Storesøster i Tokyo

Hei alle sammen! Jeg liker ikke å beklage meg for noe som er på bloggen min, men jeg må nesten beklage for at jeg oppdaterer så sjelden i det siste. Det skjer veldig mye i livet mitt for tiden, mye som var veldig uventet og litt skremmende, men også veldig fint, og jeg er veldig glad for tiden. Nå som i tillegg eksamensmåneden har begynt har jeg mye å tenke på, og jeg går sjeldnere til nye steder i Tokyo, og jeg kjøper meg ikke noe nytt og rart som jeg kan vise dere. Jeg er sjelden alene for tiden, og har ikke egentlig tid til å sette meg ned å skrive lange innlegg, men jeg skal absolutt gjøre mitt beste for å bringe dere noen godbiter fra herlige, herlige Japan. Denne bloggen bringer meg så utrolig mye glede!

Bloggen min har forandret seg enormt siden jeg begynte å blogge for 5 år siden. Fra å være en (ganske kjip) hverdagsblogg uten noe spesielt tema, til utvekslingsblogg i England, til en blogg der man alltid kunne finne noe rosa og kawaii, til slik den er nå - en blogg om mine opplevelser i solens rike. Jeg har fått så utrolig mange hyggelige kommentarer i det siste, og jeg har møtt blogglesere på ferie i Tokyo, og blogglesere som bor i Tokyo. Det gjør meg så glad å lese mailene og kommentarene deres, dere aner ikke hvor mye det betyr for meg! Selv om jeg aldri har møtt de fleste av dere, så føler jeg et enormt ansvar overfor dere. Ofte når jeg skriver innlegg om Japan og japansk kultur, politikk, væremåte etc., så bruker jeg lang tid på å lese artikler, og jeg snakker med mine japanske venner for å få enda bedre innsikt - det holder rett og slett ikke bare med mine egne erfaringer og mine egne subjektive meninger. Jeg vil ikke feilinformere dere. Jeg vil at dere skal se et objektivt bilde av det japanske samfunnet.
Denne bloggen tar opp mye av tiden min, og det er ofte jeg tar meg selv i å tenke at "åh, dette blir  bra bloggmateriale!" - allikevel synes jeg ikke det er slitsomt, og jeg har aldri tenkt på å slutte å blogge et eneste sekund. Når jeg leser tilbakemeldingene jeg får fra dere så er alt arbeidet verdt det! Jeg føler meg nesten som en onee-san (storesøster) for alle dere som drømmer om å reise til Japan *haha* Det jeg egentlig vil si med dette innlegget, er tusen takk! Tusen takk for alle de hyggelige ordene dere legger igjen hver dag, og tusen takk for at dere bruker noen minutter av dagen deres på å lese det jeg har skrevet, og for å se på bildene jeg har tatt. Jeg er evig takknemlig, og jeg håper jeg kan få være deres onee-san i lang tid framover.


Bilde fra et par måneder siden, fordi jeg er for lat til å ta et nytt akkurat nå...*hehe*

SILS-programmet ved Waseda

Først må jeg bare si at jeg ble helt varm om hjertet da jeg leste denne kommentaren. Jeg sjekket blogg.no-appen på mobilen, og brøt ut i et stort "AAAAAWW!!!<3<3" mens vennene mine så rart på meg og lurte på hva i all verden som var på ferde *haha*

SILS-programmet ved Waseda University er et program for folk som vil studere "international liberal arts", aka. internasjonale relasjoner, psykologi, kommunikasjon, språk, lingvistikk, historie, politikk, etc. Dette programmet er lagt opp etter det amerikanske systemet, og er derfor ikke fullstendig japansk. Alle forelesningene er på engelsk, men det er også mulig å ta noe som kalles "åpne kurs", som rett og slett er forelesninger ved andre fakulteter, og disse vil naturligvis være på japansk. Det er også et krav til internasjonale studenter (heretter kallt utlendinger *haha*) om å ta japansktimer. Studiet går over 4 år, og du vil da ha en Bachelor i International Liberal Arts, men ingen tydelig major. Det er dermed alltid litt problematisk for meg å forklare folk hva jeg egentlig studerer, for det er jo ingen som egentlig vet hva "international liberal arts" betyr *haha* 

I løpet av 4 år må du ta 124 studiepoeng. Som regel gir én 90-minutters forelesning 1 til 2 poeng (japansktimer og sportstimer gir 1 poeng, mens SILS-forelesninger gir for det meste 2). Det første året kan man ta maksimum 21 poeng per semester, og fra 2. til 4. året kan man ta maksimum 20 poeng. La meg bare si at å ta 21 poeng er ekstremt slitsomt. Livet mitt er så mye bedre nå som jeg tar 19 i stedet for 21 *haha* Jeg har hittil tatt 60 poeng, altså nesten halvparten av det som kreves for å graduate, på kun halvannet år. Så hva skal jeg gjøre etter dette semesteret? Jeg skal ta 19-20 poeng neste semester også, og så har jeg to år der jeg kun trenger å ta 11 poeng hvert semester. Da kan jeg ta "vanskeligere" fag, og kommer til å ha mer tid til å leke, jobbe, og finne ut av hva jeg vil gjøre med livet mitt *haha* 

På tal om hva slags fag jeg tar, så sier det seg selv utifra hvor mange poeng jeg tar at jeg har mye forskjellig. Dette semesteret er grusomt, fordi jeg ikke fikk alle fagene jeg ville ha (det er et bestemt antall elever i hver klasse, så det er ofte man ikke får det man vil ha, og må velge et annet fag i stedet), så timeplanen min ser slik ut: 7 forskjellige japansktimer (vi snakker 7 90-minutterstimer i uken med japansk), moderne japansk politisk historie, internasjonal jus, aerobics, og tøying (ja, jeg får studiepoeng fra de to siste også). Det er selvsagt restriksjoner for hvor mange gymtimer man kan ha, og jeg har nesten nådd grensen nå. 

Det finnes 4 grupper med elever: SP1 (japanere), SP2 (utlendinger og japanere som har oppholdt seg såpass lenge i utlandet tidligere at de helst vil studere på engelsk), SP3 og SP4 (er ikke sikker på forskjellen, men disse er utvekslingselever som kun er på Waseda i ett eller to semestre). Alle SILS-elever har muligheten til å ta ett eller to semestre i utlandet; SP1-elever må, mens SP2-elever kan. Waseda har avtaler med universiteter over hele verden, og dersom du velger et av universitetene som SILS foreslår, trenger du kun å betale skolepenger til Waseda, og ikke dit du vil på utveksling. Det suger for dem som skal på utveksling til Norge, f.eks., for de betaler i dyre dommer for å gå på UiO, UiB eller UiT som ellers ikke ville kostet dem en krone...*haha* 

Første året er det noen fag du ta. Uansett hvor god engelsken din er, så er du nødt til å ta minst ett semester med engelsk. Det er for at alle skal kunne skrive samme type stiler, så det er ikke en engelsktime i den forstand, men eller et fag der man lærer å skrive stil på engelsk. Totalt bortkastet tid for meg, som har skrevet engelskstiler siden jeg var 13, men jeg lærte noen ord her og der da. Du slipper heller ikke unna statistikk og sannsynlighet, da du må ta ett semester med det fryktede mattefaget. Jeg lo litt da jeg så det, for for det meste er folk i SILS fordi de ikke ville studere matte, så det er litt ironisk at vi må gjøre det allikevel. 
Når det gjelder professorene så er det både utenlandske og japanske lærere, men de holder forelesningene på engelsk alle sammen. Engelsknivået varierer dessverre, og det er grunnen til at jeg leser internasjonal jus og ikke makroøkonomi dette semesteret, for jeg forsto rett og slett ikke hva makroøkonomi-professoren sa. Ellers har jeg vært relativt heldig med professorene mine når det kommer til språkkunnskaper. 

I Japan er det slik at man bruker det fjerde året på å søke på jobber. Det er en omfattende prosess å bli ansatt i et firma her, og de stakkars fjerdeårselevene tar på seg samme dressen hver dag, med samme sko og samme vesker som alle andre jobbsøkere, og prøver å kapre en plass i et av de store firmaene. En stund vurderte jeg å gå gjennom denne prosessen bare for opplevelsens skyld, men ved nærmere ettertanke vil jeg mye heller ta en master, eller ta et halvt år pause fra studiene der jeg for eksempel er praktikant ved den Norske Ambassaden i Tokyo. Det hadde vært utrolig kult. Jeg vet enda ikke hva slags jobb jeg vil ha når jeg er ferdig - jeg vet bare at jeg elsker å studere, og jeg vil gjerne studere så mye og lenge som mulig. Om jeg slår meg til ro med en jobb her i Japan, hjemme i Norge, eller i et helt annet land, det får vi se på. 

Til slutt til deg som kommenterte: jeg ønsker deg masse lykke til med jobbåret, og med søknadene til japanske universiteter. Det er mye å tenke på, og jeg vet hvor slitsomt det er å jobbe innenfor serviceyrket, som er den type jobb tenåringer som oftest får. Så lykke til, og jeg håper du kommer deg dit du vil!


Throwback til inngangsseremonien på Waseda, da jeg fortsatt var "fersk" i Tokyo.

Ghiblimuseet i Mitaka

Hei alle sammen! Forrige uke besøkte jeg nok et sted som ga meg den fantastiske tilbake-til-barndommen-følelsen, nemlig Ghibli-museet! Denne gangen var det vel mer tilbake-til-ungdomskolen-følelse, ettersom jeg ikke så på Ghiblifilmer da jeg var barn, men heller da jeg var tenåring. Museet var fantastisk, og jeg drømte meg bort inne på en utstilling av Hayao Moyazakis kontor, der det var bøker om anatomi og maskineri og landskap, og uendelig med originale skisser og tegninger av Ghibli-karakterer og scener. Det var så flott! For meg, som elsker tegning, kunst og tegnefilmer, så var det helt fantastisk å gå gjennom museet. Dessverre er det ikke lov å ta bilder inne på museet, men utenfor var det fritt fram, så jeg tok noen bilder derfra. 

Alle Ghibli-fans der ute - dere  hit! Museet ligger i en by som heter Mitaka (det er fortsatt i Tokyo), og er en 10-15 minutters gåtur fra stasjonen. Det kan være litt problematisk å få tak i billetter, ettersom man ikke bare kan møte opp samme dagen og kjøpe billetter - man må nemlig forhåndsbestille dem en måned eller to i forveien, og da bestiller du ikke bare til en bestemt dag, men til en bestemt tid. De gjør dette fordi museet er så populært at de må kontrollere hvor mange som går inn og ut, for å unngå for store folkemengder. Man kan forhåndsbestille billetter på de fleste Lawson (convenience store), men om man ikke bor i Japan, kan man visstnok også forhåndsbestille billetter hos reisebyrået JTB Norway, så jeg vil absolutt anbefale dere å dra hit!






Ser dere hvor bredt jeg smiler eller? *haha*



Svar på spørsmålsrunden

Hei alle sammen! Det er nå over en uke siden jeg filmet svarene på spørsmålrunden, og det har tatt meg litt tid å redigere alt, men nå er den endelig klar! Som alltid fikk jeg så mange spørsmål at jeg måtte dele opp videoen, men jeg poster begge samtidig. Noen av dere kommer til å legge merke til at noen av spørsmålene deres ikke er med, og dette er fordi noen av dere kommenterte etter at jeg hadde filmet, og de spørsmålene + noen ekstra kommer jeg til å skrive innlegg om i stedet - så ingen grunn til bekymring; dere skal få svar!
Dersom dere har videre spørsmål til det jeg svarer på i disse videoene, er det bare å spørre, så svarer jeg i kommentarfeltet.

Midsommar i Tokyo

Ja, da var en enda en uke over og jeg har ikke oppdatert bloggen i det hele tatt *haha* Men nå sitter jeg faktisk og skriver noen innlegg som kommer til å postes i løpet av uka! Jeg har ikke glemt dere, jeg har bare vært opptatt med skole og venner. 


 

Hei alle sammen! I går var jeg i Yoyogi-parken og feiret svensk Midsommar! Jeg tok med meg noen venner (ingen svensker, riktinok *haha*) og infiltrerte festen med hvite kjoler og blomsterkranser. Det var masse folk der, både skandinavere, japanere og andre nasjonaliteter, og det var fryktelig morsomt. Jeg er veldig glad for at jeg dro. Vi feirer jo ikke midtsommer i Norge - det nærmeste vi kommer er vel St. Hans, men det er jo ikke før den 24. juni, hvis jeg ikke tar helt feil.

 

Noen hadde tatt med kubb, så jeg samlet noen nordmenn som var der, og vi lagde et norsk lag så vi kunne utfordre svenskene. Dessverre var vi så dårlige at vi fortjente virkelig å tape, men svenskene failet i siste sekund, og vi gikk av med seieren allikevel *sett inn spydig Norge-er-best-kommentar her* Det ble laget en maistang ut av grener og kvister i parken (noe jeg er ganske sikker på at kategoriseres som vandalisme *haha*), og vi avsluttet hele festen med å synge sanger om rompetroll og "reven rasker over isen", mens vi danset i ring. Det må ha sett ut som en eller annen syk eksorsisme eller noe for intetanende folk som gikk forbi *haha*













Tokyo denne uken: demonstrasjoner mot krig

Hei alle sammen! Først vil jeg bare si tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger på Vikings in Tokyo! Den første Eating Yamanote Line-videoen er allerede oppe, så det er bare å sjekke den ut om dere er interesserte i å se meg spise japansk mat *haha* Nå, over til det jeg egentlig skal skrive om:


 

En av avdelingene til engelskskolen jeg jobber på ligger i Shibuya, og jeg er det hver søndag. I går tenkte jeg å gå innom Loft før jeg dro hjem, for jeg ville kjøpe en ny tegneblokk og noen penner, så i stedet for å gå den korte veien til togstasjonen, gikk jeg til det store krysset ("scramble"), det man alltid ser bilder av om man googler 'Shibuya'. Dere vet, det krysset alle turistene drar til for å filme de hundrevis av menneskene som går over hver gang det blir grønt. Så der sto jeg blant alle turistene, jentene i skoleuniform, menn i dress og fashionable unge mennesker, da det lengste toget av demonstranter gikk nedover veien og inn mot krysset. Det var så mange at trafikklysene ble fryst, og hverken biler eller mennesker kunne komme seg over krysset. Det er absolutt den største demonstrasjonen jeg noen gang har sett i Tokyo. De demonstrerte mot statsminister Abes politikk, spesielt med tanke på hvordan Japan vil forholde seg til kriger andre steder i verden heretter. 

