Travel Bucket List

Den er kanskje litt lang, men her er min Japan Travel Bucket List! Mitt ønske er å få besøke alle disse stedene i løpet av livet mitt. Jeg har heldigvis vært så heldig å få besøke en del av dem allerede, men det er maaange igjen. Hvilket prefektur stedene ligger i står i parentes. Om dere vet om flere flotte steder jeg burde skrive på listen, så er det bare å komme med forslag. Ellers så håper jeg dere også kanskje får noen reisetips fra denne listen, da den inneholder noen fantastisk vakre og helt unike steder.


[  ] Shirakawa-go (Gifu)
Dersom noen av dere har sett animen Higurashi no Naku Koro Ni, så skjønner dere hvorfor jeg vil hit. 


Dette er ikke mitt bilde.


[X] Izu (Shizuoka)
Jeg besøkte Izu i 2013. Dere kan se video fra turen her.


 [  ] Zao kitsune-mura (Miyagi)
Fordi jeg mener at jeg burde ha klappet en rev i løpet av livet mitt. Les mer om revelandsbyen her.


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Okinawa
Jeg vil ligge på hvite strender og sole meg, bade i krystallklart vann, og prøve å kommunisere med befolkningen på Okinawa - de snakker visstnok en helt absurd dialekt av japansk som egentlig er så annerledes fra "standarden" at det ikke kan kalles samme språk *haha* 


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Mt. Fuji (Shizuoka)
Én dag skal jeg bestige Japans høyeste fjell.


Dette er ikke mitt bilde.


[X] Nikko (Tochigi)


[X] Kamakura (Kanagawa)


[X] Miyajima/Itsukushima (Hiroshima)
Et av de vakreste stedene jeg har besøkt, og jeg har vært så heldig å få reise hit to ganger!


[  ] Hakodate (Hokkaido)


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Kawachi Fujien (Fukuoka)


Dette er ikke mitt bilde.


[X] Kyoto (Kyoto)


[X] Nara (Nara)


[X] Arima (Hyogo)


[  ] Happo-ike (Nagano)


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Nachi-fossen (Wakayama)
Japans høyeste foss. 


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Shiratani Unsuikyo (Kagoshima)
Visstnok er naturen i Prinsesse Mononoke inspirert av denne skogen.

 
Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Sagano bambus-skog (Kyoto)


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Mt. Daisen (Tottori)


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Tottori-sanddynene (Tottori)
Ja, dette er faktisk i Japan. Tottori-sanddynene er det eneste store sanddyne-området i Japan, og de er dermed ganske spesielle. Jeg ble fryktelig overrasket da jeg fant ut om disse, med tanke på hvor ekstremt fuktig klimaet i Japan er. 


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Aokigahara (Shizuoka)
Også kallt "selvmordsskogen", da flere japanere tar livet sitt der inne hver uke. Grufullt, trist, og ekkelt - men det er også visstnok en utrolig vakker urskog. 


Dette er ikke mitt bilde.


 

Coffee and rum

Hei alle sammen! I kveld møtte jeg ei jente som jeg har villet møte lenge; Kathryn. Om dere har instagram, sjekk ut profilen hennes @kitsunekun. Hun og mannen hennes tar utrolig flotte bilder, så om dere vil se vakre bilder fra Japan anbefaler jeg dere virkelig å følge henne. Hun tok meg med til en fantastisk kafé i Iidabashi, som spesialiserer seg i manju. En manju er som en bolle fyllt med enten azuki (søte, røde bønner), søtpotet el.l., og det er forskjellige smaker i deigen, f.eks. en slags type gress (det er bedre enn det høres ut!), sesamfrø eller matcha. Menyen var utrolig spennende, det var masse greier jeg aldri har smakt før. Jeg endte opp med å bestille en "sakura manju", som er en manju med gress-deig, fyllt med azuki, og med en syltet sakurablomst på toppen. Jeg drakk også en "Haiti coffee with rum", noe som viste seg å være et bra valg, for den var kjempegod! Ikke vet jeg hva som er spesielt med kaffe fra Haiti, men det var overraskende godt med rom i kaffen.

Denne kaféen er i et bittelite, gammelt hus, og går over to etasjer. Kjøkkenet er i første etasje, og i andre etasje er det kun to bord og én kotatsu. En kotatsu er et bord med varmeovn under, og et teppe som henger fra bordplaten. Dette er utrolig deilig på kalde dager, og det passet perfekt i dag som det har regnet så mye. Men dere, det beste med denne kaféen er at det bor en katt der! Han er en skikkelig godklump! Han liker seg best i nærheten av kotatsuen, helst inntil noens lår *haha* Alle kundene elsker han, inkludert meg!

Kaféen er rett og slett bare en vanlig stue, med en vanlig huskatt, og møbler og kopper som ikke passer sammen. Jeg elsker det! Jeg skal definitivt dra dit igjen, for så mye sjarm og personlighet skal man lete lenge etter. 












Nytt stort jordskjelv i Japan!

Hei alle sammen! For to dager siden strandet ca 150 delfiner på en strand litt nord for Tokyo, og snart begynte konspirasjonsteoriene. Det har seg nemlig sånn at for fire år siden strandet 50 delfiner på en strand i Japan, kun seks dager før det store jordskjelvet som resulterte i smeltingen av reaktorene i atomkraftverket i Fukushima, og tsunamien som tok med seg store deler av Sendai-området. Dermed mente noen at dette var et forvarsel om et nytt monster-skjelv. Twitter har vært fullt av spådommer om at det kommer et nytt skjelv, og mange mente det kom til å skje i dag. Myndighetene og diverse forskere og eksperter har presisert at det finnes ingenting som indikerer at delfinene strandet fordi det kommer et jordskjelv. Faktisk vet ingen hvorfor delfinene strandet, men det sirkulerer teorier som f.eks. at havet har vært kaldere enn vanlig, slik at delfinene lette etter mat i varmere vann, som vil si grunnere vann (altså nærmere land) og strandet på den måten. En annen teori er at delfinenes navigering ble forstyrret av signaler/bølger fra (amerikanske) militære ubåter i området.

 Når jeg skriver inn "delfin" på japansk i Google, kommer "delfin jordskjelv" og "delfin stranding" opp med én gang.

Veldig mange japanere er av den oppfatningen at om noe er på TV, så er det sant. Så når det blir sendt nyhetsinnslag om 150 strandede delfiner, og en tilfeldig lokalperson blir intervjuet og spekulerer i om det kan ha noe med jordskjelv å gjøre, så blir det plantet en viss grad av frykt hos mange. Man skal ikke le av denne frykten, for alle er ekstremt engstelige for at det skal komme et nytt 9.0-skjelv, spesielt i en så stor by som Tokyo. Det ville tatt flere tiår å bygge opp igjen, og Japans allerede vaklende økonomi og minskende befolkning ville ikke akkurat dra nytte av en så stor naturkatastrofe en gang til. Jeg skjønte det ikke før jeg ble ordentlig kjent med japanere i flere aldersgrupper; folk her er kjemperedde for at det skal skje igjen. Jeg vil gå så langt som å si at mange lever i konstant frykt for når det neste jordskjelvet skal ødelegge hjemmet deres og ta fra dem familiene deres.
Heldigvis trodde ikke folk flest på teorien om at strandede delfiner betyr kraftig jordskjelv, og mange syntes det var latterlig at folk trodde på konspirasjonsteoriene. Er det noe man ikke vil ha i et lite land med 130 millioner innbyggere, så er det panikk.



Under er noen tilfeldige tweets jeg leste gjennom i løpet av de siste to dagene. Noen tror på konspirasjonsteoriene, mens andre tar det hele med en klype salt, eller ler av hvor latterlig det er at noen tror strandede delfiner og jordskjelv har noen som helst sammenheng. 


"Åh, strandede delfiner...kommer det jordskjelv?"


"Etterfølgene av de strandede delfinene:
Feil: Det kommer jordskjelv
Riktig: Yamanote-linjen og Toyoko Tohoku-linjen får problemer"

Jeg føler jeg må forklare tweeten ovenfor litt nærmere. I dag tidlig kl 6:30 veltet en strøm-mast over noen togspor og skapte store forsinkelser på Yamanote- og Toyoko-linjene, og de brukte hele dagen på å fjerne masten. Jeg sto selv og ventet på toget til og fra jobb, og sto som sild i tønne da det endelig kom. Dermed er denne personen litt sarkastisk, og mener at de strandede delfinene ikke forårsaker jordskjelv, men at de forårsaket problemene med togene i Tokyo i dag *haha*




"Jeg vil vite hvor mange ganger store grupper delfiner har strandet og det ikke har kommet jordskjelv."


"Jeg er interessert i delfin-strandingen. Etter å ha lest tidligere nyhetsartikler ser jeg at en uke før 11. mars-skjelvet strandet det 52 hvaler ved kysten i Ibaraki prefektur. Denne gangen er det 100 strykker, og jeg får en skikkelig dårlig følelse."


"Det var på nyhetene at de strandede delfinene og jordskjelv visstnok ikke har noen sammenheng. Kanskje de strandet på grunn av temperaturforskjeller. I tillegg strandet de i et område der det ofte strander delfiner."

 

Selv tviler jeg på at det er noen sammenheng, og jeg tror delfinene bare var fryktelig uheldige. Kanskje var det temperaturforskjeller eller amerikanske ubåter, men et forvarsel om et stort jordskjelv er det siste jeg tror det er. Om det kommer et stort jordskjelv i løpet av de neste dagene som forårsaker en tsunami som oversvømmer Tokyo, kan dere le av meg og si at jeg tok feil, men inntil det skjer står jeg på mitt.
Hva tror dere? Sammenheng eller bare tilfeldig? 

Jeg liker bare ting hvis de er rosa

Jeg elsker disse søte spennene, de gjør noe ekstra med den vanlige fletten.
Det ser nesten ut som om håret mitt er lilla...men det er rosa! Og det er snart på tide å farge det igjen, merker jeg.

Revelandsbyen i Miyagi



Ja, dette er to rever. Lyst til å besøke dem?

Hei alle sammen! Det finnes mye rart i Japan, det kan man ikke stikke under en stol. Med "mye rart" mener jeg ikke bare rare produkter og rare folk, men også rare steder. Fantastiske steder. Jeg har nå satt meg ned og laget en liten bucket list med steder jeg ønsker å besøke i Japan, og jeg tenkte jeg skulle introdusere et av stedene, nemlig 蔵王キツネ村 ("Zao kitsune-mura"), eller Revelandsbyen i Zao, som det ville hett på norsk. Hvor kult høres ikke det ut? Landsbyen ligger ved Shiroishi, i nærheten av Mt. Zao i Miyagi prefektur, og om dere vil høre noe latterlig trist, så var jeg faktisk rett ved denne revelandsbyen i sommer da jeg besøkte Miyagi sammen med eks-kjæresten min i fjor sommer. Latterlig nære. Den gangen visste jeg ikke om revelandsbyen, men om jeg hadde det, hadde jeg ikke dratt tilbake til Tokyo uten å besøke den *haha* Jeg vet at ikke alle dere som leser bloggen min er så kjente med de forskjellige prefekturene i Japan, så her er et kart som viser hvor dette ligger i forhold til Tokyo:



Google Maps <3

Så hva er egentlig denne revelandsbyen? Det er som en slik dyrehage der man kan klappe dyrene. De har et område med tamme rever, kaniner, hester og geiter, og så har de et større område ("landsbyen") der det lever ville rever. Man kan altså gå rundt og mate revene, eller bare se på dem. Jeg har kun sett rev to ganger - én gang bak et gitter i Langedrag, og én gang i hagen hjemme i Norge. Den gangen var jeg mer engstelig for kattepusene mine, så jeg kunne ikke helt sette pris på at det var en rev i hagen *haha* 

Jeg har utrolig lyst til å reise til dette stedet, det virker jo helt fantastisk! Jeg sjekket litt rundt på nettet, og det ser ut til at denne landsbyen er helt unik - det finnes ikke noe liknende noe annet sted i verden! Tenk for en fantastisk opplevelse å få klappe en rev. De er riktignok ville dyr, så man skal være forsiktig, men allikevel. 
Fordi denne landsbyen ligger midt i fjellene i Miyagi, må man ha bil for å komme seg dit. Det er visst ca 30 min med bil fra nærmeste togstasjon. Så...hvem blir med på roadtrip i Miyagi?:)











Alle bildene er tatt av briedis. En dag kanskje jeg får tatt noen bilder selv av disse søte revene!

