fordi endelsen av verbet endres etter hvilken form man bruker. Verbet "å dra" blir for eksempel 行った ("itta") i preteritum. 

For å kunne forstå og lære seg japansk skikkelig, må man kunne alle tre alfabetene. Antall tegn er 46 grunntegn for hiragana og katakana, men 104 tegn til sammen når man regner med kombisjoner av tegnene. Alle hiragana og katakana som slutter med "i", kan man sette "ya", "yu" eller "yo" etter, og få for eksempel "kya", "chu" og "myo". I tillegg kan man sette to små streker til høyre over de tegnene som inneholder lydene "k", "t", "s" og "h", og få "g", "d", "z" og "b". Setter man en liten sirkel i steden for streker over "h", får man "p". Dette gjelder for både hiragana og katakana.

Dette høres kanskje veldig innviklet ut, men så forferdelig er det faktisk ikke. Dessverre finnes det ingen mirakelmåte å lære seg tegnene på. Jeg vil anbefale alle som lærer seg japansk å begynne med hiragana, og senere lære seg katakana når alle hiragana sitter 100 %. Siden kan man gå over på kanji. Husk at japanerne lærer ca. 2000 tegn på 12 år, så det er praktisk talt umulig for oss utlendinger å lære oss like mange tegn på en tiendel av tiden. Kanji tar mye tid, men om man lærer seg noen få hele tiden, så kommer man til å kunne mange på null komma niks. 

Rundt omkring på internett finnes det tusenvis av hiragana- og katakana-kart - til og med Wikipedia sin side er veldig oversiktlig og grei å forstå. Allikevel tok jeg med litt tid til å skrive hiragana for dere, bare så dere får en generell anelse om hvordan det hele ser ut.



I tillegg har jeg skrevet noen setninger som viser hvordan alle tre alfabetene brukes sammen i setninger.


"Jeg heter Hedda"
"Jeg studerer koreansk"
"Jeg liker ikke sport"
"Jeg bor i Tokyo"
"Jeg vil dra til Afrika"

Helt tilfeldige setninger *haha* Håper dette gjorde min anonyme leser littegranne klokere, og ellers kan jeg bare be dere alle stå på videre! Det er umulig å lære seg et språk på kort tid, så det er bare å være tålmodig med dere selv.

2. august

Hei alle sammen! I dag møtte jeg kjempehyggelige Emi, som er her i Tokyo i halvannen måned. Vi har aldri truffes før, men siden jeg har lest bloggen hennes litt, og hun har lest min, så tenkte jeg det ville være for ille om vi ikke kunne treffes mens vi begge er i samme by *haha* Hadde det kjempehyggelig med henne, til tross for ekstrem varme (37 grader i dag) og ryggsvette (deal with it, det er ikke til å unngå om man er i Japan om sommeren *haha*). Det ble både kaffe og gyoza og vannmelonsmoothie og jordbær-shavedice. Snill som hun er hadde hun tatt med litt godsaker fra Norge til meg! Har sittet og knasket på knekkebrød, biler og lakris siden jeg kom hjem bare fordi det er så lenge siden - lykke! 
Jeg synes foresten det er kjempehyggelig å treffe folk som her på besøk i Tokyo - alltid morsomt med nye mennesker! Og så er det alltid hyggelig å høre litt norsk - har for mange svenske venner...*haha* 


Ett stykk glad Hedda.
#Japan 

Roadtrip i Miyagi

Hei alle sammen! Tenkte å fortelle dere om hva annet jeg gjorde mens jeg var i Miyagi. På mandag tok bf og jeg bilen, og tok en skikkelig roadtrip rundt omkring i fjellene i Miyagi. Første stopp var Nikka Whiskey, et whiskey-bryggeri, grunnlagt av Masataka Taketsuru, ofte kallt faren til japansk whiskey. Jeg trodde egentlig at jeg ikke likte whiskey, men nå skjønner jeg at det er fordi jeg bare har drukket dårlig whiskey før *haha* Siden bf kjørte bil måtte han nøye seg med appelsinjuice, mens jeg fikk smake på whiskey og eplevin til over 10 000 yen (over 600 kr flasken). Etterpå bar det til en fornøyelsespark bf jobbet deltid i da han gikk på ungdomskolen. Vi fikk komme gratis inn, og kjørte omtrent alle karusellene og berg-og-dalbanene før vi satte oss i bilen og kjørte videre.

Hey all! Thought I'd tell you about what other stuff I did while I was in Miyagi. On Monday my bf and I went on a road trip through the mountains and forests in Miyagi. First stop was Nikka Whiskey, a whiskey distillery founded by Masataka Taketsuru, often called the father of Japanese whiskey. I always thought I hated whiskey, but now I understand that's because I've only had bad whiskey up until now *haha* Bf had to stay away from the alcohol since he was driving, but I was able to taste whiskey and apple wine worth more than 10 000 yen a bottle. After this we went to the amusement park my bf worked part time in when he went to school. We were allowed to enter for free, and probably rode all the roller coasters and carrousels before we got in the car to continue our trip.



Neste stopp var 秋保大滝 (akiu ootaki, Akiu-fossen). Det var et flere hundre år gammelt tempel, steinlykter i skogen, og en sti som førte til et utkikkspunkt der man kunne se fossen ovenfra, og en sti ned til elva, så man kunne se den nedenifra. Japanerne sier at det er et "power spot". Om det stemmer er jeg ikke sikker på, men jeg vet at 600 meter med trapper og bratt oppoverbakke i 30 varmegrader ikke er noe jeg anbefaler, enda jeg dro bf med meg ned - når vi først var der måtte vi jo gå litt i skogen! Kjenne jorden under føttene og lukte trærne. Det er noe helt annet enn Tokyo, det! Vannet var klart, og jeg fikk en helt ukontrollerbar trang til å ta av skoene og gå ut i vannet. Kan noen klandre meg - jeg har ikke badet i hverken hav, elv eller vann på to år!

Next stop was 秋保大滝 (akiu ootaki, Akiu Falls). There was a really old temple there, and a path that led to a vantage point where one could see the waterfall from above, and another path that led to the river and the bottom of the waterfall. The Japanese say this is a "power spot". Whether or not this is true I don't know, but I do know that 600 meters with stairs and steep hills in 30 degrees celcius is not something I recommend, even though I forced bf to walk down with me - since we were already there I wanted to take a walk in the woods! Feel the dirt under my shoes and smell the trees. It's completely different from Tokyo. The water was clear, and I got an uncontrollable urge to take off my shoes and walk out in the river. Can you blame me - I haven't taken a swim in the ocean, a lake or a river in two years!











Etter fossen stoppet vi innom en liten, lokal soba-restaurant som hadde håndlaget soba (nudler). Etter all aktiviteten var det deilig å sette seg ned og nyte litt inaka-soba (landsbygd-soba). Soba i byen og soba på landet er litt forskjellig, nemlig. Soba i byen er letter å slurpe, slik japanerne liker å gjøre, mens landsbygd-soba er litt "ruglete", og vanskeligere å slurpe. Det funket helt greit for meg, for jeg klarer hverken slurpe soba, ramen, soumen, umen (soumen Miyagi-style), eller udon *haha* Butikkeieren mente bf lignet på en berømt baseballspiller, noe vi måtte le av begge to. Ellers var restauranten ganske festlig, med alt det gamle dilldallet overalt. Det var et gammelt nok hus til at det hadde ildsted. Ja, ildsted. Se bildet under.

After the waterfall we stopped to have soba at a small, local soba place where they made their own soba (noodles). After all the activity it was nice to sit down and enjoy some inaka soba ("countryside soba"). Soba in the cities and in the countryside is slightly different. City soba is easy to slurp, like the Japanese like to do, while countryside soba is "rougher", somehow, and harder to slurp. I was totally fine with that, as I can't slurp neither soba, ramen, soumen, umen (soumen Miyagi style), nor udon *haha* 







Etter lunsjen var det tilbake i bilen, til en gård et sted som heter 蔵王 (Zao). Her hadde de geiter, sauer, kuer og kaniner, og de serverte fersk melk og noe de kallte "ostedrikk", som jeg ikke helt skjønte hva var, men som minnet om drikkeyoghurt i konsistensen, og smakte som ostekake med sitron. Det var en stor, åpen gresskledt slette, det luktet geiter, og vi kunne se skogen og fjellene rundt oss, og dere - det føltes som om jeg var hjemme i Norge igjen, bare med masse japanere rundt meg *haha*

After lunch we headed to a farm in a place called 蔵王 (Zao). They had goats, sheep, cows and rabbits, and they served fresh milk and something they called "cheese drink", which I didn't really get what was, but it reminded me of drinking yoghurt mixed with cheesecake with lemon. There was a huge, open field, it smelled like goats, and we could see the mountains and forests around us, and you guys - it really felt like I was back in Norway again, only there were lots of Japanese around me *haha*











Siste stopp på turen var *drumroll* onsen! Ah, det blir ikke bedre enn en tur til onsen etter en lang dag. Det var strålende sol hele dagen, så jeg var så klart blitt solbrent, men det stoppet meg ikke fra et langt, deilig bad i det varme vannet. Vi kunne til og med åpne de store vinduene, og sitte og se ut i skogen og høre isfuglene synge og cidadene knirke. Det var utrolig avslappende.

Last stop on our road trip was *drumroll* onsen! Ah, there's nothing better than a trip to an onsen after a long day. It was sunny all day, so of course I got a sunburn, but it didn't stop me from having a long, hot bath. We could even open the windows and look out in the forest while listening to the kingfishers and cicadas' noise. It was incredibly relaxing.