For dere som ikke vet noenting om dette, så prøvde statsministeren i fjor å endre Artikkel 9 i den japanske grunnloven - artikkelen som sier at Japan skal være et fredens land, og skal ikke delta i krig igjen noensinne. Han fikk ikke medhold, og måtte bytte ut hele regjeringen sin. Det var litt av et rabalder. Men selv om han ikke fikk endret grunnloven, så klarte han å endre hvordan den tolkes. Slik den leses nå, kan Japan delta indirekte i krig (f.eks. gi penger, våpen, etc.). Dermed er det nå større sjanse for at Japan kan delta i kriger som skjer andre steder i verden. Husker dere de to japanske gislene som ble halshugget av IS for et halvt år siden? De ble drept fordi Japan ga penger til de landene i Midtøsten som kjemper mot IS. Dette hadde ikke Japan kunnet gjøre før, på grunn av grunnloven. Nå, derimot, kan Japan delta indirekte med å gi penger, våpen etc. til land som kjemper i krig. Forståelig nok, så er det mange japanere som er redde for at ballen skal begynne å rulle, og at Japan etterhvert vil delta direkte i kriger. Ingen vil vel sende sønnene sine i krig (jeg sier bare sønner, for jeg skulle likt å se japanske jenter i militæret...hahaha), og det forstår jeg veldig godt.

Statsminiser Shinzou Abe

Demonstrantene ropte ting som "vi kjemper krigen mot krig", "bort med Abe", "vi vil ikke delta i krig", pluss noen mer fargerike bannere der det sto "Tokyo mot fascisme" (jeg vil tro noen er engstelige for at Japan skal havne i en liknende situasjon som 30- og 40-tallet), og store flagg der det sto "PEACE". De hadde megafoner, de ropte og skrek, der de trasket bortover gaten. Jeg ble nesten litt fascinert av å se på dem, med tanke på hvor sjeldent jeg ser demonstrasjoner her. Det er ikke som Oslo, der det er demonstrasjoner utenfor Stortinget annenhver dag *haha* 

Til slutt vil jeg forklare hvor jeg står når det gjelder dette temaet. Jeg synes det har vært en flott ting at Japan har holdt seg unna væpnede konflikter siden 2. Verdenskrig. Jeg synes det setter et godt eksempel for resten av verden. Samtidig er det naivt å tro at et land kan isolere seg slik, og overlate resten av verden til seg selv. Den japanske grunnloven er heller ikke skrevet av japanere, men av amerikanere. Kan den dermed telles som japansk? Den sier mye fint om fred og likestilling og plikter, men den er ikke japansk. Den ble ikke laget av en stor kommité av politikere og intelligente mennesker; den japanske grunnloven ble skrevet av en håndfull amerikanere, som skrev hver sin del av papiret - det er lett å se at språket i hvert kapittel er forskjellig om man har lest grunnloven nok ganger, som jeg har (måtte lese den for et av kursene på universitetet). Den japanske grunnloven som ble gitt til Japan etter 2. Verdenskrig har aldri blitt endret, men kanskje det er på tide.

En ideell verden er, i mine øyne, en verden der det ikke finnes krig. Ingen atomvåpen, og ingen unge soldater som blir sendt for å dø. Allikevel, som sagt, er jeg ikke positiv nok til å kunne se det skje med det første. I mange tilfeller er væpnede situasjoner uunngåelige, noe jeg tror de fleste kan være enige om når man f.eks. ser på IS. Skal man bare la dem drepe og ta over hele Midtøsten uten væpnet motstand? Nei, det ville vært absurd. Så jeg vil gå så langt som å si at de som mener all krig i verden må avsluttes, og at vi må finne andre måter å håndtere problemene våres på, er ordentlig naive og har ikke skjønt hvordan verden og menneskets natur fungerer. Får vi ikke viljen vår gjennom samtale og forhandling, slår vi. Da jeg var liten og ikke fikk bruke GameBoy'en jeg og mine to lillebrødre delte, da passet jeg på å slå så hardt jeg kunne, for å vise hvem som var sjef. Den gangen visste jeg nok ikke hva krig var engang, allikevel så tydde jeg til vold når jeg ikke klarte å snakke meg til det jeg ville.

Jeg forstår japanernes frykt for krig. Når man tenker på hvor mye de japanske soldatene gikk gjennom fra slutten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet, så er det ikke så vanskelig å skjønne hvorfor de ikke vil gå tilbake til et slikt samfunn. Ja, japanerne var grusomme, men tenk litt på krigs-psykologi, og på at de fleste soldater ikke har særlig lyst til å gå rundt å drepe folk, men det er det de blir beordret til å gjøre. Jeg forstår alle foreldrene som er livredde for at barna deres skal måtte forlate fedrelandet for å kjempe en krig mellom andre nasjoner. Min professor i japansk politikk er fra Korea, og han sier at han så gjerne ønsker at Korea skal samles til én stat igjen, men samtidig håper han at ingenting skal skje før sønnen hans er ferdig med militærtjenesten sin - for da trenger han ikke å delta i en eventuell krig mellom Nord- og Sør-Korea. Jeg forstår det så godt! Tanken på at mine venner og brødre skulle dratt og kjempet et annet lands krig er så fæl at jeg får helt vondt.

Og allikevel sitter jeg her og skriver at det er "galt" at Japan ikke deltar i krig. I mine øyne er det et felles ansvar alle land i verden har. Hvorfor skal USA alltid ta støyten, for eksempel. Du ser ikke amerikanerne syte over at de kjemper kamper i andre land, når de kunne sittet hjemme i fred med corndogs og sweet tea. USA har gjort mye rart (invasjonen av Irak, f.eks.), men de har tatt på seg ansvaret ingen andre ville ha. USA har tilogmed tilbudt seg å hjelpe Japan dersom Japan skulle få problemer med et annet land (f.eks. Kina), men sier det er greit at Japan ikke hjelper USA tilbake. Med andre ord, dersom Kina skulle bli ordentlig aggressiv og prøve å "ta tilbake" alle øyene i Sør-Kina-havet som har byttet på å være japansk og kinesisk territorie de siste 1000 årene med makt, så ville amerikanske soldater kjempet for Japan, ikke japanske soldater. Bare det i seg selv synes jeg er ganske sykt. 

Dette ble et fryktelig langt innlegg, men det var så mye jeg ville si *haha* Dette er et tema som snakkes om konstant her i Japan, jeg vil nesten gå så langt som å si at det er det "hotteste" samtaleemnet blant voksne mennesker her for tiden - og det har det vært siden jeg kom til Japan, og sikkert lenge før også. 

Shinto-spådom

Hei alle sammen! På vei gjennom Yoyogi-parken i dag plukket jeg opp en Omikuji ("spådom") fra Meiji Jingu (Meiji-helligdommen). Jeg tror aldri jeg har skrevet om Omikuji før, så nå skal jeg forklare hva dette er for noe. I de fleste (bemannede) shinto-helligdommer (og en del buddhistiske templer) kan man kjøpe en spådom for en billig penge, som oftest 100 yen (6-7 kr). Man rister på en boks, vender den på hodet, og så kommer det en pinne ut med et tall på, som man forteller til mikoen som jobber der. Hun gir deg spådommen som passer med tallet du fikk. Det første du helst ser på, er hvor mye lykke du har fått. Det finnes forskjellige nivåer på lykken, alt fra "stor velsignelse" til "forferdelig forbannelse". Så kan du lese mer spesifikt hva som står om forskjellige aspekter ved livet ditt - helse, kjærlighet, jobb, reise, etc. Får du en halvveis dårlig spådom, bør du vurdere å brette papiret til en lang remse, og knyte den fast på stativet som står i nærheten. Dersom du knyter fast en dårlig spådom der, vil lykken din forbedres. Eller du kan "prøve lykken" (hehe) og ta med deg spådommen. På eget ansvar, så klart. 

Ofte står det en setning eller to i fryktelig gammel og uforståelig japansk på omikujien. På baksiden står det ofte en forenklet versjon eller en forklaring. Dersom du ikke kan lese japansk, så har de største helligdommene ofte Omikuji på engelsk, så du kan få spådommen din på et språk du forstår. Jeg tror aldri jeg har kjøpt en engelsk en, så jeg kan dessverre ikke si hvorvidt engelsken er forståelig eller ei, men...*haha*
Har du kjøpt Omikuji før? 


Omikuji fra Meiji Jingu er egentlig et dårlig eksempel, for de skriver ikke "god lykke", "middels lykke", etc. sånn som de fleste andre helligdommer. I stedet skrives det et slags dikt, og en forklaring på hva det betyr. 

VIKINGS IN TOKYO

Hei alle sammen! I dag har jeg noen spennende nyheter for dere! Jeg har nemlig et helt nytt, spennende YouTube-prosjekt på gang, sammen med Tussan. Før jeg skriver noe mer, ta en titt på videoen under!

Første videoen kommer til å lastes opp på mandag, og deretter kommer det en ny video hver eneste uke. Vi har virkelig lagt tid (og penger *haha*) i dette prosjektet, og jeg håper dere liker det! I motsetning til bloggen min som jeg skriver for et 100 % norskt publikum, er YouTube-kanalen mer internasjonal, da vi snakker på engelsk. Jeg fikk en idé om å starte en engelsk kanal da jeg så at jeg plutselig fikk veldig mange nye abonnenter på YouTube etter at jeg begynte å skrive engelske undertekster på videoene mine. Jeg hadde allikevel ikke lyst til å gjøre min egen blogg-kanal engelsk, da jeg har et stort ønske om å holde bloggen og videoene jeg poster her norske. Dette er for at alle som leser bloggen min skal forstå. Men til dere som vil se noe litt annet enn det jeg viser dere på bloggen, kan ta en titt på Vikings in Tokyo. Jeg håper dere liker det! Kom gjerne med tilbakemeldinger underveis, om dere velger å se på videoene.

Vi har også startet en Instagram-konto (@vikingsintokyo), så jeg blir kjempeglad om dere som bruker Instagram, følger oss der!

Om dere har spørsmål, er det bare å spørre, så skal jeg svare så godt jeg kan.


I dag har jeg filmet svarene på spørsmålsrunden (ett av spørsmålene var tross alt om jeg kunne svare på video), så jeg kommer til å laste opp den videoen så snart jeg har tid til å redigere.

Ute med blogglesere

Hei alle sammen! For et par uker siden fikk jeg en henvendelse fra en bloggleser som skulle til Tokyo på ferie sammen med en kompis, og lurte på om jeg ville bli med på karaoke. Jeg elsker karaoke, så det sa jeg selvfølgelig ikke nei til! En japanskvenn av dem ble også med, og jeg tok med meg Tussan, og alle fem dro på izakaya og karaoke. Å gå ut på en onsdag kveld er kanskje ikke den beste idéen når man har skole fra 9 til 18 dagen etter, men jeg kan stolt erklære at jeg kom meg på skolen, og har ikke skulket i dag *haha* Uansett, gårsdagen var kjempehyggelig, og var en god miks av språk og dialekter (Tussan skjønner ikke Stavanger-dialekt *haha*), mye øl, og mye synging. Jeg er fortsatt hes! Vi hadde et gigantisk karaokerom, noe som er første gangen jeg har vært med på. Det var sikkert plass til 15 stykker der inne, enda vi bare var fem. Vi hadde to skjermer, ikke bare én, et mikrofonstativ så man virkelig kunne kjøre rene konserten (haha), masse bord og sofaer, og et vindu (vanligvis har ikke rommene vindu) ut mot hovedgaten i Shinjuku, så jeg var mer enn fornøyd! Jeg har en mistanke om at det kostet litt ekstra enn til vanlig, men jeg betalte ikke, så...samme kan det være *haha*

Dersom noen av dere er i Tokyo på ferie eller skole, er det bare å ta kontakt altså, jeg tar dere gjerne med ut på middag, karaoke, bar, etc. Jeg synes det bare er morsomt å vise fram Tokyos nattliv, og spesielt morsomt å tvinge folk til å smake på mat og drikke som ikke finnes i Norge *haha* Kanskje jeg er litt sadistisk...men jeg tvinger aldri noen til å spise eller drikke noe jeg selv ikke vil spise! Dette betyr i praksis at jeg har spist fler grillede gresshopper enn jeg har drukket frappuccino på Starbucks *haha* 

Til slutt vil jeg si at jeg kommer til å filme svarene til spørsmålsrunden i morgen, så i dag er deres siste sjanse til å legge igjen spørsmål! Trykk HER for å komme til innlegget. Jeg har fått masse spørsmål som kanskje krever et lengre svar, så vi får se hvordan jeg deler opp spørsmålsrunden. 





Utrolig talentfullt

Min cosplaykarriere var ekstremt kort. Den startet og sluttet med et fryktelig trist forsøk på Misa fra Death Note på et con da jeg var 14 eller 15 eller noe. Ærlig talt er jeg glad jeg ikke prøvde mer - jeg kan absolutt ikke sy, og har nok spart meg selv for mange flauser. Allikevel synes jeg cosplay kan være dritkult, og jeg ser virkelig opp til de som får det til bra. Helt ærlig er jeg mer fan av tv-serie- og film-cosplay enn anime- og spill-cosplay. Det er så mange talentfulle folk der ute, men i det siste har jeg fulgt Starbit Cosplay på facebok, og hun er så flott! Derfor tenkte jeg at jeg skulle introdusere dere for henne. Det er ikke så ofte jeg skriver om folk på denne måten, men denne jenta jeg bare vise dere. Hun heter Ida, og er så fantastisk flink! Jeg får ikke nok av Daenerys-cosplayene hennes - og hun har gjort mange! Og apropos Daenerys - var ikke ukens episode av Game of Thrones helt fantastisk? Jeg var så gira under den siste scenen at jeg faktisk hvinte litt da X kom to the rescue *haha* (<- ingen spoilers på denne bloggen, nei!)

Uansett, tilbake til Ida/Starbit Cosplay: er hun ikke flott?!





Jeg elsker at hun bruker lilla linser når hun cosplayer Daenerys - hun har tross alt lilla øyne i bøkene!

