Fortsatt sommer

Hei alle sammen! Jeg har nå satt meg ned og tenkt over hva jeg har gjort og skal gjøre denne sommeren (ja, fortsatt sommer i mitt hode *haha*), og jeg har kommet fram til at jeg gjør utrolig mye i år. Jeg har aldri hatt en så fullpakket sommer før. Som dere vet reiste jeg til Norge helt i slutten av juli, var på hytta, litt i Oslo, reiste til Roma for å besøke Hanna, og så kom Jordan til Norge, og vi var på roadtrip til vestlandet. Så hva er planene fremover? Vel, jeg har en hel måned ferie til, så i morgen tidlig reiser jeg til Irland. Jordan og jeg skal til Dublin, og til noen steder der deler av Harry Potter-filmene ble filmet. Som den storfanen jeg er av Harry Potter, gleder jeg meg som en liten unge så klart. Neste uke kommer vi tilbake til Oslo, og så begynner den lange reisen tilbake til Japan - men denne gangen flyr jeg ikke over Russland som jeg vanligvis gjør, nei, jeg flyr over Atlanterhavet. Til New York. Ja. Etter noen dager i New York reiser jeg til Salt Lake City, Jordans hjemby, der vi blir i et par uker, og så bærer det til Los Angeles i et par dager, og så tilbake til Tokyo. Denne sommeren er rene karusellen! Jeg stresser ikke i det hele tatt, jeg er skikkelig gira for resten av ferien, og jeg koser meg masse! Jeg kunne ikke hatt en mer innholdsrik sommer enn denne. Jeg regner med at jeg har klart å få ut all rastløsheten jeg har følt det siste halvåret i Tokyo, og at jeg er klar til å ta fatt på studiene igjen i oktober.
Jeg har ikke vært så flink til å kommunisere med dere leserne mine i det siste, og det liker jeg ikke. Jeg elsker å svare på kommentarene deres her på bloggen, på facebook og på instagram, og jeg elsker at jeg kan svare på e-postene deres og kanskje hjelpe dere med ting dere lurer på. Jeg har skrevet det før, men jeg skriver det igjen - det gir meg så mye å blogge for dere, og jeg vet at jeg ikke har vært så flink til å oppdatere i det siste, men jeg skal skjerpe meg, og jeg håper dere er tålmodige med meg. Snart er jeg tilbake i Tokyo og kan fortsette å blogge om Japan og livet i Tokyo. Fram til da håper jeg dere kanskje synes det er interessant å lese om reisene mine og se hvilke steder jeg opplever. 

Roadtrip med amerikaneren i Norge

Hei alle sammen! Jeg har nettopp kommet hjem fra en fire dager lang roadtrip med Jordan. Det var utrolig morsomt, og det var flott for meg å få reist litt i Norge også, selv om jeg hadde vært de fleste stedene før. Uansett, jeg skal ta dere med til alle stedene vi besøkte, så det er bare å lene seg tilbake og bla nedover, for her kommer det masse bilder. Vi begynte selvsagt i Oslo, og kjørte til Setesdal første dagen. På veien stoppet vi diverse steder, blant annet Heddal stavkirke, Seljord og Dalen Hotell. Stavkirken var på en måte noe jeg måtte vise amerikaneren, for det er jo veldig unikt for Norge (eller Skandinavia da). I Seljord gikk vi opp i utkikkstårnet for å forhåpentligvis få øye på sjøormen, men han holdt seg nok langt nede i dypet, for vi så dessverre ingenting. Dersom dere noen gang kjører gjennom Dalen må dere absolutt stoppe på Dalen Hotell og ta en kaffe, for det er nydelig der!
Kjempeflott stemning og veldig god kaffe. Skulle gjerne overnattet der, men vi er på lavbudsjett, så det ble heller gratis overnatting på hytta til bestemor i Setesdal.

 
Stavkirker er så flotte, og Heddal stavkirke er jo fantastisk fin!


Jeg synes det er så herlig at de spiller så mye på sjøormen. 


Dessverre så vi ingen sjøorm, så vi tok en selfie i stedet. 

Dag 2 bar det til Lysefjorden, og vi hadde regn nesten hele veien til Preikestolen, men akkurat da vi begynte å gå oppover sluttet det heldigvis. Vi kom oss til topps på under to timer, og hadde kjempefin utsikt over fjorden og fjellene. Jordan syntes det var fantastisk, da han aldri hadde sett en fjord på den måten før. Oslofjorden kan liksom ikke sammenliknes...*haha* Vi kjørte derfra forbi Sandnes og Stavanger, før vi stoppet bilen for natten. Egentlig hadde vi planlagt å sove i telt den natten, men det regnet så mye at vi bare sov i bilen. Våknet opp til strålende sol og kuer dagen etter *haha*

Tredje dagen kjørte vi rett til Bergen, der vi møtte Elfi og Gard, og vi trasket litt rundt og viste Jordan hvordan Bergen ser ut, og hvor fin utsikt det er fra Fløien. Vi sov hos kusinen min Turid, og i dag kjørte vi over Hardangervidda og tilbake til Oslo. 

Vi har hatt ganske mye regn på veien, men egentlig synes jeg det bare er koselig å kjøre bil mens det regner. Det har vært en utrolig fin tur, og jeg har kost meg masse. Det har vært flott å få vise Jordan mer av Norge, for la oss være ærlige her - Oslo er ikke akkurat stedet man bør besøke om man vil se Norge. Man må ut til vestlandet eller Lofoten, eller slike steder. Jeg elsker å reise i Norge, det er jo så flott her. Jeg skjønner at folk reiser på ferie til Norge, for det er absolutt eksotisk. 
Nå skal jeg være i Oslo i bare noen få dager til, og så reiser jeg til Irland! Skal skrive mer om det senere, nå er det på tide for meg å hoppe til køys!

Roma-vlog

20. august

Hei alle sammen! Dagene i Oslo går nesten i ett for meg. Jordan kom på søndag, og siden da har alt vært fint og flott og herlig. Jeg er så forelsket *haha* Han er jo amerikaner, og synes ting som jeg ser på som helt normalt og nesten kjedelig som fantastisk og unikt. Det er interessant å få se Oslo og Norge gjennom hans øyne. Vi nyter de varme sommerdagene i gresset ved Festningen, Slottsparken eller Tjuvholmen, spiser overpriset is og bare koser oss. Det er nesten litt rart å tenke på at jeg snart skal reise igjen og om ca én måned er jeg tilbake i Tokyo. 
Jeg gjør så mye hver dag at jeg rett og slett ikke har tid til å titte innom sosiale medier. Det er jo ikke så verst egentlig, jeg nyter dagene med ekte mennesker i stedet for en dataskjerm *haha* 

Ciao ciao

Hei alle sammen! Jeg er nå tilbake i Oslo, men tankene mine er fortsatt i Roma. Jeg sitter og ser gjennom alle bildene og tenker på hvor utrolig vakker byen er, og hvor morsomt det var å være der sammen med Hanna og Elfi. Jeg klarer bare ikke å komme over hvor fascinerende det er at alt er så gammelt og shabby, og samtidig er det så masse mennesker og så mye som skjer - akkurat som i andre storbyer. Og hvem elsker vel ikke italiensk mat?! Jeg kommer definitivt tilbake til Roma, og det blir forhåpentligvis ikke altfor lenge til heller. Det var så herlig å kunne bo hos Hanna mens jeg var der, og hun viste Elfi og meg rundt og tok oss med på restauranter og barer hun liker. Man får en helt annen opplevelse av byer som Roma når man har en som er lokalkjent. Jeg føler jeg har fått sett de "viktigste" turistattraksjonene samtidig som jeg har fått se og høre om hvordan det er å bo i Italia, og hvordan italienere er. Tusen takk for at jeg fikk komme, Hanna!



 

















Roma i bilder

Hei alle sammen! Her er to dager i Roma oppsummert i bilder. Det føles som om vi har vært over hele Roma i løpet av disse to dagene *haha* Det er så utrolig fint her, jeg kunne vært her for alltid! Italia må jo være et av de flotteste landene i verden. Jeg koser meg så utrolig mye med Hanna og Elfi, det er så flott å tilbringe 24 timer av døgnet med dem! I tillegg er det utrolig morsomt for meg å få se noe litt annet enn bare Tokyo og Oslo, for jeg føler hele livet mitt de siste tre årene bare har dreid seg om Japan, jeg har ikke reist noe annet sted enn innenlands i Japan og Norge. Jeg klager ikke - jeg elsker å bo i Japan, og jeg elsker å reise tilbake til Norge nå og da, jeg har virkelig savnet så se noe litt annet. Det er morsomt og spennende å være i et land hvor jeg ikke skjønner noen ting av hva folk sier *haha*


Ved Spansketrappene


Hanna skriver ned litt basic italiensk for Elfi og meg


"Sfære i en sfære" i Vatikanmuseet


På toppen av kuppelen i St. Peterskirken. Utsikten var fantastisk!




Da vi gikk inn i St. Peterskirken tidligere i dag, kom plutselig selveste Paven inn for å holde messe! Det var sykt bra timing, og jeg er happy for jeg kan fortelle alle at jeg har sett paven *haha*



Roma

Hei alle sammen! Jeg lever etter ordtaket "when in Rome, do as the Romans", og prøver som regel å gjøre ting som er akseptert og normalt der jeg er. I Tokyo prøver jeg å oppføre meg så japansk som mulig. Noen vil kanskje tenke på det som litt falskt, og på en måte er det det, men jeg tror også det er også mer komfortabelt for både meg og de rundt meg, da jeg kanskje oppfattes som mindre fremmed og "alien". Uansett, det er Japan, men nå er jeg faktisk i Roma! Reiser fra Norge allerede *haha* Hanna (som jeg også besøkte i Edinburgh i 2013) studerer der, så Elfi og jeg er nede og besøker henne. Flyet mitt gikk grusomt tidlig, og jeg satt på bussen allerede klokken 4 i natt. Det skal jeg aldri gjøre igjen *haha* 

Jeg har kost meg i Roma i dag med venninnetid, is, fontener, pizza, prosecco og sol! Roma er så utrolig flott, og jeg kunne godt tenke meg å tilbringe flere uker her. 



Jeg skal selvfølgelig poste flere bilder siden, men nå er jeg så trøtt og sliten at jeg må bare hoppe til køys!

 

 

Kultiverte jenter

Hei alle sammen! Her om dagen var jeg på Astrup Fearnley-museet sammen med Mari. Det var den éne dagen i året jeg får sett henne, og vi valgte å tilbringe den som wannabe-kunstkjennere *haha* Det var interessant (og litt forvirrende) å se, med tanke på at det var første gang jeg besøkte museet. Husker jo at det var så mye hype rundt det for noen år siden. Det var en del fint, men det var også mye rart. Jeg er vel av den typen som noen ganger lurer på om bare man er litt kjent som kunstner, så kan man kalle hva som helst kunst. Jeg lo litt da Mari måtte ta bilde av hjernen til den kalven som er delt i to. #psykologistudent

Oslo kan være så fint når det er fint vær! Spesielt Aker Brygge og Tjuvholmen er jo flott om sommeren. Folk reagerer gang på gang på at jeg referer til tiden nå som sommer, for det er liksom skolestart for de fleste her *haha* Men for meg har ferien så vidt begynt!







Oslo - Tokyo - New York

Hei alle sammen! I går besøkte jeg (endelig) Fuglen her i Oslo! Dere har vel lest om Fuglen Tokyo på bloggen min nok ganger fra før av, men dette var faktisk første gang jeg besøkte den i Oslo, noe som er litt ironisk, ettersom jeg har bodd i Oslo i 19 år *Haha* Gard og jeg tok en kaffe der før vi dro hjem og spiste middag på verandaen og så på Interstellar (som foresten var sykt bra! Kan ikke tro jeg ikke har sett den før nå). Det er så deilig med litt vennetid igjen, og Fuglen var like bra som jeg forventet. Hyggelige baristaer, og god stemning. Jeg ble overrasket over hvor stor denne er i forhold til den i Tokyo da, for den er knøttliten. Allikevel synes jeg den i Tokyo har mye finere beliggenhet, men det er vel bare min subjektive mening. 
Har dere vært på Fuglen før?








Neste stopp blir vel Fuglen New York...

Oslo-modus

Hei alle sammen! Det er så flott vær i Oslo nå! Blå himmel og masse folk i altfor lite klær - er dere ikke kalde?! Jeg er blitt for vant til japansk sommer *haha* Jeg trasket rundt i Oslo i dag alene - det er noe jeg elsker! Det er spesielt morsomt nå å bare se på folk, og samtidig nyte anonymiteten. Jeg er ikke lenger en ku i saueflokken *haha* Jeg brukte lang tid på å gå ned til togstasjonen, sugde inn alle inntrykk, og betraktet menneskene som sto og ventet på toget. Jeg tenkte nok en gang for meg selv at den fineste måten å reise inn til Oslo på er med Ski-Skøyen-toget, for da ser man utover fjorden og alle øyene på vei inn til sentrum. Jeg tittet innom Deli, men der var det ingen kjente fjes. Kanskje like greit, siden det er to og et halvt år siden jeg sluttet der. Jeg gikk inn i den nye Østbanehallen (som har blitt  fin!), oppover Karl Johan, tittet i noen butikker, så litt mer på folk, og gikk hele veien opp til Nasjonalteateret. Der må jeg innrømme at jeg gikk meg litt vill, for jeg fant ikke busstoppet mitt *haha* Så én ting med Oslo har i det minste forandret seg! 

I dag var en fin dag. Jeg tok det helt med ro, snakket med familien, møtte Gard, snakket med Jordan på skype. Jeg slapper av. Det er ferie!

Hjemme hos familien Helle Kalland igjen

Hei alle sammen! Jeg er i Oslo! Gårsdagen var utrolig lang, og den startet tidlig på morgenen da Jordan og jeg dro til Narita, men fordi bussen var forsinket kom vi til flyplassen 50 minutter før flyet skulle gå, og jeg fikk kjeft av damen i skranken fordi jeg ikke var der 60 minutter før *haha* Så bagasjen min og jeg kom så vidt med flyet. Det var ikke noe gøy å si hadet til Jordan før security, men fordi jeg var så stresset så sank det ikke inn at jeg ikke ser han på tre uker før jeg sto ved gaten. Da presset tårene på, og jeg gikk hikstende inn på flyet. Piloten sto og ønsket velkommen, og spurte om det gikk bra med meg, men jeg klare bare å få fram et lite "nei" før jeg gikk og satte meg mellom en japaner og en koreaner som sikkert var veldig ukomfortable fordi jeg satt og gråt. Jeg har aldri grått på et fly før, men denne gangen klarte jeg ikke å stoppe, og til og med etter takeoff var jeg helt ødelagt. Resten av flyturen gikk ganske smertefritt, og de siste fire timene satt jeg og snakket med koreaneren ved siden av meg, og hun skulle på utveksling til København i ett semester. 