Dette markerte slutten på oppholdet mitt i Sendai, og dagen etter sto bf og jeg opp tidlig og tok den fem timer lange bussturen sørover til Tokyo igjen. Det første som slo meg da jeg gikk av bussen i Shinjuku var hvor utrolig varmt det var, hvor forurenset luften var, og hvor vondt det luktet. Men det var jo Shinjuku, så hva kan man forvente *haha* Jeg vil tilbake til Miyagi, for det var virkelig forfriskende å komme litt ut av byen. Og så var maten veldig god *haha*

This marked the end of my trip to Sendai, and the next day bf and I got up early to get on the five hour long bus drive south, back to Tokyo again. The first thing that hit me as I walked off the bus onto the pavement, was how incredible hot it was, how polluted the air was, and how bad Shinjuku smells *haha*

#Japan #sommer 

Ingen stirrer

Hei alle sammen! På søndag var jeg på baseballkamp i Sendai, noe som var litt av en opplevelse, siden Sendai er "hjembyen" til Rakuten Eagles, mens Yuho og jeg er Fighters-fans. Ergo var vi i stort mindretall med våre hvite og blå trøyer blandt alt det røde. Allikevel må jeg si at det er noe jeg ble veldig overrasket over når det gjelder Sendai. Det er den største byen i Tohoku-regionen, men fortsatt ganske liten, med én million innbyggere, som er mindre enn Kobe (én og en halv). Både i Kobe og i Tokyo blir jeg stirret ned av folk hvor enn jeg går, og spesielt i Kobe ble jeg ofte snakket om rett foran nesa på meg. I Tokyo er folk litt mer diskrete med hviskingen, men stirringen er fortsatt tilstede. Så jeg tenkte som så at hvis det er sånn i Japans største by, så kommer jeg vel hvertfall til å bli stirret på i Sendai, og på landsbygda i Miyagi. Vel, der tok jeg grundig feil. Både Yuho og jeg ble veldig overrasket over hvor lite oppmerksomhet jeg tiltrakk meg. Jeg klager ikke - det var herlig å kunne gå en hel dag uten å få "hva er det der-blikket" *haha* Vi snakket med foreldrene hans om det, og vi kom fram til at Tohoku- og Hokkaido-folk er mye høfligere når det gjelder stirring. Litt som nordmenn - man skal helst ikke stirre, og om noen tar deg i å stirre på dem, ser man fort bort og later som om man ikke så. Tohoku-folk vet at det er 失礼 (shitsurei - respektløst) å stirre uhemmet, så de stirrer rett og slett ikke. Det er kanskje vanskelig for noen av dere å forstå, men oppmerksomhet er ikke alltid like gøy, selv om det 99 % av tilfellene er positiv oppmerksomhet ("se, en utlending!", "åh, så fint hår!", "wow, så pen!"). Det føles litt sleskt å si det, men jeg føler meg noen ganger nesten som en kjendis, og jeg synes virkelig synd på ordentlige kjendiser. Noe av det jeg gleder meg mest til med å reise til Norge i sommer er å være normal, å gli rett inn i mengden med mitt blonde hår og 175 centimeter *haha*






#Japan #Sendai #baseball #sport

Matsushima

Hei alle sammen! Dette blir et av de lange innleggene med masse fine bilder. Jeg er tilbake i Tokyo etter tre fantastiske dager ute på landsbygda i Miyagi. Storbyen er good and all, men jeg må si at det finnes få ting som er bedre enn ren luft, grønne trær og fjell så langt øyet rekker og hjemmelaget japansk mat. På lørdag dro jeg opp til Sendai, den største byen i fylket Miyagi. Jeg fikk bo hos foreldrene til Yuho, som er kjempemorsomme, og moren hans lager  god mat. Herregud, jeg kunne bodd der for alltid *haha* Jeg må innrømme at det var en stor nedtur å komme hjem til studenthuset, åpne kjøleskapet, og se en halvtom ketchupflaske, en to liters vannflaske, og en halvveis råtten halv paprika... Uansett, tilbake til Miyagi. Jeg tok shinkansen lørdag morgen, og var framme i Sendai rundt 12, og Yuho og jeg dro rett for å spise 牛タン (gyuutan), oksetunge, som er en av Miyagis spesialiteter. Er det noe japanere elsker, er det forskjellige steders spesialiteter når det kommer til mat. Og dere - gyuutan var kjempegodt! 


Aaahh jeg får vann i munnen av å se på dette...



Etter lunsjen bar det litt lenger nord, til Matsushima. Matsushima er ett av 日本三景 (Nihon Sankei), som betyr ett av Japans tre vakre syn. Jeg kan nå gledelig meddele at jeg har sett alle tre! De to andre er toriien i havet uten for Itsukushima (Miyajima), og sanbanken ved Amanohashidate. Matsushima betyr "furu-øy", og det er rett og slett en bay med masse furukledde øyer, i tillegg til navnet på landsbyen på fastlandet. Det er et par broer over til to av øyene, ellers drar man ut med båt. Matsushima ligger ganske langt inne i bayen, så øyene tok minimal skade av tsunamien i 2011. Matsushima var kjempefint, og det var morsomt å se landskapet om sommeren. Da jeg var i Sendai og Ishinomaki i februar kjørte jeg med buss forbi Matsushima, og det var is på vannet og snøstorm *haha*











I landsbyen var det masse mindre spisesteder som serverte gyuutan, og andre spesialiteter, for eksempel søt edamame (grønne soyabønner). De kaller det zunda, og det er ganske spesielt, for vanligvis spiser japanerne edamame med salt. Et sted solgte de zunda-shake, så det måtte jeg jo prøve. 



Det ligger masse templer i Matsushima også, og vi besøkte et lite område som kalles 円通院 (entsuu-in). Det er litt vanskelig å forklare nøyaktig hva det er, men det var en zen-hage der (steinhage), en rosehage, et tempel, mausoleet til barnebarnet til Date Masamune (1500-tallet, han grunnla det som nå er Sendai), en liten bekk, og masse, masse mose og grønne trær. Det var kjempeforfriskende å tusle rundt der. Entsuu-in ligger ved siden av Zuigan-ji, et større tempelområde. Her finnes det rester etter nesten tusen år gamle graver (Kamakura-perioden). Gravene er store huler de gravde ut, og oppbevarte asken til de døde i. Det er også masse gamle statuer. Disse gravhulene finnes flere steder rundt landsbyen, og noen er nesten under bakken, noe som kanskje skyldes diverse jordskjelv som har flyttet på fjellet (Tohoku er et av de mest jordskjelvrammede områdene i Japan). Det var utrolig å se på disse store hulene som ble gravd ut for så utrolig mange år siden.


"Unagidzuka"









Etter en lang dag i Sendai og Matsushima, bar veien opp mot fjellene, til huset til Yuho. Jeg skal ikke lyve - jeg var kjempenervøs, mest på grunn av alle japanske skikker og høflighet når man besøker noens hjem som enda ikke sitter helt hos meg. Men alt gikk kjempefint, og jeg ble tatt imot med smil og sushi *haha* Huset ligger virkelig på landsbygda - nesten 30 min med bil til nærmeste togstasjon, og 15-20 min med bil til nærmeste konbini. Men jeg elsket det. Helt stille, bare cicadene som summet og isfuglene som sang. Luften var ren (sånt legger man merke til når man har bodd i Tokyo, det kan jeg love dere), og man kunne se stjernene kjempeklart og tydelig. Jeg kommer til å skrive mer om turen i neste innlegg. 

Owatta


("kimatsu-shiken zenbu owatta")
"Ferdig med alle eksamener."

Nå skal det feires. Over og ut!

Siste innspurt

Hei alle sammen! I morgen er siste skoledag for dette semesteret, og herregud som jeg gleder meg til siste eksamen er unnagjort, og siste oppgave levert! I morgen skal det feires at jeg har kommet meg gjennom første semester mer eller mindre helskinnet, og på lørdag reiser jeg opp til Sendai i noen dager. Jeg hadde håpet å slippe unna varmen litt, men dessverre er det nesten like varmt der oppe som her i Tokyo. Jeg skal selvfølgelig prøve å blogge mens jeg er der oppe, men tar ikke med meg macen, så ikke forvent dere så mye *haha* Ellers ser planen sånn her ut; jeg reiser til Norge om to uker, og blir der i en måned. Når jeg kommer tilbake til Japan skal jeg tilbringe resten av sommerferien i Tokyo, før semesteret begynner siste uken i september. Kjenner det skal bli deilig å reise litt til Norge nå, selv om jeg kommer til å savne Japan og bf og vennene mine og japansk mat, men det er på tide å reise litt nordover nå, for å kjenne litt på alt det gamle og kjære, og treffe familien og de herlige vennene mine. Og så gleder jeg meg til å kjøre bil! Nå slukker jeg lyset og logger ut for i dag. Jeg håper dere har en fin torsdag hvor enn dere er!


Bilde fra her om dagen - jeg ligger for øyeblikket i senga med ansiktsmaske og airconditionen på kjøling *haha*
#Japan 

Besøk fra Kobe

Hei alle sammen! I forigårs fikk jeg en melding av en venninne fra Kobe, som sa hun, kjæresten og søsteren hans skulle komme til Tokyo dagen etter, altså i går. Jeg ble kjempegira selvsagt, for jeg har ikke sett henne eller kjæresten på over fire måneder. Det er ikke hver dag man får besøk av en taiwaner og to tyskere, så jeg tenkte "til helvete med internasjonale relasjoner-eksamen" (beklager språket) og dro ut for å møte dem i går kveld. Åh, dere, noen ganger savner jeg virkelig Kobe og alle menneskene jeg møtte der. Jeg tror alltid Kobe kommer til å være "hjembyen" min her i Japan. Alt var litt mindre der, litt tryggere, og litt mer avslappet. Selvfølgelig stortrives jeg her i Tokyo også, men jeg ble virkelig glad i Kobe det året jeg bodde der. Jeg skal tilbake dit en dag.


