Coppelion

Hei alle sammen! Nok en lang dag er over, og dagen har vært komplett med onigiri fra Lawson til frokost fordi jeg som vanlig var litt sent ute, japansktimer, kinesisk politikk, en liten høneblund på biblioteket, fred og menneskerettigheter, hårklipp og lekser. Mari, den andre norske jenta som bor i studenthuset mitt, var så snill å klippe de slitte tuppene mine. Sparte noen tusenlapper (japanske tusenlapper, altså) der! Det føles rart å ha kort hår da, klippet omtrent 5cm *omg*

Uansett, i dag vil jeg, som jeg gjør en sjelden gang, anbefale en anime for dere. Den heter Coppelion, er fra 2013, og er dødsbra. 13 episoder, tre klonede JK's (japansk for "high school girls", ofte brukt om de med litt for korte skjørt...) som er immune mot radioaktiv stråling, og et framtidig Tokyo - ubeboelig for både mennesker og dyr grunnet en stor ulykke som har gjort hele byen radioaktiv. Coppelion er spennende, har veldig bra animasjon - kan nesten minne litt om Shingeki no Kyojin - og best av alt; det er ingen fillers. Under ser dere åpningssangen, kanskje får dere lyst til å se serien!
Har du sett Coppelion?

Siste del av spørsmålsrunden

Om lydsporet er blitt sperret, så fikser jeg det i morgen. Dette postes mens jeg sover, så kan i så fall ikke gjøre så mye med det akkurat *haha* 

On top of Tokyo

Hei alle sammen! Turister i Tokyo vil ofte se byen ovenfra, fra de høyeste og flotteste byggene de kan komme seg opp i. Blant disse er Tokyo Skytree (634 meter høyt, øverste observasjonsdekk på 450 meters høyde) og Tokyo Tower (333 meter høyt, øverste observasjonsdekk på 250 meters høyde). Begge disse er tårn, ikke kontorbygg, og de er dyre å komme opp i. Tokyo Tower koster mellom 800 og 1500 yen (50-90 kr), mens Skytree koster mellom 2000 og 3000 yen (120-180 kr). Prisene varierer ettersom hvilken høyde man vil til. Om dere tenker "det der er da ikke så dyrt!", så kan jeg si at jo, til Japan å være er det ganske dyrt.
Jeg har vært oppe i Skytree én gang, men jeg synes faktisk det finnes andre bygninger man kan se samme fine utsikten fra, helt gratis. Det ene er Tokyo Metropolitan Government Building i Shinjuku, der man kan ta heisen opp til 45. etasje og se Tokyo fra 202 meters høyde. Det andre bygget er et sted jeg var i går, nemlig Bunkyu City Office Building, ved Korakuen stasjon/Tokyo Dome. Her kan man se utover Tokyo fra ca. 105 meters høyde. Stol på meg, det er faktisk litt finere å se byen fra 100-200 meters høyde, enn 450 meter. Da kan man jo nesten ikke se noen ting, det er for høyt oppe *haha*
Selvfølgelig har jeg lyst til å se Tokyo fra Tokyo Tower også, men det får bli en annen gang. Utsikten er utrolig fra alle høye bygg omtrent - til og med fra mitt eget vindu! 11. etasje er allerede veldig høyt, synes nå jeg.
Tokyo i fugleperspektiv er absolutt ikke et dårlig syn, eller hva? 








Det høye tårnet dere kan se på bildet over er Skytree.



Jeg har i tillegg allerede postet bilder fra Skytree her, og fra Tokyo Metropolitan Government Building her.

Hanko

Hei alle sammen! Noe dere definitivt kommer til å komme borti om dere har planer om å oppholde dere over lengre tid i Japan, er noe som kalles hanko, eller inkan eller inshou. Kjært barn har mange navn. Dette er et personlig stempel man stempler alle kontrakter og offentlige dokumenter med. Alle japanere eier et stempel, og disse brukes i stedet for signaturer. I tillegg har hver familie et "superstempel", som brukes i virkelig viktige situasjoner. De fleste hanko er personens etternavn, altså er det mange like stempler der ute. 

Da jeg kom til Japan og ville åpne en bankkonto, var det greit for banken at jeg ikke hadde hanko - det var greit med signatur og en firesifret "pinkode", som jeg måtte skrive sammen med signaturen. Da jeg kjøpte mobil var det også greit, da jeg flyttet til Tokyo var det ok, da jeg skulle signere automatisk betalingsdokument for skolepengene til universitetet var det også greit, men nå, denne uken, da jeg skulle signere automatisk betalingsdokument til studenthuset, var det plutselig ikke nok. De sa at det var en "lokal greie", derfor måtte man ha hanko. Tullete spør du meg, det er jo masse utlendinger som bor her. Det vil si, det er enkelt for kineserne, taiwaneserne og koreanerne å kjøpe hanko her, for de kan allerede skrive navnene sine med kanji. Jeg, derimot, må gjøre det på den ukule måten, og kjøre hanko med katakana. Yuho lo seg nesten skakk da han så stempelet mitt, så teit er det *haha* Men men, det er jo alltids kjekt å ha, så slipper jeg å møte flere kontrakt-problemer i fremtiden. Det er jo litt kult å i det hele tatt ha et hanko.




Her står det altså "karando", som skal være "Kalland". I ettertid har jeg ofte tenkt at jeg like gjerne kunne skrevet navnet mitt "karan", siden man egentlig ikke uttaler d'en, men gjort er gjort, og det har i det minste ingen rar betydning på japansk *haha* Og til dere som kan lese katakana - man leser fra høyre øverst.



Jeg fikk spørsmål om jeg kunne legge ut bilde av kjæresten min, men jeg har allerede postet bilder av han, bare at ingen av dere visste at han var kjæresten min på den tiden *haha* F.eks. da jeg var i Tokyo i sommerferien, var det for å besøke han. Dro til Disneyland og greier, date spot number 1 i Japan *haha*

Svar på spørsmålsrunden del 2


#vlog #Japan

Koreanskboken min

Hei alle sammen! Jeg håper dere har en fin fredag så langt :) Selv har jeg hatt en småkrevende dag med kun språkfag - japansk, koreansk og engelsk. Jeg må si det var litt forvirring oppe i hodet mitt mot slutten der *haha* Jeg sluttet på skolen kl 18, og da jeg kom hjem ventet det en pakke på meg fra mamma, som inneholdt masse godsaker fra Norge. Det ble grov baguett med makrell i tomat, baconost og brunost, og jeg må bare få si at grovt brød er noe av det beste jeg vet. Japansk brød lever absolutt ikke opp til forventningene *haha* 
Ellers tenkte jeg at jeg kunne vise dere koreanskboken min, siden jeg vet noen av dere er interessert i Sør-Korea i tillegg til Japan. Koreanskboken min er på japansk, så det er ikke sikkert dere skjønner så mye av det som står, men jeg kan jo vise dere allikevel. Jeg kan ikke skrive enda, så alt jeg har notert i boken min, er skrevet av tavla. Hittil har vi kun lært å snakke litt, uttale lydene, og vi har lært å skrive vokalene. Jeg gleder meg til å lære mer!






Dette er navnet mitt på koreansk. Dessverre kan jeg ikke skrive dobbel konsonant, og "ta" og "da" er det samme, så det kan like gjerne stå "Heta" som "Hedda". "Heta" betyr å være dårlig i noe på japansk, så det er jo hyggelig? *haha*



2014 Youtube Tokyo Hanami Video

Hei alle sammen! Egentlig var planen å legge ut del 2 av spørsmålsrunden, men så ble klokken altfor mye, og hjernen min altfor sliten, så jeg utsetter det til i morgen/lørdag. Det blir en del 3 også, for jeg fant ut at det var veldig mange spørsmål *haha* Så istedet for svar på spørsmålene, tenkte jeg å legge ut en liten video fra Youtube meet-up'en jeg var på på lørdag. Jeg skrev om det her


#Japan #Tokyo #Youtube

Svar på spørsmålsrunden del 1

Beste thumbnailen noensinne, da *haha*

#Japan #videoblogg

Candy Doll

Konbanwa! Det er altfor sent, jeg er stuptrøtt, og er halvveis i seng allerede, men tenkte jeg skulle vise dere noe jeg kjøpte her om dagen, siden mange av dere interesserer dere for japansk skjønnhetsprodukter, såvidt jeg har forstått. Jeg er stor fan av Dolly Wink (av Tsubasa Masuwaka), så jeg tenkte jeg skulle prøve Candy Doll også. Dolly Wink er øyensminke, mens Candy Doll er hudsminke, leppestifter etc. Hittil er jeg kjempefornøyd med både pudderet og leppestiften jeg kjøpte, og et ekstra stort pluss er jo at Candy Doll-sminke ikke koster en formue. Ansiktsmaskene under er fra Pure Smile, min favoritt når det kommer til ansiktsmasker. Må prøves ut, det sier jeg bare!
Når det er sagt, jeg har filmet svarene til spørsmålsrunden, men har ikke hatt tid til å redigere den i dag. Kanskje jeg rekker det i morgen. Det er bare å vente tålmodig *haha*
Oyasumi!




#Japan #sminke

Yasukuni Shrine skaper politisk trøbbel

Hei hei alle sammen! Jeg må bare si at dere har overgått dere selv denne gangen - har fått kjempemange interessante spørsmål til spørsmålsrunden min! Det er bare å fortsette å spørre i dette innlegget - jeg skal som sagt svare så fort jeg kan.
I dag besøkte jeg et veldig omstridt sted i Tokyo, nemlig Yasukuni Jinja. Dette tempelet ble reist 1869, til ære for alle japanerne som falt i tjeneste under keiser Meiji. Etterhvert har flere og flere falne blitt "nedfelt" i tempelet, og det inneholder nå også bl.a. flere krigsforbrytere fra 2. verdenskrig. Til sammen står navnene til over to og en halv million falne inngravert, og det sies at sjelene deres fortsatt holder til der. Om dette fortsatt ikke vet hvilket tempel jeg snakker om, så kanskje kanskje dere husker at det var på nyhetene om at Japans statsminister, Shinzo Abe, besøkte tempelet i juleferien? Den 26. desember 2013 besøkte Abe tempelet for å vise sin respekt til alle som hadde kjempet for landet under krigen. Det ble stort rabalder fra land som Kina og Sør-Korea, for de har enda ikke tilgitt Japan for alt de gjorde både før og under 2. verdenskrig. Jeg anbefaler dere foresten sterkt å lese om Japan/Kina/Sør-Korea mellom 1. og 2. verdenskrig - det er kjempeinteressant. 
Det ble gjort en undersøkelse i en avis her i Japan etter Abes besøk, og det ble funnet ut at hele 53 % av de spurte var sterkt imot Abes besøk til Yasukuni Jinja. Grunnen var at det forverret forholdet til nabolandene. 38 % var positive til besøket.
Når alt dette er sagt, så kan jeg si at selve tempelet er som alle andre templer, men det virkelig utrolig er den første toriien man går gjennom når man entrer hovedinngangen til tempelområdet. Den er enorm. Man må gjennom tre toriier for å komme fram til selve tempelet, men den første er den absolutt største. Selvfølgelig var det kjempevakkert med alle sakuratrærne som fortsatt blomstrer. Det går mot slutten nå da, det er nok ikke mange dagene igjen før alle blomstene er borte.