Det var deilig å komme hjem og se familien min og kattepusene igjen. Spise middag med dem, sitte og prate utover kvelden, og så gå og legge meg med en kattepus i sengen. Jeg våknet (ikke overraskende) veldig tidlig onsdag morgen, og satt noen timer og snakket med Jordan mens jeg ventet på at resten av huset skulle våkne. Senere reiste vi på hytta, og der har vi vært til i dag. Det var ikke akkurat varmt sommervær, men det var kjempedeilig med frisk luft, robåt, peis, utedo (ja, til og med utedo), fjelltur, kortspill og fisking. Gikk dermed fra så urbant som det kan bli i Tokyo, til villmarka i Norge. Nå blir det en uke i Oslo før jeg reiser til Roma med Elfi for å besøke Hanna. 
Håper dere koser dere like mye som jeg gjør!

 











 

Siste innlegg fra Tokyo for denne gang

Hei alle sammen! I morgen tidlig flyr jeg til Norge, så dette blir nok det siste innlegget jeg skriver før jeg reiser. Mye har skjedd de siste dagene - jeg har blant annet gjort en rask beslutning angående bolig, og flyttet litt småspontant ut fra dormet i dag. Jeg er dermed hjemløs i Tokyo i én dag, og når jeg kommer tilbake hit etter ferien er det rett på leilighetsjakt. Jeg har heldigvis snille venner som har tilbudt meg en senge- eller gulvplass når jeg kommer tilbake til Tokyo. Men ja, slik er situasjonen her hos meg. Egentlig er jeg overlykkelig for at jeg endelig har flyttet ut! Jeg har jo klaget i år og dag på at livet på dorm ikke er noe for meg, og nå er jeg endelig fri *haha* Siden alt har gått så fort har jeg egentlig ikke hatt tid til å tenke over at jeg mest sannsynlig ikke kommer til å reise så mye til Nakano i fremtiden. Jeg har bodd her i halvannet år, så det er litt rart å plutselig flytte. Men, jeg skal jo fortsatt bo i Tokyo, så så stor forskjell blir det sannsynligvis ikke. 

Om ca 12 timer er jeg på vei til flyplassen for den forferdelige flyreisen til Norge (jeg klarer aldri å sove!), og snart blir det mamma og pappas mat og kattepuser i sengen. Jeg gleder meg til å slippe unna varmen her i Tokyo (38 grader i dag!), men samtidig kommer jeg til å savne Japan fryktelig mye. All den gode maten, folka, språket! Jeg elsker fortsatt Japan.




Foran den nordlige utgangen av Nakano stasjon. Her har jeg gått hver eneste dag i halvannet år!

Endelig sommerferie

Hei alle sammen! Jeg tester å blogge fra mobilen igjen, men vi får se hvordan det går. Jeg er ferdig med alle eksamener, og nå har jeg sommerferie!! Denne sommeren skal bli tidenes sommer, og jeg startet den allerede i går da jeg dro på en liten,  lokal jazzbar i Nishi-Ogikubo, der Jordan spilte trommer for kvelden. Det ble en sen kveld, men jeg dro meg opp av sengen i dag tidlig for å dra på skolen for siste gang dette semesteret, og fikk en hyggelig overraskelse da læreren min kåret min bildebok (dere som følger meg på instagram vet hva jeg snakker om, men kort fortalt gikk én av japansktimene mine dette semesteret ut på å lese og skrive bildebøker) til den beste i klassen - basert på alles tilbakemeldinger og lærerens egen mening. Så det var jo veldig hyggelig, og én av jentene i klassen min ble helt gira og mente jeg burde publisere den og greier *haha*

Etter skolen i dag møtte jeg Didrik for siste gang før jeg reiser til Norge, og han hadde med gaver fra Guam, blant annet amerikansk sjokolade. Siden bar det til Takadanobaba der jeg hadde en ordentlig ferdig-med-eksamen-feiring med masse gode venner fra skolen. Jeg måtte også ta farvel med veldig mange i dag, fordi de reiser på utveksling i august, og ikke kommer hjem før neste sommer.

Vel, jeg er iallefall veldig glad for at jeg endelig har ferie, og jeg begynner ikke på skolen før siste uken i september. Jeg skal nyte fritiden min til tusen! Jeg håper dere har en flott ferie også!



6 dager

Hei alle sammen! Semesteret er nesten over (to stiler og én eksamen igjen), og jeg reiser til Norge om bare 6 dager! Selv om jeg gleder meg veldig til å reise hjem en tur, angrer jeg litt på at jeg valgte å reise hjem så tidlig, for det er rett etter at ferien har startet, og jeg kommer ikke til å rekke å gjøre alt jeg vil gjøre før jeg reiser. Den siste måneden har jeg vært utrolig opptatt med skole, og jeg har derfor ikke kunnet nyte tiden så mye jeg skulle ønske. Det er alltid litt trist å reise fra Japan, men samtidig tror jeg det skal bli deilig å ta en liten pause fra stappfulle tog og hvit ris. Og så gleder jeg meg jo sånn til å se familie og venner! 

Tusen takk for alle de hyggelige kommentarene jeg fikk på mitt forrige innlegg, dere beviser nok engang at jeg har de beste leserne i verden. 


Dette bildet er fra forrige måned da jeg hjalp en venninnes venninne med et fotoprosjekt. Glitter everywheeeere!


 

Hi everyone! The semester is almost over (two essays and one exam left!), and in just 6 days I'll be leaving for Norway! Even though I'm looking forward to go back for a while, I kind of regret going back so soon after the semester ends. I won't have time to do all the things I want to do, and hang out with the people I want to see. I've been so busy with school this past month that I haven't been able to enjoy Tokyo as much as I wished I could. Every time I leave Japan it's a little sad, but at the same time I think it'll be nice to take a break from crowded trains and white rice for a while. And I'm really looking forward to see my friends and family!

Thank you so much for all your nice comments on my previous post. It proves once more that I have the best readers in the world!

Hils på Jordan!

Jeg oppdaterte innlegget mitt om Glitch Coffee & Roasters med bedre bilder, så om dere vil lese det igjen kan dere trykke her.


 

Hei alle sammen! I dag skal jeg fortelle dere noe kjempepersonlig. Bra måte å starte et innlegg på *haha* Men ja, saken er den at jeg har truffet den mest perfekte gutten jeg noen gang har møtt, og jeg ble hodestups forelsket. Heldigvis for meg var det ikke ensidig. Ærlig talt har det hele skjedd ganske fort, men det føles helt rett, og jeg er så utrolig glad for å ha han i livet mitt. Så ja, jeg tenkte det var på tide jeg fortalte dere om Jordan. Han er fra USA, og er på utveksling til Waseda. Han har en helt utrolig hjerne som spyr ut nye kreative idéer hele tiden, han er litt gal, og veldig kunstnerisk. Han utfordrer meg både mentalt og fysisk (han har bestemt seg for at jeg skal klare å ta 20 push-ups på tærne, noe jeg aldri har gjort i hele mitt liv. Jeg er svak i armene *haha*), og han har alltid et nytt kreativt prosjekt på gang. Han er et friskt pust i livet mitt akkurat nå, siden alt som regel dreier seg om skole. Jeg suger til meg all den kreative energien hans, og jeg føler at jeg kan klare alt! Han er utrolig flink til å sette ord på følelsene sine, noe jeg tviler på at en eneste nordmann er, så det er utrolig godt for meg å lære meg å forstå hva jeg selv føler, og kanskje jeg sakte men sikkert kan bli litt flinkere til å snakke om mine egne følelser også. Ærlig talt har jeg vært ganske kald siden i fjor sommer da jeg ble singel igjen, men nå føler jeg litt av isen har tint, og det er alt takket være han. Bare det at jeg våger å skrive det på internett sier litt om hva Jordan har gjort med meg *haha* Så ja, det er Jordan, da. Nå vet dere det. 

Åh ja, og så kommer han til Norge i sommer da :)

Leserspørsmål om leiligheter og husdyr

Jeg kan ikke si noe helt sikkert, men jeg er 99,9 % sikker på at ingen av leilighetene Waseda University har tilgjengelig for studenter tillater kjæledyr. I dormene er det strengt forbudt. Det er svært strenge regler når det gjelder husdyr i Japan, og det koster alltid ekstra penger dersom man vil ha en leilighet som tillater dyr. Dersom du på død og liv vil ha en katt, vil jeg anbefale deg å heller gå til en eiendomsmegler og få dem til å hjelpe deg å finne en passende leilighet som tillater kjæledyr. 

Jeg ønsker å flytte fra WISH (Waseda International Student House) fordi jeg trenger mer frihet. Jeg vil komme hjem om kvelden å ikke føle at jeg fortsatt er på skolen. Jeg vil bo et sted der jeg slipper å bli vekket om morgen av beskjeder over høytallerne i tide og utide. Jeg vil være ferdig med skolen om kvelden - ikke behøve å gå til ekstra forelesninger om kvelden. Jeg vil slippe å få 20 mail om dagen fra dormet som informerer om ting jeg hverken har interesse av eller tilknytning til. Jeg vil bo et sted der jeg ikke trenger å bli stressa og kvalm av andres rot. Jeg vil bo et sted der ingen stjeler tallerknene mine på kjøkkenet. Jeg vil bo på mer enn 8 kvadratmeter. Jeg vil bo et sted der jeg faktisk kan ta med venner hjem. Jeg vil ha muligheten til å ha venner på overnatting, for ikke å snakke om å kunne tilby venner i Norge et sted å sove så de kan besøke meg her. Jeg er kanskje bortskjemt, men etter å ha bodd et helt år i min egen leilighet, var det ikke akkurat noen høydearé å flytte inn et sted som behandler meg som en 14-åring. Dormet er strengere enn mine egne foreldre, det sier litt. Jeg vasker gladelig min egen do, min egen dusj, og mitt eget kjøkken, så lenge det er mitt, og ingen andres. 
Ja, man kan kun bo i WISH i to år, og det er det jeg kommer til å gjøre. Men 2 år er veldig lenge når man ikke klarer å slappe av hjemme. Mitt første år på Waseda (spesielt det første semesteret), var noe av det morsomste jeg har opplevd, men samtidig også noe av det mest stressende. Jeg klarte ikke å sove skikkelig, og endte opp med å sove på skolen, både i forelesningene og på biblioteket. Nå er det bedre - jeg har ikke satt meg til for å sove på biblioteket en eneste gang dette semesteret. Men jeg har en rotete romkamerat som gjør livet mitt surt, og som tar opp all plassen i stuen med søppelet sitt, og fyller vasken med hår. Det er ikke noe paradis, akkurat. WISH er relativt billig (53 000 yen i måneden) i forhold til en leilighet (60-90 000 yen i måneden avhengig av location, byggeår og størrelse så klart), men jeg betaler heller ekstra om jeg kan få friheten min tilbake. Min australske venn kaller ikke WISH et dorm, han kaller det et fengsel *haha* 

Under ser dere videoen jeg lagde om dormet mitt, og jeg viser også hvordan det ser ut inni. Dersom dere skulle ha videre spørsmål, er det bare å skrive dem i kommentarfeltet.

HHe5YD0k6XU

Ting jeg ser fram til i Norge

Hei alle sammen! Jeg satt nettopp og så på kalenderen min, og ser at det bare er tre uker til jeg reiser til Norge! Jeg skal være der en måned, med en liten utflukt til Roma for å besøke Hanna sammen med Elfi, og så kommer jeg mest sannsynlig også til å reise til USA litt senere, men de billettene er ikke i boks enda. Det jeg vil skrive om i dag er ikke bare sommerplanene mine, men også noen ting jeg ser fram til å gjøre i Norge i sommer. Det er et helt år siden jeg var hjemme sist, og det er faktisk første gang jeg har vært borte så lenge! Ærlig talt synes jeg det har gått fryktelig fort, men jeg vet ikke hva de gamle hjemme mener om det *haha* Uansett, la oss bare sette igang; her er en liste over ting jeg gleder meg til å gjøre i Norge i sommer!

Jeg ser fram til...

☆ Tine Iskaffe. Den beste iskaffen som finnes som ikke er "ordentlig" iskaffe, hvis dere skjønner hva jeg mener? Her i Japan har de ekstreme mengder kaffedrikker i kioskene og matbutikkene, men de er altfor søte alle sammen, og smaker hverken skikkelig kaffe eller skikkelig melk. Jeg drikker de noen ganger allikevel, men. Jeg gleder meg til Tine Iskaffe!!

☆ Å bli vekket midt på natten av kattene som vil ut av rommet mitt. De kan klore meg i ansiktet og angripe føttene mine så mye de vil, jeg skal ikke bli forbanna, jeg skal bare mose dem med en stor klem til de skjønner hvor mye jeg har savnet dem.

☆ Å våkne tidlig på grunn av jet-lag, og gå ned og drikke kaffe og spise knekkebrød med gulost sammen med pappa som selvfølgelig også er oppe tidlig, selv i ferien.

☆ Å teste den nye bilen til pappa *haha* Jeg skal ikke krasje den, jeg lover!

☆ Mammas hjemmebakte brød og rundstykker. Det finnes ikke noe bedre i hele verden.

☆ Salma-laks til middag.

☆ Å gå ned alle bakkene til togstasjonen, ta NSB inn til Oslo S, hilse på Jasmeen på Deli de Luca, og gå hele veien opp Karl Johan i sola, mens jeg ser på alle de festlige menneskene jeg går forbi.


Fra første gangen jeg var "hjemme på besøk", i desember 2013.

☆ Å gi lillebrødrene mine en stor klem!!

☆ Å ta (jeg mener låne) bilen og kjøre og besøke farmor og bestemor. Jeg bestiller herved vafler til jeg kommer på besøk!

☆ Å dra ned til fjorden og se på solnedgangen.

☆ Vin, Sørlandschips og scrabble på hverandaen med Gard.

☆ Freiasjokolade!

☆ (Altfor dyr) utepils i Oslo. 