@ FREEMAN

Hei alle sammen! Jeg som trodde jeg skulle få en relativt avslappet skolehverdag i mitt andre år tok dessverre grundig feil. Timeplanen min er ikke så hyggelig som jeg så for meg, og det er mest fordi tre av kursene jeg ville ta ble fulle, så jeg måtte velge noe annet. Jeg får dermed ikke studert Russlands politikk fra Stalins tid til Putins tid, men må ta til takke med internasjonal jus og japanske eventyr... Onsdagene mine har i tillegg blitt fulle av japansktimer - kun japansktimer, noe jeg heller ikke er så veldig begeistret over. Jeg merker at jeg gleder meg mer og mer til jeg har tatt nok studiepoeng fra japanskkurs, så jeg endelig kan slippe det styret. 

Uansett, i dag dro jeg ut og spiste sammen med to av romkameratene mine, og Tussan og hennes romkamerater. Vi var på Freeman Café, mitt favorittsted i Tokyo. Vi satt der i flere timer og spiste altfor mye, drakk mojito og hadde det veldig hyggelig. Ble samtidig bedre kjent med en av servitørene, som har for vane å si "Jeg hedder Takizawa. Takk" til meg, fordi han av en eller annen merkelig grunn snakker litt dansk *haha* Han er ganske søt da, sier alltid "takk" på dansk i stedet for japansk når han takker - og servitører i Japan takker ekstremt mye for den minste ting. 

Nå er det altfor sent, så jeg skal hoppe til køys. I morgen har jeg en "helvetesdag", med skoletimer fra kl 9 til kl 18. Av en eller annen grunn klarer jeg alltid å ende opp med å få en slik dag hvert semester! *haha*







Hva er klokka?

Hei alle sammen! Jeg har ikke eid et armbåndsur (wow, det hørtes gammeldags ut...) på sikkert 10 år, men så fikk jeg det plutselig for meg at nå har jeg lyst på et. Så jeg sjekket den beste siden for billig, kinesisk juggel (eBay), og fant disse to klokkene for en slikk og ingenting. Det var en liten miss at begge er gullfargede, da jeg helst skulle hatt én sølvfarget og én gullfarget, men slik ble det altså ikke. Allikevel er jeg fornøyd, og hittil har de vært veldig praktiske. Jeg vet egentlig ikke om en eneste person under 40 bruker armbåndsur lenger, men jeg synes det kan være fint.
Så, til alle dere lesere - bruker dere armbåndsur?  


Hi everyone! I haven't own a wristwatch in 10 years or so, but I suddenly started wanting one. So I found these cute ones on eBay, basically for free, and I bought them. I kind of made a mistake and ordered both in gold color, although I actually wanted one in silver and one in gold. However, I'm pleased, and this far they've been very practical. I don't really know if anyone under 40 actually uses wristwatches, but I think it can look pretty nice.
To all of you readers - do you use a wristwatch? 








Tilbake til hverdagen

Hei alle sammen! I dag var første skoledag av mitt andre år på universitetet. Jeg merket at jeg ikke var heeelt klar for å begynne på skolen igjen, men jeg kommer nok inn i rutinene før jeg vet ordet av det. De siste ukene har det skjedd så mye, og skole var det absolutt siste jeg tenkte på. Jeg føler meg fortsatt i feriemodus, noe som jeg håper forsvinner snart. Snart sitter jeg med nesa i bøkene og har krampe i hånda av hvor mye notering *haha*

I går tilbrakte jeg morgenen på den lokale kattekaféen, og dit kommer jeg nok til å gå mye de neste månedene *haha* Det føles litt rart å betale penger for å få kose med katter, men det er verdt det!


Hi everyone! Today was the first day of my second year in university. I'm still not completely ready for school, but I'm sure I'll get straight back into the old routines in no time. The past few weeks have been so eventful, and school has been the last I've been thinking about. I'm still in spring break mode, and I hope that will go away soon. Before I know it I'll be stuck with my nose in a book and cramps in my hand from too much note-taking *haha*

Yesterday I spent the morning at my local cat café, and I'm pretty sure I'm gonna be hanging around there a lot in the next few months *haha* It feels a bit strange to pay to cuddle with cats, but it's totally worth it!










2015 YOUTUBE TOKYO HANAMI

Hei alle sammen! I dag har vært en svært innholdsrik dag. Det var endelig tid for YouTube hanami! Hva er det, spør dere kanskje. Det er den ene dagen i året der (nesten) alle youtubere/jvloggere i Japan møtes til en kjempestor piknik midt i Yoyogi-parken. Det var utrolig morsomt å møte alle de flotte menneskene jeg vanligvis bare ser på dataskjermen. Det var flere hundre folk som kom innom, men jeg var så heldig å få snakke med Rachel og Jun, Grace og Ryosuke, Josh Hill, Sharla og Tomoko, i tillegg til mange flere. Utrolig hyggelig å høre at noen av dem kjente meg igjen fra i fjor! Jeg fangirlet kanskje litt for mye for mitt eget beste, men jeg hadde det veldig gøy *haha* 

Jeg dro med meg Tussan, Kento, og Kim (link til bloggen hennes), min nye venninne fra Nederland, som nettopp har kommet til Tokyo. Siden jeg ble kjent med henne gjennom YouTube, passet det jo perfekt å ta henne med på denne eventen. YouTube hanami arrangeres hvert år, så om dere skal til Tokyo neste påske, så kan dere jo ta en tur innom. Jeg snakket faktisk med flere som hadde reist til Japan på ferie denne uken bare så de kunne bli med på pikniken. Det er ganske utrolig *haha* 

Hvem vil være med neste gang?

Husk å skru på captions (trykk på CC) for å få norsk tekst. Videoen er for det meste på engelsk.


Hi everyone! Today was the YouTube hanami! What is that, you may ask. It's the one day of the year when (almost) all you tubers/jvloggers in Japan meet up for a huge picnic in the middle of Yoyogi Park. It was so much fun meeting all the wonderful people I usually only see on my computer screen. Several hundred people stopped by, but I was lucky enough to get to talk to Rachel and Jun, Grace and Ryosuke, Josh Hill, Sharla and Tomoko, and lots of other really nice people. I may have fangirled too much for my own good, but I had a great time *haha* 

I went there with Tussan, Kento and my new friend Kim from the Netherlands, who just moved to Tokyo. Since I got to know her through YouTube, I thought it would be great to bring her to this event. This hanami is arranged every year (as far as I know), so if you're planning on going to Tokyo next Easter/spring, you might as well stop by! I actually talked to several people who had traveled to Japan this week mainly to participate in the hanami. That is pretty unbelievable *haha*

Thank you so much to all the wonderful people I got to meet today! I'm so glad I got to talk to my favorite youtubers, and I look forward to next time!


Med Jun og Rachel. Jeg kan skrive under på at Rachel er like søt og sprudlende i virkeligheten som på video *haha* Hun er herlig. Og Jun er like rolig som på video, men mye høyere enn jeg forventet! Han er jo virkelig lang.


Med Sharla.


Med Tomoko fra Tomokodesu. Hun er kjempehyggelig, og virker som en herlig dame.


Med Grace og Ryosuke, og Kim. Grace og Ryosuke vlogger på 'Texan in Tokyo', mens Kim blogger på kimintokyo.blogspot.jp (eller .no, vet ikke om det spiller noen rolle).

Alt er rosa

Hei alle sammen! Nå har kirsebærtrærne snart blomstret ferdig, så i dag dro jeg med meg Tussan for en lunsj i Shinjuku Gyoen (igjen...*haha*), og det er tydelig at verden går imot meg, for det føltes som om en tyfon var på vei over Tokyo, så sterk som vinden var. Vanligvis blåser det veldig mye akkurat der hvor jeg bor (fint, ikke sant?), men i dag var det helt ekstremt. Det var vanskelig å gå rett framover. Så alle mine drømmer om det perfekte sakura-selfie ble fort knust da jeg skjønte at panneluggen kom ikke til å være pannelugg i dag *haha* 
Men vi tok det (for det meste) med et smil, og nøt både gyudon og en kaffe i parken, og gikk rundt og så på de fine trærne. Det blåste så mye i dag at mange av blomstene nå ligger på bakken i stedet for på grenene, og det er meldt regn hele helgen og neste uke, så det blir nok ikke mer piknik under kirsebærtrærne i år - med unntak av morgendagen, for da er det YouTube Hanami i Yoyogi-parken, og dit skal jeg selvfølgelig! 

Det er litt trist at sakura-sesongen snart er over, men det betyr jo bare at heretter blir det varmere og lengre dager, og det blir fantastisk, helt til vi kommer til juni (regntid) og juli (altfor varmt) *haha* 

Jeg hadde iallefall en kjempefin dag, og jeg håper dere hadde det også!


Hi everyone! The cherry blossom season will soon be over, so today I dragged Tussan along for a lunch in Shinjuku Gyoen (again...*haha*). However, it's clear that the world is against me, because the wind was so strong it felt like a typhoon was on its way through Tokyo. Where I live is the most windy place in Tokyo, but today was extreme. It was hard to walk straight forward. So all my dreams of the perfect selfie among the cherry blossoms was crushed immediately, when I realized my fringe wouldn't be a fringe today *haha*
We had a great time nevertheless, and enjoyed both gyudon and a coffee in the park, and walked among the trees. Because of the wind, most of the petals now lie on the ground, and it'll most likely rain a lot in the next few days, so this was probably the last picnic under the cherry blossoms this year - except for tomorrow, because tomorrow is the 2015 Tokyo YouTube Hanami in Yoyogi Park, and of course I'm going there!



 






Jeg vet ikke om det bare er jeg som har veldig følsomme øyne, men dersom det blåser for mye, begynner tårene å renne. Alle gjør narr av meg, og en av kompisene mine ble helt fra seg en gang det blåste så tårene trillet fra øynene mine, og han mente "alle" kom til å tro at han hadde sagt noe slemt til meg eller noe *haha*




Gyudon <3 Dette er ris toppet med strimlet oksekjøtt, løk, en slags sky, purreløk og et rått egg. Det røde er syltet ingefær. Dette er  godt, og hadde det ikke vært for at jeg blir så mett av dette at jeg ikke klarer å spise noe mer samme dagen, så hadde jeg spist det hver dag! Dette var kombinert frokost, lunsj og middag for meg i dag. 


For en måned siden var jeg på IKEA for å hjelpe Kento å kjøpe møbler til den nye leiligheten hans, og da så jeg at de solgte påskeegg. "Men da blir det påske i år allikevel!" tenkte jeg da, og i dag fikk Tussan et egg fyllt med godsaker. Det finnes kanskje ikke smågodt til en rimelig pris her, men jeg fant da fram til mye annet godt å fylle egget med. 


Jeg synes kontrasten er så flott mellom denne japanske hagen (en del av Shinjuku Gyoen) og storbyen bak. Det er Shinjuku dere kan se i bakgrunnen.




Det er så flott når blomstene faller av og dekker vannet med rosa kronblader. 







#Japan #vår #natur #sakura

Tatovering = mafia

Hei alle sammen! Om jeg skulle fulgt alle normer i dag, så hadde jeg prøvd å lure dere med at jeg hadde skaffet meg tatovering. Men jeg er ikke noe flink til å lure folk (bortsett fra den ene gangen jeg fikk dere til å tro at jeg farget håret brunt!), så det har jeg altså ikke *haha* Jeg kjøpte et ark med falske tatoveringer, sånne som man ofte fikk i KinderEgg før (i det minste da jeg var liten). Jeg syntes det var så fine farger, så jeg måtte nesten ha de. Dette er ikke noe som er populært i Japan, for her blir tatoveringer enda assosiert med yakuza (mafia), og de få japanere som har tatovering (men ingen tilknytning til yakuza) dekker over tatoveringene sine med plaster og bandasjer om de drar til onsen eller svømmehaller. ille er det å ha tatovering her. Vi får se hvordan folk reagerer på disse her da *haha*
Hva synes dere?