Om dere vil se flere bilder, kan dere klikke dere inn på facebooksiden hennes.

Til slutt: i Tokyo ser ikke folk to ganger på folk som cosplayer, det er liksom en naturlig del av hverdagen *haha* Tenk om det var sånn i Norge også.

Ikke som planlagt

Jeg har en tilståelse - slutten av mai og begynnelsen av juni var jeg litt slapp med skolen, og på grunn av min egen ikke-eksisterende viljestyrke og en fucka mobil, forsov jeg meg litt oftere enn det som er akseptabelt. Jeg tror jeg har gått glipp av tre mandagsmorgener, noe som ikke har vært helt bra. Japansklæreren jeg har på mandager spurte meg til og med om det går bra med meg. "Jada, jeg bare liker å sove til kl 12 på mandager". Neida, jeg svarte ikke slik, men dere skjønner tegninga. Så i går var jeg fast bestemt på at denne mandagen skulle være annerledes. Jeg skulle ta meg i nakkeskinnet og stå opp i god tid før skolen, og faktisk gjøre en innsats. Jeg gikk og la meg i går kveld med disse tankene, drømmer søtt, og våkner i dag morges - klokken 10. "Shit, shit, shit!" Det er rett inn i treningsklærne, på med sokker og sko, og jeg løper til toget (det gjør jeg aldri. Heller komfortabelt tempo enn å komme tidsnok, pleier å være mitt motto *haha*). Kommer fem minutter for sent, men gir meg selv en klapp på skulderen for at jeg i det hele tatt gadd å stresse sånn - vi gjorde nemlig ingenting i timen. Aerobicstimen etter lunsj var mye bedre, og jeg hadde en relativt bra dag til tross for skittent hår, ingen skolesaker (jeg glemte alt mens jeg kastet meg ut av sengen og ut døra *haha*), og et stort ønske om en dusj. 

Nå føler jeg meg mye bedre, og har til og med tatt oppvasken jeg har utsatt hele helgen, endelig brettet bort klærne som har hengt til tørk i en uke (hehe), og gått ut med søpla. Om alt går som planlagt nå, så klarer jeg til og med å stå opp tidlig morgen! Vi får se...

Ikke glem å spørre meg om alt du lurer på til spørsmålsrunden min! Du finner den HER.

God natt, Tokyo



Jeg satte meg nesten ned midt på gata for å ta dette bildet *haha*

Selv etter over et år har jeg ikke helt kommet over at jeg bor i verdens største by.
God natt, Tokyo. 

(Husk spørsmålsrunden min - trykk HER for å komme direkte til innlegget)

Ikke lenger 21

Hei alle sammen! I dag (eh, i går for meg) ble Didrik 22 år! I skikkelig Didrik-og-Hedda-stil møttes vi for lunsj en hel time etter at vi hadde avtalt å møtes, spiste kaker på Sweets Paradise til vi trillet bortover gulvet, gikk helt berserk i purikura-avdelingen på arkaden, og toppet det hele med en real runde karaoke.
Jeg må bare få sagt at jeg er så glad i Didrik - uten han hadde jeg aldri fått ut fingeren og faktisk dratt til Japan. Det var han som spurte "du vil ikke dra til Japan med meg da?", det var han som ringte ambassaden(e), sjekket stipender på nettet, fikset lister over universiteter i Japan som hadde språkkurs, og tilbrakte timesvis på Wayne's Coffee med meg for å finne den perfekte skolen. Jeg tilbringte hver eneste dag i Kobe sammen med han - vi bodde praktisk talt sammen - og jeg har delt alle flaue hendelser, vanskelige situasjoner og morsomme stunder sammen med han. 
Så kjære, kjære Didrik - gratulerer så mye med dagen! 







Q&A 2015

Hei alle sammen! Det er på tide igjen med en aldri så liten spørsmålsrunde! Det er jo faktisk et halvt år siden sist gang - som tiden flyr! Det er bare å fyre løs med alt dere lurer på, enten det handler om Japan, meg, eller noe helt annet. Planen er å svare innen de neste to ukene er omme, så det er bare å sette igang å tenke ut spørsmål. Blir kjempeglad om dere tar en titt i kategorien "Leserspørsmål" da, for det er meget mulig jeg har svart på noe av det du kanskje lurer på tidligere. Som dere ser hadde jeg litt ekstra moro i kveld med å dekorere dette bildet, for å vise dere hvor morsom jeg håper denne spørsmålsrunden blir! *haha* 



Tokyo Bay

Hei alle sammen! I dag hadde jeg en skikkelig jentedag med Saki og Tussan, og vi dro ut til LaLaPort Tokyo Bay ute i Chiba. Vi tilbrakte flere timer der, og det var ganske herlig å ha en hel dag bare med venninner. Vi skulket muligens skolen (ehehe), men det var verdt det. Jenteprat, Hawaii-burgere til middag, Cold Stone, Stradivarius, lite folk (!), og masse moro. Kort fortalt hadde jeg en kjempebra dag, det var sol, Mt. Fuji kunne sees helt tydelig fra vinduet mitt da jeg sto opp (det er et majestetisk syn), og jeg fikk tilbringe dagen med to flotte jenter. Nå skal jeg krype inn i hulen min og lese til morgendagens prøve. 
Jeg håper dere har hatt en like bra torsdag som meg! 




Jeg hadde et lite Marilyn Monroe-øyeblikk rett før dette bildet ble tatt *haha*

Kjole - Bershka // sandaler - Forever21

Er det nok snart?!

Hei alle sammen! Jeg kan ikke få sagt nok ganger hvor lei jeg er av japansktimer. Ikke misforstå - jeg er ikke lei av japansk, og absolutt ikke lei av å lære mer japansk, men jeg er veldig lei av opplegget på Waseda. Det suger ikke, men opplegget på KIU var mye bedre. Det jeg gjør nå er å lese akademiske rapporter og artikler, prøver på harde livet å forstå og lære meg all terminologien, og skriver så en egen stil om noe innenfor det samme temaet. Når det gjelder grammatikk er det veldig lite jeg ikke forstår - jeg tør påstå at jeg er nesten utlært når det gjelder grammatikk. Mitt svakeste punkt er (som mange andre europeere) kanji, men neste termin skal jeg virkelig stå på og ta flere kanji-timer. Akkurat nå er jeg så utrolig umotivert, og jeg føler jeg lærer mer av dagligdagse samtaler med venner og kollegaer enn jeg lærer av 7 90-minutters-skoletimer med japansk. 
Det verste er at jeg vet jo at jeg må lese, lese mer, studere, lære - det er aldri nok. Og jeg vil lære, jeg vil så inderlig, men lærerne jeg har nå klarer ikke å fange interessen min.

Hvordan overleve "det neste store" jordskjelvet

Hei alle sammen. Forrige uke fikk vi kjenne tre kraftige jordskjelv her i Tokyo. Dette er særdeles uvanlig, da det er første gangen på over et år at jeg har kjent så mange jordskjelv på én uke. Vanligvis kommer det et kraftig skjelv én gang annenhver måned, med noen mindre, nesten umerkelige skjelv kanskje en eller to ganger i måneden.Den 25. mai kom det et skjelv på 4 på Ritchers skala i Tokyo (5.6 i Ibaraki prefektur, der episenteret var). Jeg var på skolen, og alles jordskjelvalarmer gikk av og folk var ganske redde. Natt til den 30. mai våknet jeg av et skjelv på under 3, altså et veldig svakt skjelv, men jeg våkner som oftest når det er jordskjelv uansett hvor små de er. Så kom lørdag kveld, og jeg satt på en bar i tredje etasje sammen med en kollega da plutselig hele bygningen svaiet skikkelig, lyktestolpene og strømmastene på gaten svaiet fra side til side, og folk var redde både inne i baren og ute på gaten. Det var ganske ekkelt. Dette skjelvets episenter var sør for Tokyo, ute i Stillehavet, noe som vil si at det kunne kommet en tsunami, noe som ville vært veldig farlig. Heldigvis var episenteret så dypt nede i grunnen at det ikke ble utsendt noe tsunamivarsel, og vi slapp alle unna med skrekken. Dette skjelvet målte 5 i Tokyo, men det målte 8.5 på de japanske øyene som ligger rett ved episenteret. Det kunne kjennes over hele landet, noe som er ganske skjeldent. Det forrige jordskjelvet som var så sterkt som dette var det store skjelvet i 2011 som førte til en tsunami som var 40 meter høy, og tok med seg store deler av øst-kysten i nord-Japan, pluss nedsmeltingen av reaktorer i Fukushima atomkraftverk.

Jeg trenger vel ikke akkurat si det høyt for at dere skal forstå - alle her er fryktelig redde for at det samme skal skje igjen. Det snakkes alltid om "det neste store skjelvet", og det skrives artikler hele tiden om hvordan man kan forberede seg best mulig om det skulle skje igjen. Jeg skal være helt ærlig, før jeg besøkte Sendai og Ishinomaki i februar i fjor, hadde ikke faren som følger et kraftig jordskjelv helt sunket inn. Etter den turen fikk jeg en helt annen innsikt i hvor farlig det faktisk kan være, og hvor ekstremt mye livet ditt kan forandre seg i løpet av bare et par minutter.

Så her er de tingene jeg har tenkt på, som kan skje om "det neste store" rammer Tokyo i nærmeste framtid:
Jeg bor 1 og en halv times gangavstand fra skolen, og 1 time og 40 min gangavstand fra jobben. Dette er avstandene jeg må gå for å komme meg trygt hjem dersom et slikt jordskjelv skulle ramme. Da stopper nemlig alle togene, og noen toglinjer vil bli ødelagte. Jeg føler meg utrolig heldig som bor såpass nærme skolen og jobben, for jeg har venner som bor i Chiba, og det vil ta dem nærmere 9 timer å gå hjem. Jeg overdriver faktisk ikke, det er en realitet at folk blir nødt til å gå ekstremt lange distanser for å gjenforenes med familiene sine dersom et svært kraftig jordskjelv skulle skje. 
★ Tokyo er relativt flatt. Engelskkaféene jeg jobber på (samme bedrift, men to skoler) ligger på 33 m.o.h. og 32 m.o.h., mens skolen min og dormet mitt ligger på henholdsvis 13 og 11 meter over havet. Jeg skal være helt ærlig med dere, dette visste jeg ikke før jeg satte meg ned og sjekket det for å skrive dette innlegget. Dette betyr jo faktisk at dersom det skulle komme en tsunami på 40 meter, så er det en viss sjanse for at den kommer til å nå meg der jeg er. Det skal sies at jeg bor, studerer og jobber relativt langt fra havet, men det er ganske utrolig hvor langt inn i landet en tsunami kan nå - det har jeg sett i Tohoku med mine egne øyne.
 I værste fall kan jeg være uten elektrisitet i flere uker. Jeg kommer heller ikke til å ha tilgang til vann, fordi jordskjelvet kan ødelegge rørsystemene. Dette vil si at etter kort tid vil jeg ikke ha strøm på hverken mobil eller data, jeg har ingen mulighet til å kontakte familie og venner hjemme i Norge, eller venner her i Japan. Jeg kommer ikke til å kunne dusje eller bruke toalettene. Jeg kommer ikke til å ha mulighet til å kjøpe mat, for kasseapparatene i butikkene kommer ikke til å ha strøm, og minibanker kommer ikke til å virke. Mengde mat og vann jeg har kommer an på hvor mye av det jeg har i kjøleskapet, og når jeg nå åpner kjøleskapet mitt og ser, så tror jeg ikke det ville holdt mer enn i noen dager. Jeg kommer ikke til å kontakte noen uansett om jeg får fatt i en telefon med strøm, for jeg kan ingen viktige telefonnummeret utenatt med unntak av mamma og pappas mobilnumre. Det er jo heller ikke gitt at de kommer til å ta telefonen om jeg ringer, med tanke på tidsforskjellen.
Jeg kommer til å være helt alene. Ja, jeg bor i et studenthus sammen med 800 andre studenter, noen av dem til og med veldig nære venner, men når et så kraftig jordskjelv inntreffer, kommer de fleste foreldre til å gjøre alt i sin makt for å gjenforenes med barna sine - naturlig nok. Jeg og de andre utlendingene, derimot, kommer ikke til å ha noen mulighet til å reise hjem med det første. Jeg tror nok at de som jobber i dormet kommer til å hjelpe oss så godt de kan, men worst case scenario er jo at alle som jobber her reiser hjem til sine egne familier, og vi studentene sitter igjen alene. Man vet aldri.

Ja, dette er skummelt, og ja, dette kan skje. Allikevel kan jeg ikke gå rundt og engste meg for alt som kan skje, for da ville jeg mest sannsynlig uroet meg for ingen grunn. "Det neste store" kan komme om 100 år, eller det kan komme i morgen. Man vet aldri, og det er vel det som skremmer familien og vennene mine i Norge mest.

Etter det seneste skjelvet har jeg tenkt mer seriøst på hva slags forberedelser jeg kan gjøre så jeg i det minste har en sjanse til å komme meg gjennom en slik katastrofe, og dette er det jeg har kommet fram til:
★Jeg må sette sammen et "katastrofe-kit". En sekk som inneholder noen liter vannflasker, mat som "varer evig", f.eks. granola-bars og nøtter, hermetisk mat + hermetikkåpner, kniv, tau, lommelykt med ekstra batterier, førstehjelpsskrin, teppe, ekstra klær, våtservietter (ingen dusj, vet dere), bærbart toalett - ja, dette finnes faktisk -, liste over viktige telefonnumre, kontanter (mynter), ekstra batteri til mobilen og/eller opptrekkbar lader - ja, det finnes også -, pass, hansker, stearinlys og lighter, etc.