Torii nr. 1


Torii nr. 2


Torii nr. 3






Og torii nr. 3 en gang til *haha*
#Japan

Spørsmålsrunde

Jeg fikk en kjempesøt kommentar her om dagen om ikke jeg vær så snill kunne ha en spørsmålsrunde, og selvfølgelig kan jeg det! Det er jo mye som har skjedd i det siste for min del, så det er kanskje på tide med en ny en. Dere vet hvordan dette fungerer - still meg et spørsmål i kommentarfeltet, på Twitter (@KallandHH), eller på Facebook, så skal jeg svare i en video om noen dager. 
Fyr løs!



2014 Youtube Tokyo Hanami

Hei alle sammen! Om dere følger youtubere som Kanadajin3, Sharla, Givemeaflakeman eller TkyoSam, så fikk dere sikkert med dere at de planla hanami for alle youtubere og seere i Tokyo. I dag samlet nemlig mer enn 100 youtubere seg i Yoyogi koen for å mingle litt, og se det siste av sakuratrærne før blomstene forsvinner. Jeg dro med meg Tussan, Kiki og Un He dit, for nå når jeg først er i Tokyo, ville det vært synd å gå glipp av sjansen til å treffe folk jeg har sett videoene til å flere år. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort å finne folka da, for det var tross alt lørdag i dag, og det virket som om hele Tokyo hadde bestemt seg for å dra på hanami i Yoyogi koen i dag. Det var rene labyrinten å manøvrere seg gjennom de tusenvis av blå presenninger som var lagt ut i parken. Da jeg gikk forbi noen folk var alt som hørtes "Masshiro! Masshiro!!", som på norsk ville vært "kritthvit!" eller, "helt hvit!" *haha*
Vi ga faktisk opp å finne dem etter å ha gått rundt i nesten en time, så vi satte oss like godt å spise et annet sted. Da vi skulle gå, så vi plutselig Victor (Givemeaflakeman) ved utgangen av parken i en oransje vindjakke, og han plukket oss opp og tok oss med til gruppen. Det var kjemperart å se folk i virkeligheten - Kanadajin3, f.eks., var mye hyggeligere enn jeg hadde forventet *haha* Jeg har sett på videoene til Sharla og Mira kjempelenge, så det var utrolig hyggelig å få prate med dem. Victor var også utrolig hyggelig! Han tok seg tid til å snakke med alle som hadde kommet, det var faktisk ganske imponerende. Siden alle stemte for å gjøre dette flere ganger, kommer nok TkyoSam til å arrangere flere slike eventer i løpet av året. Jeg håper på en BBQ i sommer! 












#Japan #youtube

Schedule

Sjekk ut mitt forrige innlegg om du er interessert i ting fra Japan!



Fra i morgen av begynner dette her. 10:40 lørdag morgen - japansk. Jeg har en følelse av at den kommer til å skippes noen ganger i løpet av dette semesteret, men jeg skal holde meg selv godt i nakkeskinnet, jeg lover! Fredag kveld blir nok dessverre aldri det samme igjen *sad face*
Jeg er både fornøyd og misfornøyd med timeplanen min, men ettersom jeg faktisk har satt den opp selv (unntatt engelsken og statistikken), så har jeg egentlig ikke lov til å klage for mye. Tre dager i uken med timer fram til kl 18 er noe jeg godt kunne vært foruten (fikk nok av det på videregående), og jeg tror onsdagene kommer til å bli fæle, men jeg får endelig studere ting jeg synes er spennende! Som dere ser er det mye forskjellig, alt fra journalistikk og kommunikasjonsstudier til menneskerettigheter og koreansk. Og jeg gleder meg til å få fart på kanjilesingen igjen! Merker jeg er veldig klar for å begynne på skolen nå, så morgendagen kan bare bring it on!

Personlig shopper i Japan

Hei alle sammen! Alle tilbakemeldingene og rådene deres har ført til at jeg nå starter opp noe veldig spennende - jeg er nå deres personlige shopper for japanske varer! CD'er (jeg bor i j-pop- og k-popland, just sayin'), bøker, klær, smykker, hårfarge, sko, anime-relaterte ting, godteri, mat, kalendere/skrivesaker, accessories, idol goods, etc. - alt er jo så og si rett utenfor døra mi. Hvis du ser etter japanske produkter som er vanskelige, eller umulige, å få tak i i Norge, er jeg nok akkurat den du trenger. Om du ikke er helt sikker på nøyaktig hva du vil ha, kan jeg også hjelpe deg med det - jeg vet tross alt hva som er populært og betraktet som fashionable i Japan akkurat nå! Om du har funnet et bilde et sted, eller har lest om et produkt, kan du spørre meg om det er mulig å få tak i, og jeg vil selvsagt gjøre mitt beste for å finne produktet for deg. Merk: prisene i Japan er ikke eBay-priser. Japan er et av de dyreste landene i Asia.

Dette krever kommunikasjon, så jeg trenger at du kan svare hurtig på enten mail eller facebook.
- Slik bestiller du:
Send meg en mail med link til, bilde eller beskrivelse av, produktene du ønsker å kjøpe. Om du ikke er helt sikker på hva du vil ha, kan du fortelle meg hva slags ting du er interessert i, og så kan jeg komme med forslag.
Jeg kan gi deg en omtrentlig pris, og når du har godkjent den prisen, kan jeg kjøpe varene. Så sender jeg deg betalingsinformasjon og nøyaktig pris (inkludert frakt og service charge). Så lenge vi har god kommunikasjon, kan dette fungere ganske bra, tror jeg.

Service charge:
For bestillinger under 5000 yen, tar jeg 1500 yen i service charge. På bestillinger mellom 5000 og 20 000 yen, vil jeg ta service charge på 2000 yen. Er bestillingen mer enn 20 000 yen, tar jeg 10 % av totalprisen. Jeg går ut i fra DNB sin valutakalkulator når det gjelder å regne om til norske kroner. 
Shipping: 
For shippingkostnader kan dere trykke her, og se Japan Post sine egne skjemaer. Når pakken sendes med EMS, kan den selvsagt spores underveis.

Noen sider jeg kan anbefale dere å sjekke ut (noen er kun på japansk):
♥ Lowry's Farm (min favorittbutikk) 
♥ Liz Lisa
♥ Skin Food 
♥ HMV Japan
Rage Blue (mannlig versjon av Lowry's Farm)
♥ Pokémon Center
♥ Tony Moly 
♥ Shibuya109  (Kjøpesenterets nettside)

Ellers er det utrolig mange butikker som ikke har noe særlig til nettside, men som har absolutt fantastisk fine klær, vesker, sko, tilbehør, etc. Om du har sett et bilde på Tumblr/Lookbook eller liknende, som du vet er japansk, kan du jo vise meg det, så kan jeg se om jeg finner det. 
Kan igjen minne om at mailadressen min er heddahk@gmail.com 



















Alle vil ta bilder med de blonde

Hei hei alle sammen! Som jeg skrev 1. april, var det inngangsseremoni på Waseda, men i går var det også åpningsseremoni for fakultetet mitt. Vi stappet oss alle inn i Okuma Hall på Waseda campus, hørte på talen til the Dean som var på engelsk, varte i 30 (!) min, og kun var prat uten innhold, vi fikk høre noen ord fra noen av professorene, og til slutt sang acapella-gruppen for oss. De var  flinke, jeg ble helt betatt *haha* Da de sang Michael Jacksons "She's Out of My Life", herregud?  
Jeg har første time på lørdag - ja, du hørte riktig. Jeg har timer på lørdager. Min eneste fridag er søndag, og tre dager i uken slutter jeg kl 18. Nåja, jeg skal nok overleve det også.
Noen som vil joine skole på lørdager? 




Team Scandinavia. Tussan og Joakim fra Sverige.


Alle vil ta bilder med de blonde? Ble dessverre ikke kvitt det selv om jeg flyttet til verdens største by *haha*


Dette er Miki, hun er skikkelig herlig. I tillegg er hun fra Osaka, så det er et stort pluss! Go Kansai people!


Hanbi i midten her. 
#Japan

Sakura og hanami

Hei alle sammen! Jeg tror alle japanere er enige med meg når jeg sier at dette er den vakreste tiden av året. Det er som regel skyfri himmel, rundt 20 grader, og kirsebær- og plummetrærne (sakura og ume) blomstrer overalt. Hver dag samles folk i parkene for å grille og drikke litt alkohol, mens de nyter det deilige været - dette kalles hanami (花見), som direkte oversatt betyr "se på blomster". Man sier også yozakura (夜桜), som betyr "sakura om kvelden", eller "kveldssakura". Det blir nemlig ofte til at man gjør hanami til langt utpå kvelden, og derfor er noen trær ofte belyst. På lørdag skal en del youtubere her i Tokyo samles til hanami, så om jeg har tid har jeg veldig lyst til å dra dit og møte dem. Blant annet Kanadajin3, Sharla in Japan og Gimmeaflakeman kommer, så har veldig lyst til å dra!

Om omtrent en uke er sakuratrærne ferdig med blomstringen, og bakken vil være full av rosa kronblader. Om en måned kommer det til å begynne å bli varmt, og så blir det bare værre og værre. Jeg skal nyte denne tiden som jeg faktisk klarer å gå ute uten å svette som om jeg nettopp løp en maraton! *haha* Er det en ting jeg ikke gleder meg til, er det sommeren. Sikkert mange av dere som ikke kan skjønne hvorfor jeg ikke liker sommeren, men til dere sier jeg; prøv 4 måneder med 30-40 grader og høyere luftfuktighet enn badet ditt etter at du har dusjet, så skjønner du hva jeg mener. Uansett, tilbake til sakuratrærne - bildene under er fra Ueno Park, og selv om det var mandag da jeg tok disse, var det fullt av folk allerede på formiddagen.
Hva synes du om sakura?






#Japan

Inngangsseremoni på Waseda University

Hei hei alle sammen! Fra i dag av er jeg offisiellt student ved Waseda University! Fire spennende år ligger foran meg, og jeg kan nesten ikke vente med å begynne med forelesninger. Ja, faktisk. Det er over 50 000 studenter ved Waseda, og om man regner ut sånn omtrent, vil det si at det i år var 12 000 nye studenter. Derfor var inngangsseremonien delt inn i fire runder. Jeg synes nesten litt synd på presidenten som måtte holde samme lange tale fire ganger i løpet av dagen? Seremonien ble filmet, og jeg lyste selvsagt opp, som én av tre blonde i hele salen, som som sagt rommer 12 000 elever og deres foreldre. Når det gjelder de to andre blonde, så er det to svenske gutter. 

Rundt Waseda campus var det fullt av unge menn og kvinner i dress, og selv om det bare var 400 meter fra Toyama campus (der seremonien var) og Waseda campus, tok det nesten mer enn 20 min å komme seg dit. På Waseda var klubbene igjen igang med å rekruttere nye medlemmer, og det er helt sykt hvordan folk nesten kaster seg over deg med flyers og informasjon og "oj-shit-se-en-blond-gaijin-hun-er-vååååår!!!" *haha* I morgen er det nok en seremoni, denne gangen åpningsseremonien til fakultetet mitt - så det blir dress i morgen også.
Litt rart at jeg begynner på skolen når alle dere der hjemme i Norge snart har eksamen. Lykke til da, dere! 




Malaysia, Norge, Sverige og Kina - internasjonal som alltid *haha*


Om dere så videoen jeg la ut på instagram i dag, ser dere mer av hvordan det var å ta seg rundt på universitetet i dag. Rene helvetet, jeg tuller ikke.