Hi everyone! If I were to follow all norms today, I would try to trick you into believing I actually got a tattoo. But I'm really bad at tricking people (except for that one time when I made you believe I colored my hair brown), so I'm not gonna to that *haha* I bought a sheet with fake tattoos, almost like those I used to get in KinderEggs when I was a kid. I thought the colors were so pretty, so I had to buy them. This is not popular i Japan, as tattoos still are associated with the yakuza (mafia), and the few Japanese people who do have tattoos (and no connections to the yakuza) have to cover their tattoos with bandaids and bandages if they're going to an onsen or such. That's how bad it is to have a tattoo in Japan. We'll see how people react to mine *haha*
What do you think? 






Det skjønneste i verden

Hei alle sammen! Husker dere jeg var og så Løvenes Konge på teater i begynnelsen av mars? I dag var jeg på teater igjen, denne gangen for å se Den Lille Havfruen. Nå sitter jeg nok en gang og har helt vondt i hjertet av hvor vakkert noen mennesker kan synge. Jeg er så glad for at jeg dro og så denne musikalen, for det var så utrolig vakkert. Cathy satt med tårer i øynene gjennom hele første akten, og jeg hadde gåsehud i tre timer i strekk *haha* Jeg har "bare" sett to forestillinger av Shiki (navnet på teateret), men etter det jeg har sett, må jeg si at skuespillerne som jobber der er utrolig talentfulle. Jeg trodde på at de følte alt på ekte, om dere skjønner hva jeg mener?
Akkurat som på teater i Norge, artikuleres ordene kjempetydelig, og det er ikke noe problem å følge med på replikkene. Det er uvant å høre japansk bli uttalt så tydelig, for de fleste japanere snakker ikke "pen" japansk - akkurat som at de fleste nordmenn ikke snakker slik det snakkes på Nationalteateret i Oslo. Kaho Sanpei var tidenes nydeligste Ariel, og Togo Kaminaga smeltet alles hjerter som Erik. 

Da jeg dro derfra så jeg at Shiki setter opp Aladdin og Skjønnheten & Udyret, og en liten stemme inni hodet mitt prøver å få meg til å kjøpe billetter. Dessverre er det fryktelig dyrt - jeg betalte 600 kr for Løvenes Konge og 400 kr for Den Lille Havfruen. Men jeg mener det er godt investerte penger, og jeg føler jeg har fått en opplevelse som er verdt hver eneste kroner jeg betalte. 

Åh, det var så vakkert! Jeg vil se den en gang til *haha* Hele veien hjem gikk Cathy og jeg og sukket over hvor nydelig det var. Da de spillte en av melodiene fra Den Lille Havfruen på togstasjonen før toget gikk (det spilles alltid en liten trudelutt på togstasjonen før dørene lukkes), besvimte vi nesten. Unnskyld meg mens jeg laster ned hele soundtracket og gråter av glede for at det finnes vakre ting som denne forestillingen.



Bildene under er fra programmet. Skuespillerne som spillte hovedrollene i dag er ikke de samme som er på bildene, men jeg kan love dere at de var like vakre og flotte som dem på bildene.







Under er en video med sangen "Part of Your World" fra musikalen, med noen klipp fra resten av forestillingen. Jeg vet ikke om den er tilgjengelig i Norge, men om dere får spillt den av, er det bare å lene seg tilbake og nyte musikken.

Didrik i Katteparken

Hei alle sammen! De siste dagene har vært fyllt med mye moro, venner, jobb, sakura og alkohol. Sakura-sesong betyr hanami, og hanami betyr piknik i parken fra morgen til kveld. Får nesten litt flashback til russetiden. Jeg har bare én uke igjen med ferie, og jeg er 100 % innstilt på å nyte denne uken til det fulleste! Jeg smiler til verden, og verden smiler tilbake. Solen skinner, jeg er så heldig å ha en fantastisk gjeng med venner rundt meg. I tillegg er det alltid så hyggelig å lese kommentarer og mailer fra dere - jeg vil dere skal vite at det gjør meg veldig glad!


I dag var jeg i Ikebukuro med Didrik, og vi tok en tur innom det jeg kaller "Katteparken", som er en liten park (uten gress, bare asfalt, så det er vel mer en plass) ved siden av Sunshine City der det alltid er masse katter hjemløse katter. Det er alltid noen der som mater og koser med dem. Jeg fikk dermed min daglige dose katt, som jeg vanligvis ikke får oppfyllt med mindre jeg drar på kattekafé *haha* Jeg elsker at jeg ikke trenger å ha på tykke jakker og skjerf lenger - dette er den aller beste årstiden i Japan! 


Jeg vet, jeg vet, bildet er ufokusert, men det var det eneste jeg tok *haha* Har dere savna fjeset til høyre eller?:)

Hanami #1

Japanskleksjon #1: "hanami" - betyr bokstavelig talt "å se på blomster". Det kalles hanami når folk holder store, lange pikniker under sakuratrærne om våren.

I dag var jeg på en minihanami, og her kommer en liten hilsen fra parken: 

Leserspørsmål: japanske nettbutikker

Jeg fikk denne anonyme kommentaren her om dagen:

For dere som nå er litt forvirret og ikke er helt sikre på hva Takeshita dori er, så skal jeg forklare det kort; Takeshita dori er en av de mest kjente handlegatene for ungdom i Tokyo. Gaten er kjent for å være "alle jenters drøm", da butikkene der har et bredt sortiment av klær for jenter som liker å ikle seg skjørt, kjoler, blonder, knestrømper, blomsterkranser, etc. Gaten er også et sentrum for folk med interesse for lolita-fashion. Det finnes kun noen få butikker her for menn, dessverre for dere gutter.
Jeg har tidligere laget en video der jeg viser hvordan Takeshita dori ser ut: 


Så, tilbake til spørsmålet: finnes det nettbutikker for butikkene i Takeshita dori? Først må jeg bare si at det er et veldig bredt spørsmål. Det er sikkert over 100 butikker i den gaten, store og små, kjente og ukjente. Jeg kan umulig vite om de har nettbutikker - jeg husker ikke hva majoriteten av dem heter engang *haha* Men jeg prøver alltid å gi så gode svar som mulig på spørsmålene deres, så jeg satte meg ned og googlet, som man alltid gjør når man lurer på noe, og jeg fant noen nettbutikker som jeg vil dele med dere. Jeg vil påpeke at noen av disse butikkene er absolutt ikke eksklusive for Takeshita dori, men finnes andre steder i Tokyo (og i Japan) også. 

WEGO // ACDC RAG // PARIS KID'S // DAISO // BODYLINE // CLOSET CHILD // TUTUANNA // AMO'S STYLE // MOMO by WONDER ROCKET // ANCOCO // ANAP // REPIPI ARMARIO // WOMB // CONOMI 

Jeg vil minne om at jeg kan fungere som personlig shopper for dere om dere skulle ønske å kjøpe ting fra Japan. Dere kan trykke HER for å lese et mer utdypende innlegg om det. 

Rosemaling i Japan?

Hei alle sammen! Jeg synes det er veldig interessant å se hvordan arkitekturen og utsmykningen på templer i Japan er forskjellige fra hverandre. Det er ikke sikkert dere har lagt merke til det, men i Japan finnes det to typer templer: buddhistiske templer og shintoistiske helligdommer. På japansk kalles de お寺 (otera) og 神社 (jinja), eller "temple" og "shrine" på engelsk. Japanere er ikke spesielt religiøse av seg, men om du står ved inngangen til en shinto-helligdom en liten stund, vil du nok se noen folk gå inn for å be til gudene. Det er mer en kulturell ting - en vane. Mange går inn og ber hver gang de går forbi en helligdom, bare for å gjøre det.

Uansett, her om dagen da jeg besøkte Kichijouji, besøkte jeg Musashihachimangu, en shinto-helligdom. Jeg la merke til at utsmykningen på selve helligdommen minnet meg veldig om norsk rosemaling. Jeg synes det var kjempefint, og det passer jo veldig godt til arkitekturen. Jeg aner ikke om dette er vanlig i flere helligdommer i Japan, men jeg er ganske sikker på at det er første gang jeg har sett det. Vi kan jo late som det er inspirert av norsk rosemaling, selv om det mest sannsynlig ikke er det *haha* Pent er det iallefall!




#Japan #kunst #arkitektur

Paradis på jord

Å sette pris på det man har - det er det mange nordmenn som ikke får til. Det er mye klaging i nord-Europa, og det gjelder alt fra dårlig vær og en ripe i skjermen på den nye iPhonen, til dyre bussbilletter og at skolen begynner for tidlig om morgenen. Det er kanskje vanskelig å se nøyaktig hvor bra vi har det i Norge før man har bodd i utlandet og møtt mennesker som hverken har de samme godene eller mulighetene som den fattigste personen i Norge har. 

Det finnes mange triste skjebner i verden, og flesteparten av dem får vi aldri høre om. Vi hører om krig og elendighet, men vet at dette er ekstreme tilfeller, så vi synes det er greit å klage litt. Vel, gjett hva, jeg får helt vondt om jeg presterer å klage over at jeg ikke har råd til ny Mac i år, fordi studielånet ikke strekker til foran venner som er avhengig av foreldrenes inntekt for å i det hele tatt kunne gå på universitetet, og som kanskje har flere deltidsjobber for at endene skal møtes. Og Japan er et relativt rikt land sammenliknet med resten av verden. 

Folk her spør meg ofte om jeg har lyst til å bli boende i Japan resten av livet. Så langt har jeg ikke tenkt enda, så jeg gir dem ofte et veldig vagt svar, som ikke utelukker muligheten, men som heller ikke bekrefter den. Jeg får ofte som svar at "hvorfor vil du bo her, når du kan bo i Norge?". I begynnelsen tenkte jeg at "pfft, Norge - det er jo så kjedelig sammenliknet med Japan", men etterhvert som jeg bodde her lengre, så har jeg skjønt at egentlig, når man tenker over det, er det jo faktisk ganske sykt om man skulle byttet ut sikkerheten, mulighetene, velferden og økonomien i Norge, med jordskjelv, vulkanutbrudd, tsunamier, krig med Kina (hallo, det kan skje i fremtiden), lave lønninger og dyr skolegang i Japan. Ja, det er flott å bo i Japan. Ja, jeg har det som plummen i egget, har aldri vært lykkeligere. Jeg bekymrer meg ikke for penger, for jeg er oppvokst med at "alt ordner seg", og jeg bekymrer meg ikke for utdanning, for "det blir folk av alle". Noen av vennene mine vurderer å hoppe av studiene fordi foreldrene ikke har råd til å betale alle fire årene - noe á la Lånekassen finnes ikke her. Noen av vennene mine kommer til å bo hjemme hos foreldrene til de er godt over 25 - noe som i Norge ville blitt sett på som latskap og udugelighet, men som her er helt nødvendig fordi det er for dyrt å bo alene. Noen av vennene mine har aldri vært på ferie i utlandet, og noen av de voksne jeg kjenner har ikke hatt en eneste ferie i løpet av det siste året. 

Ja, japanere klager også over været. Men de klager ikke over togforsinkelser, korte ferier, lange arbeidsdager, små leiligheter eller en 4 år gammel Macbook Pro. Jeg klager over at jeg bor i et dormitory der det ikke er lov å ha med venner hjem eller drikke alkohol - mange av de andre som bor her er overlykkelige over å få bo i et helt nytt bygg midt i Tokyo sammen med andre studenter, og ikke familien. Selv klager jeg altfor mye. Åh, jeg kan ikke bli med ut og drikke i kveld, for jeg må på jobb. Åh, jeg er så lei av min rotete romkamerat. Åh, det blåser så mye i Tokyo - det ødelegger panneluggen. Åh, jeg har en gigantisk kvise på haka. Livet er så hardt. Den memen om "first world problems" er så sann, og jeg håper folk skjønner nøyaktig hvor bra vi har det når vi bruker mesteparten av tiden vår på å finne noe å klage over. Mange mennesker har ikke noen tid de kan kaste bort på å lete etter noe å klage over - de har nok av ekte bekymringer fra før av. 