Det at jeg ikke har et kit som dette allerede er egentlig fryktelig dumt av meg. Når katastrofen inntreffer har jeg ingen mulighet til å skaffe disse tingene, og det kan faktisk bety liv og død. Det høres fryktelig dramatisk ut når jeg skriver det på denne måten, men jeg vil bare at dere skal forstå hvor farlig et jordskjelv kan være, og hvor hardt det kan ramme. Samtidig vil jeg også fortelle familie og venner at jeg er klar over faren, og at jeg er klar over at jeg må forberede meg for en eventuell krise. 
Jeg vet at det er farlig, og jeg vet at dere kommer til å bekymre dere grenseløst for meg dersom en skjelv skulle skje. Pappa sender melding rett etter nesten hvert eneste relativt kraftige skjelv for å spørre om det går bra, og mine beste venner fra Norge har gitt meg streng beskjed om å komme rett hjem dersom noe skulle skje *haha* Jeg kan ikke be dere om å ikke bekymre dere for meg, for det vet jeg er umulig. Hadde jeg vært i deres posisjon hadde jeg sikkert engstet meg syk, fordi tanken på at noe skal skje med noen i familien min eller med noen av vennene mine er uutholdelig. Men det er ingenting annet jeg kan gjøre om jeg plutselig finner meg selv i en såpass farlig situasjon enn å være så godt forberedt som mulig, så det skal jeg passe på å være heretter. 


Et bilde som ble tatt etter tsunamien i 2011. Jeg får helt vondt hver gang jeg ser dette bildet, og det er et av de mest hjerteskjærende bildene jeg har sett fra Tohoku-jordskjelvet. 

Mummi-kafé

Hei alle sammen! Hvis dere ikke allerede har skjønt at hva som helst finnes i Japan, så vet dere det nå, for i dag var jeg på en Mummi-kafé! Det var finske flagg overalt, Mummitrollet-episoder på storskjerm, musikken fra tegnefilmene på høytallerne, og det aller beste; svære Mummi-kosedyr som servitørene flytter rundt på de forskjellige bordene nå og da. Det var så utrolig søtt, og jeg kjente barndommen kom smygende tilbake sakte men sikkert *haha* I forhold til andre tema-kaféer jeg har vært på (f.eks. Hello Kitty, Pokémon, etc.), har denne kaféen definitivt den beste maten! Det var rugbrød (og masse annet brød), forskjellige typer supper, kjøttboller, laks, salat - med andre ord veldig nordisk. Det var en fin avslutning på en veldig lang dag, og jeg vil definitivt her igjen - om det så bare er for å spise rugbrød!! *haha*









Kaféen ligger i Tokyo Dome City, nærmeste stasjon er Korakuen (Namboku Line/Marunouchi Line)

Stradivarius

Hei alle sammen! Jeg må helt ærlig innrømme at jeg ikke har helt blogglyst i det siste. Jeg har vært veldig opptatt, men samtidig følt at jeg ikke gjorde noe som kunne være interessant å blogge om. Vel, det er på tide å ta meg selv i nakkeskinnet og få ut noen få ord i det minste *haha*

Det er tiden for midterm exams nå, men jeg har ingen midterms denne terminen, noe som på én side er fryktelig deilig (jeg kan nyte sola mens den ikke er altfor varm), men samtidig er det litt skummelt, for det betyr at 100 % av karakteren min kommer an på hvor jeg gjør det på den siste eksamenen i juli. Så ja, i går dro jeg på spontantur til LaLa Port Tokyo Bay, som er et digert kjøpesenter som ligger i Minami-Funabashi, 1 time fra universitetet og 3 togbytter. Det var absolutt verdt den lange togturen, for de hadde masse, masse fine butikker, bl.a. Stradivarius og en H&M som hadde undertøysavdeling! Det høres kanskje rart ut, men det er første gang jeg har sett en H&M her som har undertøysavdeling, det er faktisk veldig uvanlig. Så jeg har hamstret helt enkle BH'er og truser, for minimalisme når det gjelder undertøy er noe japanere ikke forstår. Selv synes jeg ikke det er så kult med sløyfer, tyll, silkebånd og alt mulig på undertøyet mitt til enhver tid *haha* Uansett, Stradivarius var like bra som jeg håpet, og den ligger nå på min liste over favorittbutikker. Så utrolig mye fint, og kjempebillig! Jeg tror ikke den finnes i Norge, men jeg er ganske sikker på at den finnes andre steder i Europa, så hvis dere har sjansen - ta en tur innom! 



High waisted shorts - Stradivarius // t-skjorte - Stradivarius // sandaler - Forever21

Yasukuni-helligdommen (jeg er litt forvirret)

Hei alle sammen! Jeg vet ikke helt hva jeg driver med på skolen for tiden. De to første semestrene valgte jeg bare fag jeg hadde lyst på, fag som hørtes interessante ut, med andre ord. Dette semesteret bestemte jeg meg for å ta ekstra mange japansktimer, for å få det unnagjort. Fordi jeg er "international student" må jeg nemlig ta 24 studiepoeng med japansktimer. Dette tilsvarer 24 90-minuttersøkter med japansk. Første semester tok jeg 6 timer, og andre semester tok jeg 5. Dette semesteret tar jeg 7 stykker, noe som gir mindre plass til det jeg vil kalle "ordentlige" forelesninger. Jeg tar dermed bare 3 forelesninger på engelsk, men ingen av disse er forelesninger jeg egentlig har så stor interesse for, rett og slett fordi de forelesningene jeg ville ha, ble fulle. Så her sitter jeg da, med to 3-timers forelesninger om internasjonal jus og "moderne japansk politisk historie", som viste seg å være svært lite politikk (det jeg ville lære om) og veldig mye historie (ja, det er interessant, men ikke helt det jeg forventet). Og til slutt et seminar om japansk økonomi, som ikke er en leksjon i det hele tatt, men en 90-minuttersøkt der to elever holder foredrag hver gang, og så forklarer professoren litt terminologi og greier. Jeg savner forelesningene mine om russisk politisk historie, konfliktløsing, internasjonale relasjoner, og kinesisk politikk.

Uansett, det jeg egentlig skulle skrive om var japansktimene jeg har dette semesteret. Med unntak av det vi kaller "comprehensive japanese" (en "vanlig" japansktime der vi øver på å skrive artikler og bruke akademisk vokabular etc.), så tar jeg kun leksjoner jeg vil kalle bullshit-kurser. Nivået på japansktimene går fra 1 til 8, der 8 er det vanskeligste. Jeg ligger på nivå 6. På mandager har jeg en time der vi snakker i grupper om våre opplevelser i Japan - den er nivå 4-6, men det er så mange level 2 og 3-elever der at det blir ikke mye til diskusjon. På fredager har jeg en time der vi leser og skriver bildebøker. Nivå 3-4. Det er en hyggelig avslutning på uken, men jeg lærer ingenting - med unntak av onomatopoetika og ord-rytme. På onsdager har jeg en time som heter "lær japansk gjennom blogging". Perfekt for meg, eller hva? Joda, men jeg får ikke skrive om det jeg vil, og det jeg må skrive om er nesten fornærmende enkelt. Til slutt tar jeg et kurs som heter "utforsk Tokyo på japansk", level 5-6. Den eneste grunnen til at jeg tok dette faget var fordi annenhver uke drar vi på ekskursjon til et sted i Tokyo, og er vi heldige så kanskje vi lærer noe også. Jeg syntes det hørtes flott ut, helt til jeg fant ut at halvparten av stedene vi skal til er steder jeg har vært på før *haha* Heldigvis skal vi til to steder jeg gleder meg masse til; Ghibli-muséet og det japanske parliamentet! Jeg som ikke engang har vært inne på Stortinget i Oslo synes det er utrolig kult å få lov til å besøke det japanske parliamentet. 

I "utforsk Tokyo på japansk" denne uken dro vi til Yasukuni-helligdommen. Til tross for at alle kinesere og koreanere hater at japanske politikere besøker dette stedet, hadde de veldig lyst til å besøke det. Jeg forsto ikke egentlig grunnen, og det tror jeg ikke læreren gjorde heller, for hun sa til meg at det var første gang noen hadde villet dra dit, og spesielt koreanere/kinesere. Vel, vi dro dit, gikk litt rundt, og gikk så til den store kampsport-hallen som ligger i nærheten, men den var stengt pga. ett eller annet arrangement, så læreren bestemte at vi skulle gå til keiserpalass-hagen i stedet. Eneste problemet var at læreren ikke kunne veien dit, og gikk rundt med et kart som hun ikke forsto *facepalm* Heldigvis har jeg gått fra Iidabashi til Yasukuni til keiserpalasset flere ganger, så jeg tok ledelsen et lite øyeblikk. Hun læreren er veldig søt da, hun hadde nok bare en dårlig dag. Som jeg og vennene mine påpekte - "jeg går heller rundt og surrer i Tokyos gater i sola enn å sitte inne i et mørkt klasserom og høre på framføringer" *haha*

Bottom line; jeg er ikke helt sikker på hvor dette går hen, men jeg skal kjempe meg gjennom jus, historie og meningsløse japansktimer fram til sommeren, og så får jeg forhåpentligvis ta litt mer meningsfyllte og lærerike forelesninger og japanskfag neste semester! 













I'm a looooser

Hei alle sammen! Jeg er (som alle andre fangirls) i ekstase fordi BIGBANG endelig har gjort et comeback. Det er helt sykt lenge siden de sist ga ut en sang - jeg husker at jeg så på musikkvideoen til Monster for første gang hjemme på rommet mitt i Oslo sammen med Hanna og Elfi, og vi var nettopp ferdig med videregående. Vel, nå har de gitt ut to nye sanger, og jeg er besatt, selvfølgelig. Jeg klarer nesten ikke vente til de neste sangene de skal gi ut fram til sommeren - dette semesteret kommer BIGBANG til å være på repeat mens jeg skriver stiler og lager presentasjoner (ja, jeg går på universitetet, men må fortsatt gjøre presentasjoner á la videregående...). 

Nå håper jeg bare at de skal gi ut japanske versjoner av de nye sangene så jeg kan dra bort på nærmeste karaoke og synge dem! *haha* 

Er jeg en hane?

Hei alle sammen! Jeg tror egentlig ikke på horoskoper, og syntes alltid jeg hadde det teiteste stjernetegnet - jomfruen. Jeg leste overalt at "den typiske jomfru er ryddig", noe som var så langt fra min egen personlighet at jeg tenkte at dette her må da bare være tull. Det er egentlig ganske interessant hvordan en eller annen person fant på å tilegne forskjellige stjernetegn spesielle egenskaper, og tildelte ett stjernetegn til hver måned.
Her i Japan vet de ikke hva våre stjernetegn er. I stedet følger de den kinesiske kalenderen, som har tilegnet hvert år et eget dyr, og har tilsvarende egenskaper knyttet til disse dyrene. De går i en syklus på 12 år, og består av rotten, hunden, oksen, slangen, dragen, hanen, tigeren, grisen (noen ganger bare kallt svinet), hesten, sauen (væren), haren og apen. Her i Japan selger alle templene spesielle amuletter og andre ting med årets dyr på. Da jeg kom til Japan i 2013 var det slanger overalt, og i fjor var det hester. I år er det værens år, og neste år er det apens år.
Okay, tilbake til det jeg skrev om jomfruen, og at jeg alltid syntes det var det kjipeste stjernetegnet? Vel, gjett hva - jeg fikk det kjipeste kinesiske tegnet også, nemlig hanen. Iallefall syntes jeg det i begynnelsen. "Tigeren, dragen eller hesten er jo mye kulere!" tenkte jeg. Men så tenkte jeg som så - slike gamle ting er jo alltid åpent for tolkning, og en hane er en fugl, og de fleste fugler kan fly (ikke haner, men andre fugler *haha*). Hver gang noen spør meg hva slags superkraft jeg kunne tenke meg å ha (for det spørsmålet får jeg jo kjempeofte *sarkastisk latter*), så svarer jeg at jeg skulle gjerne kunnet fly. Det hadde jo vært kjempekult! Så når jeg tenkte gjennom det, så er det kanskje ikke så ille å være hanen allikevel.

Så hvilke egenskaper har hanen gitt meg? I følge diverse nettsider (og alt som står på nettet er jo sant), så er jeg ærlig, ambisiøs, lett å snakke med, varm og smart. Jeg er også lite avhengig av andre, og har stor respekt for meg selv. Dessverre har jeg også lett for å bli kjempeentusastisk fort, for så å miste interessen ganske fort igjen. I tillegg kan jeg være litt eksentrisk, og jeg er visst positiv, men også ganske egoistisk. Jeg vil mest sannsynlig avslå forslag fra andre, og kan være litt av en besserwisser noen ganger. Okay, la meg bare si en ting; når jeg leser gjennom denne listen, så synes jeg faktisk den beskriver meg skremmende godt *haha* Kanskje mitt kinesiske tegn beskriver meg bedre enn mitt europeiske stjernetegn. Jeg sier ikke at jeg tror på horoskoper og slikt, for det gjør jeg absolutt ikke, men jeg synes det var morsomt at jeg fant såppass mange likheter ved meg selv og hanen. 

Hvilket tegn er du? 

  • Rotte: 2008, 1996, 1984, 1972, 1960
  • Okse: 2009, 1997, 1985, 1973, 1961
  • Tiger: 2010, 1998, 1986, 1974, 1962
  • Hare: 2011, 1999, 1987, 1975, 1963
  • Drage: 2012, 2000, 1988, 1976, 1964 (Farmor, du er født i dragens år)
  • Slange: 2013, 2001, 1989, 1977, 1965 (Moste, du er født i slangens år)
  • Hest: 2014, 2002, 1990, 1978, 1966
  • Vær: 2015, 2003, 1991, 1979, 1967
  • Ape: 2004, 1992, 1980, 1968
  • Hane: 2005, 1993, 1981, 1969
  • Hund: 2006, 1994, 1982, 1979
  • Gris: 2007, 1995, 1983, 1971

17. mai i Tokyo

17. mai i utlandet er faktisk ikke så verst. I går møtte jeg opp på ambassaden her i Tokyo, der de hadde stelt i stand en real hagefest. Med 170 gjester er jeg ganske sikker på at jeg aldri har sett så mange nordmenn på samme sted i utlandet før. Jeg ble nesten litt nærvøs - hvordan forholder man seg til nordmenn igjen?! *haha* Det ble en del kleine "hei hei!" og stive håndhilsninger, men jeg kom meg gjennom festen uten større problemer. Vi fikk servert deilig mat; røkelaks, fløtegratinerte poteter, grillede grønnsaker, sushi (er man i Japan så er man i Japan), og de hadde til og med fårikål. Til kaffen var det både marsipankake og seigmenn, og i tillegg til alt dette hadde de både pølsebod og vaffelservering. 