☆ Å sole meg i hagen mens kattene holder meg med selskap.

☆ Å vise fram Oslo til min gamle room mate fra dormet og til noen venner fra universitetet som skal på utveksling til Norge fra august (De trenger venner! Send meg en mail om dere har lyst på en japansk venn eller åtte *haha*)

☆ Å ta et glass vin med mamma på fredagskvelden.

☆ Å leke turist i Oslo. Akershus Festning, Frognerparken, Holmenkollen, Hovedøya - her kommer jeg!

☆ Kaffe

☆ Fjelltur og camping. Jeg skal garantert til Vestlandet en tur, men har også utrolig lyst til å reise nordover også - vil så gjerne se Lofoten igjen!

☆ Å gå tur med pappa.

☆ Å møte alle vennene mine, som jeg savner fryktelig mye.

☆ Ekstra lett melk!! Jeg takler ikke mer helmelk, det er halvveis grunnen til at jeg aldri spiser frokostblanding her (og fordi de ikke har så mye á la Firkort og "sunne" alternativer.

☆ Pålegg! Ikke mer innpakket skivet gulost og smakløs skinke, nei, i Norge blir det leverpostei med sylteagurker eller tomat, Norvegia med agurk, brunost, og makrell i tomat.



Jeg ser til og med fram til å høre norsk overalt, jeg trenger litt trening i norsk merker jeg. Jeg snakker norsk med Tussan, Joakim og Didrik hele tiden, men de er jo tross alt to svensker og en nordmann som har vært like lenge i Japan som meg, så jeg merker at norsken min er litt rar til tider *haha*

Alt i alt gleder jeg meg til å komme hjem til familien, reise på hytta, henge med venner, nyte litt fritid langt fra skolen, og mimre med venner om de glade dagene på videregående og alt vi opplever for tiden. Det skal bli godt å komme hjem en tur, selv om jeg sikkert kommer til å savne Japan, vennene mine her, og japansk mat etter mindre enn en uke i Norge *haha*




 

Eating Yamanote Line

Hei alle sammen! Det er nå halvannen måned siden Tussan og jeg startet YouTube-kanalen Vikings in Tokyo, og jeg synes det går kjempebra! Det går mye tid og penger med, men vi har det iallefall gøy. Jeg kan se at vi har flest seere fra Japan og USA, men også et betydelig antall seere fra UK, Sverige og Norge. Er det noen av dere som ser på videoene våre? 

Rismarker

Hei alle sammen! Jeg er midt i eksamensperioden, og dør litt hver dag av alt jeg må gjøre. Jeg tar 10 forskjellige kurs, og er kun ferdig med to av dem, så denne og neste uke blir et rent helvete (beklager språket). Jeg har allikevel fått tid til et par utflukter i det siste, blant annet en liten tur ut på "landsbygda" i Saitama prefektur (prefekturet nord for Tokyo). Jeg har kanskje ikke skrevet om det før, men jeg elsker rismarker! Jeg synes det er så fint å se på, det er bare grønt på grønt så langt øyet rekker, men så når man kommer på nært hold ser man hvor nøye risplantene er plantet med perfekt mellomrom mellom radene. Det er kanskje en rar ting å sette pris på, men jeg blir alltid glad når jeg får se rismarker på nært hold. Dere  dra og se på noen rismarker om dere har muligheten til det, det er nesten avslappende å se utover dem. Og så er det alltid noen søte, gamle damer som går tur på de smale asfalterte stiene som går gjennom markene.

Beste kaffen i Tokyo

Hei alle sammen! Jeg har endelig funnet den beste kaffen i Tokyo. Ingen diskusjon, Glitch Coffee & Roasters går av med seieren. De slår Freeman Café, Fuglen og Mojo Coffee rett ned i støvlene. Jeg ble anbefalt å dra hit av en venn fra New Zealand, så i går tok Jordan og jeg turen innom for å se om det var så bra som han sa. Glitch ligger mellom Jimbocho og Ochanomizu, bokstavelig talt midt i ingensteds - bare masse kontorbygg og ingen mennesker (iallefall ikke på en søndag), så det var ordentlig rolig og intimt, da Glitch heller ikke er så veldig stor, og egentlig bare har ett større bord, og noen barstoler - det er kanskje plass til 10 stykker der inne. Baristaene var kjempehyggelige, og var genuint interesserte da jeg sa jeg var fra Oslo, og ramset opp noen av deres favoritt-kaffebarer i Oslo, som inkluderte Kaffikaze. Dit må jeg innom når jeg reiser til Oslo!



Men det var ikke bare baristaene og lokalet som solgte meg, men selvfølgelig også selve kaffen. Den var så god! De har en stor maskin midt i rommet som brenner kaffebønnene (den er sykt bråkete), og de bruker Aeropress. Da jeg var der i går hadde de 5 forskjellige kaffebønner å velge mellom, og jeg valgte en nydelig en fra Kenya, om jeg ikke husker helt feil. Men dere, det der er jo bare vanlig svart kaffe - det mest utrolige var de andre drikkene de hadde der. Da jeg kom inn var det så varmt ute at hverken Jordan eller jeg ville ha en varm kaffe med én gang, så jeg gikk for en kald svart kaffe, mens Jordan var litt modigere, og gikk for noe de kallte "Iced Coffee Soda". Ja, brus. Baristaen lot meg smake litt gratis fordi jeg frika helt ut og ikke skjønte hvordan det gikk an (haha), og ja, det var faktisk iskaffe med kulsyre, servert i et champagneglass. Har dere noen gang sett noe liknende?! 

Glitch vant enda flere stjerner i boka mi da jeg fikk vite at man får 50 % avslag på påfyll, og at "påfyll" betyr en hvilken som helst annen drikke, ikke nødvendigvis samme drikken som du bestilte først. Før vi visste ordet av det satt vi der med 3 kopper og glass hver, og jeg er ganske sikker på at jeg fikk nok koffein for en uke *haha* Det stengte kl 19 søndag kveld, men Jordan og jeg var de eneste kundene til slutt, og baristaen som skulle stenge lot oss sitte helt til kl 20, og vi sto og pratet litt med han og vennene hans før vi dro. Det var rett og slett en utrolig hyggelig opplevelse. 
Så alle kaffeelskere; dere er faktisk helt nødt til å besøke Glitch Coffee & Roasters når dere kommer til Tokyo, for den kan ikke oversees. Jeg sier det igjen; beste kaffen i Tokyo.













Og se hva som sto på en av hyllene:


Et Oslo-skateboard! En på Glitch hadde fått dette i gave av en norsk venn fra Kaffikaze, og nå sitter det oppå en hylle på Glitch i Tokyo. Jeg må bli venn med disse folka...*haha*

Japanske youtubere

Hei alle sammen! Jeg mener den aller beste måten å lære et språk på, er å høre det rundt seg absolutt hele tiden. Jeg hadde aldri vært på det nivået jeg er nå om jeg ikke hadde flyttet til Japan og vært omringet av japansk på alle kanter. Jeg forteller alltid det samme til engelsk-elevene mine på engelskskolen: hør på språket du vil lære! Det holder ikke å lese en lærebok og forvente at det bare skal komme av seg selv. Nå har det seg sånn at de fleste kan ikke bare stikke av til Japan helt plutselig. Det krever mye forberedelser, hardt arbeid, og ikke minst penger - så i dag vil jeg introdusere dere for noen av de mest populære japanske youtuberne, slik at dere kanskje kan lære litt japansk gjennom å se på dem. Noen av disse har engelske undertekster, og andre ikke - dere kan jo velge ut de dere mener passer best for dere, eller bare de som ser mest interessante ut. 
Fortell meg gjerne om du ser på noen av disse, eller om du har noen favoritt-youtubere fra Japan!

KUMAMIKI
Ordet "sukkersøt" personifisert. Hun lager blant annet sminke-, hår- og DIY-videoer, og har alltid spennede hår og godt humør. Noen ganger har hun engelske undertekster, andre ganger ikke. 

OCHIKERON
For dere som vil lære dere å lage japansk mat! Ochikeron snakker engelsk, og videoene hennes er lette å forstå

SASAKI ASAHI
Kjempetalentfull makeup-guru. Engelske undertekster varierer. 

HAJIME-SHACHOU
Hvis dere vil se en skikkelig idiot (i god forstand) så er Hajime deres mann. Han finner på helt sykt mye sprøtt, og jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan han kommer på alt *haha* Han har ingen engelske undertekster, men det kan kanskje være like morsomt å bare se hva han driver med. Kanskje jeg har dårlig humor, men jeg ler så jeg rister av alle kommentarene hans.  


MIMEI
Siste på listen for denne gang er kanskje ikke japaner, men Mimei er fra New Zealand, og hun har noen utrolig festlige videoer der hun intervjuer japanske youtubere på engelsk. De fleste japanske youtubere jeg ser på kan ikke engelsk, så det hender det oppstår noen helt latterlige misforståelser *haha*

Mann satte fyr på seg selv på toget

Hei alle sammen! Forrige uke skjedde det en tragisk hendelse som alle (iallefall i min omgangskrets) har snakket om de siste dagene. På tirsdag forrige uke tok en 71 år gammel mann selvmord ved å sette fyr på seg selv inne på Shinkansen (lyntoget) mellom Tokyo og Osaka. Han tok med seg en 52 år gammel kvinne i døden, og skadet nesten 30 andre personer som pustet inn røyken. Ja, selvmord "ved hjelp av" tog i Japan er ikke akkurat nytt, men denne saken er spesiell fordi han faktisk satte fyr på seg selv inne på et tog. Han visste at han kunne komme til å skade andre, og han ville at stuntet hans skulle få oppmerksomhet.
Naboene hans har blitt intervjuet av politiet, og en av dem sa at den avdøde hadde klaget over pensjonen sin i løpet av de siste månedene. Selv om han hadde betalt pensjon i 35 år, fikk han kun ca 14 000 kr utbetalt hver annen måned. Det sier seg selv at det ikke holder med 7000 kr i måneden når man bor i Tokyo - det dekker såvidt husleie, selv om man bor lite og billig! I tillegg hadde han regninger og måtte betale skatt, og til slutt ble det vel for ille for han. Selv om vanlig pensjonsalder i Japan er 60 år, jobbet han til han var 70, for å ha nok penger til å overleve.
Han prøvde muligens å "make a statement" ved å skape mest mulig oppmerksomhet rundt sin egen situasjon, slik at folk kan forstå hvor lite penger mange pensjonister lever på her. Det er veldig mange eldre mennesker som jobber deltid som sjåfører, veiarbeidere, i butikk, etc., for å få ting til å gå rundt. 

Det har seg sånn at hele selvmordet ble fanget opp av sikkerhetskameraene på toget, og klippet ligger ute på nettet. Selv har jeg ikke lyst til å se det, og kommer ikke til å legge det ut her, men skulle dere ha interesse av det, så er det bare å søke etter det. 

Det er en tragisk historie, og jeg håper ingen andre ulykkelige sjeler får seg selv til å gjennomgå noe liknende. 

Når dette er sagt så skjer det sjeldent slike ting på Shinkansen, det er vanligere med folk som hopper foran vanlige tog inne i byen. På Shinkansen har det skjedd noen mord og knivstikkinger, men ingen selvmord av samme typen som denne, så vidt jeg vet. 

Storesøster i Tokyo

Hei alle sammen! Jeg liker ikke å beklage meg for noe som er på bloggen min, men jeg må nesten beklage for at jeg oppdaterer så sjelden i det siste. Det skjer veldig mye i livet mitt for tiden, mye som var veldig uventet og litt skremmende, men også veldig fint, og jeg er veldig glad for tiden. Nå som i tillegg eksamensmåneden har begynt har jeg mye å tenke på, og jeg går sjeldnere til nye steder i Tokyo, og jeg kjøper meg ikke noe nytt og rart som jeg kan vise dere. Jeg er sjelden alene for tiden, og har ikke egentlig tid til å sette meg ned å skrive lange innlegg, men jeg skal absolutt gjøre mitt beste for å bringe dere noen godbiter fra herlige, herlige Japan. Denne bloggen bringer meg så utrolig mye glede!

Bloggen min har forandret seg enormt siden jeg begynte å blogge for 5 år siden. Fra å være en (ganske kjip) hverdagsblogg uten noe spesielt tema, til utvekslingsblogg i England, til en blogg der man alltid kunne finne noe rosa og kawaii, til slik den er nå - en blogg om mine opplevelser i solens rike. Jeg har fått så utrolig mange hyggelige kommentarer i det siste, og jeg har møtt blogglesere på ferie i Tokyo, og blogglesere som bor i Tokyo. Det gjør meg så glad å lese mailene og kommentarene deres, dere aner ikke hvor mye det betyr for meg! Selv om jeg aldri har møtt de fleste av dere, så føler jeg et enormt ansvar overfor dere. Ofte når jeg skriver innlegg om Japan og japansk kultur, politikk, væremåte etc., så bruker jeg lang tid på å lese artikler, og jeg snakker med mine japanske venner for å få enda bedre innsikt - det holder rett og slett ikke bare med mine egne erfaringer og mine egne subjektive meninger. Jeg vil ikke feilinformere dere. Jeg vil at dere skal se et objektivt bilde av det japanske samfunnet.
Denne bloggen tar opp mye av tiden min, og det er ofte jeg tar meg selv i å tenke at "åh, dette blir  bra bloggmateriale!" - allikevel synes jeg ikke det er slitsomt, og jeg har aldri tenkt på å slutte å blogge et eneste sekund. Når jeg leser tilbakemeldingene jeg får fra dere så er alt arbeidet verdt det! Jeg føler meg nesten som en onee-san (storesøster) for alle dere som drømmer om å reise til Japan *haha* Det jeg egentlig vil si med dette innlegget, er tusen takk! Tusen takk for alle de hyggelige ordene dere legger igjen hver dag, og tusen takk for at dere bruker noen minutter av dagen deres på å lese det jeg har skrevet, og for å se på bildene jeg har tatt. Jeg er evig takknemlig, og jeg håper jeg kan få være deres onee-san i lang tid framover.