#Japan

Kattekafé i Ueno

Hei hei alle sammen! I går gjorde jeg noe jeg har hatt lyst til å gjøre i evig lang tid; jeg dro på kattekafé! En kattekafé er rett og slett en miks mellom et hjem for forlatte katter, og en kafé. Man kommer inn, registrerer seg, og så kan man bestille mat og drikke mens man koser og leker med kattene. Jeg klarte endelig å dra med Yuho til en kafé i Ueno, enda han er en smule allergisk *haha* Kaféen jeg dro til, hadde omtrent 15 katter, og det var ikke noen særlig kafé-følelse over den, men jeg var overlykkelig over å endelig kunne klappe katter uten fare for å få rabies eller lopper *haha* De var veldig nøye på hygiene der, og vi fikk ikke gå inn uten å vaske hendene og spraye oss med antibac. Prisen var ca. 800 yen for 30 min, men man må passe tiden selv, og om man blir sittende og glemmer bort tiden kan det fort bli dyrt *haha* Alt i alt var det veldig hyggelig, og nå savner jeg kattene mine enda mer enn før? Hvertfall, nå skal jeg spamme dere med noen kattebilder.
Noen som vil på kattekafé?












#Japan #Tokyo

Sakura og Shibuyyyyya

Hei hei alle sammen! Jeg vil begynne dette innlegget med å si VELKOMMEN til alle de norske ungdommene som har kommet til Japan for utveksling i år. Jeg vet mange av dere kom for litt over en uke siden, men jeg har glemt bort å ønske dere lykke til og si 頑張れー!("stå på!"). Jeg håper dere får et alle tiders år. Om dere drar til Tokyo, give me a call. 


Det er mye styr når man skal flytte i Japan. Før jeg dro måtte jeg til bydelskontoret for å endre adressen og si opp helseforsikringen, til Docomo for å endre adressen telefonregningene mine sendes til, samt endre adressen min i banken, pluss å gjøre den til en ordentlig bankkonto, ikke bare en korttidskonto. Da jeg kom til Tokyo måtte jeg igjen på bydelskontoret for å endre adressen. Jeg skjønner ikke hvorfor man må gjøre det to ganger aaahhh. Jeg måtte også skaffe helseforsikring igjen, som til min store glede koster mindre enn den jeg hadde i Kobe. Når det er sagt - alt gjøres manuelt her i Japan, så da jeg kom til bydelskontoret kl. ti i dag tidlig, fyllte jeg først ut riktig dokument, og siden måtte jeg vente i over en time for at de skulle skrive adressen min på residence-kortet mitt. Jeg merket at det er stor forskjell på Nada bydelskontor og Nakanobydelskontor - i Nada var det kanskje 10 andre folk på en travel dag, men her var det liksom 80 andre som også skulle endre adressen samtidig. Helseforsikringen tok også en liten time, så da jeg endelig kunne gå derfra hadde jeg brukt to timer på å sitte og duppe av i de lave stolene. Da jeg kom ut var det sol og 20 grader, sakuratrærne blomstret, og jeg følte for å ta en liten sightseeing-tur, så jeg dro like greit til Shibuya for å sjekke ut livet der. Var selvfølgelig innom deres favoritt, Shibuya 109, men jeg kjøpte ingenting. Tror jeg må ned sånn 10 størrelser i både bredde og høyde for å passe inn i de klærne...*haha* Dessuten er det dyrt der, derfor liker jeg andre sentre bedre - eller Harajuku, der er det som regel veldig billig. Jeg kjøpte en pysj da. På H&M. Ja, jeg føler skammen. Handle på H&M i utlandet, da gitt.

On a side note, japanere elsker kunstløp. Før OL var det nesten bare idrettsutøvere i reklamer og på tv-show, og spesielt kunstløperne. Hanyu og Machida er de to mest populære mannlige kunstløperne, og det finnes ikke en eneste japanere som ikke vet hvem de er. Tidligere i kveld da jeg lagde meg middag, ble jeg sittende sammen med 15 andre jenter og se på VM i kunstløp. Dere skulle hørt dem - de kunne alle terminologiene og greier. De er like entusiastiske som vi nordmenn (de fleste, iallefall) er for det kvinnelige håndballaget, eller langrenn. 


Ja, det finnes planter i Tokyo også. Jeg tror jeg leste et sted at Tokyo er den storbyen med mest "natur", om man kan si det på den måten. Kanskje pga. de gigantiske parkene som finnes rundt omkring.




Veldig classy med mobil-i-speilet- og prøveromsbilde. Huff. Jeg gikk i rosa i dag for å matche sakura-trærne. Ja, jeg tenkte faktisk nøye over det. 
Uansett, genseren er fra Acne, skoene fra New Look, og sokkene fra Tutu Anna.
#Japan #Tokyo 

Koreansk på japansk

Hei hei alle sammen! Faktisk er det en litt spesiell dag i dag; det er nøyaktig ett år siden jeg kom til Japan! Jeg har ikke hatt tid til å feire da, for de to siste dagene har jeg tilbrakt omtrent hele dagen i en stol i en forelesningssal på universitetet. Orientation om fagvalg, orientation om fremmedspråk, orientation om studentlivet ved Waseda - til og med et "hvordan sykle riktig"-foredrag. Unnskyld, men jeg kan sykle, og jeg vet at man skal stoppe for rødt lys, og ikke meie ned barn på gata, takk. Jeg møter nye mennesker hver dag, fra alle hjørner av verden, og det er kjempemorsomt!
Fra lørdag morgen av kan jeg melde meg opp til fag, så jeg sitter og leser i de 10 (!) brosjyrene og bøkene vi har fått utdelt om fagene, og jeg har sånn ca laget meg en studieplan for det neste året. Jeg har iallefall bestemt meg for at jeg skal ta koreansk! Det sto mellom kinesisk og koreansk, men til slutt vant k-pop, k-drama og koreansk mat over verdens mest folkerike land. Så jeg skal lære koreansk - på japansk *haha* Ønsk meg lykke til! Det er masse koreanere her på dormet mitt, så blir morsomt å prøve ut koreansk med dem. Jeg skal selvfølgelig også fortsette med japansk - kan ikke bo i Japan uten å lese japansk!!


Bare svarte hoder. Jeg er, nok en gang, den eneste blonde. Det vil si, det er en jente fra Ungarn med blondt hår, men det er farget...


#Japan

Natto

Hei hei alle sammen! Noen av dere har kanskje hørt om natto (納豆 - nattou), og noen av dere har nok ikke. Wikipedia definerer natto som "en tradisjonell japansk matrett, laget av gjærede soyabønner (...) den sterke lukten og smaken, og den klebrige konsistensen gjør at retten krever noe tilvenning." På torsdag har jeg bodd i Japan et helt år, og jeg syntes nesten det var litt skammelig at jeg aldri hadde smakt det før. Her i studenthuset mitt spiser flere av japanerne natto til frokost hver eneste dag - det er sunt og billig, så det blir liksom et naturlig valg for dem, vil jeg tro. Yuho overtalte meg til å smake det i går, og siden jeg aldri hadde sett natto "tilbredes" før, var det greit å ha en instruktør *haha* Når man åpner en boks med natto, følger det med en spesiell soyasaus, og sennep. Man heller disse over nattoen, og så rører man febrilsk med spisepinnene til det dannes gulhvitt slim som "binder" bønnene sammen. Ja, jeg vet, det høres så utrolig grusomt ut at jeg blir nesten kvalm av å skrive dette her *haha* Det er vanlig å spise natto på ris, og noen blander også inn et rått egg. Min dom: det luktet ikke så ille som jeg hadde forventet, og smaken var faktisk heller ikke så værst. Det smaker jo bare bønner, soyasaus og sennep - hvor ille kan det være? Den store turn-offen er jo egentlig bare det at det ser så utrolig uappetittelig ut. Jeg tror aldri jeg har spist noen matrett før som ser  ekkel ut - og jeg har spist mye rart etter at jeg kom hit *haha*
Jeg anbefaler alle Japan-farere å prøve natto i det minste én gang, det er absolutt en unik matrett. 
Lyst til å smake natto? *hehe* 


#Japan #mat

Mitt nye rom i Tokyo

Hei hei alle sammen! Siden jeg tror flere av dere er interesserte i hvordan man kan bo i Tokyo, så tenkte jeg at jeg skulle vise noen bilder av studenthuset mitt. Det bor 800 Waseda-studenter her, så det er ganske selvsagt at man må ha noen regler. Noen av de er litt i strengeste laget, synes nå jeg da. Vel, man klarer vel å venne seg til alt! Det er 11 etasjer, og det er rom og kjøkken fra 3. til 11. etasje. Gutter og jenter bor i forskjellige etasjer, og det er ikke lov å besøke det motsatte kjønns etasjer. Det eneste stedet jeg får inn internett på dataen min er i loungen i 2. etasje, så jeg må helt ned dit for å blogge. Det er toalett, dusjer, vaskerom med vaskemaskiner og tørketromler og kjøkken i hver etasje som alle i etasjen deler. Jeg er litt irritert over at jeg ikke har noe sted å henge opp klesvasken, for det betyr at jeg må kjøre alt i tørketrommelen. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med klær som ikke kan tørkes i tørketrommel, for jeg har ikke engang noe sted å henge opp dusjhåndkleet mitt *haha*
Soverommet mitt er i en unit med fire soverom, en entré med skap, en stue med sofa, salongbord, vanlig bord og stoler, og så har vi vask og skap til hårfønere/rettetanger, etc. Selve rommet mitt er veldig lite, men jeg har aldri hatt noe særlig stort rom før, så det er ikke akkurat noen stor overgang. Jeg har kjøleskap på rommet, samt nok av oppbevaringsmuligheter. Futon, dyne, pute og sengetøy får jeg leie, så jeg trenger ikke vaske sengetøyet mitt selv - har litt hallelujah-følelse for akkurat det. Det er også et treningsrom med tredemøller, sykler og yogamatter, og et "japanese style" badehus. Har ikke fått prøvd noen av dem enda, fordi de ikke har åpnet enda. Bygget er helt nytt, så det er noen ting som ikke er helt 100 % enda. Alt i alt er jeg fornøyd med studenthuset, og prisen er ikke så verst heller - jeg betaler omtrent det samme som jeg betalte for leiligheten i Kobe, men standarden her er definitivt høyere, selv om jeg deler kjøkken med 100 andre jenter *haha*

Utsikten fra soverommet mitt. Det er et sykehus dere ser til venstre, noe som resulteter i en del sirener når jeg helst vil sove. Men jeg har tross alt bodd rett ved siden av et togspor det siste året, så noen usle sirener skal ikke få stjele nattesøvnen min.


Utsikten fra kjøkkenet. Tidlig på morgenen, om det er klar himmel, kan jeg se Mt. Fuji herfra. Det er et flott syn. Jeg skal selvfølgelig ta bilde og vise dere neste gang fjellet gjør seg synlig.


Stuen i min unit. Ja, det er vindu ut i gangen. Null privatliv, med andre ord. Alle er enige om at dette er ganske rart, og jeg tror nok kanskje det kommer til å komme noen forespørsler om gardiner eller liknende i løpet av de neste ukene *haha*


Over til rommet mitt. Posene på gulvet er søppel jeg enda ikke har dratt med til søppelrommet (som er i 1. etasje...)