Til slutt vil jeg si at klaging er ikke alltid dårlig. Klaging er hva som gjør at samfunnet forbedres, nettopp fordi man stiller spørsmål ved ting man ikke mener er riktig, eller fordi man er ute etter å forbedre noe. Demokrati hadde ikke fungert dersom folk ikke klaget og la press på regjeringen. Men i et samfunn som Norge, som faktisk blir sett på som paradis på jord av veldig mange mennesker i andre land, synes jeg mengden klaging er latterlig høy. Det er faktisk ganske utrolig at folk fortsatt sniker på trikken, når et månedskort i Oslo ikke koster en dagslønn engang. 

Fun fact: noen av vietnameserne jeg gikk i klasse med i Kobe var fullstendig overbevist om at Didrik og jeg bodde på hotell mens vi var der, ikke i leilighet som vi egentlig gjorde. Så rike og priviligerte ser vi ut for dem. 

Dear Darling Tint (beste lip tint)

Hei alle sammen! Jeg vet ikke med dere, men jeg elsker leppefarge. Før pleide jeg å bruke mye leppestift, men det sitter så dårlig på at det er jo nesten ikke vits å ta seg bryet med å ta det på. Lip tint, derimot, er jo det mest geniale produktet for leppene. Jeg har tre farger jeg ofte bruker, og de er fra Skin Food, Etude House og Peripera. Sistnevnte bruker liknende illustrasjoner som 2NE1s musikkvideo for "I Hate You", for dere som er interessert i den lille detaljen *haha* Uansett, i det siste bruker jeg den fra Etude House mest, da jeg har fått helt dilla på oransje lepper. Det er liksom litt friskt, litt annerledes.

Etude House er koreansk, og er kjent for å være et av de beste kosmetikkmerkene i Sør-Korea til en rimelig pris. Fargen heter 03 Orange Red (オレンジレッド på japansk, 오렌지레드 på koreansk), og det finnes tre farger i samme serie. De to andre er mørk rosa og rød. De koster ikke mer enn 520 yen (før merverdiavgift) per stykk, noe som tilsvarer ca. 30-35 norske kroner. Den sitter utrolig lenge, og farger ikke av på glass, flasker og kopper, noe som er et stort pluss. Om jeg ikke bruker leppepomade først, kan leppene bli litt tørre, så jeg passer alltid på å ta på litt leppepomade før jeg tar på lip tint. Jeg kan absolutt anbefale Dear Darling Tint! 
Hva synes dere om oransje lepper? 



Inokashira-parken

Hei alle sammen! I dag tok jeg meg en tur til et av mine favorittsteder i Tokyo, Kichijouji. Jeg bestemte meg første gang jeg var der - én dag skal jeg bo der! Det var deilig vær i dag, ca 18 grader og vindstille (sjeldent i Tokyo!). Jeg nøt været i Inokashira-parken, og hilste sikkert på 20 hunder, 30 ender og to katter - én som trasket bortover veien og var totalt uinteressert i meg, og én som satt i en kurv på en benk sammen med eieren sin. Utrolig festlig syn, og den tiltrakk seg mange av folka som også var ute og gikk. Jeg tok en kaffepause ved vannet i parken, og det var utrolig fredlig. 

Kichijouji er et sted som kanskje ikke så mange turister vet om, men det er absolutt et sted jeg ville tatt med venner og familie om de kom og besøkte meg i Tokyo. Kichijouji har alt! Kaféer, Inokashira-parken, Ghibli-museumet, shopping, gamle templer, restauranter, izakaya, karaoke, arkader, og hyggelige mennesker. Jeg snakket med fler fremmede der i dag enn jeg gjør i sentrum av Tokyo på en måned. Vanligvis dreier det seg om å jage vekk menn som prøver seg *haha* I Kichijouji derimot, snakket jeg med hundeeiere (og katteeiere), turgåere og veiarbeidere. Det har rett og slett vært en fin dag. 






Jeg merker at luftfuktigheten har begynt å stige - jeg merker det på håret! Det blir frizzy og uregjerlig. Heldigvis er det ikke  ille enda, men om noen måneder kommer jeg til å ville glattbarbere hodet...







#Japan

Jiyuugaoka

Hei alle sammen! I dag dro jeg til Jiyuugaoka sammen med Yorito, fordi han hadde lyst til å reise dit. Vi fant fort ut at i Jiyuugaoka er det ingenting interessant. Vi fant dog et bakeri med en fryktelig lang kø foran, og som alle andre oppegående mennesker i Japan, stillte vi oss selvfølgelig i kø. For om det er kø, betyr jo det at det er populært, ikke sant? Og om det er populært, må det jo smake godt, ikke sant? Dette er japansk mentalitet altså, jeg tuller ikke. Folk står i kø for alt mulig, og om det er kø, er det mer attraktivt, og sånn blir køene bare lengre og lengre *haha* Vel, denne butikken solgte ostekake-terter. Det vil si, bunnen minnet litt om norske sandkaker, men var fyllt med ostekake. Vi kjøpte noen så klart (etter å ha stått i kø), og de var faktisk veldig gode! De smakte faktisk ordentlig ostekake. Om du noen gang har spist ostekake i Japan, så vet du at den ikke er som ostekake i Norge. Ostekaken her er faktisk en kake, med samme tekstur som en sjokoladekake, bare at det smaker ostekake. Veldig forvirrende, men det er vanskelig å forklare *haha* Vi måtte selvfølgelig også ta purikura for å forevige denne dagen. Den gjorde øynene våre unaturlig store selv om vi trykket på "naturlig" på instillingene. Ja ja, store øyne er vel flott, det!
In short, kaken var god, Jiyuugaoka er ikke et sted jeg vil dra til for å leke, og purikura får deg til å se ut som et romvesen uansett hvor "naturlig" den sier den skal gjøre øynene dine *haha*







#Japan #purikura

Tips, plis

Hei alle sammen! Jeg har funnet ut at jeg har unormale mengder med spaghetti i skapet. Aner ikke hvordan det kom dit, men nå blir det spaghetti til middag de neste to ukene. Uansett, siden det er mars, har flere av folka i dormet flyttet ut (en fjerdedel omtrent), og snart kommer det nye folk. Ferskt kjøtt. Neida. *haha* Dessverre for meg flyttet den ene jenta som ikke rotet til stua i min unit, så jeg sitter igjen med de to som gjør hverdagen min kjip. Eller, det er vel bare én av dem som er virkelig ille. Plis la august komme fort, så jeg også kan flytte! Har dere noen tips mot irriterende roommates eller?? Det hadde jeg virkelig satt pris på. Jeg trodde jeg var rotete, men det var før jeg møtte denne jenta. Hun er helt utrolig, tingene hennes er overalt, det er ikke flere stoler igjen i stua å sitte på, for alt er fullt av hennes ting og hennes søppel. Kanskje jeg bare skal samle alle tingene hennes i en stor søppelsekk og sette det foran døra hennes. Problemet med dèt, er at om jeg sperrer for hennes dør, så kommer jeg ikke bort gangen til mitt eget rom heller *haha* Igjen, alle tips mottas med stor takk!



Jeg satte opp håret slik i går. Tupperte dritten ut av håret for å få det lille håret jeg har til å se ut som normal mengde hår. Det er jo ikke så pent når 'the bun' er mindre enn en bruskork. Vel, problemet mitt nå er at jeg gikk og la meg uten å ta ut alle strikkene og gre gjennom håret. Og siden jeg uansett bare var hjemme i dag, gadd jeg ikke å fikse det da jeg sto opp heller, så nå sitter jeg her og vurderer om jeg skal ta meg av håret nå, eller drepe det litt mer, og fikse det i morgen tidlig i stedet... Stakkars hår. 

I <3 KANSAI

Hei alle sammen! Jeg er tilbake i Tokyo, og har tilbrakt mesteparten av dagen i senga. Nattbussen var framme senere enn planlagt (på grunn av kø mellom Kyoto og Nagoya), og da jeg endelig kom inn døra hjemme i dag tidlig bar det rett til sengs *haha* De siste dagene har vært kjempefine, jeg er  glad for at jeg dro til Kansai. For meg er Kobe min "hjemby" i Japan. Det var der jeg opplevde Japan ordentlig for første gang, og jeg har så utrolig mange gode minner derfra. Det var derfor utrolig fint å reise tilbake dit. 

Tussan, Joakim og jeg bodde i en leilighet i Osaka via Airbnb, og dette var andre gang jeg booket en leilighet via Airbnb. Denne gangen var det utrolig billig, og leiligheten lå veldig sentralt - vi kunne se Osaka Slott fra inngangsdøra. Når det gjelder han som eide den, så var han en interessant type. Han hadde det med å bare plutselig komme inn uten å banke på, til de rareste tider av døgnet, og han var litt for glad i å snakke med oss. Første morgenen kom han inn før vi hadde stått opp, og bare "neimen, sover dere enda?". og så skulle han absolutt lage "frokost" til oss, med te og hele greia. Når jeg sier "frokost", så mener jeg toast av tykke loffskiver med smør på. Ikke akkurat en næringsrik og god start på en lang dag *haha* Men uansett, det var kjempebillig, så vi brydde oss ikke noe videre med hverken han eller loffskivene hans, og oppholdet var egentlig veldig komfortabelt. 

Mens vi var i Kansai besøkte vi både Nara, Kobe og Arima. Dessverre hadde vi utrolig uflaks med været, og det høljet ned i bøttevis for det meste, og når det ikke regnet, så snødde det. Vi hadde litt fint vær i Nara da, så det var iallefall bra *haha* Nara var som alltid kjempefint, med freidigere dådyr enn noensinne, og denne gangen ble ikke bare kjolen min spist på, men også jakken min, flere ganger. Tussan ble bitt i låret *haha* 

I Kobe var vi innom "lokalområdet" mitt (det bor visst ingen i leiligheten "min" nå, etter hva jeg kunne se gjennom vinduet...hehe), spiste lunsj på Mikage Coffee Labo, gikk gjennom Sannomiya til Nankinmachi (China Town), ned til Harborland og jordskjelv-minnesmerket, og så opp til Kitano for en kaffe. Vi avsluttet det hele med middag på den beste izakayaen i Kobe, nemlig Hanbey. Hanbey finnes riktignok i Tokyo også, men prisene er litt forskjellige, så de i Tokyo slår ikke den i Kobe. Min kjære venn Endo ble med på rundturen, og det var kjempekjempekjempekoselig å se han igjen, etter et helt år. 

Jeg vet ikke om dere husker at jeg skrev om Arima for halvannet år siden, men det er iallefall en liten landsby inne blant fjellene nord for Kobe, som er kjent for sine mange varme kilder. Vi gledet oss til et besøk i et av kildene, men vi hadde gjort for lite research, og det viste seg at de stedene vi hadde sett oss ut enten var stengt for sesongen, eller var stengt akkurat den dagen. Snakk om uflaks. Vi fikk iallefall sett landsbyen og brønnene, samt fjellområdene rundt, så noen bomtur var det ikke. 

Når vi ikke dro på disse utfluktene, tilbrakte vi tid i Osaka. Osaka Slott, Namba, Shinsaibashi, Dotonbori (GLICO man!), Umeda, akvariumet, Tennoji, Shin-Sekai, Nipponbashi - vi var all over the place *haha* Jeg kjenner det i kroppen at jeg har tilbrakt to netter på en nattbuss, de resterende nettene på en steinhard futon, og at jeg har gått i x antall timer på hard asfalt i 5 dager, for å si det sånn! 

Nå er det tilbake til jobb og fagvalg, men denne turen til Kansai ga meg litt mer energi og glede, og jeg er i topphumør! Nå skal jeg spamme dere med masse bilder fra turen!


Første dagen utenfor Osaka Akvarium Kaiyukan, rett fra nattbussen. Poser under øynene, anyone? *haha*


Var og hilste på den 12 meter lange hvalhaien som er hovedattraksjonen i dette akvariumet. Under er en video fra forrige gang jeg besøkte akvariumet i Osaka. Det er digert, altså!



Joakims beundrere i Nara.








Endo og meg på Hanbey i Kobe.


Osaka slott


Obligatorisk selfie.


En av de største steinene i muren rundt Osaka Slott. Man lurer litt på hvordan de fikk den dit...