#nomakeup #nofilter #natural


#Japan #Tokyo

Again



Dette er et spørsmål jeg ofte får, og jeg har skrevet om det før, men jeg skal svare igjen. For over et år siden laget jeg en video om hvordan jeg kom meg til Japan, som ligger her på bloggen, men jeg legger den ved i dette innlegget også.

I Norge har vi det som kalles Samordna Opptak, som jeg er ganske sikker på at du og alle dere andre kjenner til. Gjennom Samordna Opptak søker man til universiteter i hele Norge, og man setter opp førstevalg, andrevalg, etc. Her i Japan har de ikke en slik ordning, og alle universiteter behandler søknader på egenhånd, noe som betyr at man søker direkte til universitetene - det finnes ingen tredjepart, som Samordna Opptak er i Norge. Altså finner man ut hvilket/hvilke universitet man vil gå på, og søker direkte dit. Noen universiteter har søknadspapirer liggende ute på nettet, mens andre må man sende en mail til for å få tak i dem. Om man ikke allerede bor i Japan, er søknadsprossesen ganske lang og kronglete, men absolutt mulig å gjøre uten en tredjepart, og som regel er alt mye billigere å gjøre på egenhånd. I Japan kommer man ikke inn på universiter med karakterene fra videregående - her er det intervjuer og opptaksprøver som gjelder.

I fjor hjalp universitetet mitt meg med leilighet. De fleste universiteter i Japan har egne dormitories som de tilbyr alle førsteårsstudenter å bo i. Altså er ikke bolig noe problem, med mindre du absolutt ikke vil bo der skolen tilbyr deg å bo. Til slutt spør du om fly - det var det absolutt mest problemfrie med hele prosessen. Flybilletter er det jo bare å bestille på nettet. 


Så ja, jeg gjorde alt selv, og jeg har alltid sagt, og sier enda - det er fullt mulig å reise til Japan på egenhånd, sånn som jeg har gjort. Man trenger ingen tredjepart til å ta seg av deg, du har mye større frihet på egenhånd, færre folk å forholde deg til, og mye mer oversikt. Det virker kanskje vanskelig og innviklet, men man må bare sette seg ned og sette seg inn i systemet her. 

Hvorfor dro jeg ikke på utveksling til Japan?

Hei alle sammen! Har fått to spørsmål jeg tenkte jeg skulle svare på!



Jeg var ikke på utveksling til Japan på videregående, for jeg dro til England første semester av andre året. Det å dra til Japan på utveksling var en tanke som fallt meg inn, men som aldri ble noe mer enn en tanke. Første gang jeg nevnte muligheten til foreldrene mine fikk jeg blankt nei *haha* Allikevel skal jeg ikke legge skylden på dem, for jeg tror at om jeg virkelig hadde stått på og jobbet for det, så hadde de selvfølgelig latt meg reise. Jeg tror rett og slett at jeg ikke hadde så lyst til å dra som jeg trodde den gangen. I stedet dro jeg til England sammen med klassen min i 4 måneder, og hadde the time of my life. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro til England i stedet for til Japan. 

Jeg har heller aldri vært på språkskole. Jeg husker venninnen min og jeg snakket mye om at vi ville på språkreise til Japan, men pengene strakk aldri til, og jeg tror ikke pågangsmotet og lysten var der da heller *haha* Selvfølgelig var tanken på å dra til Japan på språkreise kjempespennende, men så tenkte jeg over "hvor mye kan man egentlig lære på bare noen uker?" og "er det ikke morsommere å reise til Japan uten noen som bestemmer hva jeg kan og ikke kan gjøre?" - og så ble det aldri noe av. 

Egentlig angrer jeg ikke på noe av dette - jeg tror det var riktig av meg å vente. Jeg vokste mye i løpet av videregående, både i Norge og i England, og jeg tror ærlig talt at om jeg hadde reist til Japan før jeg var ferdig på videregående, så hadde jeg kanskje fått en helt annen opplevelse (tenk om jeg ikke hadde likt det like godt?). Jeg fikk opplevde videregående i Norge, jeg fikk oppleve videregående i England, jeg fikk oppleve at alle vennene mine dro på reise eller dro for å studere i andre byer i Norge og i utlandet, mens jeg satt igjen i Oslo og jobbet på Oslo S (kan ikke akkurat anbefale det), og jeg skal innrømme at det var en del kjipe stunder, men når jeg sitter her å tenker over det, så var det verdt det. Virkelig. 


Dette bildet er tatt i Oxford, men jeg bodde i Bath.



Klesstørrelsene i Japan er ofte enten one size, S og M, eller M og L (de to siste er helt like, bare med like navn) i japanske butikker, og som i Norge i internasjonale butikker - men ofte tas ikke de aller største størrelsene inn. Om du er en M i Norge vil du være en M eller L i Japan, og jeg tror ikke du kommer til å ha noe større problem med å finne klær med mindre du er velsignet med normalt stort front- og bakparti, for japanske klær er ikke laget for former. Takk Gud for internasjonale klesbutikker...
Jeg tror egentlig ikke det er klesstørrelsene du skal være mest bekymret for - skostørrelsene er mye verre *haha* Har du større føtter enn str. 38, kan du måtte regne med at shoppingturen tar litt lenger tid, da mange butikker ikke har størrelser større enn dette. Selv bruker jeg størrelse 40, og kan ikke kjøpe sko i Japan med mindre jeg finner noen sko som er litt store i størrelsen. Fant et par på Topshop *haha*
Dersom du er veldig høy (det vil si, høyere enn 1.70, vil nok de fleste skjørt være på grensen til "for korte", men ellers bør det ikke være noe problem. Igjen er de internasjonale butikkene løsningen.  

 
Dette bildet er tatt i Bath.

Alle samles på kafé

Hei alle sammen! Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere litt om kafékulturen her i Japan. Tradisjonellt sett, har ikke japanere noen tradisjon for å gå på kafé, men tehus var veldig populært før i tiden. Nå, i 2014, er kaféene stappfulle til alle døgnets tider. Japanere bor generelt veldig trangt og lite, spesielt i de store byene, og om man skal jobbe eller studere, er faktisk en kafé et bedre alternativ enn å sitte hjemme. Om du går inn på en Tully's Coffee, vil du se videregåendeelever sitte og sladre, eldre damer mimre om gamledager, businessmenn sitte klistret til dataskjermen med røyken i den ene hånda og smarttelefonen i den andre, kjærestepar med hver sin kaffe - og hver sin mobil, voksne mennesker som leser tegneserier (manga), og masse, masse skoleelever og studenter som enten sitter med nesa i bøkene, eller sover. Her i Japan er det faktisk lov til å røyke på de fleste kaféer, akkurat som de fleste restauranter, izakaya og barer. Vil du ha en 100 % røykfri kafé, er Starbucks beste alternativet, da de alltid er røykfrie. Dette kan ha noe med at det ikke er en japansk (eller asiatisk) kjede. Det er riktignok også den dyreste kjedekaféen i Japan, så du kan jo velge - røyk, eller svindyr kaffe *haha*

Selv pleier jeg ofte å gå til nærmeste kafé (som tilfeldigvis er Starbucks) når jeg skal skrive stiler eller lese til midterms og finals - sånn som nå. Kaféer i Japan er utrolig stille, for folk prater ikke høyt med hverandre, da stillhet på offentlige steder er veldig verdsatt her i Japan. Folk respekterer at alle prøver å lese eller jobbe, og dermed holder de fleste enten kjeft, eller prater med normal innestemme. Dersom noen snakker høyt i telefonen, vil folk gi dem det samme "gå og dø"-blikket man får om man snakker høyt på toget. Nå skal jeg ikke si at dette gjelder for absolutt alle kaféer i Japan. I Kobe var jeg på flere kaféer med høyt lydnivå og færre arbeidsmaur, men jeg fant også stille, rolig kaféer som hadde perfekt lekse-gjørings-miljø, blant annet Labo på Mikage.

Nå skal jeg gå tilbake til japanskpresentasjonen og eksamenene mine, men jeg håper dere har en fin morgen i Norge, eller hvor enn dere er på ferie. Jeg misunner dere littegranne bare. Snart er det min tur til å pakke kofferten og vende nesa nordover. 


Her er jeg akkurat nå.
#Japan #sommer 

Harii Pottaa to Kenja no Ishi

Hei alle sammen! Jeg har gått litt og tenkt på hva årets sommerlesing skal være, for jeg er veldig glad i å lese bøker. Dessverre må man til de aller største bokhandlene for å finne bøker på engelsk her i Japan, og jeg har hverken tid eller lyst til å reise over halve byen (muligens en liten overdrivelse) for å finne en engelsk bok. Så da var jo egentlig løsningen enkel; jeg kjøper en japansk bok. Det var ikke verre enn det *haha* Så nå sitter jeg her med Harry Potter and the Philosopher's Stone på japansk, og jeg klør i fingrene etter å åpne den og begynne å lese. Siden den er regnet som barnebok, har den masse furigana, så om det er kanji jeg ikke kan lese, så er det ikke noe problem. Den japanske tittelen er Harii Pottaa to Kenja no Ishi. Når jeg tenker meg om så har jeg 5-6 mangabøker å lese også - tror flyturen hjem kommer til å gå helt greit, så mye lesestoff som jeg har *haha* 
Jeg gleder meg masse til å begynne å lese! Er ferdig med tre eksamener, så da har jeg "bare" seks igjen.  




#Japan

Hva er det, og hvor er yoghurten min??