Jeg fikk gjøre noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge, og som var mye av grunnen til at jeg dro på ambassaden i går, nemlig hilse på ambassadøren! Han var veldig hyggelig, og jeg er glad jeg fikk prate litt med han. Den norske ambassaden er relativt stor (ikke det at jeg har vært inne i så mange ambassader før, men den er iallefall større enn den gamle japanske ambassaden i Oslo *hehe*), og de har til og med svømmebasseng! Hva hadde jeg vel ikke gjort for å kunne stikke bort på ambassaden og ta en dukkert når det blir 40 grader her i Tokyo? Jeg ble bare enda sikrere på at ambassaden skal bli min framtidige arbeidsplass *haha*

Det var 170 gjester, og det var visstnok det høyeste antallet gjester noensinne. Vi spiste ikke bare god mat og minglet, vi gikk også i tog. Ja. Jeg knakk nesten sammen av latter da jeg så "korpset" - en mann i dress med en CD-spiller på skulderen som løp fram og tilbake i toget sånn at alle skulle få høre litt korpsmusikk *haha* Jeg skal ikke klage på kreativiteten - man må jo nesten bare ta det man har. Og det var nok av gjester i bunad og med norske flagg som ropte "hipp hipp hurra!" mens vi gikk en runde rundt kvartalet - som også tilfeldigvis var den sveitsiske ambassaden.

Etter festen på ambassaden dro mange bort til Fuglen, der festen fortsatte. Didrik og Tussan kom også dit. Jeg møtte i tillegg noen veldig hyggelige mennesker i løpet av dagen, og endte opp med å gå ut og spise med noen folk senere. Avsluttet det hele med en liten tur på karaoke, og med det var min 17. mai komplett. Jeg hadde kanskje ikke ordentlig korps eller bunad på meg, men jeg hadde en veldig fin feiring her i Tokyo. Det var litt rart å snakke norsk hele dagen, så i dag er det rett tilbake til japansk *haha*





















 

Skolebrød og kransekake i Tokyo

Hei alle sammen! Denne uken har gått utrolig fort. Det har vært en skikkelig norsk uke, faktisk. Idun, min tantes søsters datter (haha) var på besøk i Tokyo, så jeg møtte henne noen ganger for å prate og spise og slikt. Det var kjempehyggelig, spesielt siden jeg ikke har sett henne på mange år. Vi har jo alltid bare møttes på familiefester og slikt da vi var mindre. Jeg møtte også Rinako en dag, en kjempesøt videregåendeelev som skal på utveksling til Norge til høsten. Jeg lærer henne om Norge og lærer henne litt norsk samtidig. Vi dro på Fuglen, som tilfeldigvis hadde 3 årsjubileum den dagen, og de hadde kransekake! Jeg kan ikke engang huske sistgang jeg spiste det. Det er på langt nær min favorittkake, men kransekake hører liksom med når det er en stor feiring i Norge, så det var litt nostalgisk. Vi måtte dessverre dra før de begynte feiringen, men da vi var på vei ut kom sjefen bort og bare "vil du ha litt kransekake før du går?", for han husket meg fra alle gangene jeg har vært der - inkludert julaften *haha* Så da fikk jeg med meg en bit kransekake som Rinako og jeg delte på vei til togstasjonen. Den var skikkelig tørr, men det smakte kransekake, og jeg var fornøyd. 

I morgen er det 17. mai, og jeg skal feire 17. mai for første gang siden jeg kom til Japan. I 2013 feiret Didrik og jeg med kake i elva i Kobe, og i fjor hadde jeg skole og gjorde egentlig ingenting som hadde noe med 17. mai å gjøre. Men i år skal jeg til ambassaden! Jeg vet ikke hvordan det blir, men håper på litt pølser og is *haha* Jeg lurer på om noen kommer til å gå i bunad... Jeg har nynnet på "Norge i rødt, hvitt og blått" hele uken, og merker jeg gleder meg skikkelig til morgendagen. Det blir fest på Fuglen etter ambassaden, og så får vi se hva som skjer etter det. Inntil videre ønsker jeg dere en riktig god 17. mai i morgen!


De hadde SKOLEBRØD! Det er første gangen jeg har sett i Japan, og det smakte himmelsk.






Tre-dagers berg-og-dalbane

Hei alle sammen! Det er jammen knusktørt her inne for tiden. Det er det derimot ikke i utenfor vinduet mitt. I dag kom årets første tyfon, helt uanmeldt, og jeg sto plutselig på gata i for lite klær og en lånt paraply *haha* La meg spole litt tilbake:
Helt ærlig har de siste tre dagene vært en eneste stor berg-og-dalbane av humørsvingninger for min del. Jeg har bestemt meg nesten helt for å bli boende i dormet til februar neste år, både pga. økonomien min og hva som er praktisk med tanke på at jeg vil reise hjem til Norge i sommer. Det gjorde meg sint og lei da jeg bestemte meg, noe som er litt latterlig, med tanke på at det at jeg gjorde en endelig beslutning burde gjøre med enten lettet eller glad - det er iallefall slik det pleier å føles når jeg tar sånne store beslutninger. Men nei, jeg var i så dårlig humør søndag kveld at jeg fortsatt var sur da jeg våknet, og ikke gadd å gå ut av sengen for japansktimen jeg hadde den morgenen. Hadde et skikklig pubertetsøyeblikk, for å si det på den måten *haha* Jeg tok meg selv i nakken og gikk til aerobicstimen jeg går på hver mandag, i håp om at jeg skulle komme i litt bedre humør med litt hjelp fra endorfinene, og det hjalp ganske mye. Da jeg kom hjem var jeg faktisk i så godt humør at jeg bestemte meg for å lage hummus og pitabrød fra bunnen av, og før jeg visste ord av det sto jeg og mikset sesamfrø og olivenolje for å lage tahini. Nå har jeg altfor mye tahini *haha* Pitabrødene ble perfekte, og det hadde hummusen blitt også, om ikke blenderen min hadde streiket da hummusen var 80 % ferdig. Men men, mer kan man vel ikke forvente av en blender til 100 kr som egentlig bare skal brukes til smoothies og supper - ikke kikærter og tahini. Utrolig nok var jeg fortsatt i like godt humør.

I dag tidlig sto jeg opp med et smil rundt munnen og dro til skolen i god tid, til tross for at jeg bare hadde fått 5 timers søvn. Jeg lærte hvordan man gjør skuldrene mer bevegelige (jeg skal teste det på hele familien i sommer så klart), og møtte så Idun, min kusines kusine (min tantes søsters datter *haha*) som er på besøk i Tokyo for sushi, kaffe og litt sightseeing, før jeg til slutt dro på jobb, fikk en donut av eleven min (jeg spiste den selv om jeg ikke er spesielt glad i donut, bare fordi han var så omtenksom), og lånte en paraply fra jobben før jeg bega meg ut i tyfonen på vei hjem. Og nå sitter jeg her og er fortsatt litt uggen etter den donuten, men ganske fornøyd også, fordi jeg har fått sett femte episoden av Game of Thrones sesong 5. 

Søndag/mandag var litt uvant for meg - jeg er så vant til å være glad hele tiden, eller iallefall i godt humør hele tiden. Det er faktisk veldig sjeldent at jeg blir sint eller lei meg. Det høres ut som en løgn, men jeg tenker som regel positivt, til tross for all klagingen som kommer ut av munnen på meg *haha* Men akkurat på søndag traff jeg en vegg av skuffelse, og det tok meg nesten et helt døgn å hente meg inn igjen. Det er godt jeg ikke er av den langsinte typen. Nå blir det rett i loppekassa for min del, men jeg håper dere har en fortsatt fin tirsdag!

End of Golden Week







Kjole - Bershka

End of Golden Week

8 ting jeg elsker med Japan

Siden jeg skrev om 8 ting jeg ikke forstår med Japan, så tenkte jeg å skrive et positivt innlegg om 8 ting jeg absolutt elsker med Japan! Disse tingene er ting jeg ikke finner i Norge, som jeg setter fryktelig pris på. 

1. Tilgjengelighet
Dette gjelder spesielt her i Tokyo - alt finnes innen en viss avstand. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har manglet noe (en tannbørste, sminkefjerner, frokost), og bare kan løpe 20 meter bort til nærmeste convenience store. I 5 min gangavstand fra dormet mitt ligger det fem convenience stores, en McDonalds, fire kaféer, to matbutikker, en bar og en sportsbutikk.

2. Omotenashi (gjestfrihet)
Det er så herlig å bli tatt imot med åpne armer av folk som mer enn gjerne forteller meg historier og fakta, eller om tradisjoner og skikker. Som utlending blir jeg tatt veldig godt imot av de fleste, og jeg opplever for det meste det jeg kaller "positiv rasisme" - jeg er alltid en outsider, men i det minste en interessant og godtatt outsider. Spesielt utenfor storbyene er folk ordentlig gjestfrie, og i Kobe ble jeg tilsnakket av en dame som var redd for at det var for varmt for meg, og rådet meg til å ta på en hatt. I Norge hadde ingen brydd seg. 

3. Mat
Det eneste jeg gruer meg til hver gang jeg reiser til Norge er mangelen på japansk mat. Det er rett og slett ikke mulig for meg å gå tilbake til kokte poteter og brun saus daglig. En gang iblandt kan det smake med slik mat da - i så fall drar jeg på IKEA *haha*

4. Barnslighet
Her er det greit å være litt barnslig. Det er greit å ikke være voksen og seriøs hele tiden. Japanerne omfavner barnsligheten sin, og dyrker den nesten. Enten det gjelder diverse spill på arkadene, eller ekstrem innlevelse (på godt og vondt) på karaoke, eller rett og slett barnslig tull mellom venner - japanere er ikke redd for å vise fram sin lekne side, og det er så herlig! Mens jeg i Norge føler meg nesten pliktig til å være politisk engasjert og ha en mening om alt, føler jeg at det er greit å oppføre seg som en 16-årig fangirl her om jeg føler for det. Jeg liker å være moden og voksen (om jeg kan kalle meg det), men jeg liker at jeg kan være barnslig noen ganger uten at folk tenker at jeg oppfører meg som en unge.

5. Kollektivtransport
Ja, togene er stappfulle, men åh, de er effektive! Jeg kommer meg fra A til B uten noen komplikasjoner, og togene og tbanene er sjeldent forsinket - og er de det så synes jeg det er helt greit, for i Oslo var toget mitt forsinket hver eneste dag, hvis det ikke var innstilt *haha* Billettsystemet her er også enkelt og lett å bruke. 

6. Frisører
De gangene jeg klippet meg hos frisører i Norge, ble jeg aldri 100 % fornøyd. Her i Japan blir jeg fornøyd hver eneste gang. Jeg vet ikke om det er fordi de har en annen approach enn frisører i Norge, eller om teknikken deres er annerledes - aner ikke hva det er, men det er iallefall mye bedre her! Både selve klippen og servicen er i toppklasse. Dyrt er det heller ikke.  

7. Helsa kommer først
Det høres kanskje ikke sannsynlig ut, med tanke på hvor mange som jobber seg syke her, men japanerne setter for det meste helsa først. Det var noe jeg lærte meg med én gang jeg kom hit. Er du syk, blir du hjemme og blir frisk før du drar på skolen. Èn grunn er så klart at de ikke vil du skal smitte alle andre, men de viser ekstremt mye omtanke om du er syk, og virker genuint interesserte i å hjelpe deg å bli bedre, i form av råd og tilbud om å bli med til lege eller kjøpe medisiner til deg. Jeg husker den gangen i Kobe jeg hadde så høy feber at jeg besvimte om jeg reiste meg opp og faktisk begynte å lure på om enden var nær, og en av de som jobbet på skolen min plutselig banket på døra og tok meg med til legen - da hadde jeg sovet i 24 timer, var dehydrert, og kunne såvidt stå oppreist. Da syntes jeg det var ganske fint å bli tatt vare på av noen.

8. Galskap og kreativitet
Alt kan skje. Jeg tror japanere er veldig kreative - iallefall er det noen som er helt gale og finner på ting som "tear bag tape" (laget video om det for to år siden), ansiktsmasker med dyrefjes på, robotkaféer og virtuelle artister. Alt går liksom an i Japan. Det gir en følelse av at alt er mulig, og det liker jeg.  

8 ting jeg (fortsatt) ikke forstår med Japan

Selv etter over 2 år i Solens Rike er det fortsatt noen ting som jeg ikke forstår, eller som jeg ikke kan "godta".

1. For store sko
For store skoleuniformer kan jeg forstå - de er svindyre, og så lenge barna vokser kan det fort bli fryktelig dyrt med skoleuniformer. Men når voksne kvinner går med så store sko at de må subbe føttene langs bakken for å ikke tråkke ut av skoene mens de går bortover gata, blir jeg litt skeptisk. Er det virkelig så vanskelig å kjøpe sko i riktig størrelse? Hadde du så lyst på akkurat de skoene, men så hadde de ikke størrelsen din? Har du lånt skoene av noen? Er dette en eller annen syk "trend" ingen har fortalt meg om?

2. Manerer på toget
Japanere er generelt svært rolige og disiplinerte, og tar (som regel) alltid hensyn til andre. Det vil si, med mindre de står på et stappfullt tog, og skal av. Har dere noen gang hørt historier om folk som blir klemt ihjel på konserter og sånn? Jeg føler meg som den personen hver gang jeg står på et stappfullt rushtog, og alle rundt meg skal bevege på seg og dytte folk rundt. Det spiller ingen rolle om neste stasjon er Shinjuku (der alle går av - det er Oslos Oslo S og Nationaltheateret i én), de som står lengst unna døra skal først ut. Da er alle manerer glemt, og det er en kamp for tilværelsen.

3. Dietter
"Jeg er på diett, derfor spiser jeg bare ett måltid om dagen" sier Anonym (18), mens hun spiser kake. Folk her vet ekstremt lite om helse, og ser på mengde i stedet for innhold når de velger måltid. Ifølge de fleste så er kake greit, og hvit ris er sunt, så "det man jo spise". 

4. Japanere er trege
Alt går tregt her, spesielt japanerne selv. Jeg, den tregeste personen jeg visste om i Norge, er rene sprinteren her når det gjelder å gå fra A til B. Jeg må gå i kø på fortauet, og det er ikke bare fordi det er så mye folk i Tokyo, det er også fordi folk går så ekstremt sakte at det er helt sykt. For ikke å snakke om hvor late folk er - folk går de lengste omveier for å slippe å gå opp en trapp. Heis er det beste, men folk flest tar til takke med rulletrapper - som de for all del ikke går opp, men heller står i en 50 meter kø for å få stå i. Det er syke tilstander her, dere. Neste gang jeg ser en rulletrapp skal jeg ta bilde så dere får se. 