Bilde fra et par måneder siden, fordi jeg er for lat til å ta et nytt akkurat nå...*hehe*

SILS-programmet ved Waseda

Først må jeg bare si at jeg ble helt varm om hjertet da jeg leste denne kommentaren. Jeg sjekket blogg.no-appen på mobilen, og brøt ut i et stort "AAAAAWW!!!<3<3" mens vennene mine så rart på meg og lurte på hva i all verden som var på ferde *haha*

SILS-programmet ved Waseda University er et program for folk som vil studere "international liberal arts", aka. internasjonale relasjoner, psykologi, kommunikasjon, språk, lingvistikk, historie, politikk, etc. Dette programmet er lagt opp etter det amerikanske systemet, og er derfor ikke fullstendig japansk. Alle forelesningene er på engelsk, men det er også mulig å ta noe som kalles "åpne kurs", som rett og slett er forelesninger ved andre fakulteter, og disse vil naturligvis være på japansk. Det er også et krav til internasjonale studenter (heretter kallt utlendinger *haha*) om å ta japansktimer. Studiet går over 4 år, og du vil da ha en Bachelor i International Liberal Arts, men ingen tydelig major. Det er dermed alltid litt problematisk for meg å forklare folk hva jeg egentlig studerer, for det er jo ingen som egentlig vet hva "international liberal arts" betyr *haha* 

I løpet av 4 år må du ta 124 studiepoeng. Som regel gir én 90-minutters forelesning 1 til 2 poeng (japansktimer og sportstimer gir 1 poeng, mens SILS-forelesninger gir for det meste 2). Det første året kan man ta maksimum 21 poeng per semester, og fra 2. til 4. året kan man ta maksimum 20 poeng. La meg bare si at å ta 21 poeng er ekstremt slitsomt. Livet mitt er så mye bedre nå som jeg tar 19 i stedet for 21 *haha* Jeg har hittil tatt 60 poeng, altså nesten halvparten av det som kreves for å graduate, på kun halvannet år. Så hva skal jeg gjøre etter dette semesteret? Jeg skal ta 19-20 poeng neste semester også, og så har jeg to år der jeg kun trenger å ta 11 poeng hvert semester. Da kan jeg ta "vanskeligere" fag, og kommer til å ha mer tid til å leke, jobbe, og finne ut av hva jeg vil gjøre med livet mitt *haha* 

På tal om hva slags fag jeg tar, så sier det seg selv utifra hvor mange poeng jeg tar at jeg har mye forskjellig. Dette semesteret er grusomt, fordi jeg ikke fikk alle fagene jeg ville ha (det er et bestemt antall elever i hver klasse, så det er ofte man ikke får det man vil ha, og må velge et annet fag i stedet), så timeplanen min ser slik ut: 7 forskjellige japansktimer (vi snakker 7 90-minutterstimer i uken med japansk), moderne japansk politisk historie, internasjonal jus, aerobics, og tøying (ja, jeg får studiepoeng fra de to siste også). Det er selvsagt restriksjoner for hvor mange gymtimer man kan ha, og jeg har nesten nådd grensen nå. 

Det finnes 4 grupper med elever: SP1 (japanere), SP2 (utlendinger og japanere som har oppholdt seg såpass lenge i utlandet tidligere at de helst vil studere på engelsk), SP3 og SP4 (er ikke sikker på forskjellen, men disse er utvekslingselever som kun er på Waseda i ett eller to semestre). Alle SILS-elever har muligheten til å ta ett eller to semestre i utlandet; SP1-elever må, mens SP2-elever kan. Waseda har avtaler med universiteter over hele verden, og dersom du velger et av universitetene som SILS foreslår, trenger du kun å betale skolepenger til Waseda, og ikke dit du vil på utveksling. Det suger for dem som skal på utveksling til Norge, f.eks., for de betaler i dyre dommer for å gå på UiO, UiB eller UiT som ellers ikke ville kostet dem en krone...*haha* 

Første året er det noen fag du ta. Uansett hvor god engelsken din er, så er du nødt til å ta minst ett semester med engelsk. Det er for at alle skal kunne skrive samme type stiler, så det er ikke en engelsktime i den forstand, men eller et fag der man lærer å skrive stil på engelsk. Totalt bortkastet tid for meg, som har skrevet engelskstiler siden jeg var 13, men jeg lærte noen ord her og der da. Du slipper heller ikke unna statistikk og sannsynlighet, da du må ta ett semester med det fryktede mattefaget. Jeg lo litt da jeg så det, for for det meste er folk i SILS fordi de ikke ville studere matte, så det er litt ironisk at vi må gjøre det allikevel. 
Når det gjelder professorene så er det både utenlandske og japanske lærere, men de holder forelesningene på engelsk alle sammen. Engelsknivået varierer dessverre, og det er grunnen til at jeg leser internasjonal jus og ikke makroøkonomi dette semesteret, for jeg forsto rett og slett ikke hva makroøkonomi-professoren sa. Ellers har jeg vært relativt heldig med professorene mine når det kommer til språkkunnskaper. 

I Japan er det slik at man bruker det fjerde året på å søke på jobber. Det er en omfattende prosess å bli ansatt i et firma her, og de stakkars fjerdeårselevene tar på seg samme dressen hver dag, med samme sko og samme vesker som alle andre jobbsøkere, og prøver å kapre en plass i et av de store firmaene. En stund vurderte jeg å gå gjennom denne prosessen bare for opplevelsens skyld, men ved nærmere ettertanke vil jeg mye heller ta en master, eller ta et halvt år pause fra studiene der jeg for eksempel er praktikant ved den Norske Ambassaden i Tokyo. Det hadde vært utrolig kult. Jeg vet enda ikke hva slags jobb jeg vil ha når jeg er ferdig - jeg vet bare at jeg elsker å studere, og jeg vil gjerne studere så mye og lenge som mulig. Om jeg slår meg til ro med en jobb her i Japan, hjemme i Norge, eller i et helt annet land, det får vi se på. 

Til slutt til deg som kommenterte: jeg ønsker deg masse lykke til med jobbåret, og med søknadene til japanske universiteter. Det er mye å tenke på, og jeg vet hvor slitsomt det er å jobbe innenfor serviceyrket, som er den type jobb tenåringer som oftest får. Så lykke til, og jeg håper du kommer deg dit du vil!


Throwback til inngangsseremonien på Waseda, da jeg fortsatt var "fersk" i Tokyo.

Ghiblimuseet i Mitaka

Hei alle sammen! Forrige uke besøkte jeg nok et sted som ga meg den fantastiske tilbake-til-barndommen-følelsen, nemlig Ghibli-museet! Denne gangen var det vel mer tilbake-til-ungdomskolen-følelse, ettersom jeg ikke så på Ghiblifilmer da jeg var barn, men heller da jeg var tenåring. Museet var fantastisk, og jeg drømte meg bort inne på en utstilling av Hayao Moyazakis kontor, der det var bøker om anatomi og maskineri og landskap, og uendelig med originale skisser og tegninger av Ghibli-karakterer og scener. Det var så flott! For meg, som elsker tegning, kunst og tegnefilmer, så var det helt fantastisk å gå gjennom museet. Dessverre er det ikke lov å ta bilder inne på museet, men utenfor var det fritt fram, så jeg tok noen bilder derfra. 

Alle Ghibli-fans der ute - dere  hit! Museet ligger i en by som heter Mitaka (det er fortsatt i Tokyo), og er en 10-15 minutters gåtur fra stasjonen. Det kan være litt problematisk å få tak i billetter, ettersom man ikke bare kan møte opp samme dagen og kjøpe billetter - man må nemlig forhåndsbestille dem en måned eller to i forveien, og da bestiller du ikke bare til en bestemt dag, men til en bestemt tid. De gjør dette fordi museet er så populært at de må kontrollere hvor mange som går inn og ut, for å unngå for store folkemengder. Man kan forhåndsbestille billetter på de fleste Lawson (convenience store), men om man ikke bor i Japan, kan man visstnok også forhåndsbestille billetter hos reisebyrået JTB Norway, så jeg vil absolutt anbefale dere å dra hit!






Ser dere hvor bredt jeg smiler eller? *haha*



Svar på spørsmålsrunden

Hei alle sammen! Det er nå over en uke siden jeg filmet svarene på spørsmålrunden, og det har tatt meg litt tid å redigere alt, men nå er den endelig klar! Som alltid fikk jeg så mange spørsmål at jeg måtte dele opp videoen, men jeg poster begge samtidig. Noen av dere kommer til å legge merke til at noen av spørsmålene deres ikke er med, og dette er fordi noen av dere kommenterte etter at jeg hadde filmet, og de spørsmålene + noen ekstra kommer jeg til å skrive innlegg om i stedet - så ingen grunn til bekymring; dere skal få svar!
Dersom dere har videre spørsmål til det jeg svarer på i disse videoene, er det bare å spørre, så svarer jeg i kommentarfeltet.

Midsommar i Tokyo

Ja, da var en enda en uke over og jeg har ikke oppdatert bloggen i det hele tatt *haha* Men nå sitter jeg faktisk og skriver noen innlegg som kommer til å postes i løpet av uka! Jeg har ikke glemt dere, jeg har bare vært opptatt med skole og venner. 


 

Hei alle sammen! I går var jeg i Yoyogi-parken og feiret svensk Midsommar! Jeg tok med meg noen venner (ingen svensker, riktinok *haha*) og infiltrerte festen med hvite kjoler og blomsterkranser. Det var masse folk der, både skandinavere, japanere og andre nasjonaliteter, og det var fryktelig morsomt. Jeg er veldig glad for at jeg dro. Vi feirer jo ikke midtsommer i Norge - det nærmeste vi kommer er vel St. Hans, men det er jo ikke før den 24. juni, hvis jeg ikke tar helt feil.

 

Noen hadde tatt med kubb, så jeg samlet noen nordmenn som var der, og vi lagde et norsk lag så vi kunne utfordre svenskene. Dessverre var vi så dårlige at vi fortjente virkelig å tape, men svenskene failet i siste sekund, og vi gikk av med seieren allikevel *sett inn spydig Norge-er-best-kommentar her* Det ble laget en maistang ut av grener og kvister i parken (noe jeg er ganske sikker på at kategoriseres som vandalisme *haha*), og vi avsluttet hele festen med å synge sanger om rompetroll og "reven rasker over isen", mens vi danset i ring. Det må ha sett ut som en eller annen syk eksorsisme eller noe for intetanende folk som gikk forbi *haha*













Tokyo denne uken: demonstrasjoner mot krig

Hei alle sammen! Først vil jeg bare si tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger på Vikings in Tokyo! Den første Eating Yamanote Line-videoen er allerede oppe, så det er bare å sjekke den ut om dere er interesserte i å se meg spise japansk mat *haha* Nå, over til det jeg egentlig skal skrive om:


 

En av avdelingene til engelskskolen jeg jobber på ligger i Shibuya, og jeg er det hver søndag. I går tenkte jeg å gå innom Loft før jeg dro hjem, for jeg ville kjøpe en ny tegneblokk og noen penner, så i stedet for å gå den korte veien til togstasjonen, gikk jeg til det store krysset ("scramble"), det man alltid ser bilder av om man googler 'Shibuya'. Dere vet, det krysset alle turistene drar til for å filme de hundrevis av menneskene som går over hver gang det blir grønt. Så der sto jeg blant alle turistene, jentene i skoleuniform, menn i dress og fashionable unge mennesker, da det lengste toget av demonstranter gikk nedover veien og inn mot krysset. Det var så mange at trafikklysene ble fryst, og hverken biler eller mennesker kunne komme seg over krysset. Det er absolutt den største demonstrasjonen jeg noen gang har sett i Tokyo. De demonstrerte mot statsminister Abes politikk, spesielt med tanke på hvordan Japan vil forholde seg til kriger andre steder i verden heretter. 

For dere som ikke vet noenting om dette, så prøvde statsministeren i fjor å endre Artikkel 9 i den japanske grunnloven - artikkelen som sier at Japan skal være et fredens land, og skal ikke delta i krig igjen noensinne. Han fikk ikke medhold, og måtte bytte ut hele regjeringen sin. Det var litt av et rabalder. Men selv om han ikke fikk endret grunnloven, så klarte han å endre hvordan den tolkes. Slik den leses nå, kan Japan delta indirekte i krig (f.eks. gi penger, våpen, etc.). Dermed er det nå større sjanse for at Japan kan delta i kriger som skjer andre steder i verden. Husker dere de to japanske gislene som ble halshugget av IS for et halvt år siden? De ble drept fordi Japan ga penger til de landene i Midtøsten som kjemper mot IS. Dette hadde ikke Japan kunnet gjøre før, på grunn av grunnloven. Nå, derimot, kan Japan delta indirekte med å gi penger, våpen etc. til land som kjemper i krig. Forståelig nok, så er det mange japanere som er redde for at ballen skal begynne å rulle, og at Japan etterhvert vil delta direkte i kriger. Ingen vil vel sende sønnene sine i krig (jeg sier bare sønner, for jeg skulle likt å se japanske jenter i militæret...hahaha), og det forstår jeg veldig godt.

Statsminiser Shinzou Abe

Demonstrantene ropte ting som "vi kjemper krigen mot krig", "bort med Abe", "vi vil ikke delta i krig", pluss noen mer fargerike bannere der det sto "Tokyo mot fascisme" (jeg vil tro noen er engstelige for at Japan skal havne i en liknende situasjon som 30- og 40-tallet), og store flagg der det sto "PEACE". De hadde megafoner, de ropte og skrek, der de trasket bortover gaten. Jeg ble nesten litt fascinert av å se på dem, med tanke på hvor sjeldent jeg ser demonstrasjoner her. Det er ikke som Oslo, der det er demonstrasjoner utenfor Stortinget annenhver dag *haha* 

Til slutt vil jeg forklare hvor jeg står når det gjelder dette temaet. Jeg synes det har vært en flott ting at Japan har holdt seg unna væpnede konflikter siden 2. Verdenskrig. Jeg synes det setter et godt eksempel for resten av verden. Samtidig er det naivt å tro at et land kan isolere seg slik, og overlate resten av verden til seg selv. Den japanske grunnloven er heller ikke skrevet av japanere, men av amerikanere. Kan den dermed telles som japansk? Den sier mye fint om fred og likestilling og plikter, men den er ikke japansk. Den ble ikke laget av en stor kommité av politikere og intelligente mennesker; den japanske grunnloven ble skrevet av en håndfull amerikanere, som skrev hver sin del av papiret - det er lett å se at språket i hvert kapittel er forskjellig om man har lest grunnloven nok ganger, som jeg har (måtte lese den for et av kursene på universitetet). Den japanske grunnloven som ble gitt til Japan etter 2. Verdenskrig har aldri blitt endret, men kanskje det er på tide.