Hei alle sammen! I går postet jeg et bilde av hvor crazy Frozen-feberen fortsatt er her i Japan. Frozen på vannflasker, Frozen på youghurt-pakkene (min yndlingsyoghurt til og med...), Frozen på chipspakkene, og - noe jeg først så i dag - pudding med lyseblå gelébiter og krem på toppen, selvfølgelig med Elsa og Anna over hele innpakningen. Angrer litt på at jeg ikke tok bilde, men det var ganske intens køing på universitetets konbini i dag morges da alle skulle ha morgenkaffen sin i dag tidlig. 
Siden jeg egentlig har ganske lyst til å kjøpe den japanske versjonen av Frozen på dvd (jeg er litt gammeldags, liker å ha cder og dvder i fysisk form *haha*), og siden den ble sluppet i dag, dro jeg innom Tsutaya etter skolen for å kjøpe den. Meeen jeg burde jo skjønt at den utflukten var dømt til å feile; da jeg kom dit var hyllene raket fri for alt som hadde med Frozen å gjøre - det eneste som sto igjen var en litt medtatt pappfigur av Olaf. Skuffet vente jeg nesen hjemover, og tenkte at jeg får vel prøve igjen i morgen - det sto nemlig et skilt på Tsutaya at neste levering av dvdene kommer i morgen. "Bedre lykke neste gang!", med andre ord. 
Ja, jeg kjøpte yoghurten med Frozen på... Bulgaria-yoghurten er den beste yoghurten i Japan. Ingen over, ingen ved siden. Chipsen og vannet kan jeg avstå, da.  


#Japan #Frozen

Two weeks until freedom

Hei alle sammen! I disse dager er jeg gift med skolebøkene, gjør ingenting morsomt fordi jeg har eksamener nesten hver dag, og har derfor ikke noe særlig å blogge om. Jeg lover å komme sterkt tilbake når ferien begynner (bare to uker til!), så frem til da - tilgi meg for lav oppdatering. 



Kaldt om vinteren i Japan?



Hei alle sammen! Først vil jeg bare si at om det er noen som synes det er rart at jeg ofte poster bilde av kommentarene deres, og skriver svarene i et innlegg i stedet for som svar i kommentarfeltet, så er det fordi jeg er veldig opptatt av at svaret mitt når den som spurte, og alle dere andre som kanskje også lurer på det samme, eller som bare synes det er interessant å lese svaret. Om jeg bare svarer ikke kommentarfeltet, er det ikke sikkert dere ser det. Så derfor gjør jeg som jeg gjør. Så vil jeg si tusen takk Lisa, for kjempehyggelig kommentar - og ingen grunn til bekymring, synes aldri det er irriterende å få spørsmål, og jeg svarer så godt jeg kan på alle jeg får. Og så morsomt at du skal flytte til Tokyo!

Over til spørsmålet; ja, det er iskaldt om vinteren i Japan. De som sier man kun trenger kåpe er nok enten fra Nordpolen, eller så bor de i sør-Japan *haha* Forrige vinter husker jeg at jeg ofte angret på at jeg ikke tok med meg vinterjakken min fra Norge, men samtidig var jeg litt glad også, for som du sier - det tar utrolig mye plass. Jeg overlevde vinteren med kun en kåpe, men jeg frøs hver eneste dag. Klimaet her i Japan er utrolig merkelig - det går fra dødsvarmt og fuktig om sommeren, til iskaldt på vinteren. Det er også svært dårlig (ofte ingen) isolasjon i husene, og i den kaldeste tiden (desember/januar) satt jeg inne med skjerf, lue og lag på lag med varme gensere i leiligheten min. Det kan jeg love dere at ikke var så veldig kult, så jeg vil absolutt anbefale å ta med ordentlige vinterklær (og sko!) - det kommer du 99 % sikkert ikke til å angre på. 

Det eneste "problemet" jeg kan se, er at togene er varme om vinteren, og airconditionene står på full varme i de fleste offentlige bygg, så det kan kanskje bli litt i varmeste laget inne. Men jeg velger heller varme enn kulde. Jeg vet hvor fælt det er å gå rundt og fryse hele tiden (spesielt når det er like kaldt inne som ute), og jeg håper av hele mitt hjerte at studenthuset jeg bor i nå har litt bedre isolasjon enn leiligheten min i Kobe, for jeg orker ikke en vinter til med skjerf og ullteppe inne *haha*

Så det hele koker vel ned til at ja, jeg vil absolutt anbefale deg å ta med Svea-parkasen din, Lisa. Dersom den viser seg å være unødvendig, eller i veien, skader det jo aldri å sende den tilbake til Norge med posten. 


De to bildene over er fra februar, da jeg dro til Sendai og Ishinomaki med *Pray for TOHOKU*-prosjektet. Snø, kulde og elendighet - men jeg burde vel ikke klage, for det var nok mye værre for de som bor i brakkene i Ishinomaki, enn for meg som måtte overnatte på et universitet i Sendai, på gulvet, med et lite teppe som dyne. Jeg overlevde det også *haha*


Dette bildet er også fra februar, men fra Kyoto. Det var kjempekaldt, og jeg trodde jeg skulle dø *haha* Som dere ser går folk med parkas og jakker og kåper og luer og alt.

 

*OPPDATERING* 11. juni 02:47, japansk tid.
Fant dette bildet som illustrer perfekt hva jeg syntes om kulden i fjor:



Et år i tegninger

Hei alle sammen! Siden jeg ikke har vist dere noen tegninger på bloggen på snart et år, tenkte jeg å vise dere noe av det jeg har tegnet i løpet av det siste året. Som sagt har jeg hatt særs liten tid til å tegne, men noe har jeg jo klart å produsere. Heretter vil jeg prøve å tegne oftere, så jeg kan forbedre meg litt. Jeg hater fortsatt å tegne føtter. Det er en grunn til at så mange av tegningene mine ikke inneholder føtter *haha* Tegningene under er ikke i noen som helst rekkefølge, noen er over et år gamle, mens noen er nyere. De av dere som følger meg på instagram har nok kanskje sett noen av disse. Og sånn til slutt; disse henger på døra mi, derav magnetene her og der.
Fortell meg hvilken/hvilke du liker best! 














#Japan #tegning

Med blomster i håret

Hei alle sammen! Her om dagen kjøpte jeg en blomsterkrans på WEGO som jeg tenkte jeg ville vise dere. Man kan ikke gå i Takeshita-dori (Harajuku) uten å se et par ti-talls jenter gå med blomsterkranser i alle farger. Jentene her elsker det! Med god grunn, mener nå jeg da - det er jo kjempefint, og veldig sommerlig. Så jeg hev meg på og kjøpte en jeg også. En av venninnene mine (som elsker alt ved Skandinavia) mente blomsterkranser er noe skandinavere kler spesielt godt. Hvor sant det er vet jeg ikke, men det er veldig sommerlig og søtt iallefall.
Hva synes dere? 







Livsfarlige paraplyer

Hei alle sammen! I dag skjedde det noe stort - studenthuset har fikset separat internett til alle unitene! Det vil si at fra nå av kan jeg bruke internett på rommet mitt, i stedet for å måtte gå ut i stua, eller helt ut på kjøkkenet for å blogge, eller se en youtubefilm. Dette har jeg ventet på siden jeg flyttet inn for over tre måneder siden, så det var på tide. Dette er første innlegget jeg skriver fra rommet! So excited. Ellers så regner det hele tiden, og jeg så på værmeldingen at fra i morgen av begynner "godværet" - over 30 grader hver dag resten av uken, men fortsatt regn. Ugh. Det er det verste som finnes. 97% luftfuktighet? Ja takk, gjerne! Det var ironisk ment. Jeg er egentlig på vei ut døra, så da er det bare for meg å slå opp paraplyen og kjempe meg gjennom sølepytter og paraplyer - alles paraplyer spidder meg i halsen når man går tett sammen. Livsfarlig. *haha* 
Jeg håper dere har det fint i Norge, eller hvor enn dere er på ferie.


Går med denne kjolen så jeg kan vise alle hvor solbrent jeg er rundt nakken...



Harajuku Green Smoothie

Hei alle sammen! På lørdag var jeg en tur innom Harajuku på vei hjem fra skolen for å svi av litt (nylig motatte) skattepenger, og mens jeg gikk rundt og angret på at jeg dro dit på en helgedag (for mye folk!), kom jeg plutselig over en liten smoothie-sjappe. Siden det fristet veldig med noe forfriskende, og siden det så veldig innbydende ut, var jeg selvfølgelig nødt til å prøve. Dagens tilbud var ananas-og-mint-smoothie, med hvetegress. Det var faktisk veldig godt, og jeg vil absolutt hit igjen. Siden man kan se inn på kjøkkenet, kan man også se at de kun bruker rene, ferke ingredienser, noe som er flott. Det eneste minuset er nok prisen. Jeg betalte ca 30 kr for min smoothie, noe som er ganske mye i forhold til andre japanske priser. Men siden jeg bor i et land der frukt ses på som en luksus, får jeg vel bare godta det. Godt var det iallefall, og jeg skal tilbake dit neste gang jeg besøker Harajuku!






#Japan #Tokyo #helse #sunn

Min egen lille flaskepost

Hei alle sammen! Her om dagen fikk jeg en hyggelig overraskelse da jeg sjekket postkassen min. Det pleier som regel kun å være ubetalte regninger og beskjeder om at jeg burde begynne å spare til pensjonen min (ja, jeg får "betalingsplaner", som forteller meg hvor mye jeg bør betale - til staten? - i måneden for å spare opp en god pensjon. Jeg skjønner ikke systemet her...), men denne gangen ventet en liten pakke på meg, fra Marta. Den inneholdt to (påbegynte, bortglemt, så påbegynte igjen) postkort, russekortet hennes og et smykke hun har laget. Det var så utrolig koselig å åpne, og nå henger postkortene på døra, sammen med de to andre hun har sendt meg tidligere. Smykket er utrolig fint, og jeg er altfor fristet til å åpne flasken og se hva som står på lappen *haha* Men ingen bekymring - jeg har litt selvkontroll. Bare ikke når det gjelder karribrød.
Tusen takk Marta, jeg setter virkelig pris på det! 