Endelig har jeg kjøpt meg en klokke! Har ønsket meg det kjempelenge, men i Kobe hadde jeg liksom ikke noe sted å ha en *haha*

Førsteinntrykk av Tokyo

Hei alle sammen! Ifølge kalenderen min har jeg nå bodd i Tokyo i nøyaktig 4 døgn, og jeg har møtt mange nye mennesker, sett mye nytt, og det føles egentlig som at jeg ikke har sovet i det hele tatt, og bare kept it going de siste dagene *haha* Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om førsteinntrykkene mine av Tokyo, siden jeg har Kobe å sammenlikne den med. For det første - det er uvant å bo midt i byen. Jeg bor to-tre togstopp unna Shinjuku, og det tar meg ikke mer enn et kvarter med tog for å komme til Shibuya og Harajuku. Jeg bor med andre ord svært sentralt. Det er første gang jeg bor i en storby (gigantby), så jeg er ganske begeistret for det. Og nei, jeg har ikke fått pusteproblemer pga. forurensen luft (enda). Folk her er forskjellige fra folk i Kobe. Klesstilen, håret, væremåten - det er faktisk veldig forskjellig fra Kobe. I Kobe er det en distinkt Kobe-stil, den er litt vanskelig å forklare, men den er ganske classy når det gjelder jentene iallefall. Her er det mer variasjon, mer steet style - rett og slett mer forskjellige folk. Apropos folk, så er det veldig mange av dem her. Jeg er ikke vant til å stå i kø for alt mulig, spesielt ikke for å komme inn og ut av klesbutikker. Harajuku er grusomt på en lørdag, det kan jeg hvertfall bekrefte. Jeg tenkte jeg kunne vise dere noen bilder fra nærområdet mitt, for jeg synes egentlig det er ganske fint rundt studenthuset der jeg bor. Det bare popper opp 20 etasjer høye bygg sånn helt plutselig, og jeg føler jeg brekker nakken ved å prøve å se toppen. Men det aller viktigste er vel at jeg tror jeg kan trives her. Jeg tror Nakano kan føles som hjemme, akkurat som Kobe har gjort det siste året. Hedda, ganbare!








Dette er utenfor studenthuset mitt. Ja, jeg bor i den bygningen her. Helt på toppen *haha* 

Jeg lever

Hei alle sammen! I går skjedde det veldig mye - nesten litt for mye *haha* Jeg sa hadet til Didrik og dro med Shinkansen rundt tolv, var fremme i Tokyo ca. tre, satt i en taxi i en time for å komme meg til dormet, og da jeg kom var det masse jeg ble forklart av fadderne, og så begynte orentation klokken fem, så jeg fikk egentlig bare slengt koffertene inn på rommet mitt før jeg måtte skynde meg ned til en av de store samlingsrommene de har her. Vi fikk omvisning i hele bygget, ble forklart regler og tider og sikkerhetsinformasjon, samt litt tid til å mingle og bli kjent med hverandre. Det er 11 etasjer her, og jeg bor heeelt på toppen - jeg kan se skyskraperne i Shinjuku fra vinduet mitt! Hittil jeg er den eneste i min unit, de tre andre room matene mine kommer ikke før i morgen eller lørdag.

Jeg hadde en liten krise i går da, det må jeg nesten si. Jeg klarte å ødelegge mobilen min. Vil ikke engang si hvordan jeg gjorde det, det er altfor flaut. Så i går kveld, i dag, og i morgen er jeg uten mobil. Jeg var litt bekymret for hvordan jeg skulle klare meg uten mobil, og var forberedt på flere dager, kanskje uker uten telefon. Det første jeg gjorde i dag tidlig var å gå til Docomo (mobilleverandøren min), som heldigvis ligger rett ved dormet, og hørte med dem. Det viser seg at jeg får en helt ny mobil for 5000 yen, og jeg får den i morgen ettermiddag. Utrolig. Jeg ble kjempeoverrasket, og så utrolig glad. Det var liksom ikke noe problem i det hele tatt. Elsker japansk service-innstilling. Nå må jeg bare klare meg uten mulighet til å kommunisere med omverdenen til i morgen kveld. Det kan jeg kanskje klare. Internett på dataen har jeg kun i laungen i 2. etasje, så må ned 9 etasjer for å blogge eller sjekke facebook *haha* First world problems.



Slapp av, dere skal få se bilder av rommet mitt senere (når jeg har ryddet).

SIste dag i Kobe

Hei hei alle sammen! Dagen har plutselig kommet, og jeg sitter i en leilighet uten strøm og vann, med koffertene pakket og en aldri så liten klump i magen. Det kommer til å skje så mye nytt fremover. Jeg kan ikke unngå å sammenlikne denne flyttingen med da jeg flyttet til Japan for ett år siden. Da var jeg så utrolig klar for å komme bort fra alt som het jobb og grått mars-vær i Norge, og var klar for mitt livs eventyr. I tillegg reiste jeg med Didrik. Denne gangen, derimot, er jeg helt alene, snart på vei til verdens største by, med planene klare om fire strålende år som bachelorstudent ved et av Japans mest anerkjente universiteter. Jeg skal begynne helt på nytt igjen. Helt ærlig skremmer det hele meg litt, for jeg merker at jeg ikke er like klar for å flytte som jeg var forrige gang. Kobe kommer for alltid til å være min "hjemby" i Japan tror jeg, det var her jeg lærte alt grunnleggende om livet i Japan, det var her jeg lærte japansk for alvor, det var her jeg fikk mine første japanske venner, etc. 
Selvfølgelig tror jeg at Tokyo blir kjempebra, minst like bra (om ikke enda bedre) enn Kobe. Starten kommer til å være helt annerledes, for nå kan jeg faktisk kommunisere skikkelig med folk, ikke bare stotre fram et "kaffe..eehh...varm...værsåsnill?" *haha*
Hovedforskjellen mellom i fjor og nå, er vel at jeg ikke er helt klar for å begynne på nytt. Selvsagt kommer jeg til å besøke Kobe igjen, og møte alle de fantastiske menneskene jeg har blitt kjent med her, men det kommer til å bli sjeldent - det er ikke barebare å reise fram og tilbake mellom Tokyo og Kobe (togbilletten jeg forhåndskjøpte i går kostet meg nesten nesten 900 kr. Man kan jo fly tur-retur Oslo-London for den prisen omtrent... Uansett, jeg står selvsagt fortsatt for beslutningen min om å flytte til Tokyo - det blir nok dritbra, og alle steder kan føles som hjemme etterhvert, til og med en gammel, liten leilighet full av mugg rett ved siden av togsporet i fjellsiden i Kobe - så da kan vel et lite rom på 8 kvadratmeter i 11. etasje i et internasjonalt dormitory i Nakano i Tokyo også føles som hjemme. Det skjer i morgen dere, og jeg skal være klar til å dra og oppleve storbyen! Jeg er nok framme i Tokyo når dere står opp onsdag morgen. Ønsk meg lykke til!


Didrik og jeg spiste pizza for første gang i Japan i kveld. Jeg har fått pizzareklame gjennom brevsprekken opptil tre ganger i uken det siste året, så jeg synes jeg har vært ganske flink til å motstå fristelsen helt til nå *haha* Pizza er faktisk ganske dyrt her i Japan - en vanlig 30cm i diameter-pizza fra Pizza Hut koster ca. 200 kr, noe som er omtrent det samme som i Norge. Med tanke på at japanere ikke tjener mer enn omtrent én  tredjedel av det vi tjener i Norge. Vel, det var tilbud, så vi slo til - og det smakte godt. Selvfølgelig hadde jeg valgt hjemmelaget pizza 100 ganger over denne, men den var ikke så verst denne heller. Interessante smaker - kylling teriyaki, reke&bacon, bulgogi (koreansk bbq), potetsalat *haha* Siste middagen min i Kobe, iiiih


#Japan #mat

Sakura-is

Hallo alle sammen! I kveld har jeg tilbrakt tid med Didrik og Karoline - sistnevnte så jeg for siste gang før jeg flytter. Utrolig trist at jeg ikke får se henne før til sommeren, men sånn er livet. Jeg har også satt ut alle møblene mine på gata, med riktig klistremerker og på riktig sted så klart, så nå kan søppelbilen bare komme (innlegg om søppel i Japan her).
Ellers så smakte Didrik og jeg på to is fra Häagen-Dazs med vår-smakene rose og sakura. Jeg har sett mange j-vloggers lage video om dem, og jeg tenkte jeg like gjerne kunne smake selv. Fy - til og med lilla potet- og gresskar-isen fra Häagen-Dazs var bedre enn disse her. Rose-isen smakte akkurat sånn som dusjsåpen min gjør, så det føltes som om jeg spiste såpe. Sakura-isen smakte mer som vanlig kirsebær, men med et hint av såpe *haha* Jeg synes egentlig Japan kunne spart seg for å gi alle type produkter sakura-smak om våren...
Hva tror dere? Lyst til å smake? 





#Japan #mat

Noe ender, og noe nytt begynner

Hei alle sammen! Har hatt en utrolig flott dag i dag. Sto opp med sola, tok på meg dressen, og dro på skolen, der vi hadde avslutningsseremoni. Tenk at et år er over allerede, det er så rart. Det begynte med seremoni i kapellet, der vi alle fikk utdelt vitnemål, og Endo og jeg fikk til og med litt ekstra oppmerksomhet fordi vi var "top students" *haha* Det er rart med det, men noe sånt ville aldri skjedd i Norge - gi de beste elevene special treatment? Det er jo forskjellsbehandling og dårlig gjort overfor de dårligere elevene, ville vi sagt. Eller hva? Her er det tydeligvis helt normalt. Jeg skal ikke klage, fikk en minnepenn og en binders med skolens logo på i gave fordi jeg har "jobbet så hardt" (deres ord). Fordi universitetet er katolsk, ble selve seremonien holdt i kapellet. Salmer og bønn på japansk, så klart. Bibel-japansk = vanskelig japansk *haha*

Etter seremonien bar det over til kantinen, der vi lagde makizushi (det vi bare kaller "maki" i Norge) og inari sushi. Vi gjorde det til en konkurranse, der alle bordene laget sushi, og lærerne så på presentasjonen, smakte, og ga en score. Gjett hvilket bord som vant? Mitt. Helt uforventet, vi var etter min mening de nest dårligste. Vel, greit nok, vi fikk en penn med skolens logo på - så nå har jeg masse KIU goods *haha* Vi fikk også servert annen mat, og spiste og drakk til vi ikke kunne proppe mer i oss, mens lærerne, avdelingslederne og prestene sa noen ord. Endo og jeg holdt også hver vår tale, som gikk ganske greit. Alt på japansk selvsagt. Det var litt vemodig å si hadet til alle da vi skulle gå derfra, men det var samtidig greit. Det kommer jo til å skje masse spennende heretter! Jeg er bare glad jeg besto året mitt på KIU, og at jeg har kunnet lære så mye japansk som jeg har. Jeg gikk fra praktisk talt ingenting til klarer-å-gå-til-immigrasjonskontoret-og-fikse-alt-på-japansk-nivå *haha*

Jeg kommer nok aldri til å glemme de jeg har gått i klasse med dette året. Så mange sprudlende og interessante personligheter, ingen var like. Han som etter et og et halvt år i Japan fortsatt hadde problemer med å introdusere seg selv på japansk. Hun som alltid lagde det jeg trodde var dyrelyder, helt til jeg skjønte at hun snakket litt sært vietnamesisk. Hun som jeg først trodde var gutt, men som viste seg å være verdens herligste kinesiske jente med et stort talent for tegning. Kjærsteparet som var så loveydovey at de ba på sine knær om å få være i samme klasse, og som, etter at de fikk nei, ventet på hverandre i flere timer utenfor klasserommet. Han som var forkjølet i tre måneder i strekk. Han Didrik og jeg prøvde å lære til å si "jeg skjønner", men som hørtes mer ut som "jeg er skjønnest". Hun som blandet sammen "ninja" og "jinja", noe som førte til en litt uheldig misforståelse, da hun sa "watashi wa jinja ni naritai" ("jeg vil bli et tempel"). Han som aldri kom før andre time fordi han alltid forsov seg-... vent, det var Didrik. Jeg har hatt det utrolig bra dere, jeg får bare ikke sagt det nok.