En ideell verden er, i mine øyne, en verden der det ikke finnes krig. Ingen atomvåpen, og ingen unge soldater som blir sendt for å dø. Allikevel, som sagt, er jeg ikke positiv nok til å kunne se det skje med det første. I mange tilfeller er væpnede situasjoner uunngåelige, noe jeg tror de fleste kan være enige om når man f.eks. ser på IS. Skal man bare la dem drepe og ta over hele Midtøsten uten væpnet motstand? Nei, det ville vært absurd. Så jeg vil gå så langt som å si at de som mener all krig i verden må avsluttes, og at vi må finne andre måter å håndtere problemene våres på, er ordentlig naive og har ikke skjønt hvordan verden og menneskets natur fungerer. Får vi ikke viljen vår gjennom samtale og forhandling, slår vi. Da jeg var liten og ikke fikk bruke GameBoy'en jeg og mine to lillebrødre delte, da passet jeg på å slå så hardt jeg kunne, for å vise hvem som var sjef. Den gangen visste jeg nok ikke hva krig var engang, allikevel så tydde jeg til vold når jeg ikke klarte å snakke meg til det jeg ville.

Jeg forstår japanernes frykt for krig. Når man tenker på hvor mye de japanske soldatene gikk gjennom fra slutten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet, så er det ikke så vanskelig å skjønne hvorfor de ikke vil gå tilbake til et slikt samfunn. Ja, japanerne var grusomme, men tenk litt på krigs-psykologi, og på at de fleste soldater ikke har særlig lyst til å gå rundt å drepe folk, men det er det de blir beordret til å gjøre. Jeg forstår alle foreldrene som er livredde for at barna deres skal måtte forlate fedrelandet for å kjempe en krig mellom andre nasjoner. Min professor i japansk politikk er fra Korea, og han sier at han så gjerne ønsker at Korea skal samles til én stat igjen, men samtidig håper han at ingenting skal skje før sønnen hans er ferdig med militærtjenesten sin - for da trenger han ikke å delta i en eventuell krig mellom Nord- og Sør-Korea. Jeg forstår det så godt! Tanken på at mine venner og brødre skulle dratt og kjempet et annet lands krig er så fæl at jeg får helt vondt.

Og allikevel sitter jeg her og skriver at det er "galt" at Japan ikke deltar i krig. I mine øyne er det et felles ansvar alle land i verden har. Hvorfor skal USA alltid ta støyten, for eksempel. Du ser ikke amerikanerne syte over at de kjemper kamper i andre land, når de kunne sittet hjemme i fred med corndogs og sweet tea. USA har gjort mye rart (invasjonen av Irak, f.eks.), men de har tatt på seg ansvaret ingen andre ville ha. USA har tilogmed tilbudt seg å hjelpe Japan dersom Japan skulle få problemer med et annet land (f.eks. Kina), men sier det er greit at Japan ikke hjelper USA tilbake. Med andre ord, dersom Kina skulle bli ordentlig aggressiv og prøve å "ta tilbake" alle øyene i Sør-Kina-havet som har byttet på å være japansk og kinesisk territorie de siste 1000 årene med makt, så ville amerikanske soldater kjempet for Japan, ikke japanske soldater. Bare det i seg selv synes jeg er ganske sykt. 

Dette ble et fryktelig langt innlegg, men det var så mye jeg ville si *haha* Dette er et tema som snakkes om konstant her i Japan, jeg vil nesten gå så langt som å si at det er det "hotteste" samtaleemnet blant voksne mennesker her for tiden - og det har det vært siden jeg kom til Japan, og sikkert lenge før også. 

Shinto-spådom

Hei alle sammen! På vei gjennom Yoyogi-parken i dag plukket jeg opp en Omikuji ("spådom") fra Meiji Jingu (Meiji-helligdommen). Jeg tror aldri jeg har skrevet om Omikuji før, så nå skal jeg forklare hva dette er for noe. I de fleste (bemannede) shinto-helligdommer (og en del buddhistiske templer) kan man kjøpe en spådom for en billig penge, som oftest 100 yen (6-7 kr). Man rister på en boks, vender den på hodet, og så kommer det en pinne ut med et tall på, som man forteller til mikoen som jobber der. Hun gir deg spådommen som passer med tallet du fikk. Det første du helst ser på, er hvor mye lykke du har fått. Det finnes forskjellige nivåer på lykken, alt fra "stor velsignelse" til "forferdelig forbannelse". Så kan du lese mer spesifikt hva som står om forskjellige aspekter ved livet ditt - helse, kjærlighet, jobb, reise, etc. Får du en halvveis dårlig spådom, bør du vurdere å brette papiret til en lang remse, og knyte den fast på stativet som står i nærheten. Dersom du knyter fast en dårlig spådom der, vil lykken din forbedres. Eller du kan "prøve lykken" (hehe) og ta med deg spådommen. På eget ansvar, så klart. 

Ofte står det en setning eller to i fryktelig gammel og uforståelig japansk på omikujien. På baksiden står det ofte en forenklet versjon eller en forklaring. Dersom du ikke kan lese japansk, så har de største helligdommene ofte Omikuji på engelsk, så du kan få spådommen din på et språk du forstår. Jeg tror aldri jeg har kjøpt en engelsk en, så jeg kan dessverre ikke si hvorvidt engelsken er forståelig eller ei, men...*haha*
Har du kjøpt Omikuji før? 


Omikuji fra Meiji Jingu er egentlig et dårlig eksempel, for de skriver ikke "god lykke", "middels lykke", etc. sånn som de fleste andre helligdommer. I stedet skrives det et slags dikt, og en forklaring på hva det betyr. 

VIKINGS IN TOKYO

Hei alle sammen! I dag har jeg noen spennende nyheter for dere! Jeg har nemlig et helt nytt, spennende YouTube-prosjekt på gang, sammen med Tussan. Før jeg skriver noe mer, ta en titt på videoen under!

Første videoen kommer til å lastes opp på mandag, og deretter kommer det en ny video hver eneste uke. Vi har virkelig lagt tid (og penger *haha*) i dette prosjektet, og jeg håper dere liker det! I motsetning til bloggen min som jeg skriver for et 100 % norskt publikum, er YouTube-kanalen mer internasjonal, da vi snakker på engelsk. Jeg fikk en idé om å starte en engelsk kanal da jeg så at jeg plutselig fikk veldig mange nye abonnenter på YouTube etter at jeg begynte å skrive engelske undertekster på videoene mine. Jeg hadde allikevel ikke lyst til å gjøre min egen blogg-kanal engelsk, da jeg har et stort ønske om å holde bloggen og videoene jeg poster her norske. Dette er for at alle som leser bloggen min skal forstå. Men til dere som vil se noe litt annet enn det jeg viser dere på bloggen, kan ta en titt på Vikings in Tokyo. Jeg håper dere liker det! Kom gjerne med tilbakemeldinger underveis, om dere velger å se på videoene.

Vi har også startet en Instagram-konto (@vikingsintokyo), så jeg blir kjempeglad om dere som bruker Instagram, følger oss der!

Om dere har spørsmål, er det bare å spørre, så skal jeg svare så godt jeg kan.


I dag har jeg filmet svarene på spørsmålsrunden (ett av spørsmålene var tross alt om jeg kunne svare på video), så jeg kommer til å laste opp den videoen så snart jeg har tid til å redigere.

Ute med blogglesere

Hei alle sammen! For et par uker siden fikk jeg en henvendelse fra en bloggleser som skulle til Tokyo på ferie sammen med en kompis, og lurte på om jeg ville bli med på karaoke. Jeg elsker karaoke, så det sa jeg selvfølgelig ikke nei til! En japanskvenn av dem ble også med, og jeg tok med meg Tussan, og alle fem dro på izakaya og karaoke. Å gå ut på en onsdag kveld er kanskje ikke den beste idéen når man har skole fra 9 til 18 dagen etter, men jeg kan stolt erklære at jeg kom meg på skolen, og har ikke skulket i dag *haha* Uansett, gårsdagen var kjempehyggelig, og var en god miks av språk og dialekter (Tussan skjønner ikke Stavanger-dialekt *haha*), mye øl, og mye synging. Jeg er fortsatt hes! Vi hadde et gigantisk karaokerom, noe som er første gangen jeg har vært med på. Det var sikkert plass til 15 stykker der inne, enda vi bare var fem. Vi hadde to skjermer, ikke bare én, et mikrofonstativ så man virkelig kunne kjøre rene konserten (haha), masse bord og sofaer, og et vindu (vanligvis har ikke rommene vindu) ut mot hovedgaten i Shinjuku, så jeg var mer enn fornøyd! Jeg har en mistanke om at det kostet litt ekstra enn til vanlig, men jeg betalte ikke, så...samme kan det være *haha*

Dersom noen av dere er i Tokyo på ferie eller skole, er det bare å ta kontakt altså, jeg tar dere gjerne med ut på middag, karaoke, bar, etc. Jeg synes det bare er morsomt å vise fram Tokyos nattliv, og spesielt morsomt å tvinge folk til å smake på mat og drikke som ikke finnes i Norge *haha* Kanskje jeg er litt sadistisk...men jeg tvinger aldri noen til å spise eller drikke noe jeg selv ikke vil spise! Dette betyr i praksis at jeg har spist fler grillede gresshopper enn jeg har drukket frappuccino på Starbucks *haha* 

Til slutt vil jeg si at jeg kommer til å filme svarene til spørsmålsrunden i morgen, så i dag er deres siste sjanse til å legge igjen spørsmål! Trykk HER for å komme til innlegget. Jeg har fått masse spørsmål som kanskje krever et lengre svar, så vi får se hvordan jeg deler opp spørsmålsrunden. 





Utrolig talentfullt

Min cosplaykarriere var ekstremt kort. Den startet og sluttet med et fryktelig trist forsøk på Misa fra Death Note på et con da jeg var 14 eller 15 eller noe. Ærlig talt er jeg glad jeg ikke prøvde mer - jeg kan absolutt ikke sy, og har nok spart meg selv for mange flauser. Allikevel synes jeg cosplay kan være dritkult, og jeg ser virkelig opp til de som får det til bra. Helt ærlig er jeg mer fan av tv-serie- og film-cosplay enn anime- og spill-cosplay. Det er så mange talentfulle folk der ute, men i det siste har jeg fulgt Starbit Cosplay på facebok, og hun er så flott! Derfor tenkte jeg at jeg skulle introdusere dere for henne. Det er ikke så ofte jeg skriver om folk på denne måten, men denne jenta jeg bare vise dere. Hun heter Ida, og er så fantastisk flink! Jeg får ikke nok av Daenerys-cosplayene hennes - og hun har gjort mange! Og apropos Daenerys - var ikke ukens episode av Game of Thrones helt fantastisk? Jeg var så gira under den siste scenen at jeg faktisk hvinte litt da X kom to the rescue *haha* (<- ingen spoilers på denne bloggen, nei!)

Uansett, tilbake til Ida/Starbit Cosplay: er hun ikke flott?!





Jeg elsker at hun bruker lilla linser når hun cosplayer Daenerys - hun har tross alt lilla øyne i bøkene!

Om dere vil se flere bilder, kan dere klikke dere inn på facebooksiden hennes.

Til slutt: i Tokyo ser ikke folk to ganger på folk som cosplayer, det er liksom en naturlig del av hverdagen *haha* Tenk om det var sånn i Norge også.

Ikke som planlagt

Jeg har en tilståelse - slutten av mai og begynnelsen av juni var jeg litt slapp med skolen, og på grunn av min egen ikke-eksisterende viljestyrke og en fucka mobil, forsov jeg meg litt oftere enn det som er akseptabelt. Jeg tror jeg har gått glipp av tre mandagsmorgener, noe som ikke har vært helt bra. Japansklæreren jeg har på mandager spurte meg til og med om det går bra med meg. "Jada, jeg bare liker å sove til kl 12 på mandager". Neida, jeg svarte ikke slik, men dere skjønner tegninga. Så i går var jeg fast bestemt på at denne mandagen skulle være annerledes. Jeg skulle ta meg i nakkeskinnet og stå opp i god tid før skolen, og faktisk gjøre en innsats. Jeg gikk og la meg i går kveld med disse tankene, drømmer søtt, og våkner i dag morges - klokken 10. "Shit, shit, shit!" Det er rett inn i treningsklærne, på med sokker og sko, og jeg løper til toget (det gjør jeg aldri. Heller komfortabelt tempo enn å komme tidsnok, pleier å være mitt motto *haha*). Kommer fem minutter for sent, men gir meg selv en klapp på skulderen for at jeg i det hele tatt gadd å stresse sånn - vi gjorde nemlig ingenting i timen. Aerobicstimen etter lunsj var mye bedre, og jeg hadde en relativt bra dag til tross for skittent hår, ingen skolesaker (jeg glemte alt mens jeg kastet meg ut av sengen og ut døra *haha*), og et stort ønske om en dusj. 

Nå føler jeg meg mye bedre, og har til og med tatt oppvasken jeg har utsatt hele helgen, endelig brettet bort klærne som har hengt til tørk i en uke (hehe), og gått ut med søpla. Om alt går som planlagt nå, så klarer jeg til og med å stå opp tidlig morgen! Vi får se...

Ikke glem å spørre meg om alt du lurer på til spørsmålsrunden min! Du finner den HER.

God natt, Tokyo



Jeg satte meg nesten ned midt på gata for å ta dette bildet *haha*

Selv etter over et år har jeg ikke helt kommet over at jeg bor i verdens største by.
God natt, Tokyo. 

(Husk spørsmålsrunden min - trykk HER for å komme direkte til innlegget)

Ikke lenger 21

Hei alle sammen! I dag (eh, i går for meg) ble Didrik 22 år! I skikkelig Didrik-og-Hedda-stil møttes vi for lunsj en hel time etter at vi hadde avtalt å møtes, spiste kaker på Sweets Paradise til vi trillet bortover gulvet, gikk helt berserk i purikura-avdelingen på arkaden, og toppet det hele med en real runde karaoke.
Jeg må bare få sagt at jeg er så glad i Didrik - uten han hadde jeg aldri fått ut fingeren og faktisk dratt til Japan. Det var han som spurte "du vil ikke dra til Japan med meg da?", det var han som ringte ambassaden(e), sjekket stipender på nettet, fikset lister over universiteter i Japan som hadde språkkurs, og tilbrakte timesvis på Wayne's Coffee med meg for å finne den perfekte skolen. Jeg tilbringte hver eneste dag i Kobe sammen med han - vi bodde praktisk talt sammen - og jeg har delt alle flaue hendelser, vanskelige situasjoner og morsomme stunder sammen med han. 
Så kjære, kjære Didrik - gratulerer så mye med dagen! 