I parken rundt Osaka Slott er det en hage som er full av plummetrær, og vi timet turen vår ganske bra, for vi kom midt i plummeblomstringen. Disse likner på sakura (kirsebærblomster), men plummetrærne blomstrer før sakuratrærne, og finnes i mange forskjellige rosafarger, hvitt og tilogmed brungult. Vakre er de, iallefall!




Denne blomsten er faktisk både hvit og rosa! Treet hadde grener med hvite blomster, og grener med rosa blomster, men akkurat denne blomsten hadde to farger. Jeg syntes det var ganske kult. 


Elven som renner gjennom Arima.


En av brønnene der de henter ut vann fra mer enn 200 meters dyp, som har en gjennomsnittstemperatur på 97 grader.






Shinsaibashi, folksomt som alltid.


GLICO Man ved Dotonbori. De hadde endret den siden sist gang jeg var der, så nå er bakgrunnen mye mer fancy. 

Byebye Tokyo, hello Osaka!

Hei alle sammen! I kveld reiser jeg med nattbussen til Osaka, og kommer tilbake til Tokyo den 12. mars. Jeg kommer ikke til å ha med Mac'en, så det kommer ikke til å komme noe på bloggen før jeg kommer hjem igjen, men jeg skal selvfølgelig poste bilder på Instagram og Facebooksiden min. Jeg gleder meg til å vise dere masse bilder når jeg kommer tilbake til Tokyo igjen!

I'm going back

Hei alle sammen! I dag har jeg noen store nyheter. På fredag drar jeg til Osaka!! Det stemmer, jeg skal tilbake til Osaka og "hjembyen" min Kobe! Jeg gleder meg helt villt, det blir utrolig gøy å reise tilbake etter et helt år i Tokyo (Ææææh jeg har bodd et helt år i Tokyo!). Dessverre skal ikke Didrik reise tilbake sammen med meg, men i stedet har jeg med meg mitt svenske crew bestående av Tussan og Joakim, og jeg gleder meg til å introdusere dem til vennene mine i Kobe, og vise dem det beste Kansai har å by på. Er vi heldige får vi se litt sakura-trær også. 

Vi reiser med nattbuss, noe jeg gruer meg forferdelig til, for jeg har ikke hatt noen gode opplevelser med det før. Første gangen jeg tok nattbuss var sommeren 2013, fra Kobe til Tokyo, og jeg sov i maks én time. Andre gangen var fra Osaka til Sendai sammen med en haug andre studenter fra Kansai, og noen av dem syntes det var en flott idé å synge Don Quijote-sangen hele veien. Med andre ord, jeg sov ikke så mye den gangen heller. Jeg regner med at det samme skjer denne gangen også, men samtidig så er det liksom ikke så farlig, for jeg er jo ung og sprek - litt søvnmangel går vel bra! Eller...?

Uansett, blir flott å reise tilbake etter så lang tid, og jeg gleder meg masse. Er helt vill etter å reise etter å bare ha jobbet i en hel måned. 


Dette bildet er nesten to år gammelt, fra første gang jeg besøkte Nara. Gleder meg til å se disse gutta igjen! (minus Didrik *sad face*)

Årets første sakura

Det er noen vaner jeg har lagt meg til de siste to årene. Eller, jeg kan vel heller si det slik at noen ting som føltes rare og fremmede før, gjør jeg nå uten å stille spørsmål. For eksempel synes jeg det er helt greit å stå 40 min i kø for å få spise på en restaurant som har spennende eller uvanlig mat. I dag er et annet godt eksempel. Jeg tok toget til andre siden av Tokyo, til Ueno, for å se på et tre. Men for all del, det var ikke et hvilket som helst tre, det var et sakuratre (kirsebærtre) i full blomstring. Japanere setter stor pris på naturen, og de elsker vårens sakuratrær og høstens røde lønneblader. De gjør omtrent hva som helst for å få se disse trærne før det er for sent. Men at jeg, som nordmann, er så gira over årets første sakura at jeg reiser 30 min med toget for å se det? Det hadde jeg aldri trodd *haha* Fint var det iallefall, og det ble en fin gåtur gjennom Ueno Park, med en kaffe og en kake på Starbucks (som ligger veldig praktisk til, midt i parken *haha*). Tussan kom hjem i dag, så vi hadde vår første kaffedate på en hel måned. De fleste kaféer i Tokyo har "limited edition"-produkter, og nå som sakurasesongen begynner, er alt rosa. Det passer meg selvfølgelig helt perfekt *haha* Caramelly Sakura Chocolate Latte (årets sakura-drikk på Starbucks) var ingen høydearé da jeg prøvde den for en uke siden, så i dag ble det kun en vanlig kaffe i dag, men jeg prøvde den rosa sakura-kaken deres da. Kan ikke si at den var så fantastisk - tenk dere en bløtkake uten fyllet, bare kremen *haha*
Men da kan jeg si at sakurasesongen er igang, og jeg skal selvfølgelig prøve å ta masse bilder i år også. Husk å følge meg på Instagram (heddainjapan) for masse bilder som ikke kommer på bloggen!





#Japan #Tokyo #sakura

Helt tilfeldig

Hei alle sammen! I dag skjedde det noe sykt random. Jeg var på vei hjem, ante fred og ingen fare, går ned trappen fra togsporene, svinger til venstre, og BAM! der står en av jentene fra skolen min. Og nei, ikke skolen min her i Tokyo - skolen min i Kobe. Der sto hun med en rosa koffert og hele ansiktet hennes bare ropte "hæ?!" da hun så meg *haha* Hun er i Tokyo for å besøke en venninne som bor her, og hun bor tilfeldigvis rett ved meg. Utrolig morsomt at av de flere titalls millioner mennesker det bor i Tokyo-området, og de tusenvis av togstasjonene som finnes her, så møter jeg henne på "min" stasjon når jeg er på vei hjem. Hva er sjansen for det? *haha* Utrolig hyggelig å se henne igjen da. Hun lovte meg at hun selvfølgelig skulle fortelle alle hjemme i Kobe at hun hadde møtt meg *haha* Det at jeg møtte henne gjorde en allerede bra dag enda litt bedre.

Sjokolade med wasabi-smak

Hvordan japanske jenter poserer

Hei alle sammen! Når nordmenn etterligner japanere, så gjør de ofte V-tegnet/peace-tegnet, fordi japanere er kjent for å posere slik på bilder. Nå for tiden tror jeg ikke unge mennesker tenker så mye over betydningen av tegnet, men V'en står for "victory" ("seier" på norsk), og ble brukt av de Allierte under 2. Verdenskrig. Det ble senere brukt i USA under hippie-perioden/Vietnamkrigen. Siden "adopterte" japanerne tegnet, men jeg vet ærlig talt ikke hvordan det skjedde *haha* Uansett, selv om det kanskje er vanskelig å tro, så finnes det andre populære poseringer her. På bilder i Norge er det kanskje vanlig å bare stå eller sitte og smile, men her i Japan skjer det sjeldent. Man skal liksom alltid posere for bilder. Så her kommer noen eksempler på vanlige poseringer jenter gjør her i Japan. Kanskje dere finner en dere liker *haha*


THE 'V' POSE
Den mest vanlige poseringen. Det er nesten så hånda spretter opp med én gang de ser et kamera. Mange lager V-tegnet med begge hender, ikke bare én hånd. Som dere kanskje har skjønt, så liker jeg denne poseringen. Den krever ingenting annet enn et smil og en hånd - enkelt og greit *haha*


 


THE V-LINE POSE
Denne er det mer tanke bak enn dere kanskje tror. De holder hendene slik for at ansiktet skal se smalere ut, som en V. 




THE DRUNK POSE
Denne er en klassiker. Du vet du er full, så du prøver å skjule ansiktet ditt så godt du kan (fordi japanere blir røde i ansiktet når de drikker), men du vil fortsatt ha med peacetegnet, selvfølgelig. Har sett altfor mange bilder av denne typen på Facebook... 




THE UNINTENTIONAL SEXUAL POSE 
Denne poseringen er det mange japanere som ikke vet betydningen av. I veldig mange land betyr denne gesten at man utfører oralsex på en jente, men de fleste japanerne ser vel på det som enda en pose som skal få ansiktet til å se smalere ut *haha* Om du tar bort tungen så betyr dette "fuck you" i England. Så vet dere det, om dere ikke visste det fra før av! Jeg har sett drøssevis av jenter på forsiden av magasiner for unge jenter gjøre denne gesten, og til og med venner av meg. Det betyr definitivt ikke samme greia her, men det er fortsatt rart for meg å se *haha*




THE V-LINE POSE 2
Som nesten alle poseringer på denne listen er denne posen også til for at ansiktet ditt skal se smalere ut, men denne er litt mer subtil enn om man bruker begge hender.   




Det var alt jeg hadde, men om du synes jeg glemte noen, får du legge igjen en kommentar! Fortell meg også gjerne hvilken pose som er din favoritt, enten det er en av disse, eller noe helt annet!
 


ØNSKE OM RASESKILLE

Noen ganger møter jeg mennesker som har helt motsatte meninger enn meg. Det skjedde i dag, og jeg tenkte jeg skulle skrive om det. Først, la meg forklare bakgrunnen for situasjonen jeg skal skrive om. Jeg jobber deltid i en "English café", som egentlig ikke er en kafé (navnet er misledende), men et læringssenter for japanere som lærer seg engelsk. De har vanlige timer, og så har de "chat tables", der det sitter én "chat host" (prate-vert), altså meg, og opptil 5 japanere, i alle aldre, yrker og kjønn. Det er min jobb å holde igang en samtale, og involvere alle. Kundene kan komme og gå som de vil, og betaler for tiden de har sittet - litt som en kattekafé, når jeg tenker over det, bare at jeg er katten...eh...

Uansett, i dag begynte jeg dagen med tre kunder, én mann og to kvinner. Det var denne mannen jeg ikke klarte å være enig med. Han begynte nemlig å snakke om en uttalelse av forfatteren Sono Ayako, som også er rådgiver for regjeringen og tidligere medlem av utdanningsstyret. Hun er med andre ord en sentral person i Japans politiske landskap. The Japan Times skrev en artikkel om dette på engelsk, så trykk HER om dere vil lese den. Kort fortalt sa Sono Ayako at hun mener det er viktig at Japan tar inn flere arbeidsimmigranter, men at immigranter og japanere ikke bør bo sammen. "Jeg mener hvite, asiatere og svarte bør bo separat". Jeg husker jeg leste denne artikkelen tidligere i februar, og jeg trodde nesten øynene mine skulle dette ut. Unnskyld? Har ikke denne dama lært noenting av historien? USA før borgerrettsbevegelsen på 60-tallet? Apartheid i Sør-Afrika? Hun vil ha utlendinger inn i landet for å ta vare på eldrebølgen, men de skal ikke få bo hvor de vil? Jeg var, og er, rett og slett sjokkert over hva hun fikk seg til å si. 

Hvordan henger dette sammen med mannen jeg møtte på jobben i dag? Jo, han nevnte denne dama - og han var enig med henne. Han mente at det er stressende å bo med folk fra andre land og kulturer, og mente at det er en menneskerett å kunne bo fredlig, uten stress. Nå som jeg vet at menneskerettighetene ikke direkte gjelder for utlendinger i Japan, kan ikke akkurat si at det er min rett som menneske å kunne bosette meg hvor jeg vil i Japan, men det er da helt sinnsykt å mene at man skal ha raseskiller fordi han synes det er stressende å møte utlendinger i inngangen til boligblokka si! Han presterte å si at det ville være bedre for meg om jeg bodde sammen med andre norske i Tokyo. Jeg har aldri opplevd rasisme mot meg så tydelig før. De to andre damene ved bordet var like sjokkerte som meg.