5. Ineffektivitet
Dette har nok en sammenheng med punktet over - japanerne er så langt fra effektive som man kan komme! Ja, det bildet media maler av Japan er at alt er så effektivt og digitalt og high-tech, men la meg fortelle dere en ting; folk her sitter på jobben og gjør ingenting, fordi de ikke får lov til å dra hjem eller begynne på andre arbeidsoppgaver dersom de er ferdig med dagens oppgaver. Alt her er mer analogt enn Norge noen gang har vært. Det finnes skjemaer for alt mulig, og alt spares selvfølgelig på i gigantiske arkiver. Skal du til legen? Forbered deg for å fylle ut endeløse skjemaer for hånd, og håp på at det ikke begynner å brenne så journalen din forsvinner. Vil du vite hvor mye du har på kontoen? Dra fram bankboken og ta en tur innom banken. Jeg tuller ikke, de har fortsatt bankbøker her. Jeg hadde ikke sett en bankbok før jeg kom til Japan engang. 

Om du noen gang blir med i en klubb/sirkel (studentgruppe) på et universitet, må du forvente å bruke mesteparten av tiden på å vente på de andre medlemmene, for de kommer ikke til å være presise. I tillegg vil det holdes møter og aktiviteter som tar tre ganger så lang tid som de ville tatt om du hadde tatt ledelsen selv. Jeg husker den gangen Fairtrade-klubben min i Kobe brukte 5 timer på å lage japansk curry... Det er 4 ingredienser: løk, poteter, gulrøtter og currybuljong - alt går i gryta og kokes i ca 20-30 min.

6. Det store utland
I diverse sammenhenger brukes ordet "海外" (kaigai), som rett og slett betyr "utenfor havet", eller rettere sagt "på andre siden av havet". Siden Japan er en øy, er alle andre land på andre siden av havet. Men det som forbauser (og irriterer) meg er at ofte brukes ordet slik: "på andre siden av havet gjør man kanskje [noe] slik, men her i Japan gjør vi det sånn her". Som om hele verden har akkurat samme kultur og måter å gjøre ting på, og bare Japan er spesielt. Jeg vegrer meg for å bruke ordet "kaigai" i noen annen sammenheng enn reise og ferie, for for meg er det ordet fullstendig misvisende.

7. 日本語難しいよね?(nihongo muzukashii yo ne?) - japansk er vanskelig, sant?
Japanere flest er overbevist om at japansk er det vanskeligste språket i verden. Mye pga kanji. Ja, kanji er noe dritt, men jeg har aldri studert noe språk som har en enklere gramatikk og enklere uttale enn japansk. Det viser bare hvor liten kunnskap de fleste folka her har om andre land og andre språk. I det siste har jeg merket en økning i antall folk som vil lære språk som tysk og spansk, men det er fortsatt ikke mange.

8. Kysser man, er man kjærester
Ja, dette er helt sant! Om du kysser en japansk jente eller gutt, så kommer han/hun til å tro at dere er kjærester. Jeg har fortalt noen av vennene mine som skal på utveksling til Norge og Sverige at der kan man godt kysse noen, men fortsatt bare "holde på", uten at man nødvendigvis er kjærester. De syntes det var  rart *haha* Jeg, for min del, synes det er like rart at man automatisk blir kjærester bare man kysser. 



Har egentlig bare godtatt at det er ingenting som kan overraske meg med Japan lenger. Allikevel er det mye jeg enda ikke forstår, og mye jeg irriterer meg grønn over *haha*

Blomsterkranser

Hei alle sammen! Det er så deilig med ferie! Jeg er skikkelig positiv for tiden, går rundt og smiler hele tiden. I dag møtte jeg en venninne fra Taiwan som jeg ikke har møtt på et helt år, og det var kjempehyggelig. Jeg føler meg veldig heldig som har venner fra så mange steder i verden. En dag vil jeg reise til Taiwan og besøke alle de taiwanesiske vennene mine. I tillegg møtte jeg en annen nordmann som også kjente henne, så det ble en hyggelig kveld ute i Shinjuku.

Ellers besøkte jeg en kattekafé med Tussan og Kim i dag, før Tussan og jeg tok en tur til Harajuku og kjørte ekte Harajuku-stil med blomsterkranser og whatnot *haha* Det har vært kjempedeilig vær den siste uken, og jeg bare nyter å kunne gå ute i så lite klær som mulig, men samtidig ikke svette ihjel. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen - dette er den beste tiden å være i Japan på! Siden det er Golden Week er det altfor mange folk overalt, men så lenge man ikke er sulten eller dehydrert, så klarer man å komme seg gjennom mengdene uten å bli forbannet *haha* 

Har også snakket litt med Tussan om at vi gjerne vil reise til et sted der man kan ligge på stranden og late seg, og bade i sjøen, og hittil har vi tenkt på enten Guam, Saipan eller Filippinene. En slik tur ligger i så fall langt inn i fremtiden, men vi håper at vi kan dra en dag. Er det ikke ganske sykt at jeg tok med meg bikinier til Japan for to år siden, men jeg har enda ikke brukt de! Det er rett og slett ingen badekultur her i det hele tatt. 







BBQ

Hei alle sammen! Jeg har hatt en bra start på Golden Week. Om du ikke vet hva Golden Week er, så er det noen japanske helligdager som er stappet sammen i én uke, og for veldig mange er dette den eneste ferien de har i løpet av hele året, så nå er absolutt alle på ferie. Tokyo er fullt av både utenlandske og japanske turister, og det er umulig å få bord på restauranter eller ta en togtur uten å bli skvist mellom folk og tråkket på tærne *haha* Jeg startet Golden Week med grilling på stranden med noen venner, og det var kjempegøy! Japanere elsker grilling, og om du ikke har grill selv (noe ingen av mine venner har), kan man bestille grill og utstyr og mat av en grill-utleie-bedrift, som fikser alt sammen for deg, og til og med leverer alt dit du skal ha grillfest. Du bare sier hvor mange dere er, og så fikser de mat tilsvarende antall personer. Enda en grunn til å elske Japan.

Selv om vi var på stranden, holdt jeg meg unna vannet. Vannet i Tokyo Bay er ikke akkurat kjent for å være rent og krystallklart *haha*

















 

Cuteness overload (kattekafé)

#PURI-OUTFIT







Åhåhåhåhå, jeg har nok engang gått gjennom purikura-maskinen og kommet ut som en alienliknende barbiedukke. Har fått bena strekt ut, og min grønne jakke farget brun også *haha* 

Samurai-Hedda

Hei alle sammen! I dag har vært en utrolig innholdsrik dag. Den begynte med ekskursjon til en kampsport- og våpen-butikk i Ikebukuro med en av japanskklassene mine. Eller, det vil si; jeg våknet 30 minutter før vi skulle møtes i Ikebukuro, så jeg måtte bare kle på meg i en fart og dra uten å hverken dusje eller spise frokost. Hadde det vært en vanlig skoletime hadde jeg garantert blitt hjemme, men jeg ville ikke gå glipp av denne turen! Selv om jeg aldri har hatt noen særlig interesse for våpen eller kampsport, så var det utrolig kult å høre om det fra folk som virkelig vet hva de snakker om. Og for ikke å glemme det aller beste; jeg fikk holde et ordentlig katana! Et katana er et japansk sverd av den typen samuraier brukte for et par hundre år siden. Det var utrolig kult, og en kjemperar følelse å holde et så dødelig våpen i hendene mine. Det var tyngre enn jeg hadde forestilt meg, men samtidig enkelt å håndtere. 



Siden bar det hjem igjen for å dusje og spise, før jeg dro på skolen igjen. Hadde en lang diskusjon med noen venner om menneskehandel og prostitusjon (les forrige innlegg), og det ble ganske hett *haha* Etter skolen dro jeg tilbake til Ikebukuro igjen for å møte Kathryn, og vi dro på en ny kattekafé som sjefen min anbefalte meg å besøke. Den åpnet i februar, og alle kattene er under to år gamle. Ja, alle kattene er kattunger. Bittesmå pelsballer som løper rundt, og jeg var hele tiden redd for å tråkke på eller sette meg på noen av dem *haha* Jeg filmet maaaasse, sånn at dere kan få se på alle de søte, små kattepusene, derfor vil jeg ikke poste så mange bilder, men her er en smakebit:



Åh herregud, jeg begynner nesten å grine av å se på dette bildet. Jeg må tilbake dit!

Nåtidens slaver

Hei alle sammen. Jeg har nevnt det før, men jeg jobber deltid som engelsklærer og engelsk samtalepartner. Forrige uke fikk jeg en ny elev som jeg har privattime med hver uke, og han har inspirert meg til å skrive dette innlegget. 

Menneskehandel. Noe som bare skjer i u-land og som ikke har noe med meg å gjøre, tenker du kanskje. Der tar du grundig feil. Mennesker selges og kjøpes hver eneste dag. Hvert år smugles 800 000 mennesker over grenser, kidnappet fra familiene sine eller blitt lovet både det ene og det andre av en mann som har fått dem til å tro at han elsker dem. Det smugles mennesker fra hele verden, og hver dag blir både kvinner, menn og barn misbrukt seksuellt, mishandlet og drept. Det er en grusom realitet som de fleste ikke vier en eneste tanke til. Ordet "menneskehandel" sier deg kanskje ikke så mye, men la meg si dette: menneskehandel er moderne slaveri. Så vidt jeg vet har vi aldri hatt noen kultur for å holde slaver i Norge, men tenk på USA, som forbød slavehold i 1865; i dag er USA et av de største markedene i verden for menneskehandel. Det er flere mennesker fanget i slaveri i dag, enn det noen gang har vært i menneskets historie. Det er ufyselig, skrekkelig, og rett og slett ekkelt. Etter salg og kjøp av dop er menneskehandel den største kriminelle industrien i verden, og genererer ca. 247 milliarder kroner i året. Kan du i det hele tatt se for deg den enorme summen? 

Japan har det største menneskehandel-problemet av alle industrialiserte demokratier i verden. Det sies at mafiaen er sterkt involvert i handelen, og de tjener nok gode penger. Japan er både et "stopp på veien" for menneskesmuglere som smugler mennesker fra hele Asia til USA, men Japan er også et siste stoppested for mange asiatere, spesielt sør- og sør-øst-asiatere. Markedet for sex er helt ekstremt her. Du trodde Red Light District i Amsterdam var fælt? Her finnes det bordeller, "snack bars", "hostess clubs", strippeklubber, gateprostituering, "modeller" og eskortetjenester. I tillegg er pornoindustrien i Japan mye større enn du tror. Jeg har klart å forville meg inn i "voksenseksjonen" i videoutleiebutikkene, Donki Quijote og liknende butikker altfor mange ganger - det er ikke noe skille mellom denne delen av butikkene og resten. I tillegg finnes det egne porno-butikker, der man kan kjøpe endeløse mengder med DVDer, inkludert barneporno. For noen måneder siden gikk det japanske politiet inn i Amazons lagre her i Japan og konfiskerte et stort antall barnepornofilmer, som ble solgt på Amazon. På Amazon. Er ikke det sykt? Vi snakker om barn som har blitt solgt av foreldrene sine, eller kidnappet på gaten, som blir tvunget til å ha sex med gamle menn. Det gjelder både små jenter og små gutter.
Noe av det mer ekstreme er kanskje det man kaller "JK business". JK står for 女子高生 (joshikousei), eller "kvinnelig videregående-elev". Det betales gode penger for en time med en 16-åring i skoleuniform. I det siste har det vært mange nyhetssaker om jenter som blir kastet ut hjemmefra, og som forviller seg inn i "JK business" og eskortetjenester. Det er forferdelig grusomt, og de klarer ikke å komme seg ut av industrien på egen hånd. Og ikke tro at de får noen av pengene selv, de går rett til "eieren". 

Og ikke tro at menneskehandel ikke skjer i Norge. "Nordmenn gjør ikke sånt, vi er skikkelige mennesker". Vel, om du har fulgt med i norske aviser de siste årene, vet du at det skjer fler voldtekter enn det finnes folk som snyter på skatten. Det har blitt så vanlig at "alle" kjenner en som har blitt voldtatt. Så "skikkelige" er nordmenn. Så ja, det er absolutt trolig at menneskehandel skjer i Norge. Jenter blir lovet både penger og kjærlighet, og ender opp i en kjeller ett eller annet sted i Oslo hos en mann som påstår hun står i gjeld til han etter at han fikk henne til Norge, og nå må hun jobbe for det. Hun jobber hver dag helt til kroppen hennes ikke klarer mer. Kan dere tenke dere noe mer grusomt enn å bli tvunget inn i prostitusjon i et land der man ikke kjenner en eneste person, ikke kan språket, og ikke ser noen mulighet for å unnslippe? 

De fleste japanere aner ikke at det foregår menneskehandel i Japan. Myndighetene vil helst at ingen skal vite om det. Det ser jo ikke bra ut internasjonalt. Dessuten tør jeg påstå at myndighetene vegrer seg for å ta opp kampen mot mafiaen.
Det er ulovlig i Japan å kjøpe og selge mennesker, men i 2010 ble kun 14 av 24 personer som var tiltalt for menneskehandel dømt, og straffene var alt fra en bot til 4 og et halvt år i fengsel. Vi snakker om et land som fortsatt har dødsstraff for alvorlige handlinger som mord her - er det ikke ganske sykt for kort tid disse menneskehandlerne fikk i fengselsstraff? 

Menneskehandel eksisterer på grunn av vår uvitenhet. Om bare flere fikk opp øyenene for denne grusomme industrien, så kanskje det ville blitt lettere å kjempe mot den. 