Q&A 2015

Hei alle sammen! Det er på tide igjen med en aldri så liten spørsmålsrunde! Det er jo faktisk et halvt år siden sist gang - som tiden flyr! Det er bare å fyre løs med alt dere lurer på, enten det handler om Japan, meg, eller noe helt annet. Planen er å svare innen de neste to ukene er omme, så det er bare å sette igang å tenke ut spørsmål. Blir kjempeglad om dere tar en titt i kategorien "Leserspørsmål" da, for det er meget mulig jeg har svart på noe av det du kanskje lurer på tidligere. Som dere ser hadde jeg litt ekstra moro i kveld med å dekorere dette bildet, for å vise dere hvor morsom jeg håper denne spørsmålsrunden blir! *haha* 



Tokyo Bay

Hei alle sammen! I dag hadde jeg en skikkelig jentedag med Saki og Tussan, og vi dro ut til LaLaPort Tokyo Bay ute i Chiba. Vi tilbrakte flere timer der, og det var ganske herlig å ha en hel dag bare med venninner. Vi skulket muligens skolen (ehehe), men det var verdt det. Jenteprat, Hawaii-burgere til middag, Cold Stone, Stradivarius, lite folk (!), og masse moro. Kort fortalt hadde jeg en kjempebra dag, det var sol, Mt. Fuji kunne sees helt tydelig fra vinduet mitt da jeg sto opp (det er et majestetisk syn), og jeg fikk tilbringe dagen med to flotte jenter. Nå skal jeg krype inn i hulen min og lese til morgendagens prøve. 
Jeg håper dere har hatt en like bra torsdag som meg! 




Jeg hadde et lite Marilyn Monroe-øyeblikk rett før dette bildet ble tatt *haha*

Kjole - Bershka // sandaler - Forever21

Er det nok snart?!

Hei alle sammen! Jeg kan ikke få sagt nok ganger hvor lei jeg er av japansktimer. Ikke misforstå - jeg er ikke lei av japansk, og absolutt ikke lei av å lære mer japansk, men jeg er veldig lei av opplegget på Waseda. Det suger ikke, men opplegget på KIU var mye bedre. Det jeg gjør nå er å lese akademiske rapporter og artikler, prøver på harde livet å forstå og lære meg all terminologien, og skriver så en egen stil om noe innenfor det samme temaet. Når det gjelder grammatikk er det veldig lite jeg ikke forstår - jeg tør påstå at jeg er nesten utlært når det gjelder grammatikk. Mitt svakeste punkt er (som mange andre europeere) kanji, men neste termin skal jeg virkelig stå på og ta flere kanji-timer. Akkurat nå er jeg så utrolig umotivert, og jeg føler jeg lærer mer av dagligdagse samtaler med venner og kollegaer enn jeg lærer av 7 90-minutters-skoletimer med japansk. 
Det verste er at jeg vet jo at jeg må lese, lese mer, studere, lære - det er aldri nok. Og jeg vil lære, jeg vil så inderlig, men lærerne jeg har nå klarer ikke å fange interessen min.

Hvordan overleve "det neste store" jordskjelvet

Hei alle sammen. Forrige uke fikk vi kjenne tre kraftige jordskjelv her i Tokyo. Dette er særdeles uvanlig, da det er første gangen på over et år at jeg har kjent så mange jordskjelv på én uke. Vanligvis kommer det et kraftig skjelv én gang annenhver måned, med noen mindre, nesten umerkelige skjelv kanskje en eller to ganger i måneden.Den 25. mai kom det et skjelv på 4 på Ritchers skala i Tokyo (5.6 i Ibaraki prefektur, der episenteret var). Jeg var på skolen, og alles jordskjelvalarmer gikk av og folk var ganske redde. Natt til den 30. mai våknet jeg av et skjelv på under 3, altså et veldig svakt skjelv, men jeg våkner som oftest når det er jordskjelv uansett hvor små de er. Så kom lørdag kveld, og jeg satt på en bar i tredje etasje sammen med en kollega da plutselig hele bygningen svaiet skikkelig, lyktestolpene og strømmastene på gaten svaiet fra side til side, og folk var redde både inne i baren og ute på gaten. Det var ganske ekkelt. Dette skjelvets episenter var sør for Tokyo, ute i Stillehavet, noe som vil si at det kunne kommet en tsunami, noe som ville vært veldig farlig. Heldigvis var episenteret så dypt nede i grunnen at det ikke ble utsendt noe tsunamivarsel, og vi slapp alle unna med skrekken. Dette skjelvet målte 5 i Tokyo, men det målte 8.5 på de japanske øyene som ligger rett ved episenteret. Det kunne kjennes over hele landet, noe som er ganske skjeldent. Det forrige jordskjelvet som var så sterkt som dette var det store skjelvet i 2011 som førte til en tsunami som var 40 meter høy, og tok med seg store deler av øst-kysten i nord-Japan, pluss nedsmeltingen av reaktorer i Fukushima atomkraftverk.

Jeg trenger vel ikke akkurat si det høyt for at dere skal forstå - alle her er fryktelig redde for at det samme skal skje igjen. Det snakkes alltid om "det neste store skjelvet", og det skrives artikler hele tiden om hvordan man kan forberede seg best mulig om det skulle skje igjen. Jeg skal være helt ærlig, før jeg besøkte Sendai og Ishinomaki i februar i fjor, hadde ikke faren som følger et kraftig jordskjelv helt sunket inn. Etter den turen fikk jeg en helt annen innsikt i hvor farlig det faktisk kan være, og hvor ekstremt mye livet ditt kan forandre seg i løpet av bare et par minutter.

Så her er de tingene jeg har tenkt på, som kan skje om "det neste store" rammer Tokyo i nærmeste framtid:
Jeg bor 1 og en halv times gangavstand fra skolen, og 1 time og 40 min gangavstand fra jobben. Dette er avstandene jeg må gå for å komme meg trygt hjem dersom et slikt jordskjelv skulle ramme. Da stopper nemlig alle togene, og noen toglinjer vil bli ødelagte. Jeg føler meg utrolig heldig som bor såpass nærme skolen og jobben, for jeg har venner som bor i Chiba, og det vil ta dem nærmere 9 timer å gå hjem. Jeg overdriver faktisk ikke, det er en realitet at folk blir nødt til å gå ekstremt lange distanser for å gjenforenes med familiene sine dersom et svært kraftig jordskjelv skulle skje. 
★ Tokyo er relativt flatt. Engelskkaféene jeg jobber på (samme bedrift, men to skoler) ligger på 33 m.o.h. og 32 m.o.h., mens skolen min og dormet mitt ligger på henholdsvis 13 og 11 meter over havet. Jeg skal være helt ærlig med dere, dette visste jeg ikke før jeg satte meg ned og sjekket det for å skrive dette innlegget. Dette betyr jo faktisk at dersom det skulle komme en tsunami på 40 meter, så er det en viss sjanse for at den kommer til å nå meg der jeg er. Det skal sies at jeg bor, studerer og jobber relativt langt fra havet, men det er ganske utrolig hvor langt inn i landet en tsunami kan nå - det har jeg sett i Tohoku med mine egne øyne.
 I værste fall kan jeg være uten elektrisitet i flere uker. Jeg kommer heller ikke til å ha tilgang til vann, fordi jordskjelvet kan ødelegge rørsystemene. Dette vil si at etter kort tid vil jeg ikke ha strøm på hverken mobil eller data, jeg har ingen mulighet til å kontakte familie og venner hjemme i Norge, eller venner her i Japan. Jeg kommer ikke til å kunne dusje eller bruke toalettene. Jeg kommer ikke til å ha mulighet til å kjøpe mat, for kasseapparatene i butikkene kommer ikke til å ha strøm, og minibanker kommer ikke til å virke. Mengde mat og vann jeg har kommer an på hvor mye av det jeg har i kjøleskapet, og når jeg nå åpner kjøleskapet mitt og ser, så tror jeg ikke det ville holdt mer enn i noen dager. Jeg kommer ikke til å kontakte noen uansett om jeg får fatt i en telefon med strøm, for jeg kan ingen viktige telefonnummeret utenatt med unntak av mamma og pappas mobilnumre. Det er jo heller ikke gitt at de kommer til å ta telefonen om jeg ringer, med tanke på tidsforskjellen.
Jeg kommer til å være helt alene. Ja, jeg bor i et studenthus sammen med 800 andre studenter, noen av dem til og med veldig nære venner, men når et så kraftig jordskjelv inntreffer, kommer de fleste foreldre til å gjøre alt i sin makt for å gjenforenes med barna sine - naturlig nok. Jeg og de andre utlendingene, derimot, kommer ikke til å ha noen mulighet til å reise hjem med det første. Jeg tror nok at de som jobber i dormet kommer til å hjelpe oss så godt de kan, men worst case scenario er jo at alle som jobber her reiser hjem til sine egne familier, og vi studentene sitter igjen alene. Man vet aldri.

Ja, dette er skummelt, og ja, dette kan skje. Allikevel kan jeg ikke gå rundt og engste meg for alt som kan skje, for da ville jeg mest sannsynlig uroet meg for ingen grunn. "Det neste store" kan komme om 100 år, eller det kan komme i morgen. Man vet aldri, og det er vel det som skremmer familien og vennene mine i Norge mest.

Etter det seneste skjelvet har jeg tenkt mer seriøst på hva slags forberedelser jeg kan gjøre så jeg i det minste har en sjanse til å komme meg gjennom en slik katastrofe, og dette er det jeg har kommet fram til:
★Jeg må sette sammen et "katastrofe-kit". En sekk som inneholder noen liter vannflasker, mat som "varer evig", f.eks. granola-bars og nøtter, hermetisk mat + hermetikkåpner, kniv, tau, lommelykt med ekstra batterier, førstehjelpsskrin, teppe, ekstra klær, våtservietter (ingen dusj, vet dere), bærbart toalett - ja, dette finnes faktisk -, liste over viktige telefonnumre, kontanter (mynter), ekstra batteri til mobilen og/eller opptrekkbar lader - ja, det finnes også -, pass, hansker, stearinlys og lighter, etc.

Det at jeg ikke har et kit som dette allerede er egentlig fryktelig dumt av meg. Når katastrofen inntreffer har jeg ingen mulighet til å skaffe disse tingene, og det kan faktisk bety liv og død. Det høres fryktelig dramatisk ut når jeg skriver det på denne måten, men jeg vil bare at dere skal forstå hvor farlig et jordskjelv kan være, og hvor hardt det kan ramme. Samtidig vil jeg også fortelle familie og venner at jeg er klar over faren, og at jeg er klar over at jeg må forberede meg for en eventuell krise. 
Jeg vet at det er farlig, og jeg vet at dere kommer til å bekymre dere grenseløst for meg dersom en skjelv skulle skje. Pappa sender melding rett etter nesten hvert eneste relativt kraftige skjelv for å spørre om det går bra, og mine beste venner fra Norge har gitt meg streng beskjed om å komme rett hjem dersom noe skulle skje *haha* Jeg kan ikke be dere om å ikke bekymre dere for meg, for det vet jeg er umulig. Hadde jeg vært i deres posisjon hadde jeg sikkert engstet meg syk, fordi tanken på at noe skal skje med noen i familien min eller med noen av vennene mine er uutholdelig. Men det er ingenting annet jeg kan gjøre om jeg plutselig finner meg selv i en såpass farlig situasjon enn å være så godt forberedt som mulig, så det skal jeg passe på å være heretter. 


Et bilde som ble tatt etter tsunamien i 2011. Jeg får helt vondt hver gang jeg ser dette bildet, og det er et av de mest hjerteskjærende bildene jeg har sett fra Tohoku-jordskjelvet. 

Mummi-kafé

Hei alle sammen! Hvis dere ikke allerede har skjønt at hva som helst finnes i Japan, så vet dere det nå, for i dag var jeg på en Mummi-kafé! Det var finske flagg overalt, Mummitrollet-episoder på storskjerm, musikken fra tegnefilmene på høytallerne, og det aller beste; svære Mummi-kosedyr som servitørene flytter rundt på de forskjellige bordene nå og da. Det var så utrolig søtt, og jeg kjente barndommen kom smygende tilbake sakte men sikkert *haha* I forhold til andre tema-kaféer jeg har vært på (f.eks. Hello Kitty, Pokémon, etc.), har denne kaféen definitivt den beste maten! Det var rugbrød (og masse annet brød), forskjellige typer supper, kjøttboller, laks, salat - med andre ord veldig nordisk. Det var en fin avslutning på en veldig lang dag, og jeg vil definitivt her igjen - om det så bare er for å spise rugbrød!! *haha*









Kaféen ligger i Tokyo Dome City, nærmeste stasjon er Korakuen (Namboku Line/Marunouchi Line)

Stradivarius

Hei alle sammen! Jeg må helt ærlig innrømme at jeg ikke har helt blogglyst i det siste. Jeg har vært veldig opptatt, men samtidig følt at jeg ikke gjorde noe som kunne være interessant å blogge om. Vel, det er på tide å ta meg selv i nakkeskinnet og få ut noen få ord i det minste *haha*

Det er tiden for midterm exams nå, men jeg har ingen midterms denne terminen, noe som på én side er fryktelig deilig (jeg kan nyte sola mens den ikke er altfor varm), men samtidig er det litt skummelt, for det betyr at 100 % av karakteren min kommer an på hvor jeg gjør det på den siste eksamenen i juli. Så ja, i går dro jeg på spontantur til LaLa Port Tokyo Bay, som er et digert kjøpesenter som ligger i Minami-Funabashi, 1 time fra universitetet og 3 togbytter. Det var absolutt verdt den lange togturen, for de hadde masse, masse fine butikker, bl.a. Stradivarius og en H&M som hadde undertøysavdeling! Det høres kanskje rart ut, men det er første gang jeg har sett en H&M her som har undertøysavdeling, det er faktisk veldig uvanlig. Så jeg har hamstret helt enkle BH'er og truser, for minimalisme når det gjelder undertøy er noe japanere ikke forstår. Selv synes jeg ikke det er så kult med sløyfer, tyll, silkebånd og alt mulig på undertøyet mitt til enhver tid *haha* Uansett, Stradivarius var like bra som jeg håpet, og den ligger nå på min liste over favorittbutikker. Så utrolig mye fint, og kjempebillig! Jeg tror ikke den finnes i Norge, men jeg er ganske sikker på at den finnes andre steder i Europa, så hvis dere har sjansen - ta en tur innom! 