Her er jeg med mine to adoptivdøtre-... eehhh jeg mener, venner. De er så små!


I midten er en av lærerne mine - den eneste mannlige faktisk. Han er super awesome. 



Dagen før dagen

Hallo alle sammen! I morgen er det avslutningssermoni på universitetet. Det er skikkelig formelt, alle må selvsagt ha på dress, og jeg kommer til å måtte bukke så mye at det blir rene treningsøkten. Regner også med at vietnameserne kommer til å ha rene photoshooten etterpå, og alle de vietnamesiske jentene kommer til å gå i Vietnams nasjonaldrakt, som er utrolig fin. Det blir rart, trist og fint å avslutte året mitt her i Kobe, og jeg vet at jeg kommer aldri til å glemme alle de herlige menneskene jeg har møtt her, både japanere, kinesere og vietnamesere. Siden jeg har best resultater fra mitt "kull", må jeg holde en tale, som kommer til å bli utrolig klisjé. Er det noe jeg har lært her, er det at japanere liker klisjé. Og drama. Til og med nyhetene her har dramatisk musikk i bakgrunnen om det har skjedd en eller annen forbrytelse eller lignende. Nesten som å se på påskekrim hver dag. Uansett, det blir bla bla lykkelig over å ha fått møtt dere alle sammen bla bla takknemlig til lærerne bla bla la oss alle stå på og bli respektable voksne mennesker bla bla. Nå skal jeg gå og legge meg, og få litt skjønnhetssøvn før "den store dagen" i morgen. 


#Japan

Søppel og sakura

Hei alle sammen! I dag så jeg et sakura-tre som hadde begynt å blomstre! De skal egentlig begynne å blomstre her i Kobe mot slutten av mars/begynnelsen av april, men den karen her var visst litt tidlig ute:



Ellers i dag har jeg ordnet mye praktisk når det gjelder flytting - søppelsorteringssystemet i Japan er ekstremt innviklet. Ingen har egne søppelkasser, men det er spesielle områder langs veien (markert med et skilt) der alle legger ut søppelet - men, et spesielt type søppel kan kun legges ut visse dager i uken. F.eks. på den nærmeste søppelplassen min, hentes brennbart søppel mandag, onsdag og fredag, og dette skal ligge i blå poser som det står "BRENNBART SØPPEL" på. Plastikk skal vaskes, legges i poser det står "PLASTIKK" på, og legges ut tirsdager og torsdager. Ingen unntak. Feil pose/dag = ingen henting. Og det må legges ut mellom kl. 4 og 8 på morgenen. Jukser folk, og legger ut søpla kvelden før? Svært sjeldent. Men jeg gjør det. Søppelposer kjøper man på matbutikken, og det er veldig mange forskjellige. Brennbart søppel, ikke-brennbart søppel, plastikk, flasker/bokser (ingen pant her), gassbeholdere, brett/beholdere etc. Dersom man har store møbler som skal kastes (som jeg har nå), må man ringe søppelhenterne, avtale en dag de skal komme og hente søppelet, og så må man selv gå på matbutikken og kjøpe klistremerke-skjemaer som man fyller ut, og klistrer på søppelet. Det var altså dette jeg fikset i dag, eller, ble informert ordentlig om i dag. Jeg har liksom ikke trengt å kaste en sofa før nå. *haha*
Ellers, når det gjelder aviser må man samle opp til man har et visst antall, så må man binde dem sammen med tråd/tau, og legge ut i gaten - selvfølgelig også på riktig sted og dag. Da jeg kom til Japan for ett år siden trodde jeg at jeg aldri skulle lære meg systemet. Og ja, det er innviklet, men mest av alt er det slitsomt. Skal du kaste en cola-flaske? Korken må i plastikk-posen, mens papiret rundt flasken må i papir-posen. Deretter kan du endelig legge flasken i flaske-posen, etter at du selvfølgelig har vasket den ren for alle cola-rester som muligens kan finnes i den. Systemet deres er absolutt effektivt - det er ikke noe søppel i gatene her. Generelt finnes det ikke søppelkasser på offentlige områder, bortsett fra på togperronger/toaletter. Folk kaster ikke tyggispapiret på bakken, de bærer det med seg til de finner en søppelkasse. 
Jeg kan ærlig innrømme at jeg er litt slapp med søppelet, og ærlig talt - hvem har plass til så mange søppelkasser inne hos seg? Absolutt ikke jeg, i min lille leilighet. Jeg er heller ikke den eneste utlendingen som har litt problemer med søppelsystemet. Faktisk er et av de største problemene japanerne har med utlendinger at vi ikke klarer å sortere søppelet riktig. Jeg hørte fra en franskmann her at det faktisk var noen som hadde protestert mot utlendinger, fordi vi er så dårlige til å sortere søppel, og det skaper problemer for fellesskapet i samfunnet. Jeg ser jo absolutt problemet, men det var kanskje å gå litt langt, eller...? *haha*
Er dere flinke til å sortere søppel selv? 

300 meter

Hei hei alle sammen! I dag er det tre år siden jordskjelv-/tsunami-katastrofen i nord-øst-Japan. Jeg har tenkt veldig mye på Tohoku helt siden jeg var der for en måned siden, og jeg skulle så gjerne ønske at ting ville ordne seg for dem snart. Det er jo helt forferdelig der enda, selv 3 år etter katastrofen.


I dag var jeg innom Nada Ward Office for å endre adressen min. Da jeg var der i april i fjor, skjønte jeg særdeles lite av alt som sto skrevet på skiltene om hvor de forskjellige "stasjonene" var, skjemaene, og ja, egentlig alt. Denne gangen, derimot, var det ikke noe problem, jeg fant fram med én gang, skrev på riktig skjema, gikk til skranken, sa alt jeg skulle si, og forsto alt som ble sagt, og kunne gå derfra med en ekstra byrd tatt av skuldrene mine. Det er så deilig å få ting på plass når jeg faktisk flytter om én (!) uke.

Senere dro jeg til Tennoji, i Osaka, sammen med Karoline. Vi ville se Japans høyeste bygning, som ble bygget ferdig 7. mars. Det heter Abenobashi Terminal Building, er 300 meter høyt, og inneholder bl.a. togstasjjon, kontorer, kjøpesenter og hotell. Vi gikk også litt rundt i Shinsekai, som er et festilig område med masse restauranter, pachinko-haller, og andre entertainment-businesser, om dere skjønner hva jeg mener (hvis ikke, bare glem det jeg nettopp skrev). Nå som jeg snart flytter, tenker jeg på at jeg burde reist mer til Osaka dette året, men nå er det liksom for sent *haha* Hadde det, som alltid, kjempehyggelig med Karoline, og jeg kommer til å savne henne masse når jeg flytter til Tokyo. 


Tenk at jeg skal flytte fra dette koselige nabolaget!!










#Japan

Japan-blogger

Hei alle sammen! Jeg husker at før jeg flyttet til Japan, leste jeg mange "Japan-blogger", altså bloggene til utlendinger i Japan. Jeg kunne nesten ikke få nok av å lese hva de skrev, og jeg gledet meg så utrolig mye til jeg skulle få reise selv. Jeg lurer på om noen tenker det samme når de leser min blogg? Hvertfall, jeg tenkte jeg kunne dele de jeg leste, selv om det ikke er så mange, og om dere leser noen Japan-blogger dere synes er bra, så kan jo dere fortelle meg om dem? 
Og til slutt, sånn helt random, så har jeg lastet ned en ny kamera-app (Camera 360 Ultimate), så jeg måtte selvsagt ha en selfie session i stad *haha* Jeg bruker vanligvis LineCamera til...alt, og jeg tror nok jeg fortsatt foretrekker LineCamera, men denne nye var ikke så ille, den heller.
- Om du leser en bra Japan-blogg, fortell meg gjerne i kommentarfeltet! 

Micaela Youtube - blogg - twitter Sharla Youtube - twitter Mira Youtube - blogg - twitter Rachel & Jun Youtube - blogg - twitter  Surviving in Japan Blogg Tom Youtube Dakota Rose Youtube - blogg - twitter  


#Japan

Kvinner i Japan


Jeg fikk dette passende spørsmålet i går, på den internasjonale kvinnedagen. Kvinner i Japan er et tema jeg synes er veldig interessant, men det gir meg også masse irritasjon og frustrasjon *haha* Jeg tror ikke jeg er noen superfeminist selv, men jeg kommer aldri til å godta en jobb på en arbeidsplass der menn og kvinner ikke er likestilt, og jeg ser rødt om noen slenger ut en "kvinner hører til på kjøkkenet"-vits. Da er vi ikke venner mer. Kvinners situasjon i Japan er mye av grunnen til at jeg ikke kan se meg selv bli boende her resten av livet mitt. 
Silje skriver veldig mye riktig i kommentaren sin - la meg begynne med denne eldrebølgen hun nevner. Japan har et stort problem for tiden med at færre folk gifter seg og får barn. Det er nødvendig å gifte seg for at barnet skal få alle rettigheter her i Japan, noe som for meg allerede virker litt sykt, men sånn er det. Færre barn betyr færre unge mennesker som kan ta vare på foreldrene sine når de blir gamle. Å sende foreldrene sine på gamlehjem er noe som hender svært sjeldent i Japan. I løpet av de neste 50 årene fryktes det at Japans befolkning vil synke med en tredjedel.

Som Silje skriver, tror jeg også at grunnen til at færre japanere gifter seg, er fordi kvinnene heller vil jobbe. Arbeidslivet her i Japan er lagt opp på en måte som tvinger kvinner til å velge mellom karriere og familie. Det er umulig å være både småbarnsmor og businesskvinne på én gang. En gjennomsnittlig japansk småbarnsfar ser barna sine i underkant av én time hver dag. Om begge foreldrene skal jobbe fulltid, er det ganske opplagt at disse barna ville vært mye alene. I tillegg jobber en gjennomsnittlig japaner ca. 46-47 timer i uken (20 % av unge fedre i 30-årene jobber opp til 60 timer i uken), mens i Norge er det fastsatt ved lov at man ikke kan jobbe mer enn 40 timer i uken - 36-38 timer i bedrifter som er åpne døgnet rundt hele uken. I tillegg jobber japanerne mye overtid. På grunn av dette er det faktisk ikke fysisk mulig å holde hjemmet i orden, oppdra barna, gå på butikken og handle mat, sove og jobbe samtidig, med mindre mennene minsker sin arbeidstid til "normale" timer, så kvinnene også får muligheten til å delta i arbeidslivet. En undersøkelse gjort ved Berkeley i 2012 (Global Gender Gap Report 2012) viser at 80 % av hjemmeværende husmødre i Japan gjerne vil jobbe. 80 %
Dessverre er det også slik at en arbeidsgiver vil nøle med å forfremme en ugift kvinne i "gifteklar" alder, fordi han vil være bekymret for at det vil være bortkastet, siden hun "uansett kommer til å slutte snart".