Finnes det overvektige folk i Japan? / Ulovlig å være overvektig i Japan?



Ja, det har jeg! Overvekt og fedme er noe som har spredt seg i mesteparten av utviklede land, og Japan er intet unntak, selv om man sjeldent seg bilder av overvektige japanere. Det skal sies at antall prosent overvektige i Japan er svært mye lavere enn i f.eks. USA eller Norge, men men det finnes folk med en BMI over 25 her også. Etter å ha lest flere artikler og oversikter over prosent ekstremt overvektige (altså folk med en BMI over 30), så ligger tallet generelt rundt 3.5 %. I Norge er omtrent 50 % overvektige. Det er svært få superfeite mennesker her. De største menneskene jeg har sett her i Tokyo har vært utlendinger, både unge og gamle, turister og fastboende, men jeg har sett noen japanere som kan konkurrere ganske godt med dem.

Men det du spør om, er "litt overvektige personer", altså folk som ikke er like tynne som "resten". Og ja, de finnes de også. Flere jenter enn gutter, vel og merke. Kanskje er det en liten mage, eller litt større lår enn resten av venninnegjengen. Etter at jeg kom til Tokyo, har jeg sett mange flere som blir vurdert som lubne her i Japan. I Kobe var det svært få, men jeg tror det var helt tilfeldig at jeg ikke så så mange. Jeg tror du er mest interessert i unge mennesker, men jeg vil bare si at det er ganske mange menn over 50 som har ganske imponerende mager her. Det skyldes vel alt ølet de drikker om sommeren, i stedet for vann *haha* I en klasse på 20 elever har kanskje en eller to litt ekstra fett på kroppen, mens to-tre er for tynne, og resten er det som blir kategorisert som "normalvektig".

Når jeg er inne på vekt - hva som regnes som normalvektig i Japan og Norge er veldig forskjellig, men det vet dere nok allerede. Det skyldes bl.a. forskjellig benstruktur og muskelmasse. Grunnen til at japanske jenter kan veie så lite som de gjør, er nemlig fordi de har tilnærmet lik null muskler, og selv om de er tynne, er de ikke veltrente eller "sunne". Skjønnhetsidealet i Japan og i Norge er veldig forskjellig. Her blir de sjokkert om jeg forteller at jenter i Norge vil være veltrente, og bf ble nesten litt bekymret da jeg sa jeg hadde begynt å trene styrke hver dag *haha* 

Men ja, dette innlegget handler jo egentlig ikke om vekt, men om det er variasjon i kroppsfasong her, og for å svare konkret på spørsmålet til Ichigo; jeg ser "litt overvektige" folk her hver eneste dag, det er absolutt ikke unormalt. Det er derimot veldig unormalt å være veldig overvektig. 


Så nei, ikke alle ser ut som disse modellene for SCawaii.
#Japan #helse #Asia 


*UPDATE* lørdag 5. juli kl 21:44 japansk tid

Dette er ikke sant. Det er ikke ulovlig å være overvektig i Japan. Om man gjør nok research på nettet, vil man finne fram til noe som kalles "fat tax". Dette vil si å sette opp merverdiavgiften (mva, eller moms, som det før ble kallt) på mat og drikke som kan fete opp folk, eller på overvektige folk selv. Dette gjøres for å minske inntak av mat som er skadelig for helsen vår. Det er derfor alkohol er så dyrt i Norge, fordi merverdiavgiften (altså skatten) ligger på 25 %. Her i Japan er ikke mva på alkohol så høy (du kan kjøpe en halvliter øl for 10 kr), men myndighetene har i stedet satt en høyere mva for mat som regnes som spesielt usunn, eller spesielt farlig for helsen vår. Danmark prøvde det samme i 2011, men ga opp prosjektet i 2012, da de ikke så de ønskelige resultatene.

Japan har en lov de kaller "metabo law". Dette er en lov som tredte i kraft for å minske overvekt blant folket. Det denne loven går ut på, er at menn og kvinner mellom 40 og 75 år må delta på en årlig helsesjekk, der midjen deres måles. Er midjemålet lenger enn grensen som er satt (85 cm for menn og 90 cm for kvinner, sist jeg sjekket), kreves det at de deltar på rådgivning, og at de mottar hjelp for å gå ned i vekt. Arbeidsplassen har ansvaret for at de ansatte deltar på sjekkene, og at de mottar oppfølgingen myndighetene tilbyr, og dersom bedriftene ikke minsker antall overvektige, kan det kreves at de betaler en sum til et helseprosjekt for pensjonister.

Så lurer dere kanskje på - hvorfor er japanerne helt nazi på dette med vekt og midjemål? Når folk blir overvektige, følger som regel hjerte- og karsykdommer og andre sykdommer, som diabetes, med. Dette koster enormt med penger for det japanske samfunnet, som har hatt en synkende økonomi siden nittitallet. Det er altså et økonomisk problem. Færre overvektige = færre sykehusregninger = mindre utgifter for staten. Det kan diskuteres om midjemål er riktig målemetode når man skal måle om en person er overvektig eller ikke, men uansett metode, så synes jeg faktisk ikke intensjonene er så ille. Er det virkelig galt å øke bevisstheten rundt farene rundt overvekt? Vi snakker ikke litt lovehandles og ikke-eksisterende thigh gap her altså, vi snakker overvekt som i en BMI over 30. Uansett hvor mye vi blir oppmuntret til å godta vår egen kropp som den er, og elske oss selv (det er jeg helt enig i!), så er det en forskjell mellom litt ekstra fett og litt kraftige lår, og en stor sjanse for å utvikle livsstilssykdommer som diabetes. Japanerne lever lenger enn Nordmenn - faktisk lever japanerne lengst i hele verden, ifølge Globalis.no (FN).

Så det er ingen grunn til bekymring - du bryter ingen lov ved å være overvektig i Japan. Om du derimot drømmer om en karriere i Japan, vil jeg anbefale en midje under 90 cm. Det er bare å gå og måle seg *haha* Jeg vil gjerne høre deres tanker om dette!

Copic markers

Hei alle sammen! Som dere sikkert allerede er klar over, så elsker jeg å tegne, men dessverre har jeg ikke hatt så mye tid til det det siste året. Om jeg vil tegne, så blir det på kvelden, og da klarer jeg ikke å slutte før jeg er ferdig, ender opp med å tegne til klokken tre, og så forsover jeg meg dagen etter, så...ja...nei, ingen god idé *haha* Jeg har tegnet litt da, men av en eller annen grunn har jeg ikke vist dem fram på bloggen. Uansett, for 3 år siden kjøpte jeg meg mine første Promarker-tusjer på Panduro, og jeg var overlykkelig. Etter tre år er det ganske opplagt at disse er godt brukt og synger på siste verset, samtidig som jeg i løpet av de siste to årene har hørt masse positivt om en annen tusj, nemlig Copic-tusjer. Det store problemet med alle type tegnesaker er at det er svindyrt, og tusjer er intet unntak, så jeg har utsatt og utsatt å kjøpe skikkelig papir, penner, og tusjer, men i går bestemte jeg meg for å bare gjøre det. Det er jo snart sommerferie, noe som betyr at jeg kommer til å kunne sitte oppe hele natten og tegne uten konsekvenser *haha* Så jeg kjøpte Copic-tusjer på Loft. Jeg gikk hele veien hjem med et lite smil om munnen. Jeg kjenner at det virkelig var verdt pengene, når det gir meg så mye glede. Ett stykk happy Hedda satt oppe til klokken tre i går kveld og tegnet og testet ut tusjene, forsov seg i dag, og rakk kun én av de tre leksjonene hun hadde i dag *haha*




Første test-tegning! Det første jeg skjønte da jeg testet ut alle fargene, er at jeg trenger en skikkelig blond farge, for denne gulfargen er liksom litt feil.
#Japan #tegning #manga 

En gigantisk bolle med azuki

Hei alle sammen! Jeg har akkurat kommet hjem fra en kjempehyggelig middag i Shin-Okubo med koreanskklassen min. Selvfølgelig var det ingen andre steder vi kunne dra enn Koreatown, og læreren min tvang oss til og med til å bestille på koreansk *haha* Det var utrolig generøst av læreren å spandere alt på oss, vi var tross alt nesten 20 stykker som gikk ut og spiste. Jeg liker koreanskklassen min kjempegodt, alle er så hyggelige og morsomme - og nei, det er ikke alle som er obsessed med k-pop og k-drama, selv om man kanskje skulle tro det. 

Etter middagen dro vi til Coffee Prince-kaféen, der vi fikk tidenes overraskelse. Jeg så på menyen at de hadde yoghurtis og softis og slikt, så jeg tenkte at det ble vel noe sånt, men wow - plutselig ble denne satt på bordet:



Bam. En gigantisk bolle full av is, tapioca, oreo, mochi og azuki (røde bønner). Den var gigantisk. Det var litt for mye azuki for min del, da jeg egentlig helst klarer meg uten det.
Vi var seks stykker, og klarte omtrent å spise halvparten *haha* Jeg har aldri sett en så stor porsjon dessert før i hele mitt liv. Kaféen spillte i tillegg de mest klisjé k-drama-balladene over høytallerne, og jeg tror at hvis jeg hadde vært der med bf, så hadde det føltes som jeg var inne i et k-drama - og det er jo egentlig bare latterlig *haha*


Skjeene...jeg vet ikke, altså. Japanere og poseringer. Joakim og jeg har gått rundt de siste ukene og lært alle at peacetegn motsatt vei, med munnen mellom fingrene, ikke er det samme som peacetegn, og at det ikke er så uskyldig som de tror *haha*


Det står Coffee Prince på japansk øverst, og koreansk nederst.