Videre lesing: 

www.humantrafficking.org
www.globalpeaceconvention.org
 

2000 yen

Hei alle sammen! I dag vil jeg snakke litt om japanske penger, nærmere bestemt den japanske 2000-seddelen! Aldri sett den før, sier du? Det er fordi den er svært sjelden. La meg begynne med å forklare dere litt om japanske penger. Japan bruker japanske yen, og har 1-, 5-, 10-, 50-, 100- og 500-yensmynter, i tillegg til 1000-, 5000- og 10 000-yensedler. Da vi gikk fra år 1999 til 2000 ble det laget en ny type seddel, nemlig 2000-yenseddelen, for å feire det nye millenniet, i tillegg til å feire det 26. G8-møtet. Det ble kun laget et mindre antall 2000-yensedler, og etter to år hadde jeg enda ikke vært i besittelse av en, før en kunde på jobben min betalte med den på søndag. Jeg spurte sjefen pent om jeg pliiiiiis kunne få den da jeg fikk lønn, og det fikk jeg, så nå har jeg en 2000-lapp jeg aldri kommer til å bruke *haha* 

Ingen billettautomater eller vending machines tar 2000-yenlapper, så med andre ord er den ikke særlig praktisk. Men om noen år (eller 50) så kanskje den er verdt en god del mer enn den er i dag. I tillegg er den morsom å ha, med tanke på hvor sjelden den er. 




#Japan

Godzilla i Shinjuku!

Hei alle sammen! Tidligere denne måneden åpnet det nye hotellet Hotel Gracery, som ligger midt i Shinjuku, rett ved Kabuki-cho. Kabuki-cho kan jeg skrive mer om en annen gang - det er et interessant sted -, men i dag får det holde å snakke om Hotel Gracery. Bygget huser også et helt nytt Toho Cinemas-lokale, et av Japans størse kinoer. I Oslo var jeg vant til at alle kinoer var Oslo Kino, men her i Japan finnes det flere forskjellige kino-grupper, og én av disse er Toho Cinemas. For å feire åpningen har de plassert selveste Godzilla på taket. Godzilla er selve symbolet på japansk film, og er en karakter alle vet om, både unge og gamle. Jeg syntes det var festlig, da dette bygget er veldig høyt, så man kan se Godzilla på lang avstand.

Om jeg skulle på ferie til Tokyo i nær fremtid, ville jeg sjekket ut om det var noen ledige rom i Hotel Gracery, spesielt et av rommene der man ser rett bort på Godzilla. Tenk så kult!




Er han ikke flott?

Lash extension

Hei alle sammen! I dag gjorde jeg noe jeg aldri har gjort før, jeg gikk nemlig og fikk vippe-extensions! Dette er noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge, spesielt nå som det snart er sommer og jeg blir altfor lat og varm til å sminke meg *haha* Dette var en ny opplevelse for meg, da jeg egentlig aldri har vært i en salong og fått fikset på vipper, bryn, negler eller liknende. Fikk alt forklart av en kjempesøt jente med rosa øyevipper ytterst i kanten av øynene, og det var så mange alternativer å velge mellom at jeg ble helt forvirret *haha* Så mange forskjellige curves og lengder. Jeg gikk til slutt for 120 mink-hår med en "C curve". Det er altså 60 vipper på hvert øye, og alle er 12 mm lange. Man kan selvfølgelig ta lengre vipper ytterst og kortere innerst for å få en mer "sexy, cat eye"-look, eller man kan ta lengre vipper midt på, og kortere i kantene for å få øynene til å se større ut (søt look, i følge salongen). Jeg lot alle vippene være like lange, da jeg synes det er fint. Det tok omtrent en time, og det var så behagelig og stille mens jeg lå der at jeg sovnet og våknet sikkert ti ganger *haha*

Jeg bestilte timen gjennom en app som heter Hot Pepper Beauty. Den er fantastisk om man skal bestille frisørtimer eller time hos negle- og vippesalonger. Man kan søke etter salonger nærme spesifikke togstasjoner, etter navn, eller bare random. Man avtaler ikke bare time, men man velger hva man vil gjøre (f.eks. klipp+kur, eller mink-øyevipper), hvilken frisør/stylist man vil ha, og selvfølgelig når. Det registreres automatisk i systemet til salongen, og du trenger ikke gjøre noe mer enn å si navnet ditt når du kommer dit. I tillegg samler du poeng hver gang du booker en time. Poengene kan du bruke for å få en time billigere senere. Siden jeg har vært hos frisøren en del ganger siden jeg kom til Tokyo, hadde jeg samlet opp nok poeng til å få 1200 yen avslag på øyevippene. Prisen var originalt 5000 yen (ca 300 kr), men jeg fikk dem for 3800 yen, noe som gjør stor forskjell her. Hot Pepper Beauty er en app jeg  ha - og det må du også, om du skal bo her!

Men nok om det, her er noen før- og etterbilder, så dere kan se forskjellen! Jeg synes de er flotte, og selv om de er lange, så ser de ikke altfor unaturlige ut. Neste gang kanskje jeg tar noen rosa vipper ytterst, for å matche håret? *haha*







Dagens gloser:
まつげ (matsuge) = øyevipper
エクステ (ekusute) / egentlig エクステンション (ekustenshon) = extensions 
まつげエクステ (matsuge-ekusute) = øyevipp-extensions
付けまつげ (tsuke-matsuge) = falske øyevipper 

Så hvit du er

Hei alle sammen! Tredje uken av skoleåret er over, og jeg synes faktisk det har gått fryktelig fort. Om det fortsetter som dette er det sommerferie før jeg vet ordet av det *haha* Etter skolen i dag satte jeg meg i Okuma Garden, en liten park som ligger inne på universitetsområdet. Det er så deilig å ligge i gresset og bare suge inn solstrålene. Har ikke fått nok sol i vinter (jeg får fler komplimenter enn vanlig på hvor "vakker, hvit hud" jeg har), så jeg har bestemt meg for å bo der resten av våren, nå som det faktisk er deilig å være ute. Våren er den beste årstiden å være i Japan på. 

Jeg har faktisk snart ferie igjen. Bare én uke denne gangen da, men det er kanskje like greit. Første uken i mai er Golden Week, noe som betyr masse festivaler, og turister overalt. Alle reiser rundt i Golden Week, derfor har jeg bestemt meg for at det er bedre å ikke reise noe sted den uken. Dere skal bare se hvor mye prisene på flybilletter og hoteller stiger akkurat den uken - dobbel til trippel pris på det meste! Nei, blir her med Okuma Garden og kattekaféer jeg.

Håper dere har en flott dag - min er dessverre over, og jeg skal gå og legge meg nå. Natta!



Jeg går barbent, noe som er helt uhørt i Japan *haha* Men når jeg sitter i gresset og det er 22 grader og sol, så kan jeg ikke noe for at jeg vil kjenne litt gress mellom tærne. 

Hedda på farten



T-skjorte - Forever 21 // shorts - H&M // skjorte - H&M // sandaler - Forever 21

Alt jeg eier er enten Forever 21 eller H&M *haha*

Svart-hvit vår

Hei alle sammen! I går var en helt forferdelig dag. Etter å ha gått hjem i regnet uten paraply på mandag, våknet jeg opp med en fæl forkjølelse tirsdag morgen, hadde en presentasjon på skolen, og rett etter skolen måtte jeg løpe til jobben, der jeg var i 7 timer. Da jeg kom hjem i 11-tiden om kvelden var jeg helt død *haha* Jeg foretrekker å ikke ha jobb etter skolen, men dessverre jobber jeg tre dager i uken, og to av dem er alltid etter skolen... 

Uansett, i dag var den første dagen på to uker uten regn! Alle hadde funnet fram sommerkjolene og parasollene (må jo beholde blekheten, vet dere!*haha*), og det var kjempedeilig temperatur ute. Akkurat nå er det som norsk sommer her, så det er veldig behagelig. I riktig sommerlig ånd gikk jeg med blomsterkrans i dag, da jeg endelig fikk en sjanse til å bruke den!
Hvordan har deres onsdag vært? 



Blomsterkrans - WEGO // kjole - Uniqlo // cardigan - Forever21

Jeg har en fake tatovering på ankelen, men den ser litt rar ut på dette bildet *haha*

 

Prioriteringer

Hei alle sammen! Søndagen min ble ikke helt som planlagt *haha* Skulle sove lenge, på jobb, og så hjem og jobbe med et prosjekt til skolen, men dessverre måtte jeg komme på jobb halvannen time tidligere for å hjelpe til, samt bli igjen etter at jeg egentlig var ferdig. Fikk ingen pause, så jeg var døden nær av sult da jeg var ferdig kl 19, og ikke hadde spist siden frokosten kl 10. Noen ganger føler jeg min japanske sjef ikke helt skjønner at jeg også har menneskelige behov, sånn som f.eks. mat *haha* Selv tok han seg 30 minutters lunsjpause mens jeg måtte jobbe... 

Da jeg endelig kom meg hjem ble jeg påminnet om at det var etasje-møte i dormet (min etasje har møte én søndag i måneden), men jeg sitter her og debatterer med meg selv om jeg skal gidde å gå eller ikke. Det frister mer å plante rumpa i senga og se på serier til jeg sovner. Ja, det frister mye mer.
Jeg håper dere alle har en fin søndag!  



Travel Bucket List

Den er kanskje litt lang, men her er min Japan Travel Bucket List! Mitt ønske er å få besøke alle disse stedene i løpet av livet mitt. Jeg har heldigvis vært så heldig å få besøke en del av dem allerede, men det er maaange igjen. Hvilket prefektur stedene ligger i står i parentes. Om dere vet om flere flotte steder jeg burde skrive på listen, så er det bare å komme med forslag. Ellers så håper jeg dere også kanskje får noen reisetips fra denne listen, da den inneholder noen fantastisk vakre og helt unike steder.


[  ] Shirakawa-go (Gifu)
Dersom noen av dere har sett animen Higurashi no Naku Koro Ni, så skjønner dere hvorfor jeg vil hit. 


Dette er ikke mitt bilde.


[X] Izu (Shizuoka)
Jeg besøkte Izu i 2013. Dere kan se video fra turen her.


 [  ] Zao kitsune-mura (Miyagi)
Fordi jeg mener at jeg burde ha klappet en rev i løpet av livet mitt. Les mer om revelandsbyen her.


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Okinawa
Jeg vil ligge på hvite strender og sole meg, bade i krystallklart vann, og prøve å kommunisere med befolkningen på Okinawa - de snakker visstnok en helt absurd dialekt av japansk som egentlig er så annerledes fra "standarden" at det ikke kan kalles samme språk *haha* 


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Mt. Fuji (Shizuoka)
Én dag skal jeg bestige Japans høyeste fjell.


Dette er ikke mitt bilde.


[X] Nikko (Tochigi)


[X] Kamakura (Kanagawa)


[X] Miyajima/Itsukushima (Hiroshima)
Et av de vakreste stedene jeg har besøkt, og jeg har vært så heldig å få reise hit to ganger!


[  ] Hakodate (Hokkaido)


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Kawachi Fujien (Fukuoka)


Dette er ikke mitt bilde.


[X] Kyoto (Kyoto)


[X] Nara (Nara)


[X] Arima (Hyogo)


[  ] Happo-ike (Nagano)


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Nachi-fossen (Wakayama)
Japans høyeste foss. 


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Shiratani Unsuikyo (Kagoshima)
Visstnok er naturen i Prinsesse Mononoke inspirert av denne skogen.

 
Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Sagano bambus-skog (Kyoto)


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Mt. Daisen (Tottori)


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Tottori-sanddynene (Tottori)
Ja, dette er faktisk i Japan. Tottori-sanddynene er det eneste store sanddyne-området i Japan, og de er dermed ganske spesielle. Jeg ble fryktelig overrasket da jeg fant ut om disse, med tanke på hvor ekstremt fuktig klimaet i Japan er. 


Dette er ikke mitt bilde.


[  ] Aokigahara (Shizuoka)
Også kallt "selvmordsskogen", da flere japanere tar livet sitt der inne hver uke. Grufullt, trist, og ekkelt - men det er også visstnok en utrolig vakker urskog. 


Dette er ikke mitt bilde.


 

Coffee and rum

Hei alle sammen! I kveld møtte jeg ei jente som jeg har villet møte lenge; Kathryn. Om dere har instagram, sjekk ut profilen hennes @kitsunekun. Hun og mannen hennes tar utrolig flotte bilder, så om dere vil se vakre bilder fra Japan anbefaler jeg dere virkelig å følge henne. Hun tok meg med til en fantastisk kafé i Iidabashi, som spesialiserer seg i manju. En manju er som en bolle fyllt med enten azuki (søte, røde bønner), søtpotet el.l., og det er forskjellige smaker i deigen, f.eks. en slags type gress (det er bedre enn det høres ut!), sesamfrø eller matcha. Menyen var utrolig spennende, det var masse greier jeg aldri har smakt før. Jeg endte opp med å bestille en "sakura manju", som er en manju med gress-deig, fyllt med azuki, og med en syltet sakurablomst på toppen. Jeg drakk også en "Haiti coffee with rum", noe som viste seg å være et bra valg, for den var kjempegod! Ikke vet jeg hva som er spesielt med kaffe fra Haiti, men det var overraskende godt med rom i kaffen.

Denne kaféen er i et bittelite, gammelt hus, og går over to etasjer. Kjøkkenet er i første etasje, og i andre etasje er det kun to bord og én kotatsu. En kotatsu er et bord med varmeovn under, og et teppe som henger fra bordplaten. Dette er utrolig deilig på kalde dager, og det passet perfekt i dag som det har regnet så mye. Men dere, det beste med denne kaféen er at det bor en katt der! Han er en skikkelig godklump! Han liker seg best i nærheten av kotatsuen, helst inntil noens lår *haha* Alle kundene elsker han, inkludert meg!

Kaféen er rett og slett bare en vanlig stue, med en vanlig huskatt, og møbler og kopper som ikke passer sammen. Jeg elsker det! Jeg skal definitivt dra dit igjen, for så mye sjarm og personlighet skal man lete lenge etter. 












Nytt stort jordskjelv i Japan!

Hei alle sammen! For to dager siden strandet ca 150 delfiner på en strand litt nord for Tokyo, og snart begynte konspirasjonsteoriene. Det har seg nemlig sånn at for fire år siden strandet 50 delfiner på en strand i Japan, kun seks dager før det store jordskjelvet som resulterte i smeltingen av reaktorene i atomkraftverket i Fukushima, og tsunamien som tok med seg store deler av Sendai-området. Dermed mente noen at dette var et forvarsel om et nytt monster-skjelv. Twitter har vært fullt av spådommer om at det kommer et nytt skjelv, og mange mente det kom til å skje i dag. Myndighetene og diverse forskere og eksperter har presisert at det finnes ingenting som indikerer at delfinene strandet fordi det kommer et jordskjelv. Faktisk vet ingen hvorfor delfinene strandet, men det sirkulerer teorier som f.eks. at havet har vært kaldere enn vanlig, slik at delfinene lette etter mat i varmere vann, som vil si grunnere vann (altså nærmere land) og strandet på den måten. En annen teori er at delfinenes navigering ble forstyrret av signaler/bølger fra (amerikanske) militære ubåter i området.