Over til mer generell likestilling i Japan; Global Gender Gap Report 2012 viser en liste over 135 land, og deres generelle likestillingsrate. I 2012 var Norge på 3. plass, med Island på 1. plass og Finland på 2. plass. Hvor lå Japan? På 101. plass. Det vil si at land som Kina, Ghana og Vietnam har bedre likestilling enn Japan, noe jeg hadde vanskelig for å tro før jeg så kvinner i Japan på nært hold for første gang. Når det gjelder utdanningsnivå, ligger Norge på 1. plass, mens Japan ligger på 81. plass. Japan ligger også på en lusen 110. plass når det gjelder likestilt politisk makt (eks. hvor mange kvinner vs. menn i høyere, politiske stillinger), mens Norge igjen står på pallen med en 3. plass (igjen er Island nummer 1).

Selvsagt har likestilling mellom menn og kvinner her i Japan vært verre enn det er nå, men sånn har det jo vært i Norge også. Japanerne har enda ikke lagt fra seg den oppfattelsen om at kvinnenes livsoppgave er å gå på skole for å ha det på papiret, så skal de gifte seg med en mann som har en kontorjobb i et stort firma, de skal få barn, og hun skal være hjemme og ta seg av barna, vaske huset, ta seg av den personlige økonomien, lage mat, og ta seg av mannen. En gang fikk jeg et spørsmål av en av lærerne mine om jeg laget mat til Didrik hver dag. Jeg trodde seriøst at haken min skulle falle av, der jeg sto med åpen munn og så på henne i vantro. "Hun sa ikke nettopp det?" Didrik var minst like sjokkert, og faktisk litt fornærmet - han klarte da å lage mat selv? *haha*

Det finnes mange tøffe businesskvinner i Japan, men problemet er bare at de har blitt tvunget til å velge 100 % karriere og 0 % familie. Kjæreste/samboer/mann er det absolutt ikke tid til. Det er nok ikke tilfeldig at japanerne er det folket som har minst sex i hele verden - til tross for et svært velutviklet prostitusjonsmiljø i de større byene. Noe av problemet er kanskje at om man har en kjæreste i Japan etter at man er ferdig på skolen, så er det liksom forventet at man i det minste skal vurdere ekteskap. Mange unge japanske menn og kvinner synes dette er skremmende og ubehagelig, og synes dermed det er lettere å være singel. Tall fra undersøkelser blant japanske par viser at kun 27 % av dem har sex én gang i uken. Det blir også mer og mer vanlig blant gifte par å ha hvert sitt soverom, nettopp fordi det er mer "behagelig" for begge parter; f.eks. dersom mannen kommer sent hjem fra jobb, vekker han ikke kona som allerede ligger og sover.

Dette innlegget inneholder litt mer enn bare "kvinner i Japan", men flere faktorer spiller en rolle når man skal snakke om kvinners situasjon i Japan. Jeg tror ikke likestilling er noe som læres om i skolen i like stor grad som i Norge, men jeg vet at det er i ferd med å endres, litt etter litt, og de japanske myndighetene er fullt klar over at det må en forandring til i måten kvinner lever på, for at ikke landet skal kollapse, som et resultat av for liten arbeidskraft. For at kvinners situasjon i Japan kan endres, må først og fremst arbeidslivet endres. De må gå bort ifra den oppfattelsen at kvinners rolle er i hjemmet, og de må rett og slett modernisere seg litt. Japanere setter veldig pris på å preservere ting som de alltid har vært, og det er nok derfor de har vært så flinke til å ta vare på tusen år gamle tradisjoner - men nå håper jeg flere og flere innser at en endring må til for å passe inn i dagens internasjonale samfunn. Jeg vil også påstå at mange av Japans økonomiske problemer kan løses ved at flere kvinner får delta i arbeidslivet. Myndighetene har begynt å gi oppmerksomhet til bedrifter som er flinke til å ta i bruk kvinners arbeidsferdigheter, og de gir disse et "Nadeshiko Brand", som skal vise at de gjøre en god jobb i å fremme kvinners rettigheter. Det minner jo litt om kjønnskvoteringen vi driver med i Norge.
Jeg håper Japans kvinner kan være likestilte med menn på alle områder i nær fremtid. 



Kilder: Arbeidstilsynet, JapanTimes, Global Gender Gap Report 2012, DailyMail, Huffingtonpost, Jiji Press.
#Japan #likestilling #politikk #kvinnedagen #8mars #Asia 

Yesterday

Hei hei alle sammen! Håper alle er bevisste på at det er den internasjonale kvinnedagen i dag - selv skal jeg drille noen japanere senere, for å se om de vet det. Kvinners rettigheter er ikke akkurat førsteprioritet her i Japan. 
I går hadde Didrik og jeg en etterlengtet Didrik-og-Hedda-dag, komplett med tur til Osaka, vindusshopping (og Umeda Pokémon Center), Umeda Sky Building, purikura, izakaya og karaoke. Det er lenge siden vi har kunnet bruke hele dagen på slikt, fordi Didrik har vært veldig opptatt i det siste, med opptak til universitet i Tokyo. Nå har vi begge to ferie, endelig. Jeg kan foresten ikke tro at jeg bare har under to uker igjen i Kobe. Det er ganske sykt. For ett år siden satt jeg hjemme i Norge og var superspent på avreise til Japan, og nå har jeg allerede snart vært her et år, og skal flytte til Tokyo. Hver gang jeg tenker på det, friker jeg ut mer og mer. Jeg skal være ærlig og si at jeg vet ikke egentlig helt om jeg gleder meg til Tokyo, for sammenliknet med Kobe (egentlig Kansai) virker Tokyo-folk så kalde og sure (som Oslo-folk? *haha*), det er skittent der, ingen elver som jeg har rett ved leiligheten her, og alt er så grusomt stort og... byete. Kobe føles så hjemme nå, og jeg gruer meg til å røske opp røttene jeg har plantet her. Det er komfortabelt her, jeg har venner her, jeg vet hvor alt er, og hvordan ting fungerer. Tokyo blir veldig annerledes.
Det finnes et japansk ordtak som går som dette: 住めば都 ("sumebamiyako"), som betyr at uansett hvor man bor, vil man lage seg et hjem. Litt som det engelske ordtaket "home is where you make it". Jeg får leve etter dette ordtaket. Jeg vet jo også at for å vokse, må man ut av comfort zonen sin igjen, og igjen. Så da sier jeg som vi sier her i Japan - ヘッダ頑張れー!("Hedda ganbare!" - "stå på, Hedda!")




Umeda Sky Building


Solnedgangen sett fra Umeda Sky Building. Vi ser mot Kobe her!



Lilla

Hei alle sammen! Jeg gjorde noe crazy i dag - jeg farget håret lilla. *dumdumduuum* Neida, jeg brukte hår-kritt til å farge en stripe i luggen, og en bak øret. Siden jeg er så blond, kommer det nok til å sitte i noen dager, kanskje opp til en uke, selv om det vanligvis går ut i en-to hårvasker på litt mørkere hår. Jeg bare plutselig fikk lyst til å bruke hår-krittet da jeg rotet rundt i roteskuffen tidligere i dag *haha* Jeg vet ikke helt om jeg liker det da, men det er litt morsomt. Kunne aldri gjort det permanent, men.
Ellers i dag har jeg vært og spist indisk mat sammen med noen franskmenn, en inder, en tysker og en taiwaneser - nok en gang en internasjonal gjeng. Det var utrolig godt, jeg har virkelig savnet å spise indisk. Vi stolte alle på at inderen ville finne den beste indiske restauranten til oss *haha*
Hva synes du om mitt lilla hår? 




Jeg liker hvordan det lilla synes når jeg fletter håret, da. 
#hår 

Vlog: Osaka Aquarium Kaiyukan

Hei hei alle sammen! I dag har Karoline og jeg besøkt Osaka Aquarium Kaiyukan, som er et av verdens største akvarier. Jeg vet ikke med dere, men jeg synes hvertfall det er morsomt å se på fisk svømme rundt. Jeg får så lyst til å svømme selv. Dere vil kanskje ikke tro det, men jeg har ikke svømt i havet på snart to år. Sommeren 2012 var sist gang. Jeg savner det så utrolig mye, men når havet utenfor Kobe/Osaka Bay er så skittent som det er, så er det ingenting å gjøre med det. Gleder meg til neste gang jeg kan bade i havet!
Jeg klarte å legge fra meg vesken min et sted inne på akvariet, og følte meg så utrolig dum da jeg måtte spørre staffen om noen hadde funnet den. Hadde lyst til å bare synke ned i den største tanken og bli slukt av hvalhaien. Heldigvis hadde noen levert inn vesken min, og da jeg kom og hentet den var det ingenting som manglet, ikke engang de 12 000 yen-sedlene jeg hadde oppi der. Akkurat det er en av grunnene til jeg liker Japan, noe sånt hadde aldri skjedd i Norge *haha*
Uansett, her kommer en liten video fra akvariet! Noen flere enn meg som fikk lyst til å ta en liten dykkertur nå?


#Japan 

~Pray for Tohoku~ after party

Hei alle sammen! I går var jeg på ~PRAY FOR 東北~ sitt "after party", som baseically var en "la oss alle treffes igjen, ha det gøy, og se på film fra turen vår til Tohoku"-fest. Vi leide en bar i Itami, Osaka, og brukte kvelden til å prate, tulle, drikke, og ikke minst danse. Jeg synes alltid det er like morsomt når alle setter igang og synger med til BIGBANGs Fantastic Baby. Det beste er riktignok at det virker som at alle kan en dans som de danser til One Directions What Makes You Beautiful. Jeg har fått litt inntrykk av at alle japanere kan danse, iallefall de jeg har vært ute med. Synkroniserte er de også *haha* Jeg hadde det veldig gøy, og jeg håper jeg får treffe alle igjen før jeg flytter til Tokyo. De er så herlige, alle sammen. Jeg vil igjen anbefale alle å "like" facebooksiden vår, selv om dere ikke forstår hva som skrives. Det er en enorm støtte for oss uansett. 















Selv om de færreste av dere kan japansk, så legger jeg ved videoen som Eri, en av jentene i gruppen, laget for oss. Den er typisk japansk - klisjé *haha* Uansett, det er fin musikk, og fine bilder og film, så håper dere ser på den. Den forklarer litt prosessen for å få 100 studenter med til Tohoku, hvorfor vi ville dra, og hva vi gjorde. Den er litt lang, jeg vet det, men kanskje noen synes det er morsomt å se på bilder av japanere *haha* 

For dere som får lyst til å laste ned sangene etter å ha hørt dem i videoen, så er de, FUNKY MONKEY BABYS med あとひとつ (ato hitotsu) og ありがとう (arigatou), og ハジ (HAJI) med 3.11, som er en sang om 11. mars 2011, da katastrofen skjedde. Det er bare en uke til det er 3 år siden.
#Japan 

H-A-P-P-Y

Endeliiiiiiiig! Har ventet en evighet på disse musikkvideoene, føles det som. Jeg liker begge musikkvideoene, men hva i alle dager skjer med lipsyncingen i Come Back Home? Like ille som i Missing You *haha* Uansett, 2NE1 ser fantastiske ut som alltid, så det er bare å lene seg tilbake å nyte videoene. 
Hva synes dere?