Og til slutt et lite polaroid-minne fra kvelden.
#Japan #Sørkorea #Tokyo #koreansk 

Yokohama

Hei alle sammen! Jeg er tilbake i Tokyo etter en to dager lang utflukt til Yokohama, og dere - Yokohama er virkelig en fin by. Jeg ble helt forelsket, og tok til og med meg selv i å tenke at "her vil jeg bo!" - så godt likte jeg det. Området rundt Sakuragicho, der jeg var, minnet meg veldig om Kobes Harborland, og samtidig hadde det litt San Francisco-feel. Jeg dro til Yokohama kjempetidlig i går (var ute av studenthuset klokken 8 - på en søndag *smerte*), og det første som slo meg var at det ikke var helt flatt, sånn som Tokyo er. Jeg tror det er første gang jeg gikk i skikkelige oppoverbakker på tre måneder. Dagen startet altså med å gå opp alle bakkene til Nogeyama Zoo, som er en gratis dyrepark som har over 1000 dyr, blant annet noen arter som kun finnes i Japan som jeg aldri hadde sett før. Siden sto litt sightseeing for tur, i Minato Mirai 21, som er navnet på det sentrale business-området i Yokohama. Et merkelig navn på et område i en by, men for all del - "havn framtid 21" er vel et helt ok navn. En seilskute ved navn Nippon Maru lå til kai utenfor Landmark Tower, som var Japans høyeste bygning inntil mars i år, da Harukas 300 åpnet i Osaka. I Minato Mirao 21 er det også en fornøyelsespark, et gigantisk pariserhjul, kjøpesentere, restauranter, cupramen-museum (ja, et museum for instant noodles), og det er også to gamle fabrikkbygninger fra 1905 som kalles Akarenga (en forkortelse for Yokohama Akarenga Souko) har blitt omgjort til et slags kjøpesenter, med mat og diverse vestlige varer. Det er visst fordi Yokohama var (er?) Japans viktigste havn, og da Japan åpnet opp for internasjonal handel på midten av 1800-tallet, var det dit varer fra blant annet Nederland kom. Og her dere, spiste jeg det beste karri-brødet jeg noen gang har satt tennene i. Altså, jeg elsker karri-brød - og om det ikke hadde inneholdt 3000kcal hadde jeg definitvt spist det hver dag *haha* Iallefall - wow. Magen min begynner å rumle bare av tanken på det brødet - jeg skulle ønske jeg kunne kjøpe et til hver og en av dere så dere kunne skjønt hva jeg snakker om. 


Landmark Tower


Utsikten fra en liten park utenfor dyreparken.


Karri-brød-himmelen. Seriøst. Jeg overdriver ikke.



Da kvelden kom sto Yokohamas Chinatown for tur, der jeg spiste bl.a. peking-and, reker i majones- og appelsinsaus, abalone og haifinnesuppe. Og det beste av alt? Det kostet så lite at jeg fikk lyst til å le. Etter at det var blitt mørkt, bar det tilbake til Landmark Tower og Dockyard Garden, som er rekonstruert etter en av verftene der de bygde skip før. Google det - det er utrolig kult! De holdt et show der i går kveld, som de kalte 'projection mapping'. Det var som å sitte inne i en 3D-film - helt utrolig! Dere kan se en video av det her


Overraskende nok synes jeg peking-and smakte bedre her i Japan enn det smakte i Peking (Beijing)...


Et tempel i Chinatown.

Det var stekende hett og skyfri himmel i hele går, noe som resulterte i brent nakke, armer og hodebunn, til tross for unødvendig mye solkrem. Hodebunnen er det liksom ikke så veldig mye å gjøre med, da. Jeg får begynne å gå med hatt. I dag var det heldigvis litt kjøligere - det vil si, under 30 grader, ikke over.
Fra havnen kunne man, til min store overraskelse, se Tokyo Skytree (Japans høyeste tårn), enda det er 40 km avstand! Det beviser bare hvor ekstremt høyt Skytree er. Man kunne ikke se noen andre bygninger borte i disen, kun Skytree. Jeg tror jeg har gått 10 ganger så mye som jeg har sittet de siste to dagene, og på toget hjem til Tokyo sov jeg fra dørene lukket seg på Sakuragicho, til de åpnet seg i Shinagawa i Tokyo. Om jeg hadde vært alene hadde jeg vel blitt med hele veien til Tokyo, og kanskje hele veien tilbake til Kobe *haha* Jeg har hatt to helt fantastiske dager, og det føltes som om Tokyo og skole var mye lenger unna enn en halvtime med tog. 




En gammel jernbanebro har blitt gjort om til gangvei.
#Japan #Yokohama #sommer #Asia

Det finnes her også...

Hei alle sammen! Jeg kom over noe ganske interessant her for et par uker siden som jeg har glemt bort å fortelle dere om. Her i Japan er et av de største skjønnhetsidealene å være hvit i huden, iallefall når det gjelder jenter, og på grunn av dette (i tillegg til frykt for hudkreft) går jenter helst med lange skjørt og langermede overdeler når det er sol, bruker solfaktor 50++ og går med parasoll for å få så lite sol på kroppen som mulig. Gutter er ikke like bekymret for dette, da de fleste er enige i at man ser litt sterkere ut om man er tan. Det skal sies at ikke alle japanske menn vil se sterke ut - de har ikke det samme skjønnhetsidealet som vi har i Norge, om at menn helst skal være veltrente. Her skal de helst være slanke, og hudfargen spiller ikke så stor rolle. Jeg ser absolutt det positive i å være redd for å få for mye sol, med tanke på hudkreft, og Japan ligger faktisk svært langt nede på listen over de landene hudkreft  ofte forekommer. Nord-Europa ligger derimot svært høyt oppe. På tide å slå opp parasollene, folkens! *haha*

Uansett, det jeg ville vise dere var dette:



Dette er en stor reklameplakat utenfor det første og eneste solariumet jeg har sett i Japan. Den store skriften midt på betyr, helt bokstavelig og direkte oversatt, "sol-steking" *haha* Åpent fra ti på morgenen til "sent på kvelden", hvilket klokkeslett nå enn det er. Man kan også kjøpe forhåndsbetalt kort, så man ikke trenger å ha med penger hver gang. Jeg er veldig interessert i å vite nøyaktig hvilke type mennesker som føler en trang til å gå til solarium når vi har tidenes sterkeste sol skinnende rett over hodene våre omtrent hver eneste dag, men jeg regner med at det er jenter som kjører den berømte og nesten utryddede ganguro-stilen, og kanskje en del menn. Om ikke annet, så betyr det at det i det hele tatt finnes solarium, at ikke alle japanere er enige i det standard skjønnhetsidealet man tenker på i forbindelse med Japan, og det er jo faktisk bare positivt, når man ellers ser at omtrent alle har like klær og lik sminke (og like hvit hud *haha*).
Jeg kan ikke snakke for hele Norge, men iallefall i Oslo er det å gå til solarium jevnlig ganske normalt, men jeg har ærlig talt aldri egentlig sett poenget med det. Kanskje fordi jeg er kritthvit med et hint av rosa, og blir enten rød eller forblir hvit uansett hva jeg gjør. Men, jeg vil heller være hvit for alltid, enn å få hudkreft og rynkete bryst før jeg blir førti.


#Japan #sommer

Because I'm happy

Hei alle sammen! Jeg er ganske sikker på at de færreste har klart å slippe unna Pharell Williams' "Happy"? Den har iallefall vært veldig populær her borte. Det er flere byer og steder i Japan som har laget sin egen versjon, og jeg tror det begynte med Fukushima By, for å vise at det ikke er krisetilstand og ødemark der oppe. Dere finner den garantert på Youtube. Det jeg vil vise dere i dag, er noe en av klubbene på Waseda laget for et par dager siden. Klubben heter Her Campus, og de driver et nettmagasin. Det er et samarbeidsprosjekt med andre universiteter rundt om i verden. 
Uansett, la meg få presentere Pharell Williams' "Happy" - Waseda edition! 

#Japan #musikk

Sommerferie om en måned

Hei alle sammen! Dere oppe i Norge sitter og koser dere med sommerferie, mens jeg fortsatt har en hel måned igjen før jeg kan sove til kl 13 og se på serier hele dagen *haha* Jeg kan ikke tro at juni snart er over, og jeg snart er ferdig med første semester. Egentlig blir juli kun en eneste lang study session, for jeg har flere finals hver eneste uke. Her i Japan velger man nye fag hvert semester, så når jeg nå har eksamen, så er det på en måte "for alltid". Neste semester kan jeg velge å gå videre på det jeg har lært i år, og gå litt mer i dybden på det, eller jeg kan velge helt nye fag som ikke har noen relasjon til det jeg har studert dette semesteret. Synes det er ganske greit egentlig. Uansett, jeg ønsker dere alle en kjempefin sommerferie, og jeg håper ikke dere glemmer å stikke innom bloggen min en gang i blant midt oppi alle sydenturene, grillfestene, strand-besøkene og moroa :)



Herlige japanske dialekter

Hei alle sammen! Her i Japan er det fortsatt Frozen-feber, og man kan fortsatt gå inn på et kjøpesenter og få "Let it goooo, let it GOOO" slengt i fleisen. I det siste har det oppstått en litt morsom trend blant japanerne på internett. Folk fra forskjellige steder i Japan lager cover av reprisen av "For the First Time in Forever" med sin egen dialekt. I Japan er det faktisk, tro det eller ei, veldig mange svært forskjellige dialekter, og det er ikke alle som er forståelige for andre japanere engang. Norsk og svensk er likere hverandre enn mange japanske dialekter. Jeg tenkte jeg skulle legge ut de versjonene jeg kunne finne på Youtube, så dere kan høre selv. Jeg liker at alle versjonene har byttet ut "Arendelle" med sin egen by.
For dere som ikke er så kjent med japansk, er det kanskje vanskelig å høre forskjell, men for meg, og for dere som er litt drevne i språket, så er det stor forskjell. 
Hvilken er deres favoritt? Jeg er selvfølgelig litt partist, og synes Osaka-dialekt er det herligste som finnes, men de andre er utrolig morsomme også. 