High waisted shorts - Stradivarius // t-skjorte - Stradivarius // sandaler - Forever21

Yasukuni-helligdommen (jeg er litt forvirret)

Hei alle sammen! Jeg vet ikke helt hva jeg driver med på skolen for tiden. De to første semestrene valgte jeg bare fag jeg hadde lyst på, fag som hørtes interessante ut, med andre ord. Dette semesteret bestemte jeg meg for å ta ekstra mange japansktimer, for å få det unnagjort. Fordi jeg er "international student" må jeg nemlig ta 24 studiepoeng med japansktimer. Dette tilsvarer 24 90-minuttersøkter med japansk. Første semester tok jeg 6 timer, og andre semester tok jeg 5. Dette semesteret tar jeg 7 stykker, noe som gir mindre plass til det jeg vil kalle "ordentlige" forelesninger. Jeg tar dermed bare 3 forelesninger på engelsk, men ingen av disse er forelesninger jeg egentlig har så stor interesse for, rett og slett fordi de forelesningene jeg ville ha, ble fulle. Så her sitter jeg da, med to 3-timers forelesninger om internasjonal jus og "moderne japansk politisk historie", som viste seg å være svært lite politikk (det jeg ville lære om) og veldig mye historie (ja, det er interessant, men ikke helt det jeg forventet). Og til slutt et seminar om japansk økonomi, som ikke er en leksjon i det hele tatt, men en 90-minuttersøkt der to elever holder foredrag hver gang, og så forklarer professoren litt terminologi og greier. Jeg savner forelesningene mine om russisk politisk historie, konfliktløsing, internasjonale relasjoner, og kinesisk politikk.

Uansett, det jeg egentlig skulle skrive om var japansktimene jeg har dette semesteret. Med unntak av det vi kaller "comprehensive japanese" (en "vanlig" japansktime der vi øver på å skrive artikler og bruke akademisk vokabular etc.), så tar jeg kun leksjoner jeg vil kalle bullshit-kurser. Nivået på japansktimene går fra 1 til 8, der 8 er det vanskeligste. Jeg ligger på nivå 6. På mandager har jeg en time der vi snakker i grupper om våre opplevelser i Japan - den er nivå 4-6, men det er så mange level 2 og 3-elever der at det blir ikke mye til diskusjon. På fredager har jeg en time der vi leser og skriver bildebøker. Nivå 3-4. Det er en hyggelig avslutning på uken, men jeg lærer ingenting - med unntak av onomatopoetika og ord-rytme. På onsdager har jeg en time som heter "lær japansk gjennom blogging". Perfekt for meg, eller hva? Joda, men jeg får ikke skrive om det jeg vil, og det jeg må skrive om er nesten fornærmende enkelt. Til slutt tar jeg et kurs som heter "utforsk Tokyo på japansk", level 5-6. Den eneste grunnen til at jeg tok dette faget var fordi annenhver uke drar vi på ekskursjon til et sted i Tokyo, og er vi heldige så kanskje vi lærer noe også. Jeg syntes det hørtes flott ut, helt til jeg fant ut at halvparten av stedene vi skal til er steder jeg har vært på før *haha* Heldigvis skal vi til to steder jeg gleder meg masse til; Ghibli-muséet og det japanske parliamentet! Jeg som ikke engang har vært inne på Stortinget i Oslo synes det er utrolig kult å få lov til å besøke det japanske parliamentet. 

I "utforsk Tokyo på japansk" denne uken dro vi til Yasukuni-helligdommen. Til tross for at alle kinesere og koreanere hater at japanske politikere besøker dette stedet, hadde de veldig lyst til å besøke det. Jeg forsto ikke egentlig grunnen, og det tror jeg ikke læreren gjorde heller, for hun sa til meg at det var første gang noen hadde villet dra dit, og spesielt koreanere/kinesere. Vel, vi dro dit, gikk litt rundt, og gikk så til den store kampsport-hallen som ligger i nærheten, men den var stengt pga. ett eller annet arrangement, så læreren bestemte at vi skulle gå til keiserpalass-hagen i stedet. Eneste problemet var at læreren ikke kunne veien dit, og gikk rundt med et kart som hun ikke forsto *facepalm* Heldigvis har jeg gått fra Iidabashi til Yasukuni til keiserpalasset flere ganger, så jeg tok ledelsen et lite øyeblikk. Hun læreren er veldig søt da, hun hadde nok bare en dårlig dag. Som jeg og vennene mine påpekte - "jeg går heller rundt og surrer i Tokyos gater i sola enn å sitte inne i et mørkt klasserom og høre på framføringer" *haha*

Bottom line; jeg er ikke helt sikker på hvor dette går hen, men jeg skal kjempe meg gjennom jus, historie og meningsløse japansktimer fram til sommeren, og så får jeg forhåpentligvis ta litt mer meningsfyllte og lærerike forelesninger og japanskfag neste semester! 













I'm a looooser

Hei alle sammen! Jeg er (som alle andre fangirls) i ekstase fordi BIGBANG endelig har gjort et comeback. Det er helt sykt lenge siden de sist ga ut en sang - jeg husker at jeg så på musikkvideoen til Monster for første gang hjemme på rommet mitt i Oslo sammen med Hanna og Elfi, og vi var nettopp ferdig med videregående. Vel, nå har de gitt ut to nye sanger, og jeg er besatt, selvfølgelig. Jeg klarer nesten ikke vente til de neste sangene de skal gi ut fram til sommeren - dette semesteret kommer BIGBANG til å være på repeat mens jeg skriver stiler og lager presentasjoner (ja, jeg går på universitetet, men må fortsatt gjøre presentasjoner á la videregående...). 

Nå håper jeg bare at de skal gi ut japanske versjoner av de nye sangene så jeg kan dra bort på nærmeste karaoke og synge dem! *haha* 

Er jeg en hane?

Hei alle sammen! Jeg tror egentlig ikke på horoskoper, og syntes alltid jeg hadde det teiteste stjernetegnet - jomfruen. Jeg leste overalt at "den typiske jomfru er ryddig", noe som var så langt fra min egen personlighet at jeg tenkte at dette her må da bare være tull. Det er egentlig ganske interessant hvordan en eller annen person fant på å tilegne forskjellige stjernetegn spesielle egenskaper, og tildelte ett stjernetegn til hver måned.
Her i Japan vet de ikke hva våre stjernetegn er. I stedet følger de den kinesiske kalenderen, som har tilegnet hvert år et eget dyr, og har tilsvarende egenskaper knyttet til disse dyrene. De går i en syklus på 12 år, og består av rotten, hunden, oksen, slangen, dragen, hanen, tigeren, grisen (noen ganger bare kallt svinet), hesten, sauen (væren), haren og apen. Her i Japan selger alle templene spesielle amuletter og andre ting med årets dyr på. Da jeg kom til Japan i 2013 var det slanger overalt, og i fjor var det hester. I år er det værens år, og neste år er det apens år.
Okay, tilbake til det jeg skrev om jomfruen, og at jeg alltid syntes det var det kjipeste stjernetegnet? Vel, gjett hva - jeg fikk det kjipeste kinesiske tegnet også, nemlig hanen. Iallefall syntes jeg det i begynnelsen. "Tigeren, dragen eller hesten er jo mye kulere!" tenkte jeg. Men så tenkte jeg som så - slike gamle ting er jo alltid åpent for tolkning, og en hane er en fugl, og de fleste fugler kan fly (ikke haner, men andre fugler *haha*). Hver gang noen spør meg hva slags superkraft jeg kunne tenke meg å ha (for det spørsmålet får jeg jo kjempeofte *sarkastisk latter*), så svarer jeg at jeg skulle gjerne kunnet fly. Det hadde jo vært kjempekult! Så når jeg tenkte gjennom det, så er det kanskje ikke så ille å være hanen allikevel.

Så hvilke egenskaper har hanen gitt meg? I følge diverse nettsider (og alt som står på nettet er jo sant), så er jeg ærlig, ambisiøs, lett å snakke med, varm og smart. Jeg er også lite avhengig av andre, og har stor respekt for meg selv. Dessverre har jeg også lett for å bli kjempeentusastisk fort, for så å miste interessen ganske fort igjen. I tillegg kan jeg være litt eksentrisk, og jeg er visst positiv, men også ganske egoistisk. Jeg vil mest sannsynlig avslå forslag fra andre, og kan være litt av en besserwisser noen ganger. Okay, la meg bare si en ting; når jeg leser gjennom denne listen, så synes jeg faktisk den beskriver meg skremmende godt *haha* Kanskje mitt kinesiske tegn beskriver meg bedre enn mitt europeiske stjernetegn. Jeg sier ikke at jeg tror på horoskoper og slikt, for det gjør jeg absolutt ikke, men jeg synes det var morsomt at jeg fant såppass mange likheter ved meg selv og hanen. 

Hvilket tegn er du? 

  • Rotte: 2008, 1996, 1984, 1972, 1960
  • Okse: 2009, 1997, 1985, 1973, 1961
  • Tiger: 2010, 1998, 1986, 1974, 1962
  • Hare: 2011, 1999, 1987, 1975, 1963
  • Drage: 2012, 2000, 1988, 1976, 1964 (Farmor, du er født i dragens år)
  • Slange: 2013, 2001, 1989, 1977, 1965 (Moste, du er født i slangens år)
  • Hest: 2014, 2002, 1990, 1978, 1966
  • Vær: 2015, 2003, 1991, 1979, 1967
  • Ape: 2004, 1992, 1980, 1968
  • Hane: 2005, 1993, 1981, 1969
  • Hund: 2006, 1994, 1982, 1979
  • Gris: 2007, 1995, 1983, 1971

17. mai i Tokyo

17. mai i utlandet er faktisk ikke så verst. I går møtte jeg opp på ambassaden her i Tokyo, der de hadde stelt i stand en real hagefest. Med 170 gjester er jeg ganske sikker på at jeg aldri har sett så mange nordmenn på samme sted i utlandet før. Jeg ble nesten litt nærvøs - hvordan forholder man seg til nordmenn igjen?! *haha* Det ble en del kleine "hei hei!" og stive håndhilsninger, men jeg kom meg gjennom festen uten større problemer. Vi fikk servert deilig mat; røkelaks, fløtegratinerte poteter, grillede grønnsaker, sushi (er man i Japan så er man i Japan), og de hadde til og med fårikål. Til kaffen var det både marsipankake og seigmenn, og i tillegg til alt dette hadde de både pølsebod og vaffelservering. 

Jeg fikk gjøre noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge, og som var mye av grunnen til at jeg dro på ambassaden i går, nemlig hilse på ambassadøren! Han var veldig hyggelig, og jeg er glad jeg fikk prate litt med han. Den norske ambassaden er relativt stor (ikke det at jeg har vært inne i så mange ambassader før, men den er iallefall større enn den gamle japanske ambassaden i Oslo *hehe*), og de har til og med svømmebasseng! Hva hadde jeg vel ikke gjort for å kunne stikke bort på ambassaden og ta en dukkert når det blir 40 grader her i Tokyo? Jeg ble bare enda sikrere på at ambassaden skal bli min framtidige arbeidsplass *haha*

Det var 170 gjester, og det var visstnok det høyeste antallet gjester noensinne. Vi spiste ikke bare god mat og minglet, vi gikk også i tog. Ja. Jeg knakk nesten sammen av latter da jeg så "korpset" - en mann i dress med en CD-spiller på skulderen som løp fram og tilbake i toget sånn at alle skulle få høre litt korpsmusikk *haha* Jeg skal ikke klage på kreativiteten - man må jo nesten bare ta det man har. Og det var nok av gjester i bunad og med norske flagg som ropte "hipp hipp hurra!" mens vi gikk en runde rundt kvartalet - som også tilfeldigvis var den sveitsiske ambassaden.

Etter festen på ambassaden dro mange bort til Fuglen, der festen fortsatte. Didrik og Tussan kom også dit. Jeg møtte i tillegg noen veldig hyggelige mennesker i løpet av dagen, og endte opp med å gå ut og spise med noen folk senere. Avsluttet det hele med en liten tur på karaoke, og med det var min 17. mai komplett. Jeg hadde kanskje ikke ordentlig korps eller bunad på meg, men jeg hadde en veldig fin feiring her i Tokyo. Det var litt rart å snakke norsk hele dagen, så i dag er det rett tilbake til japansk *haha*





















 

Skolebrød og kransekake i Tokyo

Hei alle sammen! Denne uken har gått utrolig fort. Det har vært en skikkelig norsk uke, faktisk. Idun, min tantes søsters datter (haha) var på besøk i Tokyo, så jeg møtte henne noen ganger for å prate og spise og slikt. Det var kjempehyggelig, spesielt siden jeg ikke har sett henne på mange år. Vi har jo alltid bare møttes på familiefester og slikt da vi var mindre. Jeg møtte også Rinako en dag, en kjempesøt videregåendeelev som skal på utveksling til Norge til høsten. Jeg lærer henne om Norge og lærer henne litt norsk samtidig. Vi dro på Fuglen, som tilfeldigvis hadde 3 årsjubileum den dagen, og de hadde kransekake! Jeg kan ikke engang huske sistgang jeg spiste det. Det er på langt nær min favorittkake, men kransekake hører liksom med når det er en stor feiring i Norge, så det var litt nostalgisk. Vi måtte dessverre dra før de begynte feiringen, men da vi var på vei ut kom sjefen bort og bare "vil du ha litt kransekake før du går?", for han husket meg fra alle gangene jeg har vært der - inkludert julaften *haha* Så da fikk jeg med meg en bit kransekake som Rinako og jeg delte på vei til togstasjonen. Den var skikkelig tørr, men det smakte kransekake, og jeg var fornøyd. 

I morgen er det 17. mai, og jeg skal feire 17. mai for første gang siden jeg kom til Japan. I 2013 feiret Didrik og jeg med kake i elva i Kobe, og i fjor hadde jeg skole og gjorde egentlig ingenting som hadde noe med 17. mai å gjøre. Men i år skal jeg til ambassaden! Jeg vet ikke hvordan det blir, men håper på litt pølser og is *haha* Jeg lurer på om noen kommer til å gå i bunad... Jeg har nynnet på "Norge i rødt, hvitt og blått" hele uken, og merker jeg gleder meg skikkelig til morgendagen. Det blir fest på Fuglen etter ambassaden, og så får vi se hva som skjer etter det. Inntil videre ønsker jeg dere en riktig god 17. mai i morgen!