 
#kpop #2NE1 #sørkorea

Rasisme i Japan

Hei alle sammen! Av de av dere som har lyst til å reise til Japan for mer enn en to ukers ferie, lurer jeg på hvor mange som har tenkt noe særlig på fenomenet "rasisme", eller "diskriminering". Ikke i det hele tatt? Tro det eller ei, men det er mye av det vi i Norge ville kallt rasisme som også skjer her i Japan.

Kaller man noen "utlending" i Norge, er det en fornærmelse, men sier man det her i Japan, er det kun å oppgi et faktum. Siden jeg kom til Kobe, har jeg møtt en del forskjellige utlendinger - kinesere, vietnamesere, tyskere, iranere, amerikanere etc. En felles ting som gjelder for oss alle, er at vi er utlendinger. En vanlig misoppfattelse hos japanere, er at vi ikke liker japansk mat (les: ikke klarer å spise), ikke kan bruke spisepinner, er rike, og vi snakker ikke japansk. I det hele tatt. Gjentatte ganger blir jeg tatt for å være amerikaner, jeg får kommentarer på gata, og blir stirret opp og ned hemningsløst. Japanere, virker det som, har absolutt ingen hemninger når det gjelder å stirre på folk, og snakke om dem til vennene sine rett foran deg. Saken er bare det, at dette er ikke ondskapsfull uthenging eller uttrykk for at de ikke liker utlendinger, det er bare det at noen japanere ser ikke utlendinger så ofte, og - helt ærlig - om du, som etnisk nordmann (Ola og Kari, idk), så en jente fra Brazil eller en mann fra Algerie for første gang, så hadde kanskje du også snudd deg etter han/hun, og kanskje også hvisket til vennen din at "wow, se på han, han er mørk i huden!" For det har faktisk vært sånn i Norge en gang også, f.eks. i 1914, da 80 afrikanere bodde i en "afrikansk landsby" ved Frognerparken i Oslo, sånn at vi nordmenn kunne se hvordan de levde i Kongo, Afrika. Det var en del av en "fornøyelsespark" som skulle feire at det var 100 år siden Grunnslovsdagen i 1814. Høres det kvalmt ut? Ja, det synes iallefall jeg, men saken er at sånn var det - selvfølgelig var det nye og ukjente spennende. Sånn sett ligger Japan noen år etter Norge, og mye av grunnen til dette kan jo være at Japan var totalt isolert fram til midten av 1800-tallet. Fram til da så man ikke europeiske, afrikanske eller amerikanske mennesker her - kun japanere, og kanskje en tilfeldig kineser/koreaner. Selv om det er over 150 år siden Japan åpnet seg, virker det fremdeles som at utlendinger fascinerer japanerne. Dette er også selvsagt forskjellig fra hvor i Japan man er - i Tokyo ser ingen to ganger på deg med mindre du er en utlending og går i rare klær, eller har en rar hårfarge. I mindre byer, derimot, vil du være the center of attention uansett hvor du går. På restauranter - "klarer hun å bruke spisepinner?", i klesbutikken - "shit, hvem av oss skal ekspedere henne? Jeg kan ikke engelsk!", på gata - "se, se, se på hun der! Så høy hun er!"

Bare så det er sagt, så har jeg aldri opplevd å få spesielt negative kommentarer fra japanere fordi jeg ikke ser ut som dem, men de er veldig flinke til å peke ut hva som gjør meg forskjellig fra dem. Hvor nydelige de blå øynene mine er, hvor stor ("høy", som de sier) nese jeg har, og hvor utrolig høy jeg er, akkurat som en modell. Problemet er bare at japanere har en svært dårlig uvane med å ikke si det de mener i offentlighet. For alt jeg vet synes de egentlig jeg ser fryktelig rar ut, og nesen min er absolutt ikke så fin som de forteller meg. Japanere er et vanskelig folk å forstå seg på - jeg har så langt å gå før jeg forstår alt. Jeg forstår mer og mer hvorfor "nye" immigranter til Norge holder seg sammen, for jeg vet hvordan det føles nå. Konstant usikkerhet på hvordan man skal oppføre seg, hva som er greit eller ikke greit å si, frykt for å si noe galt, eller fucke opp gramatikken (beklager språket). Det er jo mye mer avslappende å være med andre utlendinger, for de blåser i om du er fra Argentina eller Polen - du er jo menneske, og dere har i det minste én åpenbar likhet; dere er begge utlendinger i Japan. Hvor i verden du er fra spiller da ingen rolle, om du har brunt eller blondt hår er like viktig som om du drikker Asahi eller Kirin (typer øl).

Dette innlegget er absolutt ikke ment som et "angrep" på det japanske folket, men jeg mener dette er verdt å være klar over, for som norsk kvinne har jeg aldri vært utsatt for hverken diskriminering eller rasisme i mitt eget hjemland, men her er jeg både utlending og kvinne, altså tilhører jeg to grupper som, for å si det sånn, ikke er på toppen av næringskjeden. Når alt dette er sagt, så vil jeg si at mange japanere ikke helt skjønner hva rasisme er. En dag spurte jeg læreren min om han ville blitt fornærmet dersom jeg dro øynene mine utover, for å likne japanske øyne. Nei, det kunne han ikke skjønne, det er jo bare sånn de ser ut, hva er fornærmende med det, var svaret jeg fikk. Sånn sett synes jeg dette er en sunn måte å se på ting - i stedet for å reagere negativt med én gang noen peker ut en forskjell, som vi gjør i Norge ("alle er like"), så omfavner japanerne forskjellene mellom raser, og ser ikke på det som negativt å snakke om forskjellene. Mange vet ikke engang hva rasisme er! 

Bare en liten tankevekker til alle dere som skal/vil reise til Japan - det er mye å forberede seg på, og mye som det ikke går an å forberede seg på. Det er en del av pakken, og helt ærlig - jeg plages ikke så veldig av dette. Har jeg en dårlig dag, og blir nedstirret av alle på matbutikken, sier jeg høyt "stirr litt mer a!" eller "har dere aldri sett en utlending før?" på norsk, og så fortsetter vi alle med livene våre som normalt *haha* Nei, dette plager meg ikke så veldig, men det som virkelig plager meg, og som gjør at jeg aldri kan tenke meg å bo i Japan resten av livet mitt, er kjønnsrollene. Og det kan jeg skrive mer om en annen gang. Jeg håper alle har en fin lørdag i dag!


#Japan

Korea Town

Hei alle sammen! I dag dro Karoline og jeg til Korea Town. Dette er et lite område ved Tsuruhashi i Osaka, som domineres av koreanske restauranter, matbutikker, ferskvarebutikker, idol-shops, Hanbok-butikker, og generelt koreanere. Karoline og jeg spiste masse god mat, og tuslet rundt i gatene i noen timer.
Nå er jeg på vei hjem, og skal straks i bursdagsfest for en tysker. Kan nesten ikke huske sist gang jeg var på "bursdagsfest" - japanere holder ikke fester *haha*

Come Back Home

2NE1 kom ut med nytt album i går, CRUSH, og jeg har selvfølgelig tatt meg tid til å høre på sangene deres. Musikkvideoene har dessverre ikke kommet enda, men jeg gleder meg veldig til det. Hittil har jeg funnet ut at jeg liker Come Back Home absolutt best, og CLs solo absolutt minst. Liker den ikke i det hele tatt, faktisk. Jeg liker resten av albumet, selv om det ikke akkurat er noen av sangene som når helt opp til I am the Best-nivå.
Hva synes dere om det nye albumet til 2NE1? 

Crush

Come Back Home
 

너 아님 안돼 (Gotta Be You)

살아 봤으면 해 (If I Were You)

착한 여자 (Good To You)

멘붕 (MTBD) (CL solo)

Happy

Scream (koreansk ver.)

Baby I Miss You

Come Back Home (Unplugged ver.) 

 
#musikk #kpop #2NE1

Nye japanskbøker

Hei alle sammen! I dag gikk jeg til innkjøp av noen nye japanskbøker. De siste ukene har jeg viet minimalt med tid til studier, rett og slett fordi jeg unnet meg selv en skikkelig ferie (dvs. gjøre ingenting), men nå har jeg begynt å kjede meg, så da kan jeg like gjerne studere litt. Målet er å ta JLPT N2 eller N1 i desember. Problemet mitt er egentlig at gramatikken jeg kan er på et høyt nivå, men antall kanji jeg kan er et lavere nivå. Det er dessverre slik at om man ikke kan mange kanji, kan man egentlig glemme å ta J-testen eller JLPT N2/N1, for kanji er så stor del av prøvene. 

Så man kommer inn i bokhandelen, går til språk-studie-avdelingen, og så bare bam! hvilken bok skal man velge? Det finnes sikkert 90 forskjellige serier. Jeg endte opp med tre forskjellige bøker, som alle fokuserer på forskjellige ting; kanji, vokabular og en bok som er spesifikt rettet mot typen oppgaver som kommer på JLPT. Kjøpte kun bøker for N2, da jeg ikke er helt på N1-nivå enda - jeg er kanskje mer i grenseland mellom N3 og N2 *haha* Nå har jeg masse å gjøre i morgen, hvertfall!
Noen tips til hva jeg kan gjøre i ferien, annet enn å lese og pakke ned leiligheten min?




#Japan #japansk #student

I himmelen

Hei alle sammen! I kveld dro Didrik og jeg ut til Ikea, som ligger på Port Island utenfor Kobe. Vi var der sist i april eller mai, hvis jeg ikke husker helt feil, og var den gang helt i eksase for å få kjøpe köttbullar og gräddsås. Vel, denne gangen dro vi den litt lenger, og kjøpte en hel del saker i matavdelingen, pluss et par kanelboller og litt kaffe i kaféen. Dere aner ikke hvor utrolig godt det smakte med kanelboller etter et helt år uten *haha* Da vi kom hjem lagde vi ordentlig Ikea-middag med potetmos og köttbullar, og jeg har ikke drukket annet enn lingon-juice og blåbærsaft siden jeg kom hjem. Så dere som sitter i Norge og klager over at det er fisk til middag "i dag igjen", eller er lut lei fårikål hver eneste høst - la meg bare si at det går faktisk an å bli lei av ramen, karri, yakitori og sushi også. Jeg merker at jeg kvier meg for å lage ris til middag nå, fordi jeg er så lei det *haha*
Om du bor/har bodd i utlandet - er det noe norsk, eller vestlig, som du har satt mye pris på?



 




Min versjon av "dagens innkjøp".


Nei, IKEA, takk til deg, for at du er verdens største møbelkjede, og er fra et skandinavisk land.
#Japan #mat #lykke

Dagens





jakke - Mango // skjorte - Berzkha // skjørt - Indivi // sko - New Look

Jeg tror jeg endelig har kommet over frykten for å gå i høye hæler i et land der den gjennomsnittlige kvinnen er halvannen meter høy, så jeg kjøpte faktisk to par sko fra New Look for noen uker siden. De beige jeg har på meg i dag er dessverre et mareritt å gå med over lengre tid, men man kan kanskje ikke forvente mer av noen sko som ikke kostet mer enn 100 kr. #ootd #antrekk #Japan

Vlog: japansk jelly

Jeg vil gjerne gi bort dette

Hei alle sammen! Jeg har lenge skjønt at jeg kommer til å få problemer når jeg skal flytte, om jeg ikke kvitter med meg noen saker og ting før jeg drar. Møbler og futon og sånt må jeg jo nesten kaste/gi bort til andre studenter, men ting som klær, bøker, sko og liknende som jeg ikke bruker, synes jeg det blir for ille å bare kaste. Japan er et sinnsykt forbrukersamfunn, dere aner ikke. Dere trodde kanskje Norge var ille når det gjelder bruk-og-kast, men Japan slår Norge 100 ganger altså, og bare tenk på hvor mye høyere innbyggertallet i Japan er enn i Norge. Jeg har ikke så lyst til å bidra til dette, så jeg tenkte jeg like gjerne kunne høre med dere, om dere vil ha noe av det jeg har tenkt til å kvitte meg med uansett. Det er ikke store greiene, men om noen kan ha glede av det, så er jo det bedre enn at jeg kaster det (eller "resirkulerer" hos H&M), tenker jeg da. Gir bort alt unntatt skoene helt gratis, det eneste jeg gjerne vil ha betalt av mottaker er frakten. Om noen av dere vil ha noe av dette, så er det bare å sende meg en mail (heddahk@gmail.com, som alltid), med fullt navn og adresse, så skal jeg sende det til dere. Frakten vet jeg ikke hvor mye kommer på før jeg står på postkontoret og skal sende det, så kan dessverre ikke si helt sikkert hva det blir. Mellom 50 og 100 kr omtrent kan jeg gjette meg til.