Originalen fra filmen, på det som ofte kalles "standard japansk", og er det utlendinger lærer når de studerer japansk:

 

 

Hakata-dialekt (i Fukuoka):



 

Hachinohe-dialekt (helt nord på Honshu, nesten ved Hokkaido):

 

 

Osaka-dialekt

 

 

Toyama-dialekt (midt i Japan, på nordkysten):

 


Hiroshima-dialekt:





Kyoto-dialekt:

#Japan #Disney #Frozen

"Gift deg, a!" - seksuell trakassering i forsamlingsmøte i Japan

Hei alle sammen! Jeg tenkte jeg skulle skrive om noe som er all over the news i disse dager. 18. juni, altså på onsdag forrige uke, skjedde det noe ganske skandaløst i Tokyo Metropolitan Government Building. Det var assembly-møte, og Shiomura Akiko (fra Your Party) snakket foran forsamlingen om hvordan det må legges bedre til rette for kvinner med barn, så de faktisk kan klare å sjonglere jobb og husarbeid/barnepass samtidig. Det er i dag flere husdyr enn barn i Japan, fordi kvinner oftere velger å jobbe i stedet for å stifte familie, fordi det er umulig å gjøre begge deler. Iallefall, hun står nå der og ber forsamlingen sympatisere med Japans mødre og kommende mødre, og plutselig kommer det fra salen; "お前が結婚しろ!"(en svært uhøflig og nedlatende måte å si "gift deg, a!" på), og litt senere fra en annen; "kan du ikke få barn?" (som i "er du steril?"). Shiomura forlot talerstolen med tårer i øynene, og siden har denne saken om seksuell trakassering ikke forlatt hverken TV-skjermen eller avisforsidene. Vi snakket til og med om det i japansktimen. Shiomura ba om at de mennene som hadde ropt dette til henne, skulle finnes og straffes for det, men siden ingen egentlig visste hvem det var, skjedde det ingenting. 

Det er trist, men sant - kun 3 % av medlemmene av regjeringen i Japan er kvinner. Kvinner tjener også generelt 30 % mindre enn menn, selv om de har like arbeidsoppgaver. Alle vet at om kvinnene deltok (og ble belønnet) i arbeidslivet på lik linje som menn her i Japan, så ville ikke økonomien vært så dårlig som den er nå. Det statsminister Shinzo Abe kalles "Womenomics", som skal styrke kvinner i arbeidslivet, og samtidig styrke Japans økonomi høres veldig fint ut, men det fungerer dårlig når de som sitter og styrer landet er dominert av gamle menn som ikke helt klarer å innse at samfunnet trenger modernisering. I Abes tidligere regjering, var Yanagisawa Hakuo utnevnt til helseminister. Han klarte å beskrive kvinner som "baby-maskiner". Tidligere statsminister Mori Yoshiro, kallte i 2003 karrierekvinner som utsatte å få barn egoistiske, og prøvde å starte en diskusjon om hvorvidt de burde få pensjon. Han er nå sjef for kommiteen for Tokyo Olympics 2020. Videre tvilte Masuzoe Yoichi på om "mennesker som menstruerer" er passende for å jobbe i offentlige kontorer. Han presterte å kalle kvinnelige politikere for "middelaldrende kjerringer". Allikevel støttet Abe Masuzoe under valgkampanien tidligere i år, og han er nå guvernør for Tokyo. Disse menneskene styrer Japan, dere. 

Tilbake til Shiomura - gjerningsmannen innrømmet til slutt at det var han som hadde ropt. Suzuki Akihiro (51, trebarnsfar) fra Liberal Democratic Party unnskyldte seg for hendelsen, og sa at han ikke mente å såre Shiomura personlig. Han konstaterte at han det han sa, hadde han sagt fordi han ønsker at folk gifter seg fort, og får barn, for å kompensere for det kraftige fallet i antall barn som blir født hvert år. Han var enig i at han skulle ha innrømmet at det var han tidligere, og han har nå meldt seg ut av partiet. Det som er så rart dere, er at på hjemmesiden hans står det at han vil kjempe for et samfunn der kvinner står sterke stilt i arbeidslivet, og at han ønsker å forbedre forholdene for småbarnsfamilier. Jeg har liksom litt vanskelig for å tro at en person som får seg til å rope slike kommentarer til en annen politiker er skikket til å være politiker, og ikke minst har kredibiliteten hans sunket til 0. Den andre personen som ropte har enda ikke blitt identifisert. Lederne for forsamlingen har bedt hvert parti granske sine egne representanter, for å finne resten av gjerningsmennene.

Noe godt har kommet ut av dette, tro det eller ei. Det faktum at hendelsen fikk så stor dekning i media, gjorde ikke bare at Suzuki sto fram som skyldig, men det har også fått reaksjoner fra folk rundt om i hele Japan. Jeg tror og håper at dette er et steg i riktig retning - nå reagerer iallefall folk på diskriminering mot kvinner, i stedet for å bare skyve det under en stol og late som om det ikke skjer. Åh, Japan, du har så lang vei å gå. For meg, som er fra et land som ligger på topp 5 over likestilling mellom kjønn i verden, er det så absurd å se kvinner behandles som mindre verdt enn menn, og ingen virker som om de vil gjøre noe med det. Dette er selvfølgelig en kamp kvinnene må stå opp og kjempe for dem selv, men mennene må være litt tilbøyelige og gi slipp på den gamle, utdaterte kulturen der kvinner er menns eiendom. For det fungerer rett og slett ikke i 2014.
Hva synes dere om saken? Hadde dere lest/hørt noe om dette tidligere? 


Suzuki som unnskylder seg til Shiomura.

Videre lesing: 
CNN: Outrage Follows Sexist Outburst At Tokyo Assembly Meeting (med video med engelsk voice-over) 
Bloombergview: In Japan, Men Need to Lean in Further
iPolitics: No Sex for Japan's Sexist Politicians 
BBC: Japan Women Called Child Machines 
Japantimes: Assembly Member Loses Bid to Punish Sexist Hecklers   
Japantimes: Lawmaker Apologizes for Sexist Jibe (med video)

Det finnes ikke smågodt i Japan

Hei alle sammen! I dag dro Karin og jeg for å utforske den nye IKEAen i Tachikawa i Tokyo. Den andre IKEAen ligger i Minami-Funabashi, som er langt ute i Chiba, og veldig kronglete og tidskrevende å komme seg til. Tachikawa derimot, er kun 30 min med tog fra meg. Jeg var kjempegira, for Tussan hadde fortalt meg at på Tachikawa-IKEAen selger de smågodt! Vanlige IKEAer i Japan gjør nemlig ikke det. Faktisk så selges det ikke smågodt noe annet sted i Japan så vidt jeg vet. Det er ikke det at jeg er så superglad i smågodt egentlig, men bare det å smake noe som jeg forbinder med Norge er veldig 'koselig', i mangel på bedre ord *haha* Så det ble selvsagt kjøttboller til lunsj, og trasking rundt blant alle møblene, før vi gikk for å sjekke ut matbutikken. Og dere - de hadde ikke bare smågodt, de hadde lakris også! Karin ble mitt neste lakris-offer, og jeg kan nå nesten med 100 % sikkerhet si at smaken av lakris er en smak japanere ikke takler. For det første klarer de ikke å forklare hvordan det smaker, for de har aldri smakt noe liknende, og for det andre synes de ikke det er noe godt i det hele tatt. Utrolig morsomt at noe vi ser på som helt vanlig i Norge (selv om det også finnes nordmenn som ikke liker det), er helt utenkelig her *haha*
Da ble det lørdagsgodt i dag! *haha* 




Jeg bare måtte ha polarbrød.




Jeg er i himmelen.
#Japan 

Men jeg snakker jo japansk!



Jeg er sikker på at noen av dere tenkte "wtf, selvfølgelig snakker de japansk, hun bor jo i Japan!" når dere leste dette spørsmålet, og ja, dere har delvis rett, men samtidig er det dessverre sånn at veldig mange japanere ikke helt klarer å fatte at utlendinger kan snakke japansk. Dette er et hett samtaletema blant de fleste utlendinger i Japan som jeg kjenner, for dette skjer med alle, og alle blir like irriterte *haha* Til og med venner av meg som har en forelder som er utlending, får noen ganger engelsk slengt i trynet selv om de er født og oppvokst i Japan - de bare ser bittelitt forskjellige ut fra den vanlige japaneren på gata. Uansett, tilbake til butikkene. I de fleste butikker snakker de bak kassa japansk til meg. De eneste stedene de bak kassa kanskje vil snakke engelsk til meg, er i Shibuya og kanskje i Harajuku - og det er en av grunnene til at jeg ikke er så glad i Shibuya. Dèt, at det er så sykt masse folk der, og at det kommer TV-crew løpende etter meg for å intervjue "en blond turist". Det er sånne øyeblikk jeg får lyst til å skrike "kankou-kyaku jaNEyo!", som ville vært en ganske maskulin, svært uhøflig måte å si at jeg ikke er turist på *haha* 

Restauranter og izakaya, og f.eks. frisørsalonger er noe annet. Noen ganger har jeg sett staffen flokke seg sammen for å bestemme hvem av dem som skal ofre seg, og ekspedere utlendingen(e). De blir som oftest svært lettet når jeg svarer dem på japansk, etter deres famlende forsøk på å få fram noe forståelig på engelsk (noen er flinkere enn andre, selvfølgelig, ikke alle japanere suger i engelsk!). Det skal sies at jeg opplever dette mye oftere her i Tokyo enn jeg gjorde i Kobe. Der gikk de som oftest rett på japansk uansett, mens her i Tokyo skjer det flere ganger i uken. Jeg vil gjerne vise dere en video som har vært veldig mye delt i det siste, som handler om nettopp dette. Kanskje dere allerede har sett den, jeg tror kanskje jeg delte den på facebooksiden min. Saken er at det som skjer i videoen under, skjer faktisk veldig ofte i virkeligheten - selv om videoen selvsagt er overdrevet. Dette skjer til og med med folk som er halvt japaner halvt noe annet, og det er noe jeg har lyst til å skrive om en annen gang.  