De hadde SKOLEBRØD! Det er første gangen jeg har sett i Japan, og det smakte himmelsk.






Tre-dagers berg-og-dalbane

Hei alle sammen! Det er jammen knusktørt her inne for tiden. Det er det derimot ikke i utenfor vinduet mitt. I dag kom årets første tyfon, helt uanmeldt, og jeg sto plutselig på gata i for lite klær og en lånt paraply *haha* La meg spole litt tilbake:
Helt ærlig har de siste tre dagene vært en eneste stor berg-og-dalbane av humørsvingninger for min del. Jeg har bestemt meg nesten helt for å bli boende i dormet til februar neste år, både pga. økonomien min og hva som er praktisk med tanke på at jeg vil reise hjem til Norge i sommer. Det gjorde meg sint og lei da jeg bestemte meg, noe som er litt latterlig, med tanke på at det at jeg gjorde en endelig beslutning burde gjøre med enten lettet eller glad - det er iallefall slik det pleier å føles når jeg tar sånne store beslutninger. Men nei, jeg var i så dårlig humør søndag kveld at jeg fortsatt var sur da jeg våknet, og ikke gadd å gå ut av sengen for japansktimen jeg hadde den morgenen. Hadde et skikklig pubertetsøyeblikk, for å si det på den måten *haha* Jeg tok meg selv i nakken og gikk til aerobicstimen jeg går på hver mandag, i håp om at jeg skulle komme i litt bedre humør med litt hjelp fra endorfinene, og det hjalp ganske mye. Da jeg kom hjem var jeg faktisk i så godt humør at jeg bestemte meg for å lage hummus og pitabrød fra bunnen av, og før jeg visste ord av det sto jeg og mikset sesamfrø og olivenolje for å lage tahini. Nå har jeg altfor mye tahini *haha* Pitabrødene ble perfekte, og det hadde hummusen blitt også, om ikke blenderen min hadde streiket da hummusen var 80 % ferdig. Men men, mer kan man vel ikke forvente av en blender til 100 kr som egentlig bare skal brukes til smoothies og supper - ikke kikærter og tahini. Utrolig nok var jeg fortsatt i like godt humør.

I dag tidlig sto jeg opp med et smil rundt munnen og dro til skolen i god tid, til tross for at jeg bare hadde fått 5 timers søvn. Jeg lærte hvordan man gjør skuldrene mer bevegelige (jeg skal teste det på hele familien i sommer så klart), og møtte så Idun, min kusines kusine (min tantes søsters datter *haha*) som er på besøk i Tokyo for sushi, kaffe og litt sightseeing, før jeg til slutt dro på jobb, fikk en donut av eleven min (jeg spiste den selv om jeg ikke er spesielt glad i donut, bare fordi han var så omtenksom), og lånte en paraply fra jobben før jeg bega meg ut i tyfonen på vei hjem. Og nå sitter jeg her og er fortsatt litt uggen etter den donuten, men ganske fornøyd også, fordi jeg har fått sett femte episoden av Game of Thrones sesong 5. 

Søndag/mandag var litt uvant for meg - jeg er så vant til å være glad hele tiden, eller iallefall i godt humør hele tiden. Det er faktisk veldig sjeldent at jeg blir sint eller lei meg. Det høres ut som en løgn, men jeg tenker som regel positivt, til tross for all klagingen som kommer ut av munnen på meg *haha* Men akkurat på søndag traff jeg en vegg av skuffelse, og det tok meg nesten et helt døgn å hente meg inn igjen. Det er godt jeg ikke er av den langsinte typen. Nå blir det rett i loppekassa for min del, men jeg håper dere har en fortsatt fin tirsdag!

End of Golden Week







Kjole - Bershka

End of Golden Week

8 ting jeg elsker med Japan

Siden jeg skrev om 8 ting jeg ikke forstår med Japan, så tenkte jeg å skrive et positivt innlegg om 8 ting jeg absolutt elsker med Japan! Disse tingene er ting jeg ikke finner i Norge, som jeg setter fryktelig pris på. 

1. Tilgjengelighet
Dette gjelder spesielt her i Tokyo - alt finnes innen en viss avstand. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har manglet noe (en tannbørste, sminkefjerner, frokost), og bare kan løpe 20 meter bort til nærmeste convenience store. I 5 min gangavstand fra dormet mitt ligger det fem convenience stores, en McDonalds, fire kaféer, to matbutikker, en bar og en sportsbutikk.

2. Omotenashi (gjestfrihet)
Det er så herlig å bli tatt imot med åpne armer av folk som mer enn gjerne forteller meg historier og fakta, eller om tradisjoner og skikker. Som utlending blir jeg tatt veldig godt imot av de fleste, og jeg opplever for det meste det jeg kaller "positiv rasisme" - jeg er alltid en outsider, men i det minste en interessant og godtatt outsider. Spesielt utenfor storbyene er folk ordentlig gjestfrie, og i Kobe ble jeg tilsnakket av en dame som var redd for at det var for varmt for meg, og rådet meg til å ta på en hatt. I Norge hadde ingen brydd seg. 

3. Mat
Det eneste jeg gruer meg til hver gang jeg reiser til Norge er mangelen på japansk mat. Det er rett og slett ikke mulig for meg å gå tilbake til kokte poteter og brun saus daglig. En gang iblandt kan det smake med slik mat da - i så fall drar jeg på IKEA *haha*

4. Barnslighet
Her er det greit å være litt barnslig. Det er greit å ikke være voksen og seriøs hele tiden. Japanerne omfavner barnsligheten sin, og dyrker den nesten. Enten det gjelder diverse spill på arkadene, eller ekstrem innlevelse (på godt og vondt) på karaoke, eller rett og slett barnslig tull mellom venner - japanere er ikke redd for å vise fram sin lekne side, og det er så herlig! Mens jeg i Norge føler meg nesten pliktig til å være politisk engasjert og ha en mening om alt, føler jeg at det er greit å oppføre seg som en 16-årig fangirl her om jeg føler for det. Jeg liker å være moden og voksen (om jeg kan kalle meg det), men jeg liker at jeg kan være barnslig noen ganger uten at folk tenker at jeg oppfører meg som en unge.

5. Kollektivtransport
Ja, togene er stappfulle, men åh, de er effektive! Jeg kommer meg fra A til B uten noen komplikasjoner, og togene og tbanene er sjeldent forsinket - og er de det så synes jeg det er helt greit, for i Oslo var toget mitt forsinket hver eneste dag, hvis det ikke var innstilt *haha* Billettsystemet her er også enkelt og lett å bruke. 

6. Frisører
De gangene jeg klippet meg hos frisører i Norge, ble jeg aldri 100 % fornøyd. Her i Japan blir jeg fornøyd hver eneste gang. Jeg vet ikke om det er fordi de har en annen approach enn frisører i Norge, eller om teknikken deres er annerledes - aner ikke hva det er, men det er iallefall mye bedre her! Både selve klippen og servicen er i toppklasse. Dyrt er det heller ikke.  

7. Helsa kommer først
Det høres kanskje ikke sannsynlig ut, med tanke på hvor mange som jobber seg syke her, men japanerne setter for det meste helsa først. Det var noe jeg lærte meg med én gang jeg kom hit. Er du syk, blir du hjemme og blir frisk før du drar på skolen. Èn grunn er så klart at de ikke vil du skal smitte alle andre, men de viser ekstremt mye omtanke om du er syk, og virker genuint interesserte i å hjelpe deg å bli bedre, i form av råd og tilbud om å bli med til lege eller kjøpe medisiner til deg. Jeg husker den gangen i Kobe jeg hadde så høy feber at jeg besvimte om jeg reiste meg opp og faktisk begynte å lure på om enden var nær, og en av de som jobbet på skolen min plutselig banket på døra og tok meg med til legen - da hadde jeg sovet i 24 timer, var dehydrert, og kunne såvidt stå oppreist. Da syntes jeg det var ganske fint å bli tatt vare på av noen.

8. Galskap og kreativitet
Alt kan skje. Jeg tror japanere er veldig kreative - iallefall er det noen som er helt gale og finner på ting som "tear bag tape" (laget video om det for to år siden), ansiktsmasker med dyrefjes på, robotkaféer og virtuelle artister. Alt går liksom an i Japan. Det gir en følelse av at alt er mulig, og det liker jeg.  

8 ting jeg (fortsatt) ikke forstår med Japan

Selv etter over 2 år i Solens Rike er det fortsatt noen ting som jeg ikke forstår, eller som jeg ikke kan "godta".

1. For store sko
For store skoleuniformer kan jeg forstå - de er svindyre, og så lenge barna vokser kan det fort bli fryktelig dyrt med skoleuniformer. Men når voksne kvinner går med så store sko at de må subbe føttene langs bakken for å ikke tråkke ut av skoene mens de går bortover gata, blir jeg litt skeptisk. Er det virkelig så vanskelig å kjøpe sko i riktig størrelse? Hadde du så lyst på akkurat de skoene, men så hadde de ikke størrelsen din? Har du lånt skoene av noen? Er dette en eller annen syk "trend" ingen har fortalt meg om?

2. Manerer på toget
Japanere er generelt svært rolige og disiplinerte, og tar (som regel) alltid hensyn til andre. Det vil si, med mindre de står på et stappfullt tog, og skal av. Har dere noen gang hørt historier om folk som blir klemt ihjel på konserter og sånn? Jeg føler meg som den personen hver gang jeg står på et stappfullt rushtog, og alle rundt meg skal bevege på seg og dytte folk rundt. Det spiller ingen rolle om neste stasjon er Shinjuku (der alle går av - det er Oslos Oslo S og Nationaltheateret i én), de som står lengst unna døra skal først ut. Da er alle manerer glemt, og det er en kamp for tilværelsen.

3. Dietter
"Jeg er på diett, derfor spiser jeg bare ett måltid om dagen" sier Anonym (18), mens hun spiser kake. Folk her vet ekstremt lite om helse, og ser på mengde i stedet for innhold når de velger måltid. Ifølge de fleste så er kake greit, og hvit ris er sunt, så "det man jo spise". 

4. Japanere er trege
Alt går tregt her, spesielt japanerne selv. Jeg, den tregeste personen jeg visste om i Norge, er rene sprinteren her når det gjelder å gå fra A til B. Jeg må gå i kø på fortauet, og det er ikke bare fordi det er så mye folk i Tokyo, det er også fordi folk går så ekstremt sakte at det er helt sykt. For ikke å snakke om hvor late folk er - folk går de lengste omveier for å slippe å gå opp en trapp. Heis er det beste, men folk flest tar til takke med rulletrapper - som de for all del ikke går opp, men heller står i en 50 meter kø for å få stå i. Det er syke tilstander her, dere. Neste gang jeg ser en rulletrapp skal jeg ta bilde så dere får se. 

5. Ineffektivitet
Dette har nok en sammenheng med punktet over - japanerne er så langt fra effektive som man kan komme! Ja, det bildet media maler av Japan er at alt er så effektivt og digitalt og high-tech, men la meg fortelle dere en ting; folk her sitter på jobben og gjør ingenting, fordi de ikke får lov til å dra hjem eller begynne på andre arbeidsoppgaver dersom de er ferdig med dagens oppgaver. Alt her er mer analogt enn Norge noen gang har vært. Det finnes skjemaer for alt mulig, og alt spares selvfølgelig på i gigantiske arkiver. Skal du til legen? Forbered deg for å fylle ut endeløse skjemaer for hånd, og håp på at det ikke begynner å brenne så journalen din forsvinner. Vil du vite hvor mye du har på kontoen? Dra fram bankboken og ta en tur innom banken. Jeg tuller ikke, de har fortsatt bankbøker her. Jeg hadde ikke sett en bankbok før jeg kom til Japan engang. 

Om du noen gang blir med i en klubb/sirkel (studentgruppe) på et universitet, må du forvente å bruke mesteparten av tiden på å vente på de andre medlemmene, for de kommer ikke til å være presise. I tillegg vil det holdes møter og aktiviteter som tar tre ganger så lang tid som de ville tatt om du hadde tatt ledelsen selv. Jeg husker den gangen Fairtrade-klubben min i Kobe brukte 5 timer på å lage japansk curry... Det er 4 ingredienser: løk, poteter, gulrøtter og currybuljong - alt går i gryta og kokes i ca 20-30 min.

6. Det store utland
I diverse sammenhenger brukes ordet "海外" (kaigai), som rett og slett betyr "utenfor havet", eller rettere sagt "på andre siden av havet". Siden Japan er en øy, er alle andre land på andre siden av havet. Men det som forbauser (og irriterer) meg er at ofte brukes ordet slik: "på andre siden av havet gjør man kanskje [noe] slik, men her i Japan gjør vi det sånn her". Som om hele verden har akkurat samme kultur og måter å gjøre ting på, og bare Japan er spesielt. Jeg vegrer meg for å bruke ordet "kaigai" i noen annen sammenheng enn reise og ferie, for for meg er det ordet fullstendig misvisende.

7. 日本語難しいよね?(nihongo muzukashii yo ne?) - japansk er vanskelig, sant?
Japanere flest er overbevist om at japansk er det vanskeligste språket i verden. Mye pga kanji. Ja, kanji er noe dritt, men jeg har aldri studert noe språk som har en enklere gramatikk og enklere uttale enn japansk. Det viser bare hvor liten kunnskap de fleste folka her har om andre land og andre språk. I det siste har jeg merket en økning i antall folk som vil lære språk som tysk og spansk, men det er fortsatt ikke mange.

8. Kysser man, er man kjærester
Ja, dette er helt sant! Om du kysser en japansk jente eller gutt, så kommer han/hun til å tro at dere er kjærester. Jeg har fortalt noen av vennene mine som skal på utveksling til Norge og Sverige at der kan man godt kysse noen, men fortsatt bare "holde på", uten at man nødvendigvis er kjærester. De syntes det var  rart *haha* Jeg, for min del, synes det er like rart at man automatisk blir kjærester bare man kysser. 



Har egentlig bare godtatt at det er ingenting som kan overraske meg med Japan lenger. Allikevel er det mye jeg enda ikke forstår, og mye jeg irriterer meg grønn over *haha*



















Facebook Bloglovin' Instagram Twitter Youtube
hits