Dådyrkjole - denne har jeg egentlig ikke brukt noe særlig. En av de få gangene jeg brukte den var da jeg var i Nara med Mari i sommer. Jeg har innsett at jeg bruker den svært sjelden, og det er derfor ikke noe poeng å ha den hengende i skapet og ta opp en hel kleshenger *haha* Jeg kjøpte den på eBay, men har sett den i utallige asiatiske nettbutikker. Hvis jeg husker riktig, så er den fra Kina. Størrelse L, men er mer som en norsk M. Gratis + frakt GITT BORT



Mintgrønn kjole - denne er fra Korea, men er kjøpt på eBay. Har brukt den maks to ganger. Også denne er størrelse L, men er mer som en norsk M. Gratis + frakt GITT BORT



Cape i fleece fra Yesstyle.com - jeg tror den eneste gangen jeg har brukt denne var i løpet av den første uken jeg bodde i Japan, for jeg ser jeg hadde den på meg i denne videoen. Gratis + frakt GITT BORT



Bluse - denne kjøpte jeg i en butikk på Umie i Kobe, men jeg husker dessverre ikke hvilken. Den har heller ingen merkelapp. Har brukt den svært lite, da den er litt for tykk for sommerværet, men litt for tynn ellers i året her *haha* Gratis + frakt GITT BORT



Sko fra Yesstyle.com - disse kjøpte jeg for ikke lenge siden, men de er dessverre ørlitegranne for små, så jeg kan ikke bruke dem. Størrelse 39, men jeg vil si de er en liten 39/stor 38. 50 kr + frakt GITT BORT





Kanji flash cards - jeg kan mesteparten av disse kanjiene, så jeg har ikke bruk for dem lenger, men kanskje noen av dere som lærer dere japansk kan ha bruk for dem? Det er 300 kort. Jeg har ikke pakken de kom i. Gratis + frakt GITT BORT



RING av Suzuki Koji - boken bak skrekkfilmen The Ring. Denne er ganske slitt, da jeg kjøpte den brukt på Amazon. Gratis + frakt GITT BORT




#Japan #bloppis #bøker #mote #klær #sko #japansk #asia #gratis - for mange hashtags?

Mat for huden

Jeg vet jeg har skrevet om det før, men jeg bare må skrive om det igjen. Det går nemlig ikke en dag uten at jeg ikke priser Skin Food høyt opp i skyene, og takker for at produktene deres eksisterer. Skin Food er og blir mitt absolutt favorittmerke når det kommer til kosmetikk og hudpleie. Tony Moly har andreplassen.
I dag tenkte jeg at jeg skulle vise dere noen av produktene fra Skin Food som jeg bruker, da jeg absolutt vil anbefale dem.

Her ser dere ansiktsrens, ansiktsmaske, hårmaske og cc cream.
Black Sugar Bubble Foam - denne cleanseren bruker jeg hver dag til å fjerne sminke og støvpartikler fra ansiktet mitt. Den etterlater ansiktet rent og mykt. Når denne er tom skal jeg definitivt kjøpe en til.
Black Sugar Mask Wash Off - kan også brukes som scrub. Denne er en bestselger, og med god grunn. En av mine favorittansiktsmasker.
CC Cream - for meg, som hater å bruke foundation (får tørr hud, det ser ikke naturlig ut, etc.), så var BB cream det beste som noen gang hadde hendt meg når det kommer til sminke. Så kom CC cream, og det måtte selvfølgelig også testes ut. Skin Food sin er veldig lite dekkende (som CC cream skal være, bare så det er sagt), men den jevner allikevel ut huden og det føles som om jeg ikke har på sminke.
Moisture Egg Hair Pack - det samme som vi i Norge ville kallt "hårkur". Denne er ikke den beste hårkuren jeg noen gang har prøvd, men den er absolutt på topp 5. Dyr er den eller ikke.
Ancient Rice Powder Foam - som navnet tilsier er dette en cleanser i pulverform, laget av (eldgammel) ris. Man fukter hendene, heller litt pulver i håbdflaten, gnikker hendene mot hverandre, og vips så har du en helt vanlig cleanser. Denne fikk jeg med gratis da jeg kjøpte hårkuren.

Disse bildene tok jeg for en stund siden, derav neglene, om noen la merke til det *haha*
Jeg skulle ønske jeg hadde masse penger så jeg kunne sendt litt Skin Food hjem til dere i Norge, for produktene deres er virkelig himmelen. Jeg bruker også pudderet og blushen deres hver dag. Om dere reiser til Japan eller Sør-Korea, håper jeg dere tar med litt Skin Food i kofferten med hjem!
#japan #skjønnhet #tips

Karribrød

Hei alle sammen! Gårsdagens festligheter varte litt lengre enn planlagt, og det hele endte med at jeg gikk og la meg klokken 7, og sto opp igjen kl 11. Smertefullt? Ja. Hadde det veldig hyggelig med gjengen jeg var ute med i går, de var alle tiders. Synd jeg først møtte dem nå, når jeg snart flytter. Vi var nordmenn, tyskere, amerikanere, rumenere, indere, japanere og to halvt japansk-halvt tysk/østerrisk. Morsom kombinasjon - men de var dritpene, just sayin'. Jeg har bestemt meg nå - jeg skal reise til Tyskland og besøke tyskerne jeg har blitt kjent med nå, for de er herlige. Det ville vært for ille om jeg aldri treffer dem igjen. 
Dagen i dag begynte med karribrød til frokost og kaffe på Tully's, for jeg sier som så at noen dager må man bare ha karribrød, og i dag var en av de dagene. Hodepine, sviende øyne, tunge øyelokk - karribrød funker mot alt. Didrik og jeg tok turen til Nada Ward Office for å få noen residence-papirer vi trenger før flyttingen, siden har jeg vært fram og tilbake i matbutikker, videoutleiesjappa, i banken, og hos legen. Jeg har bare måttet fortsette å gjøre ting i dag, hvis ikke tror jeg at jeg hadde sovnet for lenge siden. Jeg er også grusomt forkjølet, og det er alltid like deilig når snørret renner og du hoster så mye at lungene nesten løsner og blir med opp i halsen. 
Siden jeg var så trøtt i dag, trengte jeg noe å muntre meg opp, så jeg kjøpte tortillas og neglelakk - så nå blir det taco til middag! Lykke. Det er én butikk som selger taco-lefser, liksom, dere kan tro det er styrete med taco-fredag *haha* 
Håper dere har en kjempefin fredag - finn på noe morsomt i kveld! 





Mint er perfekt for våren, som jeg nå håper kommer. Det er meldt 15 grader hver dag neste uke, så jeg krysser fingrene for varmere vær. Kanskje jeg blir kvitt denne forkjølelsen før jeg graduater også.






#Japan

Tiden framover

Hei alle sammen! Det er ganske utrolig å tenke på, men nå er det bare en måned til jeg flytter til Tokyo! Det føles egentlig som om jeg nettopp kom til Kobe. Et år går virkelig fort. Flyttingen skjer mest sannsynlig den 19. mars, og det er mye som må ordnes før den tid. Dokumenter, post, rapportering til immigrasjonsmyndigheter, blablabla stress. Håper jeg får litt tid til å nyte de siste ukene mine her også *haha*

Etterpå skal jeg til en izakaya med noen av folka fra Pray For Tohoku, så det blir nok bra. Beklager for lav oppdatering de siste dagene, men fra i dag av blir det vanlig blogging igjen. Jeg håper dere har en kjempefin torsdag, alle sammen!

Kyoto

Hei alle sammen! Nå sitter jeg på toget på vei hjem fra Kyoto. Yuho og jeg har trasket rundt i området rundt Kiyomizudera og Gion, og spist både sjøpølse (ikke min favoritt), tofu og yuzu-ramen. Jeg anbefaler absolutt det siste til alle som liker yuzu! Og om dere ikke vet hva yuzu er - det er en frukt som kan minne litt om sitron, men den er mer besk enn sur.
Uansett, i dag kan jeg by på noen fine bilder fea Kyoto, som jeg knipset mens vi gikk rundt.
Jeg håper dere alle har en fin dag!

Over ser dere Kyoto Tower.

Hinamatsuri

Om to uker er det tid for nok en spesiell dag her i Japan, denne gangen 雛祭り(Hinamatsuri - "dukkefestivalen"), den 3. mars. Den er også kjent som "jentenes dag"/"jentefestivalen". Da setter man opp en liten trapp, dekker den med et rødt teppe, og setter fram dukker som kalles 雛人形 (hina ningyou), som representerer keiseren, keiserinnen, og diverse medlemmer av hoffet fra Heian-perioden (794 e.v.t - 1185 e.v.t), som er perioden som anses å være den tiden keiserfamiliens makt var sterkest. Dette er en gammel tradisjon som faktisk stammer helt fra Heian-perioden, altså en nesten 1000 år gammel tradisjon.
Det er en spesiell rekkefølge dukkene skal plasseres, og det er forskjellig hvor mange platformer/trappetrinn man setter opp. Keiseren og keiserinnen er selvsagt på toppen. En liten fun fact til slutt, er at Kanto-regionen (der Tokyo ligger) og Kansai-regionen (der jeg bor) har forskjellig rekkefølge for hvordan dukkene skal plasseres bortover (altså venstre-høyre/høyre-venstre). Dette synes jeg er litt morsomt, for det samme gjelder for rulletrappsystemene. I Kansai står man på høyre side og går på venstre side, mens i Tokyo er det omvendt *haha* Det er i hovedsak familier med jentebarn som setter opp disse dukkene, og man gjør det for å be om at jentene skal vokse seg sunne og ha hell i livet. Om dere lurer på om det finnes en liknende dag for gutter, så er nok det nærmeste man kommer Barnas Dag, som er 5. mai. Det var tidligere en dag kun for guttene, men gjelder nå alle barn, uavhengig av kjønn. Denne dagen feires også i land som Kina (inkl. Macau og Hong Kong), Korea, Vietnam og Taiwan. Bildene under tok jeg da jeg besøkte Tohoku, for i et av fellesbyggene for de midlertidige boligene hadde de allerede satt opp dukkene.


1. platform: keiseren og keiserinnen
2. platform: tre hoffdamer med sake-bryggingsredskaper, om jeg har forstått det riktig.
3. platform: vogner og møbler




#Japan



















Facebook Bloglovin' Instagram Twitter Youtube
hits