Så hva backet han opp dette med? Han jobber med å lære bort datakunnskaper til folk fra hele verden. De kommer fra alle mulige land fra bedrifter som ønsker at de ansatte skal få opplæring i IT. Det krever selvfølgelig at de som kommer har en viss grad av engelskkunnskaper. Han mente at Sør-Amerikanerne var flinke til å teste kandidatene i engelsk før de sendte dem til Japan, men at kineserne og (wait for it) muslimene (ja, han sa muslimene!) som ble sendt ofte ble sendt fordi de hadde en viktig posisjon, eller foreldre med en viktig posisjon, som gjorde at de kunne reise selv om de var for dårlige i engelsk, og ikke klarte å følge undervisningen. Dette var hans argument, altså. Han var helt irrasjonell, i mine øyne.
Han uttrykte et stort hat mot kinesere, og sa masse stygt om dem, noe jeg syntes var helt unødvendig og nesten litt ekkelt. Jeg kjenner så mange kinesere - de er smarte, hardtarbeidende og snille mennesker, og jeg håper de slipper å møte folk som han her. Over til den andre gruppen han angrep - muslimer. Mens han snakket om muslimer klarte han faktisk å lire av seg noe om terrorangrepene i Frankrike og Danmark, og da måtte jeg nesten avbryte han, for sånn prat kan jeg ikke sitte pent og høre på. Jeg nekter å la en voksen mann sitte og fortelle meg at alle muslimer er like, og framstille ekstremisme som normalt i Islam. Det var nesten så jeg tenkte at "jeg driter i om jeg er på jobb, nå skal han få høre!", men i stedet måtte jeg ta et dypt pust å si, helt rolig, at jeg ikke var enig med han, men at det er greit at vi har forskjellig mening. En av de andre damene ved bordet, derimot, diskuterte med han så busta føyk, og sa alle tingene jeg tenkte. You go, girl!
Jeg skjønner bare ikke hvordan han klarte å koble en gruppe muslimske personer (han spesifiserte ikke land engang, bare muslimer. Kunne vært fra Saudi Arabia eller Malaysia, eller et helt annet sted) som kom for å lære om IT av han, men kanskje ikke hadde den beste engelsken, og ekstremisme i Europa. Jeg skjønner ikke. Forklar meg, plis. 

Det er tydelig at han har noen store vrangforestillinger om verden, og det som er litt skummelt er at han er ikke den eneste som mener disse tingene. Det finnes flere nasjonalistiske grupper her i Japan som mener alle utlendinger burde kastes ut av Japan, for eksempel. Noen ganger står de foran togstasjonen der jeg bor og sprer "budskapet" sitt. Da er det bare å gå fort forbi mens jeg gir dem det styggeste blikket jeg kan. Det verste er at jeg, som hvit, blir minst diskriminert mot. Mange japanere har mer fordommer mot afrikanere, for ikke å snakke om arabere, spesielt nå etter at de japanske gislene ble henrettet av IS. Det er trist, og jeg er faktisk redd for at denne fremmedfrykten og dette hatet skal få fotfeste, og at flere japanere skal begynne å tenke slikt. Det er så lett å påvirke noens meninger med de rette ordene.

Heldigvis kan jeg melde at Sono Ayakos uttalelse tidligere i februar fikk sterk motstand i annen media og på sosiale medier. Twitter tok helt av med folk som kallte uttalelsen skammelig, smakløs og rasistisk.  


Sono Ayako

Tegning: kinesisk nyttår

Hei alle sammen! Jeg ble så utrolig inspirert da jeg så Emis kinesisk nyttår-inspirerte tegning(er) her om dagen, at jeg måtte sette meg ned og tegne min egen. Jeg har dessverre ikke Emis tegne-på-dataen-egenskaper, så det er en god gammeldags papirtegning *haha* For dere som ikke følger med på de forskjellige nyttårsfeiringene i verden (skjønner hvis dere ikke gjør det...haha), så var det kinesisk nyttår den 19. februar, og dette året er sauens/værens år. Jeg er fortsatt litt gretten for at selv om det finnes så mange kule dyr man kan være (tiger, drage, hest, etc.), så er jeg født i hanens år *haha* Jeg husker da jeg kom til Japan, var alt dekorert med slanger, for det var slangens år. I fjor var hestens år, så alt hadde hester på seg. Nå er det sauer overalt. Uansett, hva synes dere om tegningen? Ja, jeg prøvde å tegne et lam...*haha*


Jeg ser nå at bildet er litt mørkt og utydelig noen steder, så jeg må bare beklage over mine manglende foto-skills *haha*

Leserspørsmål: koreansk kosmetikk



Hei Mari! Og alle dere andre som kanskje lurer på noe av det samme. Før jeg svarer må jeg bare si at jeg på ingen måte er noen ekspert på kosmetikk, men dette er bare mine personlige erfaringer og meninger. Etter hva jeg har erfart, er koreansk kosmetikk absolutt noe av det beste som finnes der ute. Så klart finnes det dårlig koreansk kosmetikk også, men om man går for de kjente, store merkene (Etude House, Skin Food, Missha, Tony Moly, The Face Shop, etc.) så er det ganske safe. Selv er jeg en stor fan av Skin Food og Etude House. Jeg har akkurat samme "småkviseproblem" som deg, og det er ganske vanskelig å skjule *haha* Etter at jeg kom til Japan og endret kosmetikkmerker fra norske/vestlige til japanske/koreanske, har jeg sett stor forskjell. For det første - fargene passer endelig huden min! *haha* De fleste BB creams og foundations jeg prøvde i Norge var alltid for mørke for meg. 

Først og fremst må en god fuktighetskrem til for å fikse problemet med tørr hud. Akkurat der kan norske/vestlige kremer være vel så gode som koreanske, fordi de norske/vestlige kanskje er mer myntet på folk som lever i kaldt klima og får tørr og oppsprukken hud om vinteren. Her i Japan (og i Sør-Korea) er det fuktig, og jeg har skjeldent problemer med tørr hud her, hverken i ansiktet eller på knokene.
Når det gjelder hudsminke, så er det viktig å bruke et produkt som ikke dekker over huden og tetter igjen porene. Jeg snakket med ei dame som jobber i en av de koreanske kosmetikkbutikkene her i Tokyo, og hun fortalte meg at om man har uren hud, kan det være bedre å ikke bruke pudder, fordi det lett kan bli veldig tett. Hun anbefalte å kun bruke CC cream. Nå kan jeg ikke akkurat backe opp dette her med forskningsresultater elelr noe, men jeg kan fortelle at det funket veldig bra for meg. Jeg har "alltid" hatt et problem med fet/oljete hud, så først hørtes dette veldig rart ut for meg (for pudder gjør jo at huden min ser matt ut), men jeg fant ut at om jeg bruker en god fuktighetskrem, CC cream og 'blotting paper' nå og da, så klarer jeg meg veldig bra. Og nesa bruker jeg aldri noe sminke på uansett, enda det er der jeg har størst porer og flest hudormer (det ordet høres  ekkelt ut at jeg grøsset da jeg skrev det).
Og bare for å ha nevnt kremene jeg selv bruker, så er det Shiseido Aqua Label White Up Emulsion S. Den er ikke spesielt fet, så den er kanskje ikke ideell om du har veldig tørr hud. Kanskje dere stusser over "White Up", og mange asiatiske hudprodukter vil ha ordet "whitening" skrevet på flasken. Det betyr ikke at den gjør huden din hvitere, men det betyr at den skal jobbe med å gjevne ut huden din, f.eks. om du har rosa/røde områder, sånn som meg. I tillegg bruker jeg Etude House Collagen Moistfull First Essence (Etude House sitt pilot-produkt), fordi jeg liker å variere litt. Jeg har faktisk ikke kjøpt denne, men jeg får med så mange tester-flasker hver gang jeg er innom Etude House at jeg sikkert har en hel flaske i småflasker *haha* 

Jeg har veldig lys og "gjennomsiktig" hud, så jeg er ofte rosa i ansiktet, noe som irriterer meg fryktelig noen ganger. Derfor bruker jeg en base (Any Cushion fra Etude House) som er mint-grønn, fordi det gjør huden min mindre rosa. Den er veldig lett, og tetter ikke porene.
Mari nevner BB cream, og jeg vil si at om man sammenlikner foundation og BB cream, så er BB cream bedre - men CC cream er enda bedre. CC cream dekker absolutt ikke like godt som en foundation, og mindre enn en BB cream, men om man har problemer med uren hud vil man som sagt unngå å dekke over det. Det blir bare verre om man legger på tjukke lag med sminke (skulle ønske jeg skjønte det da jeg var 16 *haha*). Jeg har prøvd BB creamen fra Garniér som du nevner, og den er ikke som BB og CC cream her i Asia, det kan jeg love deg. Den er ikke god i det hele tatt! Jeg har prøvd diverse CC cream, fra blandt annet Tony Moly og Etude House, men min favoritt er fra Skin Food. Den er så lett at det er nesten umulig å se at du har noe på huden i det hele tatt, og heter Vita Water Drop CC Cream

Ellers kan jeg anbefale en god rens, da mye hudproblemer kommer av at man ikke vasker av sminken godt nok om kvelden. Selvfølgelig er det viktig å la huden hvile, og jeg bruker ikke rens hver eneste dag, et par ganger i uken bruker jeg kun vann. Jeg er veldig svak for Skin Food, og favorittrensen min hittil er Black Sugar Bubble Foam, en rens i skumform. Skin Food har en hel serie med produkter med 'svart sukker' (har aldri hørt om svart sukker, bare brunt, men...?), og jeg kan også anbefale skrubben deres. De andre har jeg dessverre ikke hatt sjansen til å prøve (enda). 

En siste fin ting om koreansk kosmetikk, er at absolutt alt inneholder SPF! Det er så utrolig viktig å beskytte huden mot sola, og dette gjelder ikke bare om sommeren (selv om det ikke er så mye sol i Norge om vinteren, hehe). Det er kanskje ikke så bra å bruke en vanlig solkrem i ansiktet, men fuktighetskrem og hudsminke med SPF er gull verdt. Jeg synes nordmenn ofte undervurderer hvor stor skade solen faktisk gjør på huden vår. Beskyttelse av huden betyr for det første lavere sjanse for hudkreft (dette burde være grunn nok i seg selv!), for det andre færre rynker (iallefall i relativt ung alder - rynker kan jo ikke akkurat unngås), og for det tredje, penere hud. Hud som har blitt utsatt for for mye sol, og kanskje blitt solbrent år etter år er faktisk ikke så veldig pent. Jeg gikk kanskje litt bort fra temaet, men dette er bare mine tanker rundt kosmetikk. Det er sjeldent jeg skriver innlegg som dette her, men jeg håper dere synes det var litt interessant iallefall - i det minste for dere som bruker sminke. Under er bilder av min favoritt-CC-cream og basen jeg bruker. 


Innholdet i disse to er det samme, det er bare designet på pumpeflasken som er forskjellig. 
 
Any Cushion kommer i tre farger, avhengig av hvilken hudtone du har. Jeg bruker altså den mint-grønne. 

Pokémon Café

Ja, det finnes en Pokémon-kafé, og der var jeg i dag. Om dere husker jeg var på en Hello Kitty-kafé tidligere, så er det samme lokale som den, men de bytter tema hver andre eller tredje måned. Denne gangen var det ikke rosa og fullt av Hello Kitty, nei, nå var det masse farger, og masse Pikachuer *haha* Som forrige gang, møtte vi opp kl 10, og kaféen åpnet 11, så vi ventet en time (i kø) på å trekke kølapp, og så gikk vi på en liten handletur, før vi kom tilbake i 12-tiden, og ventet litt til. Med andre ord gikk det mye fortere denne gangen enn forrige gang (vi gikk rundt og surret i 3 timer...), så det var jo positivt *haha* Det er alltid lange køer på steder som dette, men jeg synes køsystemet er bra - man slipper å faktisk stå i køen i flere timer.

Dere har kanskje skjønt det allerede, men jeg elsker tema-kaféer. Den norske kafékulturen sitter dypt i meg fra før, så når jeg kan mikse kaffe og søte figurer så er det jo midt i blinken *haha*





Over ser dere caffe latten, som de har kallt "Pikachu-latte".



Dette er faktisk noe som kalles for "hanbaagu" (må ikke forveksles med "hanbaaga", som betyr "hamburger"), som er en slags kjøttkake/karbonade, med potetmos oppå, som er pakket inn i et tynt lag med egg. Jeg er litt imponert over kreativiteten da *haha*





Dette er safranris med noe de kallte "magmasaus", som var curry med farge. Man kunne velge mellom aquasaus og magmasaus, men jeg syntes blå curry ble litt i meste laget...