Sjokkert? *haha*

Når det gjelder det med å betale - fortvil ikke! Det meste de bak kassen sier er rett og slett hva de gjør. Med det mener jeg, de roper ut hver eneste handling du gjør. En vanlig tur på 7-Eleven kan utarte seg slik:
Mann: Beklager ventingen (selv om det ikke er noen kø)! Tusen takk. 
*tar opp varene for å scanne*
Mann: Èn vare 130 yen! Èn vare 60 yen! Èn vare 340 yen! Til sammen 530 yen! Skal jeg varme maten for deg?
Jeg: Nei.
Mann: Har du point card?
Jeg: Nei.
*gir han 1000 yen*
Mann: Jeg har mottatt 1000 yen! Jeg legger 1000 yen i kassa! 470 yen tilbake, og kvittering!
Jeg: Takk.
Mann: Tusen takk! Kom gjerne igjen!

Som dere ser trenger dere si svært lite selv. Om han/hun stiller et spørsmål som har ordet "atatame" i seg, så spør han/hun mest sannsynlig om du vil ha maten varmet. "pointo kaado" betyr poengkort, som de elsker her i Japan. Prisen står i de aller fleste tilfeller på en skjerm som du kan lese på selv, og ellers er det bare å smile og nikke. Om du absolutt ikke har peiling, og begynner å kjenne panikken stiger, så kan faktisk de fleste japanere littegranne engelsk, uansett om det bare er et ord her og der. Jeg tror ikke det er noe dere trenger å bekymre dere for, det er tross alt titusenvis av turister her hvert år som ikke snakker et kvidder japansk, og de kommer seg helskinnet gjennom oppholdet alle sammen - så vidt jeg vet *haha*

 
#Japan

Kommunikasjon + vinner av giveawayen!

Jeg har nå trukket vinneren av giveawayen, med hjelp fra min gode venn random.org. Antall påmeldte her på bloggen og på youtube var 26 stykker, og vinneren ble en leser som kaller seg Aden! Gratulerer, og takk for at du deltok! Send meg en e-post med fullt navn og adresse til heddahk@gmail.com, så skal jeg sende sakene så fort som mulig. Takk til alle som deltok!


Hei alle sammen! Etter nok en lang onsdag, sitter jeg her og gjør alt annet enn det jeg burde gjøre - åpne lingvistikkboken og lese som et helvete, for jeg har en stor prøve i morgen. Dere kjenner kanskje til det at man plutselig blir veldig effektiv og gjør alt annet enn akkurat det man burde gjøre *haha* Det frister til og med mer å vaske hele rommet mitt, enn å lese. I går omorganiserte jeg alt jeg har festet til skapdøra mi, tegnet litt, og til og med trente før jeg i det hele tatt åpnet boka. Sånn har de siste dagene vært, og nå er plutselig siste kvelden kommet (så dramatisk *haha*). Det er ikke det at temaet "sosiolinguistics" er så veldig vanskelig, men jeg blir alltid like stressa før en prøve uansett. 
Sånn ellers har jeg egentlig fått ganske gode resultater i de fleste fagene mine, med unntak av koreansk, som jeg aldri har tid til å sette meg ned og faktisk øve skikkelig. Fikk den overraskende scoren 80 av 100 på statistikk-midterm exam (kanskje det forstatt er håp!), men jeg tror egentlig det var ren og skjær flaks - det var kun multiple coice-oppgaver?*haha* A+ i Internasjonale Relasjoner og A i Fred & Menneskerettigheter var jeg også ganske stolt over, helt til jeg fant ut at læreren var overdrevent snill med karakterene. Siden når tilsvarte 57 av 100 poeng en A, liksom. Men men, jeg skal ikke klage, det er jo bare bra for min del *haha* Uansett, jeg er ikke safe enda, for det er fortsatt eksamen igjen før sommerferien begynner, så? det blir nok en del flere uker med hardcore lesing (soving) på skolens bibliotek før jeg kan ta fri for sommeren og utforske Tokyo enda litt mer - og reise til Norge, wohoo!






#Japan

Et lite, bortgjemt tempel

Hei alle sammen! Jeg fant dette lille, bortgjemte, nesten forlatte tempelet da jeg var ute og gikk her om dagen, så jeg tenkte jeg skulle vise dere det. Syntes det var så spesielt med den vulkanske steinen de har laget en hule med små figurer i. Tempelet ble bygget i 1932, hvis jeg har regnet om den japanske tidsregningen riktig (Showa 6. år), så det er over 80 år gammelt. Jeg er ikke sikker på om dette tempelet er i bruk, da selve tempel-bygget var stappfullt av lykter og annet, og da jeg gikk tilbake dit senere var porten låst. I tillegg var der man vasker hendene og munnen før man ber ødelagt/ikke fungerende, så det så virkelig ut som at det ikke brukes mer. Jeg syntes nå det gjør det hele mer spennende, jeg da *hehe*
Jeg vet ikke om dere liker videoer som dette, så dere får fortelle meg hva dere synes! 

 

Jeg avslutter GIVEAWAYEN min i morgen, så om du ikke har meldt deg på enda, er det bare å trykke her, så kommer du rett til innlegget!

#Japan #vlog

Lesespørsmål: må man lære matte?!



Hvilke fag som kreves for et studie er forskjellig fra studie til studie, fra universitet til universitet. På studiet jeg går på, må man ha statistikk & sannsynlighet ett semester, men på andre universiteter/studier trenger man kanskje ikke. Jeg vil minne om at det finnes noe liknende i Norge også - alle må ta exfil/exfac ett semester i løpet av bacheloren, om jeg ikke tar helt feil.
Jeg er ikke noe geni i matematikk selv, og jeg begynner bokstavelig talt nesten å grine hver gang jeg må gå inn i klasserommet og sitte 90 minutter og ikke skjønne en dritt (beklager språkbruken). Heldigvis er det kun ett semester, så om jeg består, trenger jeg aldri å røre en kalkulator igjen. 

Jeg tror jeg må oppklare noe om "universitetslivet" mitt; første året mitt i Japan var et rent språkkurs ved et annet universitet enn det jeg går på nå. De har ingenting med hverandre å gjøre. I april begynte jeg på bacheloren min her i Tokyo, så jeg er fortsatt førsteårsstudent. Hvor lenge man kan gå på språkkurs som jeg gikk på i fjor er forskjellig ved alle universiteter/språkskoler. Alt fra et halvt til to år pleier å være normalt. Jeg gikk på språkkurs ved et annet universitet først fordi jeg ville lære japansk skikkelig, og jeg synes språkkurs ved universiteter virker mer seriøse enn mange språkskoler, selv om jeg ikke kan si noe sikkert om det. Men det er et faktum at de fleste universiteter (spesielt private) ønsker seg utenlandske studenter, så de vil gjøre sitt beste for at du skal oppnå læringsmålene, og bestå opptaksprøven til vanlig bachelorstudie ved universitet. Jeg ditchet mitt universitet fullstendig (*haha*), men jeg fikk utrolig bra støtte og rådgivning mens jeg gikk der, og de var genuint interessert i om jeg hadde det bra eller ikke. Fordelen med å være eneste vestlige jente på et mindre privat universitet *haha* 
Jeg valgte Kobe fordi jeg syntes Tokyo virket altfor stort og skummelt, og jeg ville heller starte oppholdet mitt i Japan på et litt mindre, mer oversiktlig sted. Og jeg er veldig glad for at jeg gjorde det, for jeg er ikke sikker på om jeg hadde likt Japan like godt om jeg trodde alle japanere var som folk i Tokyo. Og jeg hadde ikke forstått Kansai-dialekt om jeg ikke hadde bodd i Kobe et år *haha*

Når det gjelder japansktimene mine nå, så må alle utlendinger ved universitetet mitt ta japansktimer til man er på et visst nivå (typ at man klarer N2/N1 av JLPT). Ifølge deres nivå-system, som går fra 1 til 8, må jeg ha japansk i omtrent 4 semestere før de regner meg som "ferdig utlært", for jeg er nivå 4 nå. Jeg synes egentlig det er helt greit å ha japansktimer, spesielt med tanke på å lære vokabular og kanji. Senere vil jeg også ta timer for å lære mer keigo, som er en superhøflig form for japansk, som brukes i jobbsammenheng, og som selv japanere har problemer med. 

Noen flere som får litt panikk og begynner å kaldsvette av tanken på å måtte fortsette med matte etter videregående? I et asiatisk land i tillegg, på et annet språk enn norsk? Jeg må si at jeg skulle ønske jeg kunne litt engelske mattebegreper så jeg slapp å oversette alt i begynnelsen *haha*


#Japan #universitet



















Facebook Bloglovin' Instagram Twitter Youtube
hits