 Når jeg skriver inn "delfin" på japansk i Google, kommer "delfin jordskjelv" og "delfin stranding" opp med én gang.

Veldig mange japanere er av den oppfatningen at om noe er på TV, så er det sant. Så når det blir sendt nyhetsinnslag om 150 strandede delfiner, og en tilfeldig lokalperson blir intervjuet og spekulerer i om det kan ha noe med jordskjelv å gjøre, så blir det plantet en viss grad av frykt hos mange. Man skal ikke le av denne frykten, for alle er ekstremt engstelige for at det skal komme et nytt 9.0-skjelv, spesielt i en så stor by som Tokyo. Det ville tatt flere tiår å bygge opp igjen, og Japans allerede vaklende økonomi og minskende befolkning ville ikke akkurat dra nytte av en så stor naturkatastrofe en gang til. Jeg skjønte det ikke før jeg ble ordentlig kjent med japanere i flere aldersgrupper; folk her er kjemperedde for at det skal skje igjen. Jeg vil gå så langt som å si at mange lever i konstant frykt for når det neste jordskjelvet skal ødelegge hjemmet deres og ta fra dem familiene deres.
Heldigvis trodde ikke folk flest på teorien om at strandede delfiner betyr kraftig jordskjelv, og mange syntes det var latterlig at folk trodde på konspirasjonsteoriene. Er det noe man ikke vil ha i et lite land med 130 millioner innbyggere, så er det panikk.



Under er noen tilfeldige tweets jeg leste gjennom i løpet av de siste to dagene. Noen tror på konspirasjonsteoriene, mens andre tar det hele med en klype salt, eller ler av hvor latterlig det er at noen tror strandede delfiner og jordskjelv har noen som helst sammenheng. 


"Åh, strandede delfiner...kommer det jordskjelv?"


"Etterfølgene av de strandede delfinene:
Feil: Det kommer jordskjelv
Riktig: Yamanote-linjen og Toyoko Tohoku-linjen får problemer"

Jeg føler jeg må forklare tweeten ovenfor litt nærmere. I dag tidlig kl 6:30 veltet en strøm-mast over noen togspor og skapte store forsinkelser på Yamanote- og Toyoko-linjene, og de brukte hele dagen på å fjerne masten. Jeg sto selv og ventet på toget til og fra jobb, og sto som sild i tønne da det endelig kom. Dermed er denne personen litt sarkastisk, og mener at de strandede delfinene ikke forårsaker jordskjelv, men at de forårsaket problemene med togene i Tokyo i dag *haha*




"Jeg vil vite hvor mange ganger store grupper delfiner har strandet og det ikke har kommet jordskjelv."


"Jeg er interessert i delfin-strandingen. Etter å ha lest tidligere nyhetsartikler ser jeg at en uke før 11. mars-skjelvet strandet det 52 hvaler ved kysten i Ibaraki prefektur. Denne gangen er det 100 strykker, og jeg får en skikkelig dårlig følelse."


"Det var på nyhetene at de strandede delfinene og jordskjelv visstnok ikke har noen sammenheng. Kanskje de strandet på grunn av temperaturforskjeller. I tillegg strandet de i et område der det ofte strander delfiner."

 

Selv tviler jeg på at det er noen sammenheng, og jeg tror delfinene bare var fryktelig uheldige. Kanskje var det temperaturforskjeller eller amerikanske ubåter, men et forvarsel om et stort jordskjelv er det siste jeg tror det er. Om det kommer et stort jordskjelv i løpet av de neste dagene som forårsaker en tsunami som oversvømmer Tokyo, kan dere le av meg og si at jeg tok feil, men inntil det skjer står jeg på mitt.
Hva tror dere? Sammenheng eller bare tilfeldig? 

Jeg liker bare ting hvis de er rosa

Jeg elsker disse søte spennene, de gjør noe ekstra med den vanlige fletten.
Det ser nesten ut som om håret mitt er lilla...men det er rosa! Og det er snart på tide å farge det igjen, merker jeg.

Revelandsbyen i Miyagi



Ja, dette er to rever. Lyst til å besøke dem?

Hei alle sammen! Det finnes mye rart i Japan, det kan man ikke stikke under en stol. Med "mye rart" mener jeg ikke bare rare produkter og rare folk, men også rare steder. Fantastiske steder. Jeg har nå satt meg ned og laget en liten bucket list med steder jeg ønsker å besøke i Japan, og jeg tenkte jeg skulle introdusere et av stedene, nemlig 蔵王キツネ村 ("Zao kitsune-mura"), eller Revelandsbyen i Zao, som det ville hett på norsk. Hvor kult høres ikke det ut? Landsbyen ligger ved Shiroishi, i nærheten av Mt. Zao i Miyagi prefektur, og om dere vil høre noe latterlig trist, så var jeg faktisk rett ved denne revelandsbyen i sommer da jeg besøkte Miyagi sammen med eks-kjæresten min i fjor sommer. Latterlig nære. Den gangen visste jeg ikke om revelandsbyen, men om jeg hadde det, hadde jeg ikke dratt tilbake til Tokyo uten å besøke den *haha* Jeg vet at ikke alle dere som leser bloggen min er så kjente med de forskjellige prefekturene i Japan, så her er et kart som viser hvor dette ligger i forhold til Tokyo:



Google Maps <3

Så hva er egentlig denne revelandsbyen? Det er som en slik dyrehage der man kan klappe dyrene. De har et område med tamme rever, kaniner, hester og geiter, og så har de et større område ("landsbyen") der det lever ville rever. Man kan altså gå rundt og mate revene, eller bare se på dem. Jeg har kun sett rev to ganger - én gang bak et gitter i Langedrag, og én gang i hagen hjemme i Norge. Den gangen var jeg mer engstelig for kattepusene mine, så jeg kunne ikke helt sette pris på at det var en rev i hagen *haha* 

Jeg har utrolig lyst til å reise til dette stedet, det virker jo helt fantastisk! Jeg sjekket litt rundt på nettet, og det ser ut til at denne landsbyen er helt unik - det finnes ikke noe liknende noe annet sted i verden! Tenk for en fantastisk opplevelse å få klappe en rev. De er riktignok ville dyr, så man skal være forsiktig, men allikevel. 
Fordi denne landsbyen ligger midt i fjellene i Miyagi, må man ha bil for å komme seg dit. Det er visst ca 30 min med bil fra nærmeste togstasjon. Så...hvem blir med på roadtrip i Miyagi?:)











Alle bildene er tatt av briedis. En dag kanskje jeg får tatt noen bilder selv av disse søte revene!

@ FREEMAN

Hei alle sammen! Jeg som trodde jeg skulle få en relativt avslappet skolehverdag i mitt andre år tok dessverre grundig feil. Timeplanen min er ikke så hyggelig som jeg så for meg, og det er mest fordi tre av kursene jeg ville ta ble fulle, så jeg måtte velge noe annet. Jeg får dermed ikke studert Russlands politikk fra Stalins tid til Putins tid, men må ta til takke med internasjonal jus og japanske eventyr... Onsdagene mine har i tillegg blitt fulle av japansktimer - kun japansktimer, noe jeg heller ikke er så veldig begeistret over. Jeg merker at jeg gleder meg mer og mer til jeg har tatt nok studiepoeng fra japanskkurs, så jeg endelig kan slippe det styret. 

Uansett, i dag dro jeg ut og spiste sammen med to av romkameratene mine, og Tussan og hennes romkamerater. Vi var på Freeman Café, mitt favorittsted i Tokyo. Vi satt der i flere timer og spiste altfor mye, drakk mojito og hadde det veldig hyggelig. Ble samtidig bedre kjent med en av servitørene, som har for vane å si "Jeg hedder Takizawa. Takk" til meg, fordi han av en eller annen merkelig grunn snakker litt dansk *haha* Han er ganske søt da, sier alltid "takk" på dansk i stedet for japansk når han takker - og servitører i Japan takker ekstremt mye for den minste ting. 

Nå er det altfor sent, så jeg skal hoppe til køys. I morgen har jeg en "helvetesdag", med skoletimer fra kl 9 til kl 18. Av en eller annen grunn klarer jeg alltid å ende opp med å få en slik dag hvert semester! *haha*







Hva er klokka?

Hei alle sammen! Jeg har ikke eid et armbåndsur (wow, det hørtes gammeldags ut...) på sikkert 10 år, men så fikk jeg det plutselig for meg at nå har jeg lyst på et. Så jeg sjekket den beste siden for billig, kinesisk juggel (eBay), og fant disse to klokkene for en slikk og ingenting. Det var en liten miss at begge er gullfargede, da jeg helst skulle hatt én sølvfarget og én gullfarget, men slik ble det altså ikke. Allikevel er jeg fornøyd, og hittil har de vært veldig praktiske. Jeg vet egentlig ikke om en eneste person under 40 bruker armbåndsur lenger, men jeg synes det kan være fint.
Så, til alle dere lesere - bruker dere armbåndsur?  


Hi everyone! I haven't own a wristwatch in 10 years or so, but I suddenly started wanting one. So I found these cute ones on eBay, basically for free, and I bought them. I kind of made a mistake and ordered both in gold color, although I actually wanted one in silver and one in gold. However, I'm pleased, and this far they've been very practical. I don't really know if anyone under 40 actually uses wristwatches, but I think it can look pretty nice.
To all of you readers - do you use a wristwatch? 








Tilbake til hverdagen

Hei alle sammen! I dag var første skoledag av mitt andre år på universitetet. Jeg merket at jeg ikke var heeelt klar for å begynne på skolen igjen, men jeg kommer nok inn i rutinene før jeg vet ordet av det. De siste ukene har det skjedd så mye, og skole var det absolutt siste jeg tenkte på. Jeg føler meg fortsatt i feriemodus, noe som jeg håper forsvinner snart. Snart sitter jeg med nesa i bøkene og har krampe i hånda av hvor mye notering *haha*

I går tilbrakte jeg morgenen på den lokale kattekaféen, og dit kommer jeg nok til å gå mye de neste månedene *haha* Det føles litt rart å betale penger for å få kose med katter, men det er verdt det!


Hi everyone! Today was the first day of my second year in university. I'm still not completely ready for school, but I'm sure I'll get straight back into the old routines in no time. The past few weeks have been so eventful, and school has been the last I've been thinking about. I'm still in spring break mode, and I hope that will go away soon. Before I know it I'll be stuck with my nose in a book and cramps in my hand from too much note-taking *haha*

Yesterday I spent the morning at my local cat café, and I'm pretty sure I'm gonna be hanging around there a lot in the next few months *haha* It feels a bit strange to pay to cuddle with cats, but it's totally worth it!










2015 YOUTUBE TOKYO HANAMI

Hei alle sammen! I dag har vært en svært innholdsrik dag. Det var endelig tid for YouTube hanami! Hva er det, spør dere kanskje. Det er den ene dagen i året der (nesten) alle youtubere/jvloggere i Japan møtes til en kjempestor piknik midt i Yoyogi-parken. Det var utrolig morsomt å møte alle de flotte menneskene jeg vanligvis bare ser på dataskjermen. Det var flere hundre folk som kom innom, men jeg var så heldig å få snakke med Rachel og Jun, Grace og Ryosuke, Josh Hill, Sharla og Tomoko, i tillegg til mange flere. Utrolig hyggelig å høre at noen av dem kjente meg igjen fra i fjor! Jeg fangirlet kanskje litt for mye for mitt eget beste, men jeg hadde det veldig gøy *haha* 

Jeg dro med meg Tussan, Kento, og Kim (link til bloggen hennes), min nye venninne fra Nederland, som nettopp har kommet til Tokyo. Siden jeg ble kjent med henne gjennom YouTube, passet det jo perfekt å ta henne med på denne eventen. YouTube hanami arrangeres hvert år, så om dere skal til Tokyo neste påske, så kan dere jo ta en tur innom. Jeg snakket faktisk med flere som hadde reist til Japan på ferie denne uken bare så de kunne bli med på pikniken. Det er ganske utrolig *haha* 

Hvem vil være med neste gang?

Husk å skru på captions (trykk på CC) for å få norsk tekst. Videoen er for det meste på engelsk.


Hi everyone! Today was the YouTube hanami! What is that, you may ask. It's the one day of the year when (almost) all you tubers/jvloggers in Japan meet up for a huge picnic in the middle of Yoyogi Park. It was so much fun meeting all the wonderful people I usually only see on my computer screen. Several hundred people stopped by, but I was lucky enough to get to talk to Rachel and Jun, Grace and Ryosuke, Josh Hill, Sharla and Tomoko, and lots of other really nice people. I may have fangirled too much for my own good, but I had a great time *haha* 

I went there with Tussan, Kento and my new friend Kim from the Netherlands, who just moved to Tokyo. Since I got to know her through YouTube, I thought it would be great to bring her to this event. This hanami is arranged every year (as far as I know), so if you're planning on going to Tokyo next Easter/spring, you might as well stop by! I actually talked to several people who had traveled to Japan this week mainly to participate in the hanami. That is pretty unbelievable *haha*

Thank you so much to all the wonderful people I got to meet today! I'm so glad I got to talk to my favorite youtubers, and I look forward to next time!


Med Jun og Rachel. Jeg kan skrive under på at Rachel er like søt og sprudlende i virkeligheten som på video *haha* Hun er herlig. Og Jun er like rolig som på video, men mye høyere enn jeg forventet! Han er jo virkelig lang.


Med Sharla.


Med Tomoko fra Tomokodesu. Hun er kjempehyggelig, og virker som en herlig dame.


Med Grace og Ryosuke, og Kim. Grace og Ryosuke vlogger på 'Texan in Tokyo', mens Kim blogger på kimintokyo.blogspot.jp (eller .no, vet ikke om det spiller noen rolle).



















Facebook Bloglovin' Instagram Twitter Youtube
hits