#Japan


Yes, there is a Pokémon Café, and I visited it today! If you remember, I went to a Hello Kitty café earlier, and this café was in the same place. They change the theme every two or three months. This time it wasn't pink and full of Hello Kitty, but colorful and full of Pikachus *haha* Like last time, we went there at 10 am, and the café opened at 11, so we waited in line for an hour to get a number, and then we went shopping for an hour or so, and then back for some more waiting. In other words, this time was a lot faster than last time (we had to walk around for 3 hours...), so that was a good thing at least *haha* There are always long queues in places like this.

You might have guessed it already, but I love themed cafes. The Norwegian café culture sits deep in me, so when I can mix coffee and cute characters, I'm in heaven *haha*

Chain Reaction

Kan jeg bare få si at jeg elsker denne neglelakken? Fargen er  fin! Det er første gang jeg har prøvd en Morgan Taylor-lakk, og jeg ble absolutt ikke skuffet. Fargen heter Chain Reaction.
Hva synes dere?






Can I just say I love this nail polish? The color is so pretty! It's the first time I tried a Morgan Taylor polish, and I was definitely not disappointed. The color is called 'Chain Reaction'. What do you think? 

Løsningen på hvordan man søker jobb i Japan

Hei alle sammen! I dag har jeg vært på et seminar, eller mer en gruppekonsultering (om det er et ord?) om jobbsøkingsprosessen i Japan. Det holdes av en bedrift som spesialiserer seg i rådgiving og konsultering for folk som skal søke jobber, det vil si alle tredje- og fjerdeårselever ved universitetene i Japan. I dag var det spesifikt for utlenlandske studenter som kan tenke seg å søke jobb i Japan etter endt utdanning. Jeg lærte litt om tidsskjemaet (det tar nesten et helt år å søke jobber!), men hovedtemaet var gruppediskusjon. I løpet av de fleste søknadsprosesser vil man være med på en diskusjon der man som gruppe skal løse et problem. F. eks. hvordan man kan doble salget fra trallene på Shinkansen (det var vår oppgave). Som regel er det 5-6 personer med, men vi var 4. Én kineser, én filippiner, én islending, og meg. Etter 20 minutter diskusjon mens en av rådgiverne hørte på, presenterte en av oss det vi var kommet fram til, og så fikk vi tilbakemelding av rådgiveren. Det viste seg at vi hadde gjort alt feil *haha* Vi var visst altfor snille mot hverandre (vi lot andre prate før oss, var ikke pågående nok), nevnte ikke engang hvordan samme business drives i utlandet, og vi hadde ingen struktur. Her er nemlig det første man velger en ordstyrer, en som passer tiden, og en som skal presentere. Alt dette skal bestemmes før diskusjonen begynner, og det er positivt om man melder seg frivillig, så klart. Vi valgte hvem som skulle presentere i løpet av de siste fem minuttene, hadde ingen ordstyrer og ingen som passet tiden *haha* Men det hele var en veldig interessant opplevelse, og jeg var litt klokere da jeg gikk ut enn da jeg gikk inn.

Etter eventen dro Helga og jeg på Freeman Café, der jeg møtte en av servitrisene (i sivil, eller, hun var ikke jobb *haha*), som er det søteste mennesket jeg har møtt. Hun kommer alltid bort og snakker med meg når jeg er der, og er alltid i godt humør. Hun er også universitetsstudent, og skal snart på utveksling til New York, så får dessverre ikke møtt henne så mye lenger, men det har vært hyggelig å bli litt kjent med henne. I dag ville hun gjerne ta bilde med Helga og meg, som et minne fra tiden hennes på Freeman *haha* 




Jeg blir aldri lei av salatene på Freeman Café - de har rødbeter!!! Det finnes ikke i noen matbutikker, jeg skjønner ikke hvor de får tak i dem.

#Japan

Jeg overlevde

Hei alle sammen! Jeg overlevde valentinsdagen! *applaus* Temaet "kjærlighet" kom ikke opp på jobben engang, så det var heldigvis en helt vanlig dag. Jeg fikk muffins av sjefen min da, og det var jo hyggelig. Spiste den alene på rommet mitt med rumpa godt plantet mellom kosedyrene i sengen min *haha* Jeg tuller ikke, det var nesten ingen hjemme da jeg kom hjem fra jobben i går kveld - alle var vel på den obligatoriske "valentinsdaten"...eller lå i mørket på rommet sitt og gråt. Hyggelig at så mange av dere var enige med meg om mine tanker rundt valentinsdagen foresten! 

I dag møtte jeg Didrik for litt vindusshopping etter at jeg hadde vært på jobb. Egentlig var planen å filme noen intervjuer med deres spørsmål, men siden Didrik *kremt* kom en hel time for sent, ble det dessverre mørkt ute, så det får utsettes til en annen dag. 

Så vidt jeg vet så er det mange som har vinterferie i Norge nå, så jeg håper dere koser dere med fri, sånn som meg! 

Hvorfor jeg misliker valentinsdagen

Jeg er ingen fan av valentinsdagen. Nå er jo jeg singel, noe som vil si at jeg fritt kunne joinet "vi som hater valentinsdagen fordi vi ikke har kjæreste"-klubben, men det at jeg er singel har ingenting å gjøre med hvorfor jeg misliker denne dagen. Det beste jeg kunne gjort for å ignorere valentinsdagen ville vært å ikke nevne den i det hele tatt, men jeg blir bare i dårlig humør hver gang jeg blar gjennom feeden på blogg.no og halvparten av innleggene handler om "gavetips til Valentine's Day", YouTube er full av "Valentine's Day makeup tutorials", og alle kiosker og butikker selger "spesielle" valentinssjokolader til trippel pris av vanlig sjokolade.

Valentinsdagen er en unødvendig dag å feire. "Jamen Hedda, det er jo en dag man kan vise ekstra mye kjærlighet?" - men man kan da vise kjærlighet hver eneste dag? Her i Japan er det jo enda verre enn i Norge. I Norge slipper man kanskje unna med litt blomster eller en flaske rødvin og et "glad i deg" eller liknende, men her i Japan begynte de å selge "valentinssjokolade" to dager etter nyttår! Du skal gi sjokolade til mannen i ditt liv, og den skal helst være hjemmelaget og pakket inn i 100 lag med papir i fine mønstre. Men det er ikke alt, du skal nemlig gi sjokolade til alle dine mannlige kolleger på jobben, og dine mannlige venner. Disse kan riktignok være kjøpt i butikken, men det forventes fortsatt at du skal gi det. Jeg skrev et langt innlegg om valentinsdagen i fjor også, som du kan lese om du trykker HER, men hva har endret seg siden i fjor? 

I fjor på denne tiden hadde jeg kjæreste. Og han bestemte seg for å komme på besøk til meg den 14. februar. Jeg er ikke en jente som bøyer meg i støvet for en fyr som kanskje noen japanske kvinner gjør, og min første tanke i fjor var at "ikke søren om jeg lager sjokolade til han". Min andre tanke var "men det er jo på en måte en del av japansk kultur, og når jeg er her, så burde jeg jo gjøre som japanere". Integrering, vet dere. Så jeg endte opp med å lage sjokoladekake, for det kan jo kamufleres som en helt vanlig dessert (så jeg fortsatt kunne beholde stoltheten min *haha*). Kaken var god nok den, men det som overrasket meg sånn, var at eks-kjæresten min ble absolutt ikke overrasket over at jeg hadde laget en kake til han. Det var som om han bare hadde gått og ventet på det hele dagen, liksom. Jeg som var så redd for å gjøre noe feil, skulle bare gitt faen i hele valentinsdag-greia, og kjørt min vanlige, uromantiske greie *haha* 

La meg bare si en ting; det er ikke noe galt i å være romantisk. Problemet mitt er det at det blir så påprakket. Jeg sto på kjøkkenet her om dagen og en av venninnene mine kom bort til meg og spurte "Hedda, hva skal du på valentinsdagen?" Jeg skal ingenting! Eller, jeg skal jobbe da, for det er en helt vanlig dag. Og siden jeg jobber med å lære japanere engelsk, så kommer vel temaet til å dukke opp før eller siden. Æsj. 

Hva mener dere om valentinsdagen?



 #Japan #valentine

Svart blomsterkrans

Hei alle sammen! I fjor sommer var blomsterkranser det best populære tilbehøret her i Tokyo. Alle hadde det, og det ble til og med kåret til Harajukus must-have accessory. Nå som det er vinter er det ikke mye rom for blomster og sommerklær, men de har allerede begynt å selge "vårmoten" i butikkene, og gjett hva hyllene er fulle av? Nettopp, blomsterkranser. Men jeg fant en variant jeg ikke har sett før på WEGO, nemlig en svart blomsterkrans. Jeg syntes den var veldig fin, så jeg kjøpte den. 
Hva synes dere? 



#Japan

Videointervju for Waseda

Åh herregud dere, jeg sitter og ler så jeg rister her altså. Før ferien begynte fikk jeg en henvendelse fra en i SILS-kontoret (altså administrasjonen i fakultetet mitt) som gjerne ville lage et videointervju med Tussan og meg, for å legge ut på hjemmesidene sine, og for å vise til norske og svenske videregående-elever når de reiser til Norden for å "reklamere" for seg nå i februar/mars. Så det ble vi jo selvsagt med på, og nå fikk jeg nettopp vite at de hadde lastet opp videoen. Så jeg skal selvfølgelig dele den med dere, så kanskje dere får dere en god latter. Vi hadde ikke noe manus, alt ble improvisert der og da. Nå fikk dere vel lyst til å gå på SILS, hæ?? *haha* 

Fuglekafé i Omotesando

Hei alle sammen! I går var jeg for første gang på en fuglekafé! Hva er det, spør du? Det er som en kattekafé, men i stedet for katter er det undulater, papegøyer og lovebirds! Selve kaféen var så sukkersøt som en kafé kan bli, med andre ord likte jeg den veldig godt *haha* Fuglene fløy ikke rundt i kaféen sånn som katter går rundt i kattekaféer, men de var enten i fuglebur eller i egne "rom" med glassvegger. Det er jo ingen som vil ha fuglebæsj i kaffen... Menyen besto av kaker og diverse drikker, og jeg gikk for en sjokoladekake med en mystisk grønn kjeks på toppen (som overraskende nok ikke var matcha!), og svart kaffe med vaniljesmak, som også var ganske mystisk. Prisene var litt stive, men det får man vel bare regne med når det er en kafé full av fugler. Kakene ble servert i fuglebur! Jeg døde nesten.

I det ene glassrommet kunne man betale litt ekstra for å gå inn og møte noen fugler - blant annet en svær, hvit papegøye, og en gul fugl med røde kinn som Kento og jeg døpte Pikachu. Pikachu fløy litt rundt, satt på hånden min en stund, men endte til slutt opp på hodet til Kento. Papegøyen var litt hyper, så han fikk ikke klatre på oss, men vi fikk ta på den, og den var såå myk!

Kaféen jeg var på heter Kotori Café, og "kotori" betyr rett og slett "små fugler"/"liten fugl". I Tokyo finnes den i Omotesando, Kichijouji og Kita-senju, men jeg var i den i Omotesando. Anbefaler alle fugleelskere å ta turen hit!













 

 

Jeg filmet også litt, så her er en kort video fra besøket mitt:


#Japan #Tokyo 

Vannfarger

Hei alle sammen! Jeg merker at jeg er litt ute av trening når det gjelder vannfarger, men det er jo så morsomt å male med, så jeg skal gjøre mitt beste for å forbedre meg! Jeg synes ikke den siste ukens resultater er sååå dårlige da, så jeg tenkte jeg skulle dele en av tegningene med dere. 
I dag skal jeg til Didrik og spille Mario Kart, det beste spillet i verden. Håper dere har en kjempefin lørdag, alle sammen.
Hva synes dere om tegningen? 

Dorm i et halvt år til

Hei alle sammen...Det er en litt skuffet Hedda som skriver til dere nå. Den siste måneden har jeg vært veldig innstilt på å flytte fra studenthuset der jeg bor nå, rett og slett fordi dorm-livet er ikke helt for meg. Romkameratene mine roter så mye at jeg kvier meg for å gå inn i stua, og jeg er lei av å ikke kunne ha med venner hjem, lei av å bære alle kjøkkensaker til og fra kjøkkenet hver gang jeg skal lage mat, og jeg savner å spille av musikk på høyeste nivå og gaule ut alle favorittsangene mine, ta en øl eller et glass vin hjemme i sofaen en fredagskveld før jeg skal ut med venner (aka. vors!), og jeg savner rett og slett å kunne bestemme litt selv. Jeg er kanskje ikke den mest ryddige personen som finnes (tvert om), men jeg holder i det minste rotet innenfor rommet mitt, jeg sprer det ikke ut til fellesområder. Jeg var klar for å finne en leilighet, men til min store irritasjon har dormet bestemt seg for å være bitch, og jeg kan ikke flytte som jeg hadde håpet på. Neste sjanse blir derfor august, og jeg håper, håper, håper at jeg får flyttet til sommeren. 
Jeg hadde egentlig tenkt å poste dette innlegget på onsdag, for det var da jeg fikk vite at jeg ikke kunne flytte. Men så dro jeg på Løvenes Konge-musikalen, og jeg var i så godt humør resten av dagen at jeg ikke ville ødelegge humøret med å gå gjennom dette innlegget en gang til *haha* Med andre ord så har jeg nå godtatt at jeg ikke får flytte, og skal absolutt gjøre mitt beste for å gjøre det neste halvåret kjempebra. Selv om jeg ba romkameratene mine rydde i stua for 3 dager siden, og det ser nesten verre ut i dag enn i forigårs... 



Mitt fjes da jeg fant ut at jeg ikke fikk flytte...

Kan man dø av lykke?

Hei alle sammen! Åh, etter i dag kan jeg dø lykkelig. I dag var jeg nemlig og så Løvenes Konge-musikalen. Det er andre gangen jeg ser musikalen (første gang i Las Vegas), men første gang på japansk. Og dere - det var utrolig. Det var så nydelig, akkurat slik jeg husket det fra Las Vegas. Skuespillerne var flinke, og musikken og kulissene var fantastiske. Jeg har nesten ikke ord. Jeg dro sammen med Cathy og Tussan, og jeg tror det tok oss 2 sekunder å bli hodestups forelsket i skuespilleren som spilte voksne Simba. Jeg fangirler ikke så ofte, men Tanaka Akitaka fortjener det altså. Han var så vakker at det nesten gjorde vondt å se på, altså.  Kvelden var komplett da musikalen var over, og skuespillerne kom ut for å bukke (sånn 10 ganger...), og de skrudde på lyset i publikum. Jeg sverger, han så på meg og smilte og vinket! Som den eneste blonde i hele publikumet var jeg kanskje lett å legge merke til, jeg vet ikke...*haha* Så nå er det bestemt, jeg skal gifte meg med han :)





Jeg vet ikke om denne videoen er tilgjengelig for dere som leser bloggen min fra Norge, men det er en promo-video for musikalen. Håper dere kan se den, for jeg blir helt varm om hjertet bare av å tenke tilbake på hvor nydelig alt var tidligere i kveld.

3. februar

Hei alle sammen! I dag har jeg vært hos et par eiendomsmeglere, og dere - det å skaffe leilighet i Japan er omstendelig, altså. Det er ikke måte på hvor mange skjulte avgifter som finnes, og feller man helst ikke skal gå i. Det er bare å glede seg til "the complete apartment hunt guide" når jeg endelig har en leilighet *haha* Resten av kvelden skal tilbringes med Game of Thrones-boka, kokkosvann (jeg prøver å lære meg å like det) og ansiktsmaske. Foresten, er jeg veldig teit som hører på Game of Thrones-soundtracket mens jeg leser bøkene? Synes det blir så mye mer spennende om jeg hører musikken samtidig *haha* 

Endelig, endelig, endelig

Hei alle sammen! I dag tok jeg meg sammen og skrev den grusomme stilen jeg har grudd meg så til å skrive. Selvfølgelig utsatte jeg det til dagen før, det er så typisk meg. Men nå er den iallefall levert, hele 12 timer før deadline - nesten så jeg blir litt stolt *haha* I morgen skal jeg til eiendomsmegler og begynne å se etter leiligheter "på ordentlig". Hittil har jeg bare sett på nettet, men til tross for at Japan er et svært utviklet land, går det meste i manuelt papirarbeid her (jeg har bankbok i stedet for nettbank...), så det er alltid mer effektivt å gå dit i egen person, enn å sitte og søke på nettet. 

Det er vel nå jeg skulle sagt at jeg har vårferie, ikke forrige uke! *haha* Ja ja, deilig føles det, iallefall!


#Japan

1. februar 2015

Hei alle sammen! Det er februar allerede! Jeg synes januar gikk altfor fort. Som sagt så er jeg ferdig på skolen, men jeg har dessverre en stor innlevering om den japanske grunnloven som må inn i løpet av de neste dagene. Motivasjonen er selvsagt på 0, så hvordan dette går, vet ikke jeg *haha* I dag benket jeg meg til på Freeman Café () sammen med Tussan for å skrive, men jeg må ærlig innrømme at vi har skravlet mer enn skrevet noe. Jeg får ta meg selv i nakkeskinnet og skrive stilen i morgen!

Noe bra som har skjedd de siste dagene er riktignok at jeg har kommet nærmere det å finne en leilighet. Det hadde vært flott å kunne flytte i løpet av ferien, men jeg vet hvor omstendelig det er å flytte - såpass har Didrik kunnet fortelle meg etter å ha flyttet 3 ganger på ett år. Når prosessen er i gang for alvor skal jeg selvfølgelig fortelle dere om alt, for det kan jo kanske hjelpe noen som skal flytte til Japan. 
Håper dere har en flott søndag, alle sammen! 







#Japan

Tid for ferie

Hei alle sammen! Etter en siste hektisk uke på skolen kan jeg nå fortelle dere om tre flotte ting som har skjedd/skjer nå!

1. Jeg er ferdig med førsteklasse! Helt utrolig - jeg overlevde et helt skoleår i Tokyo, og jeg gleder meg til de neste tre! I april kan jeg offisielt kalle meg selv en sophomore.
2. Jeg besto JLPT N2! Husker dere jeg tok den i desember? Jeg fikk vite at jeg besto i går. Gjett om jeg ble lettet! Nå har selvtilliten fått en liten boost, kan man si, og jeg gleder meg nesten til å ta fatt på lesingen til N1. Neste test er i sommer. Selv om jeg er 99 % sikker på at jeg stryker på den (N1 er visstnok helt sinnsyk), så blir det god trening. Jeg skal ta den igjen og igjen til jeg består. 
3. Didrik flytter til Tokyo i helgen! Jeg har fått truffet han et par ganger i løpet av de siste ukene når han har vært her på leilighetsjakt, men annet enn det har jeg ikke sett han på nesten et år. Rart å tenke på når vi var sammen 24/7 hele året vi bodde i Kobe. Men nå til helgen kommer han hit for å bli, og jeg gleder meg til å få tilbake kameramannen min *haha*

I dag var siste skoledag, så med andre ord har jeg en ganske fin start på vårferien min. De neste ukene skal jeg leve livet fullt ut så lenge pengene rekker (hehe), og jeg vil lese, tegne og utforske - de tre tingene jeg har hatt altfor liten tid til de siste månedene. Skolen tar opp absolutt all tiden, det er ganske intenst.  


#Japan

Hva synes japanere om ******?

Hei alle sammen! Jeg sitter midt oppe i eksamener og innleveringer, men jeg klør i fingrene etter å begynne på mitt nye bloggprosjekt. Til dette trenger jeg deres hjelp. Jeg vet at mange av dere som er interessert i japansk kultur og språk (og Japan generelt) ikke har så mange muligheter til å snakke direkte med japanere. Derfor tenkte jeg å la dere stille japanske ungdommer spørmål gjennom meg. Jeg vil gjerne lage et lengre innlegg med deres spørsmål og noen japaneres svar på disse. Dere kan se på dette som en litt annerledes spørsmålsrunde - i stedet for å stille meg spørsmål, stiller dere spørsmål til japanske ungdommer. Så nå har dere altså sjansen til å spørre om alt dere lurer på! Jeg kommer til å velge ut et antall spørsmål, og så kommer jeg til å sette sammen et intervju med noen universitetsstudenter herfra. 
Det er bare å komme med spørsmål dere gjerne vil ha svar på! 

 
Jaaaa, bildet er fra i går, men det tilgir dere meg vel for...

Pearl Drop





Jeg elsker denne neglelakken, fargen er helt utrolig pen. Første nail art i 2015!
Hva synes dere?

#Tokyo #nailart 

Vlog: DORM TOUR!

Den er endelig her! Videoen dere har ventet på i ti måneder, nemlig ny leilighet-video! Gang på gang har dere bedt meg om å lage denne videoen, men jeg har aldri fått meg til å gjøre det. Vel, i dag tok jeg meg selv i nakkeskinnet og bare lagde den. Nå skal det sies at jeg ikke bor i leilighet, men i dormitory, så jeg vet ikke helt om dette blir som dere forventet dere, men jeg håper dere blir fornøyde. 

Jeg er forresten bare 3 abonnenter unna 300 abonnenter, så om du enda ikke har trykket på den "subsribe"-knappen, så forslår jeg at du gjør det nå! 

Jeg burde kanskje forklare litt hva jeg mener med at jeg ser flere negative enn positive sider ved å bo her jeg bor nå:
+ nærme skolen
+ sosialt - jeg bor sammen med mange av vennene mine
+ de har cleaning staff her som vasker alt utenom soverommet mitt, noe som vil si at jeg hverken trenger å skrubbe dusjen eller vaske toalettet.
+ relativt billig sammenliknet med hva man vanligvis må betale for en leilighet i Tokyo
+ eies og drives av Waseda
+ "gratis" treningsrom

- ikke noe privatliv (så dere vinduet fra stuen ut mot gangen, eller?)
- unødvendige regler:
*alkoholforbud 
*besøksforbud (besøkende kommer kun inn i førsteetasje)
*forbudt å være i motsatt kjønns' etasjer. Det vil si at selv om jeg bor sammen med mange venner, kan jeg kun være med halvparten av dem.
*ikke lov å åpne vinduet mer enn 10 cm
- SI program. Dette er et program som jeg er tvunget til å betale 1300 kr for i året, og i tillegg delta på forelesninger én kveld i uken. Unødvendig med ekstra skole, sier nå jeg!
- bråkete - folk kan finne på å løpe rundt i gangene og skrike og le kl 2 på natta. Noen ganger lurer jeg på om jeg bor med studenter eller barneskoleunger.
- andre folks rot - dette er faktisk noe av det som plager meg mest, at den ene jenta jeg bor med ikke klarer å holde tingene sine inne på rommet sitt, og må spre det utover stuen og gangen. Jeg har vanskelig for å konsentrere meg og roe meg ned når det er så mye rot overalt.
- jeg tenker på skole hele tiden, for jeg bor praktisk talt på skolen

Disse negative sidene koker ned til én ting: stress. Jeg føler ikke at jeg kommer hjem om kvelden og kan slappe av, for det er for mye folk og for mye skole-atmosfære. Det er rett og slett slitsomt. Forhåpentligvis finner jeg en leilighet i løpet av dette året, og hvis ikke så blir jeg bare boende her til kontrakten går ut. Det er jo behagelig å slippe å vaske...*haha*



#vlog #Japan #Tokyo


Gratulerer med dagen til Gard, som blir 22 år i dag! Savner deg<3

Prinsessehår

Hei alle sammen! Jeg ble litt lei av skolearbeidet i stad, så jeg flettet håret. Til tross for at jeg ikke hadde noe speil tilgjengelig, synes jeg resultatet ble ganske bra, derfor tenkte jeg at jeg skulle dele noen bilder med dere. Det er som om jeg har en krone på hodet. *Princess Mode Initiated*
Om jeg hadde nok tid hver morgen skulle jeg gjerne fikset det som dette hver morgen...
Hva synes dere om hårfrisyren?  








#Japan #hår



















Facebook Bloglovin' Instagram Twitter Youtube
hits